NHH Brage (Norges Handelshøyskole)
Not a member yet
8813 research outputs found
Sort by
Taxation and Multi-Sided Platforms: A Review
Get PDFMany of the largest and most influential industries in the global economy operate digitally as multi-sided platforms, catering to different groups who are connected through intergroup network effects. This paper provides a survey of the theoretical literature on the effects of taxing these firms via indirect and corporate taxes. It seeks to establish an understanding of why traditional insights from taxation in one-sided markets may not apply to firms in multi-sided markets. Indeed, governments risk implementing counterproductive tax policies in multi-sided markets if they base their strategies on what constitutes efficient taxation in traditional markets
Hedging weather risk in agriculture
Get PDFHedging revenues has been practiced for decades. Through the use of futures, forwards, swaps and options, companies have been able to hedge their associated risks. Historically, the process of hedging has mainly been related to price, while volumetric risks have not been considered to an equal extent. As the prices in Norwegian agriculture are set at a national level annually, the main source of risk relates to volume. The purpose of this thesis is to analyse the effect of hedging volumetric risk on the income of Norwegian farmers, by using weather derivatives. The effects are measured in both change of volatility and change in a simplified Sharpe ratio.
Weather derivatives are relatively underexplored compared to more traditional financial instruments and provide a new way of managing risks in industries that are strongly dependent on weather patterns. Agriculture relies heavily on weather conditions, and temperature, precipitation and sunlight all directly influence crop yields. This dependency makes the sector vulnerable to weather-related risks. Weather derivatives provide solutions to hedging against volumetric risks, such as fluctuating crop yields due to unpredictable weather, offering farmers a way to mitigate some of these uncertainties. After consulting with an expert in the field, we received clear indications that, in Norway, the primary weather risk is related to precipitation. While temperature and sunlight hours undeniably affect crops, their primary effect in the Norwegian climate is limited to influencing the time required for the grain to be ready for harvest. With this knowledge in mind, the thesis aims to construct precipitation derivatives that can help farmers stabilize their income. Agriculture is generally characterized by thin margins, and large fluctuations may result in substantial financial concerns.
As weather derivatives do not have a tradeable asset as the underlying, traditional methods to price financial derivatives, such as the Black-Scholes model, are not applicable. The majority of weather derivatives are traded over-the-counter (OTC) and consequently there is little data available, especially in Norway, on how to price them. This thesis will use some of the most common pricing methods that occur in previous literature – the historical burn analysis and Monte Carlo simulation. Through regression analysis, we aim to quantify the effect of precipitation on crop yields and use this as a basis for designing the derivative contracts. The findings of the analysis show that applying the proposed hedging strategy on an out-of-sample dataset through backtesting yielded an improvement in the majority of organization numbers
Misperceived Gender Norms: Attitudes Versus Beliefs Toward Gender Equality
Get PDFThis thesis investigates the relationship between personal attitudes and peer beliefs regarding gender equality and gender-based violence (GBV), including intimate partner violence and sexual harassment, among young men (n = 40) and women (n = 171) in Dar es Salaam, Tanzania. Drawing on existing literature, this study addresses how misperceived norms and pluralistic ignorance sustain rigid gender norms and inequalities.
The study employs a deductive and quantitative research approach, using cross-sectional data collected through structured surveys. The surveys were designed to investigate perspectives on gender equality in leadership and education, as well as perspectives on GBV and sexual harassment. The questions covered various dimensions to quantify beliefs about their own attitudes, beliefs about peer attitudes, and those of the opposite gender. Moreover, qualitative interviews (n = 13) were conducted with key stakeholders and survey participants to provide contextual depth and cultural insights into the findings.
The findings reveal significant gender disparities in attitudes, with men more likely to have traditional views while women predominantly support gender equality. Despite these differences, both genders show high acceptance of GBV, reflecting the persistence of rigid gender norms. Within-gender beliefs demonstrate generally accurate perceptions of peer attitudes, although substantial pluralistic ignorance is identified in beliefs about sexual harassment, where both men and women overestimate peer acceptance. Cross-gender beliefs further reveal notable biases, including women overestimating men’s acceptance of GBV and sexual harassment while men underestimate women’s rejection of these subjects. These findings accentuate the critical role of misperceptions in perpetuating gender inequality.
