NHH Brage (Norges Handelshøyskole)
Not a member yet
8813 research outputs found
Sort by
Datadrevne beslutningsprosesser
Get PDFI en datadrevet verden spiller teknologi en stadig større rolle i hvordan virksomheter håndterer informasjon. Den økte tilgangen til data skaper en økende etterspørsel etter verktøy som kan omgjøre komplekse datasett til beslutningsgrunnlag. Dashbord er sentrale i denne utviklingen, ved å gi en visuell fremstilling av nøkkelinformasjon og sanntidsinnsikt. Denne masteroppgaven utforsker problemstillingen: Hvordan kan bruk av dashbord transformere virksomheters beslutningsprosesser? Gjennom en casestudie av en virksomhet som har tatt i bruk dashbord, har vi samlet inn og analysert kvalitative data fra informanter i økonomiavdelingen. Formålet med studien er å bidra med ny og verdifull innsikt om dette fenomenet, som stadig blir viktigere.
Overordnet finner vi at dashbord har bidratt til en overgang fra manuelle til mer automatiserte og dynamiske metoder for beslutningsprosesser, som datainnsamling, analyser og kommunikasjon. Våre funn viser at disse områdene har blitt mer integrert og sammenvevd etter implementeringen, og at konsekvensene er både komplekse og gjennomgripende på tvers av dem. Vi ser at dashbord gir økt tilgjengelighet av standardisert data, som fremmer en felles forståelse og raskere enighet. Samtidig kan økt transparens også øke kompleksiteten av data, samt mengden av kritiske spørsmål, noe som illustrerer at data både kan effektivisere og komplisere beslutningsprosesser.
Samlet sett antyder våre funn at dashbord kan fremme mer rasjonelle beslutninger uten å eliminere normbasert styring basert på erfaring og ekspertise, men snarere integrere det som en komplementær del av prosessen. Denne studien bidrar med en dypere forståelse og ny innsikt i både mulighetene og utfordringene ved bruk av dashbord i virksomheter. Studien bidrar til tidligere litteratur som etterspør mer forskning tilknyttet dashbord sin påvirkning på beslutningsprosesser. I tillegg gir studien et øyeblikksbilde av hvordan ansatte opplever at implementeringen av dashbord har påvirket beslutningsprosessene, med relevans både for teori og praksis
The Relationship Between Job Characteristics and Turnover Intention in the Auditing Industry
Get PDFThis thesis investigates the relationship between motivation and turnover intention in the Norwegian auditing industry, characterized by a high turnover rate and an urgent need for talent retention. Based on Self-Determination Theory (SDT) and the Job Characteristics Model (JCM), the study examines how five core job characteristics - skill variety, task identity, task significance, autonomy, and feedback - address employee turnover intentions. A quantitative survey was conducted among employees in both large and small audit firms in Norway, with hypotheses tested through correlation and regression analyses. The results of the study indicate that intrinsic motivation emerges as the strongest predictor of reduced turnover intention, while other job characteristics from JCM (skill variety, task identity, task significance, autonomy, and feedback) show limited or no significant individual effects. Notably, relatedness demonstrates an independent negative effect on turnover intention, while moderation effects (intrinsic motivation and relatedness) were unsupported. The study also confirms significant differences between large and small firms, highlighting that small firms prioritize autonomy and feedback, whereas large firms emphasize relatedness. Despite high turnover rates reported within the industry, the study's descriptive statistics however showed low turnover intention among participants, with a low average score on an isolated scale measuring intention to leave. This suggests that most respondents disagreed with statements indicating turnover intentions, which contrasts with the reports within the industry. This research contributes to the theoretical application of SDT and JCM in high-demand sectors and offers practical insights for improving employee retention in the auditing industry. Recommendations include enhancing job autonomy, providing meaningful feedback, and aligning tasks with intrinsic motivators to support employee satisfaction and commitment. These findings pave the way for more sustainable workforce strategies in the auditing field and other similar industries
Contracts for Difference: To support the adoption of ammonia and hydrogen in shipping
Get PDFAmmonia and hydrogen fuels can play an important role in reducing emissions in the shipping industry due to their zero CO2 emissions. However, uncertainties and high costs related to these fuels creates barriers to adoption, resulting in a classic chicken and egg problem where uncertainties delay investments from all parts. A potential way to support this adoption is the use of Contracts for Difference, aiming at bridging the cost gap between green and traditional fuels. Having been successfully applied in the wind industry, the contracts are now being explored to support green fuels in shipping.
