NHH Brage (Norges Handelshøyskole)
Not a member yet
8813 research outputs found
Sort by
Strategisk regnskapsanalyse og verdsettelse av Hydro ASA
Full text linkSammendrag
Formålet med masterutredningen er å verdsette Hydro ASA sin egenkapitalverdi per 31.12.2023. For å finne egenkapitalverdien har vi valgt å benytte oss av fundamental verdsettelse, og har gjennomført en komparativ verdivurdering som et supplement.
Gjennom en strategisk analyse undersøkte vi både Hydros og bransjen underliggende økonomiske forhold. Konklusjonen fra analysen er at Hydro besitter en liten bransjefordel og ressursfordel. I den strategiske rentabilitetsanalysen hadde vi som formål å kvantifisere den strategiske eierfordelen. Her fant vi at selskapet har moderat ressursfordel og bransjefordel, som resulterte i en moderat strategisk eierfordel på 5%. Funnene fra den kvantitative analysen stemmer godt overens med den kvalitative analysen. Som forventet stammer ressursfordelen i hovedsak fra Hydros marginer. Vi fant midlertidig også at Hydros omløp var en større kilde enn forventet til ressursfordelen. Vår forventning var dermed at Hydro også i fremtiden klarer å oppnå samme strategiske fordel.
Ved hjelp av den fundamentale verdivurderingen konkluderte vi på et verdiestimat på NOK 112,6 per aksje. Vi gjennomførte deretter rimelighetstester ved hjelp av forholdstallene P/E og P/B, som havnet på henholdsvis 2,28 og 41. Testen viser at prisestimatet gjenspeiler vårt utgangspunkt om at den strategiske fordelen også vil eksistere på kort og lang sikt. For å teste for usikkerheten i verdiestimatet har vi benyttet oss av dataprogrammet Crystal-ball, for å kjøre en simulerings- og sensitivitetsanalyse. Resultatet viste oss en skjev fordeling, som innebærer at vårt verdiestimat er høyere enn det mest sannsynlige utfallet. Fra sensitivitetsanalysen fremkom det at verdiestimatet er sensitivt for endring i netto driftsmargin, omløpet til nettodriftsmidler, og driftsinntektsvekst. Vi konkluderte avslutningsvis med å gå videre med det opprinnelige estimatet på NOK 112,6 per aksje, da vi prioriterte faktorene identifisert i den kvantitative og kvalitative analysen.
Fra den komparative verdivurdering fant vi et vektet gjennomsnitt på NOK 61,96 per aksje, som vi valgte å vektlegge med 30% i det endelige estimatet. Vårt endelige verdiestimat for Hydro ASAs aksjepris ble dermed NOK 97,4 per aksje, sett opp mot børskursen som var NOK 68,1 den 31.12.2023. Vår anbefalte handelsstrategi er dermed kjøp
Organizational structure and job satisfaction in the audit industry
Full text linkJob satisfaction is a crucial factor for reducing turnover, an issue the auditing industry has struggled with for years (Grandal, 2022). Additionally, large audit firms are commonly characterized by hierarchical structures (Jeppesen, 2007), where auditors hold various positions, ranging from associate to partner level, which makes it intriguing to explore potential differences in job satisfaction across organizational levels. Furthermore, the auditing industry possesses various attributes and features that can impact job satisfaction both positively and negatively. These include opportunities for close collaboration, teamwork, and professional development, as well as challenges such as heavy workloads and long hours (Revisorforeningen, n.d.a; Grandal, 2023), all of which are key factors in assessing auditors' job satisfaction.
With this master's thesis, we have aimed to investigate how the organizational structure in the auditing industry impacts job satisfaction among employees. While studies on job satisfaction across various organizational levels exist in other industries, as well as several studies on auditors' overall job satisfaction, none, to our knowledge, have focused specifically on job satisfaction among different organizational levels within the audit industry.