This thesis contributes to a growing body of research on gender equality in Sub-Saharan Africa by analyzing misperceived norms and pluralistic ignorance in Tanzania. The findings highlight the need for interventions to correct misperceived norms and challenge rigid gender norms that sustain gender inequality and GBV
The Benefit of Being Green: Financing for Shipping Assets
Get PDFThe growing demand for green finance in shipping reflects a shift in investment behavior, with shipping assets being increasingly financed through green and sustainability-linked instruments. In this study, we explore the benefits of being green in financing for shipping assets. We utilize multi-variant regression to investigate credit spread differences between green, social, and sustainability (GSS) loans and bonds from 2011 to 2024, and to identify the credit spread determinants. We find that GSS deals have lower credit spreads compared to conventional deals. In addition, we find a downward trend in credit spreads over time, regardless of deal type. Moreover, we find that deal issue dates, deal sizes, tenor, assets, leverage, and profitability are the most significant credit spread determinants. Despite the financial cost advantage found for GSS deals, we further explore differences in credit spreads between shipping segments and find that “brown” shipping assets receive a penalty in GSS financing. In this context, “brown” assets particularly refer to dry bulk carriers, gas carriers, and tankers. Interactions between dry bulk and GSS deals, and between tanker and GSS deals, indicate a significant relationship with credit spread. However, this relationship did not turn out to be significant for gas carriers. Additionally, we find no evidence that companies with higher ESG disclosure scores are compensated with lower credit spreads. Overall, our findings suggest that there is a significant benefit of being green, demonstrated through a reduction in credit spreads for GSS loans and bonds collectively. However, the qualitative findings of our study suggest that being green can be costly, particularly due to the costs associated with third-party verifications. Despite growing interest in this topic, the pricing benefits of being green in shipping are rather undiscovered.The growing demand for green finance in shipping reflects a shift in investment behavior, with shipping assets being increasingly financed through green and sustainability-linked instruments. In this study, we explore the benefits of being green in financing for shipping assets. We utilize multi-variant regression to investigate credit spread differences between green, social, and sustainability (GSS) loans and bonds from 2011 to 2024, and to identify the credit spread determinants. We find that GSS deals have lower credit spreads compared to conventional deals. In addition, we find a downward trend in credit spreads over time, regardless of deal type. Moreover, we find that deal issue dates, deal sizes, tenor, assets, leverage, and profitability are the most significant credit spread determinants. Despite the financial cost advantage found for GSS deals, we further explore differences in credit spreads between shipping segments and find that “brown” shipping assets receive a penalty in GSS financing. In this context, “brown” assets particularly refer to dry bulk carriers, gas carriers, and tankers. Interactions between dry bulk and GSS deals, and between tanker and GSS deals, indicate a significant relationship with credit spread. However, this relationship did not turn out to be significant for gas carriers. Additionally, we find no evidence that companies with higher ESG disclosure scores are compensated with lower credit spreads. Overall, our findings suggest that there is a significant benefit of being green, demonstrated through a reduction in credit spreads for GSS loans and bonds collectively. However, the qualitative findings of our study suggest that being green can be costly, particularly due to the costs associated with third-party verifications. Despite growing interest in this topic, the pricing benefits of being green in shipping are rather undiscovered
Bankfusjoners effekt på konkurransen i det norske boliglånsmarkedet
Get PDFI denne masteroppgaven undersøker vi hvilke effekter den planlagte fusjonen mellom Sparebanken Vest og Sparebanken Sør har på konkurransen i det norske boliglånsmarkedet, fra et nasjonalt og lokalt perspektiv. Sammen vil de to bankene bli Norges tredje største norske bank målt i forvaltningskapital (Selmer, 2024). Vår analyse er basert på et datasett som inneholder lån med pant i bolig til norske husholdninger fra perioden 2021 til første halvår av 2023. Analysen tar utgangspunkt i beregninger av Herfindal-Hirschman-indeksen (HHI), som måler markedskonsentrasjon basert på bankenes markedsandeler i det respektive boliglånsmarkedet.