The primary objective of this thesis is to examine if Contracts for Difference can support the adoption of ammonia and hydrogen as fuels in the shipping industry, and how it can be structured best to support this adoption. We have used a mixed method design and used the PESTEL framework to answer these questions and to identify potential drivers and challenges for adoption. In addition, we have conducted interviews with key stakeholders to gain valuable insights.
Our findings suggest that Contracts for Difference can support the adoption of green fuels by addressing the high operational costs associated with ammonia and hydrogen. Moreover, these contracts can stimulate demand, driving the scaling of production and infrastructure. However, they alone do not address the substantial investment costs associated with early adoption, highlighting the need for additional mechanisms. To best support the adoption, Contracts for Difference must be carefully designed to balance the interests of both parties involved in the contract. Ultimately, the existence of these contracts depends on whether there is political will or not
Stakeholder responsibility, resilience and performance - An Empirical Analysis of Scandinavian Listed Firms during the COVID-19 crisis
Get PDFAmid the COVID-19 pandemic, this study investigates the influence of stakeholder responsibility, measured as the average of Social and Governance ratings, on financial performance and resilience, as well as exposure to news incidents. We test 183 listed Scandinavian firms during the crisis period from February 2020 to December 2020 using sustainability ratings from LSEG. We provide evidence that firms with high stakeholder responsibility had significant negative buy-and-hold returns during the crisis period, however not significantly different from the pre-crisis period. The evidence suggest that the crisis insurance premium paid for well-governed firms with high social capital did not pay off in Scandinavia during the public health crisis of 2020. Evidence rather points towards a standard risk-return relationship being present both prior and during the crisis period. However, weak evidence is found that stakeholder responsibility translates into a smaller price drop during market crash of February and March 2020, suggesting that the effectiveness of stakeholder responsibility as a protective factor against market turndowns may be contingent upon the specific phase of the crisis. No significant effect on return volatility and news incident exposure is found
Are public listed companies losing their influence on the economy?
Get PDFListed companies in the Nordics contribute more to employment and GDP now than in 1990. Part of this growth can be attributed to the increase in employment in sectors such as manufacturing, services, wholesale and retail, transportation, & electricity. Although the market capitalization of a company is less reflective of its employment contributions, it remains a consistent indicator of value added. The largest listed firms have become increasingly dominant in value creation, even as their share of employment has remained stable.Listed companies in the Nordics contribute more to employment and GDP now than in 1990. Part of this growth can be attributed to the increase in employment in sectors such as manufacturing, services, wholesale and retail, transportation, & electricity. Although the market capitalization of a company is less reflective of its employment contributions, it remains a consistent indicator of value added. The largest listed firms have become increasingly dominant in value creation, even as their share of employment has remained stable
Effekten av Brexit på utbytte fra Norge til Storbritannia
Get PDFInternasjonal skatterett er et komplekst, men viktig tema. Store verdier flyttes kontinuerlig over landegrenser, og spørsmålet om hvem som har rett til å beskatte disse verdiene kan være utfordrende. Dette skyldes skatteavtaler, komplekse internasjonale selskapsstrukturer og omfattende samarbeid mellom ulike land. Selve forflytningen av verdier er ikke nødvendigvis skadelig, men for mange land kan det resultere i betydelige tapte skatteinntekter.