To address our research question, we adopted a mixed method approach, gathering data from two of the Big Four audit firms in Norway. The data was collected through a questionnaire and ten semi-structured interviews. Our findings indicate that lower-level individuals receive more feedback and recognition, leading to higher satisfaction compared to those at higher organizational levels. Additionally, we discovered that career and growth opportunities within the companies were more prevalent among lower-level positions, becoming increasingly more limited as one ascends the hierarchy. Conversely, individuals at higher levels expressed greater satisfaction with variables such as work-life balance, autonomy, and job content and tasks, partly due to more flexibility and variety.
In conclusion, our results indicate that the organizational structure of audit firms has a diverse impact on job satisfaction among auditors, depending on the specific variables examined in this thesis. The key findings are summarized in a new research model, which can serve as a contribution for future research
Seafarer Attrition and Marine Insurance Claims
Full text linkThis thesis aims to examine the factors that affect attrition among seafarers and subsequently, whether attrition has an impact on vessel related marine insurance claims made by a company. A logistic regression analysis is used to analyse both individual ( age, tenure, and number of health insurance claims) and external factors (GDP per Capita), as well as significant global events such as the COVID-19 pandemic and the war in Ukraine. Findings indicate that age, tenure, the number of health insurance claims, GDP per Capita, and the period during COVID-19 have a statistically significant relationship with the likelihood of seafarer attrition. However, no significant link between the war in Ukraine and attrition could be established. Further, both fixed effects and random effects are used to analyze the impact of attrition on vessel related marine insurance claims, though the results do not show statistical significance. This research enhances the understanding of attrition among seafarers and the impact of attrition on vessel related marine insurance claims, contributing valuable insights for industry stakeholders.This thesis aims to examine the factors that affect attrition among seafarers and subsequently, whether attrition has an impact on vessel related marine insurance claims made by a company. A logistic regression analysis is used to analyse both individual ( age, tenure, and number of health insurance claims) and external factors (GDP per Capita), as well as significant global events such as the COVID-19 pandemic and the war in Ukraine. Findings indicate that age, tenure, the number of health insurance claims, GDP per Capita, and the period during COVID-19 have a statistically significant relationship with the likelihood of seafarer attrition. However, no significant link between the war in Ukraine and attrition could be established. Further, both fixed effects and random effects are used to analyze the impact of attrition on vessel related marine insurance claims, though the results do not show statistical significance. This research enhances the understanding of attrition among seafarers and the impact of attrition on vessel related marine insurance claims, contributing valuable insights for industry stakeholders
Creating pro-environmental behavior change: Economic incentives or norm-nudges?
Full text linkTo mitigate global warming, long-lasting collective behavior change is needed. But which tools should policymakers prioritize: economic incentives, nudges, or a combination? Current evidence from psychology provides little advice, as it either lacks credible identification of causality or long-term behavioral data from natural settings. Addressing both limitations, we present causal evidence from a two-year field experiment, comparing how a small price incentive and a social norm-nudge affect the actual recycling behavior of 2,000 households. The results show a large, immediate, and persistent effect of incentives on both the quantity (weight) and quality (correct sorting) of recycling, but no effect of the norm-nudge. However, the incentive reduced customer satisfaction, unless it was combined with the norm-nudge, suggesting that norm appeals can make climate incentives more acceptable. We recommend that psychological research on sustainability and climate change should start paying more attention to actual behavior, including the long-term impact of system-level interventions
Investigating Nearshoring Drivers and Impact on Shareholder Value: A Cross-Industry Study of Oslo Stock Exchange
Full text linkThis thesis investigates what drives a company to nearshore, and whether such announcements are valued by shareholders. We examine producing firms on Oslo Stock Exchange from 2020 through 2023. We employed a logit regression and linear probability models to identify factors driving nearshoring decisions, examining freight rates, commodity prices from China and production cost while considering company size and industry. Additionally, we investigated the impact of nearshoring announcements on stock returns through an event study and assessed how company size and industry influence these returns. We further enriched our analysis by investigating two companies through case studies.