Analysen vår viser at markedskonsentrasjonen er høyere i lokale markeder enn på nasjonalt nivå, noe som indikerer at konkurranseutfordringene er større i lokale markeder enn hva nasjonale tall viser. Fusjonen har begrenset effekt i et nasjonalt perspektiv, hvor vi finner de største endringene i markedskonsentrasjon er i fylkene Vestland, Rogaland og Agder. I et lokalt perspektiv er det noen få kommuner i Rogaland og Agder hvor endringene i markedskonsentrasjonen overstiger terskelverdiene til EU for konkurranseskadelig fusjon. Dette er kommuner som kjennetegnes av lave befolkningstall, noe som begrenser den totale negative effekten av fusjonen på konkurransen i det norske boliglånsmarkedet.
Et viktig funn er at bankene Sør primært opererer i separate geografiske markeder, med liten grad av overlapp mellom de to bankenes virksomhetsområder. Ut fra analysen kan vi konkludere med at de to bankene i liten grad utfordrer hverandre utenfor sine respektive hjemmeområder, noe som reduserer fusjonens potensielle negative effekter på konkurransen i boliglånsmarkedet.In this master’s thesis, we examine the effects of the planned merger between Sparebanken Vest and Sparebanken Sør on competition in the Norwegian mortgage loan market, from both a national and local perspective. Together, these two banks will become Norway’s third largest Norwegian banks measured by total assets (Selmer, 2024). Our analysis is based on a dataset containing mortgage loans to Norwegian households from the period 2021 to the first half of 2023. The analysis relies on calculations of the Herfindal-Hirschman Index (HHI), which measures market concentration based on the banks' market shares in the mortgage loan market.
Our analysis shows that market concentration is higher in local markets than at the national level, indicating that competition challenges are greater in local markets than national figures show. The merger has a limited effect at the national level, where we find the largest changes in market concentration in the counties of Vestland, Rogaland, and Agder. At the local level, there are a few municipalities in Rogaland and Agder where changes in market concentration exceed the EU thresholds for competition-reducing mergers. These municipalities are characterized by low population numbers, which limits the total negative effect of the merger on competition in the Norwegian mortgage loan market.
An important finding is that the two banks primarily operate in separate geographic markets, with little overlap between the two banks' operational areas. Based on the analysis, we can conclude that the two banks do not challenge each other significantly outside their respective home areas, which reduces the merger’s potential negative effects on competition
The Price of Oversight: How Regulatory Scrutiny Shape Audit Firm Performance
Get PDFThis thesis examines how regulatory oversight actions and sanctions from Finanstilsynet influence audit firms’ ability to retain and acquire clients, with a particular focus on changes in market share and client turnover in the Norwegian audit market. Understanding the impact of regulatory scrutiny is particularly relevant as audit firms face increasing demands for quality and accountability in a competitive market. While such actions ensure audit reliability, they can simultaneously damage firms' reputations, potentially influencing their ability to retain and attract clients. How this affects firms’ market position has received limited attention in prior research, which is why this thesis aims to provide new insights within the area.
Using a combination of descriptive statistics and regression analyses, the study explores the nuanced effects of audit quality deficiencies on client-based and revenue-based market share, as well as on client dismissals and acquisitions. The methodology is inspired by Swanquist and Whited (2015), adapting their approach to the Norwegian regulatory context. The findings reveal that audit infractions significantly reduce client-based market share, highlighting the reputational damage audit firms face following regulatory scrutiny. This effect is not mirrored in dismissal rates, suggesting that clients do not immediately terminate audit relationships but may gradually shift away, reflecting broader reputational concerns. For revenue-based market share, the impact of oversight actions is less pronounced, indicating that retained clients may continue to generate stable revenue streams.
Client acquisition dynamics present a contrasting picture. While oversight actions appear positively associated with acquiring new clients in non-fixed-effects models, this relationship weakens when controlling for firm-specific factors, indicating that auditor-specific traits influence client redistribution patterns. Importantly, client financial health, measured through profitability and liquidity, emerges as a key determinant of both retention and acquisition outcomes. Financially stable clients contribute positively to market share and acquisition rates, whereas financially distressed clients are more likely to switch auditors, amplifying the effects of oversight actions.