Denne utredningen tar for seg det skattemessige forholdet mellom Norge og Storbritannia, med særlig fokus på hvordan Brexit har påvirket dette. Storbritannias utmelding fra EU i 2020 og deres fullstendige uavhengighet fra EU-EØS-samarbeidet fra 1. januar 2021 har medført omfattende endringer. Som et resultat er utbytteutbetalinger fra Norge til Storbritannia nå bare regulert av en skatteavtale, og Storbritannia står friere til å forhandle egne avtaler med Norge og andre land. Denne unike posisjonen, kombinert med at Storbritannia er et av landene norske selskaper betaler mest utbytte til, gjør det interessant å undersøke de skattemessige konsekvensene av Brexit.
Oppgaven er skrevet i samarbeid med Skatteetaten, som uttrykte mistanke om at Brexit har ført til endringer i utbyttemønstre mellom Norge og Storbritannia. Videre var det interessant å undersøke om dette kunne knyttes til Storbritannia som gjennomstrømningsland, eller om det fantes andre drivkrefter bak endringene. Dette er et viktig tema å belyse, ettersom konsekvensene kan være betydelige tap av skatteinntekter dersom Storbritannia aktivt brukes som gjennomstrømningsland.
Gjennom analysen av data fra Skatteetaten identifiserte vi store endringer i utbyttemønstre etter Brexit, med en betydelig økning i utbytte fra norske selskaper til britiske aksjonærer. Det viste seg at britiske selskapsaksjonærer opplevde den største økningen i mottatt utbytte, sammenlignet med perioden før Brexit. Betalt kildeskatt på disse utbyttene økte ikke tilsvarende. Dette innebærer at større verdier forlater Norge, uten at det nødvendigvis resulterer i økte skatteinntekter.
Vi undersøkte videre hvilke årsaker som kunne forklare økningen i utbytte fra Norge til Storbritannia. Først undersøkte vi mulige årsaker som ikke var direkte knyttet til Brexit. En generell økning i utbytte fra norske selskaper i årene etter Brexit ble identifisert som den viktigste årsaken. Denne økningen kan videre forklares av flere faktorer, blant annet en høyere effektiv skattesats på utbytte for norske personlige aksjonærer og større utbytter fra olje- og gassbransjen.
Videre har vi undersøkt mulige årsaker som kan relateres til Brexit. Her har vi sett på flere hypoteser som kan forklare deler av den observerte økningen i utbytte, deriblant skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia, refusjon av betalt kildeskatt, reallokering av eierandeler hos britiske aksjonærer og mulig økt bruk av Storbritannia som gjennomstrømningsland. Vi har ikke funnet noen forklaringer som vi med sikkerhet kan si har ført til den observerte økningen i utbytte fra Norge til Storbritannia blant disse. Likevel fant vi flere selskapsstrukturer i datasettene som var egnet for gjennomstrømning via Storbritannia både før og etter Brexit. Dette kan muligens forklare noe av økningen i utbytte.
Det er imidlertid viktig å understreke at dataene vi har undersøkt var begrensede. Datasettene manglet spesifikke opplysninger om hvem som mottar utbytte, utover generelle beskrivelser. Dette gjorde det utfordrende å fastslå om mottakerne faktisk hører hjemme i Storbritannia, eller om de er del av en gjennomstrømningsstruktur. Selv om vi fant konkrete eksempler, er det vanskelig å konkludere med sikkerhet at deler av den observerte økningen skyldes gjennomstrømning. Bedre tilgang til detaljerte data kunne gjort det mulig å utforske denne hypotesen videre, og dette representerer en svakhet ved oppgaven
Climate Policy and Trade in Polluting Technologies
Get PDFThis paper studies international trade in equipment used in the combustion of fossil fuels. Informed by a theoretical analysis, we identify a type of technology leakage hitherto unexplored in the literature: a country’s export of combustion equipment tends to increase, all else equal, in the stringency of its climate policy. We test this prediction by estimating the impact of carbon pricing on international trade in combustion equipment using detailed data on bilateral trade and domestic carbon prices for the period 1995–2021. Our estimates reveal a robust positive association between the stringency of climate policies and exports of combustion equipment, providing clear evidence for the existence of technology leakage. We argue that standard policies to mitigate carbon leakage are unlikely to prevent technology leakage, raising novel policy questions
Bærekraftig lønn: Kan ESG-kompensasjon kjøpe en grønnere fremtid?