The study provides theoretical contributions by integrating previous studies, agency theory and signaling theory to explain the interaction between client vulnerabilities, reputational spillovers, and market behavior. Practically, the results underscore the importance of audit firms prioritizing client relationships, managing reputational risks, and addressing oversight findings proactively. For regulators, the findings highlight the need for proportional and transparent enforcement to minimize unintended market disruptions.
By offering insights into the structural and behavioral drivers of audit market dynamics, this study enhances the understanding of how regulatory scrutiny shapes competition, client decision-making, and audit firm strategies within a regulated environment
Er bokloven tilpasset faglitteratur?
Get PDFDenne oppgaven er en analyse av den norske bokloven, med fokus på dens inkludering av fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning. Det norske bokmarkedet har vært regulert av en form for fastpris i mange år, og i 2024 trådte bokloven i kraft.
Til å utforme oppgaven har vi brukt økonomisk teori, argumenter for og imot fastpris, og andre lands litteraturpolitikk. I vårt arbeid utarbeidet vi en spørreundersøkelse som ble distribuert til utvalgte studentretninger for å få dypere innsikt i studenters bruk av fagbokhandelen på universitetet, samt deres tanker og meninger om faglitteratur.
Våre funn viser at fagbokhandelen ikke spiller en så sentral rolle som noen av aktørene gir uttrykk for, og det er ikke veiledning og rådgivning som er avgjørende når studenter anskaffer pensum. En annen viktig del i utredningen er norsk som fagspråk og dets posisjon i det akademiske miljøet i konkurranse med det engelske. Fastprisordningen innebærer at man kun kan selge nye bøker i eksemplarsalg, noe som vil kunne gi større utbetaling til forfatterne. På en annen side kan det hindre innovasjon og utvikling, slik som abonnementstjenester. For å oppnå de positive sidene et fastprissystem har, finnes det andre ordninger som kan være mer treffende, som for eksempel direkte insentiver fra myndighetene.
Oppgaven har en eksplorativ tilnærming, og oppgavens omfang gjør det ikke mulig å konkludere med hva som er best av fastpris eller fripris når det kommer til faglitteratur, det har heller ikke vært poenget med oppgaven. Formålet har vært å skape mer innsikt, og se på problemstillinger som kanskje ikke har vært så belyst i forarbeidet til loven
Utlånsforskriften og norske boligpriser
Get PDFI denne masteroppgaven har vi undersøkt hvorvidt utlånsforskriften, nærmere bestemt innstrammingen i 2017, har påvirket boligprisutviklingen i Norge.
Utlånsforskriften, som er en videreføring av boliglånsforskriften fra 2015, representerte en betydelig innstramming i norsk boliglånsregulering – særlig på grunn av innføringen av krav til maksimal gjeldsgrad. Siden 2017 har forskriften blitt justert og videreført flere ganger, og det er allerede vedtatt at den igjen skal videreføres i 2025. Norsk utlånsregulering er dermed svært dagsaktuelt, og har denne høsten vært mye oppe til diskusjon i media. Flere stiller seg kritisk til forskriften, særlig fordi den står til hinder for et svært sentralt mål i den norske boligmodellen – nemlig at alle nordmenn skal kunne eie sitt eget hjem.
Utlånsforskriften har som formål å sørge for finansiell stabilitet, og begrense høy boligpris- og gjeldsvekst. Et grunnleggende kriterium til en slik forskrift, burde imidlertid være at den har høyere gevinster enn kostnader. Denne oppgaven ser derfor på hvorvidt utlånsforskriften har ført til gevinst i form av lavere boligprisvekst.
Vi benytter difference-in-difference-estimering for å analysere prisveksten i det norske boligmarkedet før og etter innføringen av utlånsforskriften. Dette gjør vi ved å dele landet inn i 2 grupper; de som burde være eksponert for utlånsforskriftens innskrenkende effekt, og de som ikke burde være eksponert. Vi finner at utlånsforskriften i det store og hele ikke har hatt signifikant effekt på boligprisutviklingen i Norge. Vi finner riktig nok, i samsvar med tidligere forskning, at den gir signifikant nedgang i boligprisene i 2017. Det som imidlertid skiller vår analyse fra andre, er at vi også påviser at forventingseffekter fører til en signifikant økning i boligprisene i 2016 – året før utlånsforskriften trer i kraft. De to effektene ser ut til å nulle hverandre ut, og vi finner ingen signifikant effekt på boligprisutviklingen over lengre tidsrom. Vi finner også at forventningseffektene i 2016 drives av storbyene, spesielt Oslo, og tilsvarende for store deler av nedgangen i 2017
Organisatorisk Produktivitet: Ledelsens Rolle i AI-Implementering
Get PDFDenne masteroppgaven utforsker hvordan norske bedrifter kan oppnå produktivitetsgevinster gjennom implementering av kunstig intelligens (AI). Studien fokuserer spesielt på generativ AI og hvordan ledelse og styring kan tilpasses for å balansere behovet for kontroll og autonomi. Målet er å identifisere beste praksis for AI-implementering som gir bedrifter produktivitetsgevinster.
Gjennom en kvalitativ studie av fem organisasjoner på ulike stadier av AI-implementering, analyserer vi hvordan verktøy som Levers of Control, insentiver, endringsledelse, motivasjonsteori og psykologisk trygghet kan brukes for å balansere autonomi og kontroll. Studien avdekker at et trygt arbeidsmiljø og tydelig strategi fremmer AI-adopsjon, mens autonomi er avgjørende for at ansatte kan tilpasse teknologien til egne oppgaver og maksimere effektivitetsgevinster.
Hovedfunnene viser at overføring av individuelle gevinster til organisasjonsnivå krever indirekte kontrollmekanismer som klare forventninger. Bedrifter med en kultur for autonomi eller yngre arbeidsstyrker møter færre barrierer i implementeringen, noe som gir dem et konkurransefortrinn. I tillegg er det ikke en «one size fits all». Ethvert selskap må tilpasse implementeringen til sin kontekst. Studien konkluderer med at en nøye balansert tilnærming mellom kontroll og autonomi er avgjørende for å realisere potensialet i AI.
Denne forskningen bidrar til litteraturen om AI-implementering ved å dokumentere hvordan ledelses- og styringsverktøy kan tilpasses spesifikke AI-utfordringer. Oppgaven gir praktiske anbefalinger til ledere som ønsker å realisere potensialet i AI ved å optimalisere samspillet mellom kontroll og autonomi, og fremhever hvordan en balansert tilnærming kan maksimere verdien av AI både på individ- og organisasjonsnivå.
«Teksten i dette sammendraget er generert av ChatGPT-4o for så å bli bearbeidet og
faktasjekket av forfatterne»
Markedsstruktur og konkurranse i det norske boliglånsmarkedet
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan regulatoriske krav og strukturelle endringer har påvirket konkurransen i det norske boliglånsmarkedet. Over tid har den norske banksektoren vært preget av konsolidering, økende markedskonsentrasjon og endringer i regulatoriske krav, noe som har skapt konsekvenser for konkurransenivået i markedet. Ved hjelp av konkurranseteorier og empiriske analyser ser oppgaven nærmere på markedsstruktur, utlånsmarginer og kundemobilitet for å identifisere mulige tegn på koordinert atferd blant bankene.
Funnene viser at høye etableringshindringer, betydelige byttekostnader og lav kundemobilitet skaper innelåste kunder og begrenset konkurranse i markedet. Kundene opplever at kostnadene ved å bytte bank – både økonomiske og psykologiske – er høye, noe som bidrar til stabilitet i markedsstrukturen. Samtidig ser vi en økning i rentemarginer og lav variasjon i utlånspriser over tid, noe som kan indikere redusert konkurranse.
Oppgaven konkluderer med at regulatoriske endringer har forsterket konsolidering i markedet, og at dagens markedsstruktur inneholder karakteristika som kan legge til rette for koordinert atferd mellom bankene. Resultatene peker på behovet for økt fokus på tiltak som kan redusere byttekostnader og styrke konkurransen i boliglånsmarkedet