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker om ESG-kompensasjon har målbar effekt på selskapers prestasjon innenfor miljø, sosial og styringsrelaterte faktorer. Vi definerer ESG-kompensasjon som en insentivordning hvor deler av lønnen til konsernsjef, ledende direktører eller andre nøkkelpersoner i selskapet baserer seg på minst et ESG-måltall. Ved hjelp av pooled OLS- og fixed effects-modeller analyserer vi om ESG-kompensasjon forbedrer ESG-score til selskaper, eller om slike insentivordninger i hovedsak fungerer som symbolske tiltak for å fremstå mer bærekraftig. Analysen er basert på et omfattende paneldatasett hentet fra LSEG (London Stock Exchange Group) som inkluderer 4996 av de største selskapene globalt, i perioden 2011-2023. Studien analyserer effekten av ESG-kompensasjon som uavhengig variabel. I tillegg analyserer vi hvordan faktorer som tid, selskapsstørrelse, lønnsomhet og regionale forskjeller påvirker ESG-score. Resultatene fra studien støtter hypotesen om at ESG-kompensasjon fører til bedre ESG-score. Analysen indikerte en positiv sammenheng mellom ESG-kompensasjon og ESG-score, der både selskapsstørrelse og lønnsomhet viser seg å ha en vesentlig innvirkning på ESG-score og implementering av ESG-kompensasjon. Samtidig viser resultatene store regionale forskjeller i både ESG-score og ESG-kompensasjon. Studien fremhever også utfordringer ved måling og sammenligning av bærekraftsresultater mellom regioner og selskap, særlig grunnet mangel på standardisering og revidering av bærekraftsrapporter. Denne masteroppgaven bidrar til forskningsfeltet ved å vise hvordan insentivordninger for ledere kan påvirke ESG-prestasjoner, men understreker behovet for videre forskning, spesielt rundt design av ESG-måltall i insentivordninger, samt ESG-rapporterings troverdighet. Studien gir derfor verdifull innsikt til selskaper som vurderer innføring av ESG-kompensasjon, myndigheter som utformer regulatorisk rammeverk og interessenter som ønsker å forbedre ESG-praksiser
Hva skaper en god jobb for profesjonelle interimledere? En kvalitativ studie av subjektive faktorer og jobbkvalitet
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven var å undersøke hvilke faktorer som utformer jobbkvaliteten til profesjonelle interimledere, med et særlig fokus på deres subjektive opplevelser av arbeidet. Forskningen fokuserte på en gruppe høyt kvalifiserte ledere som har fått begrenset oppmerksomhet i tidligere studier, spesielt innen jobbkvalitet. Gjennom en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervjuer har erfaringene og opplevelsene til ti interimledere blitt undersøkt, bestående av seks kvinner og fire menn. Ettersom tidligere forskning ikke har belyst profesjonelle interimlederes opplevelse av jobbkvalitet direkte, ble funnene analysert i lys av relevant forskning på jobbkvalitet, samt teori og forskning knyttet til selvstendig næringsdrivende.
Profesjonelle interimlederes arbeidshverdag består av to distinkte faser: i oppdrag og utenfor oppdrag, noe som gjenspeiles i analysen. I oppdrag ble leveransepress, variasjon, og arbeidslivsbalanse identifisert som sentrale faktorer som utformer jobbkvaliteten. Utenfor oppdrag var arbeidslivsbalanse og fleksibilitet, oppdragsanskaffelse og økonomisk buffer fremtredende faktorer. Analysen viste at det var flere likheter med funn fra tidligere forskning om jobbkvalitet i andre arbeidsforhold. Likevel fremkom også unike funn, blant annet hvordan et balansert leveransepress kunne oppleves som motiverende fremfor stressende. Videre viste funnene at jobbkvaliteten til de profesjonelle interimlederne utformes av et samspill mellom ulike faktorer som varierer avhengig av arbeidssyklusen.
Ved å belyse de tilsynelatende positive og negative aspektene ved profesjonelle interimlederes arbeidssituasjon, tilbyr studien ny innsikt i forskningen på jobbkvalitet og interimledelse. Resultatene peker på behovet for et mer helhetlig rammeverk i forskningen om jobbkvalitet, som tar hensyn til selvstendig næringsdrivendes unike arbeidssyklus. Studien bidrar til å fylle et viktig forskningsmessig tomrom og gir samtidig praktiske implikasjoner for hvordan aktører innen interimledelse kan tilrettelegge for å fremme positiv jobbkvalitet. Fremtidig forskning kan bygge videre på disse funnene ved å undersøke profesjonelle interimledere i ulike bransjer, kulturelle kontekster eller med et større utvalg informanter.The purpose of this master’s thesis was to investigate which factors shape the job quality of professional interim managers, with particular emphasis on their subjective experiences. The research focused on a group of highly qualified managers who have received limited attention in previous studies, especially in relation to job quality. Through a qualitative approach employing semi-structured interviews, the experiences and perceptions of ten interim managers were investigated, consisting of six women and four men. As previous research has not directly examined professional interim managers’ experiences of job quality, the findings were analyzed in the context of relevant job quality literature, as well as theory and research related to the self-employed.
The everyday working life of professional interim managers consists of two distinct phases: “on assignment” and “between assignments,” a duality reflected in the analysis. During assignments, delivery pressure, variety, and work-life balance were identified as key factors shaping job quality. Between assignments, work-life balance, flexibility, client acquisition, and maintaining an economic buffer emerged as prominent factors. The analysis revealed several similarities with previous findings on job quality in other employment contexts. Nonetheless, unique results also appeared, such as how a balanced level of delivery pressure could be experienced as motivating rather than stressful. Furthermore, the findings indicated that the job quality of professional interim managers is shaped by the interplay of various factors that fluctuate depending on their work cycle.
By highlighting both the seemingly positive and negative aspects of professional interim managers’ working conditions, this study provides new insight into research on job quality and interim management. The results underscore the need for a more holistic framework in job quality research, one that considers the unique work cycles of the self-employed. The study fills an important research gap and offers practical implications for how stakeholders in interim management can facilitate positive job quality. Future research may build on these findings by examining professional interim managers across different industries, cultural contexts, or with larger samples
Er hytten din en god investering?
Get PDFFormålet med utredningen er å analysere hyttekjøp i et investeringsperspektiv for perioden 2006 - 2023. Prisveksten er estimert med en hedonisk regresjonsmodell, basert på paneldata fra hyttetransaksjoner i syv utvalgte fjell- og sjøhyttekommuner. Dataene er hentet i samarbeid med Eiendom Norge. Vi benytter en regresjonsmodell i stedet for å beregne årlige gjennomsnittspriser. Regresjonsmodellen sikrer at prisutviklingen måles for hytter med sammenlignbare egenskaper. Det gjør at vi fanger opp den faktiske prisutviklingen, slik at resultatene ikke påvirkes av at det bygges hytter til stadig høyere standard. På denne måten forhindrer vi at en hytte kjøpt i 2006 får en kunstig høy avkastning på grunn av at andre nye hytter bygges til høyere standard, og øker gjennomsnittsprisen. Regresjonsmodellen lar oss kontrollere for faktorer som størrelse, beliggenhet og hyttealder, noe som gir en bedre forståelse av hvilke faktorer som driver prisutviklingen over tid.
I vår analyse har vi sett på fjellhytter og sjøhytter som to forskjellige segmenter, da spesielt tomtegrunn er en større knapphetsfaktor for sjøhytter. Vi finner en årlig nominell avkastning på 4,04 prosent for fjellhyttene og 4,63 prosent for sjøhyttene i perioden. Vi deflaterer avkastningen for å ta i betraktning at penger er mindre verdt over tid. Den årlige realavkastningen er 1,43 prosent for fjellhyttene og 2,01 prosent for sjøhyttene. For å vurdere hva en hytteeier faktisk sitter igjen med, må realavkastningen justeres for porteføljekostnader. Denne justerte avkastningen kalles netto realavkastning. Porteføljekostnader er definert som relevante kostnader tilknyttet investeringen, herunder eiendomsskatt, kommunale avgifter, forvaltningskostnader, vedlikehold og drift.
Vi finner en negativ årlig netto realavkastning på 0,32 prosent for fjellhyttene, og en positiv årlig netto realavkastning på 0,41 prosent for sjøhyttene i perioden 2006 - 2023. Til sammenligning er årlig netto realavkastning 4,23 prosent for OBX-indeksen i samme periode. OBX-indeksen måler utviklingen til de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs, og representerer prisutviklingen i det norske aksjemarkedet.
Vår analyse viser at sjøhytter har hatt høyere prisvekst enn fjellhytter, men at forskjellen er liten tatt i betraktning av et mer begrenset tilbud av tomter langs kysten. Den lave prisforskjellen kan forklares av variabelen hyttealder fra regresjonsmodellen. Vi finner at sjøhyttepriser øker med økt hyttealder, mens fjellhyttepriser reduseres med økt hyttealder. Ettersom de eldste sjøhyttene er bygget først, er de som regel plassert på de mest attraktive tomtene i strandsonen, hvor tomtearealet er begrenset. Dette indikerer at de mest attraktive sjøtomtene allerede er utnyttet, noe som gjør gamle sjøhytter svært attraktive, til tross for at de er eldre. Nye hytter bygges derfor på mindre attraktive tomter, lengre unna sjøen, og reduserer gjennomsnittsprisen på sjøhytter. Statistikk fra SSB (2024a) støtter dette poenget, og viser tilsvarende trender i vårt utvalg av sjøhyttekommuner. Andelen hytter[1] som er bygd i strandsonen av den totale sjøhyttebyggingen er redusert fra 48 prosent i de første fem årene av perioden, til kun 23 prosent i de siste fem årene.
Analysen vår viser at hytteinvesteringer har hatt betydelig lavere avkastning enn andre investeringsalternativer. Noen vil hevde at hyttekjøp heller bør betraktes som et konsumgode enn som en finansiell investering. For å hensynta dette perspektivet, analyserer vi den årlige gjennomsnittlige meravkastningen til OBX-indeksen sammenlignet med en hytteinvestering i perioden 2006 - 2023. Meravkastning refererer til den ekstra avkastningen man får ved å investere i OBX-indeksen fremfor en fritidsbolig. Vi bruker meravkastningen som en proxy for nytten av å eie aksjefondet, fordi man kan realisere deler av aksjefondet. Vi argumenterer for at hyttekjøp er en god investering dersom den årlige nytten av å eie fritidsbolig er høyere enn den årlige monetære nytten man får av å realisere meravkastningen fra OBX-indeksen. Vi finner at en OBX-investor kunne solgt 2,87 prosent av fondsverdien årlig ved å investere i OBX fremfor en fjellhytte, og 2,32 prosent ved å investere i OBX fremfor en sjøhytte. Etter de årlige salgene fra aksjefondet, vil OBX-investeringen gi samme netto kapitalavkastning som en investering i fritidsbolig.
[1] Omtalt som «fritidsboligbygg» av SSB, og kan inkludere påbygg på tomten