Our first research question examines which factors drives nearshoring decisions. Through our analyses, we found conflicting results. While only production cost appeared to influence nearshoring decision from the logit regression, the linear probability model provided results significantly different from zero for freight rates and commodity prices from China. The deviating results can be caused by the linear probability model controlling for fixed effects. Though experiencing conflicting results from our models, the relevance of these three factors were highlighted in our case studies, as they all appeared critical for nearshoring decisions for these companies. The second research question investigates whether shareholders value nearshoring announcements. Our results provided evidence that shareholders value the announcements, through a cumulative abnormal return of 7,48 percent with an event window including the announcement date, the day prior and the day after the announcement. Research question three examines whether size matters for nearshoring decision and the following returns. We found that smaller firms are more likely to nearshore and experience greater abnormal returns. The fourth research question aims to study whether industry matters for nearshoring decision and the following returns, which provided conflicting results. The linear probability model exhibited results significantly different from zero for industrials, technology and consumer discretionary. This is in contrast to the insignificant results provided from the logit model. Furthermore, there appeared to be little difference in abnormal returns between the industries.This thesis investigates what drives a company to nearshore, and whether such announcements are valued by shareholders. We examine producing firms on Oslo Stock Exchange from 2020 through 2023. We employed a logit regression and linear probability models to identify factors driving nearshoring decisions, examining freight rates, commodity prices from China and production cost while considering company size and industry. Additionally, we investigated the impact of nearshoring announcements on stock returns through an event study and assessed how company size and industry influence these returns. We further enriched our analysis by investigating two companies through case studies.
Our first research question examines which factors drives nearshoring decisions. Through our analyses, we found conflicting results. While only production cost appeared to influence nearshoring decision from the logit regression, the linear probability model provided results significantly different from zero for freight rates and commodity prices from China. The deviating results can be caused by the linear probability model controlling for fixed effects. Though experiencing conflicting results from our models, the relevance of these three factors were highlighted in our case studies, as they all appeared critical for nearshoring decisions for these companies. The second research question investigates whether shareholders value nearshoring announcements. Our results provided evidence that shareholders value the announcements, through a cumulative abnormal return of 7,48 percent with an event window including the announcement date, the day prior and the day after the announcement. Research question three examines whether size matters for nearshoring decision and the following returns. We found that smaller firms are more likely to nearshore and experience greater abnormal returns. The fourth research question aims to study whether industry matters for nearshoring decision and the following returns, which provided conflicting results. The linear probability model exhibited results significantly different from zero for industrials, technology and consumer discretionary. This is in contrast to the insignificant results provided from the logit model. Furthermore, there appeared to be little difference in abnormal returns between the industries
Styring av arbeidskapital i handelsbransjen - En empirisk studie av norske små- og mellomstore bedrifter
Full text linkDenne masterutredningen undersøker om det foreligger en sammenheng mellom styring av arbeidskapital og lønnsomhet i små og mellomstore bedrifter i handelsbransjen, samt i hvilken grad strategi og styringsverktøy har en effekt på styring av arbeidskapitalen. Styring av arbeidskapital er målt gjennom kontantkonverteringsperiode og lønnsomhet gjennom avkastning på eiendeler.
Funnene viser en statistisk signifikant negativ sammenheng mellom lønnsomhet og kontantkonverteringsperiode hos små og mellomstore bedrifter i handelsbransjen, hvilket er i tråd med tidligere forskning og teori. Med andre ord vil det være mer lønnsomt med en kortere kontantkonverteringsperiode. Det foreligger derimot forskjeller i analysen separert etter underbransjene, og ikke alle underbransjer har negativ korrelasjon mellom lønnsomhet og kontantkonverteringsperiode. Underbransjene som finner at det er positiv korrelasjon mellom kontantkonverteringsperiode og lønnsomhet er gruppe 1.1: Agentur, gruppe 1.3: Engros med nærings- og nytelsesmidler, gruppe 1.5: Engros med IKT-utstyr og gruppe 1.8: Uspesifisert engros, men det er kun for førstnevnte at resultatet er statistisk signifikant. Disse resultatene kan skyldes bruk av kontantrabatt, god likviditet og annen praksis. Generelt vil en reduksjon i kontantkonverteringsperioden bidra til en forbedret likviditetshåndtering og frigjøring av kapital, hvilket underbygges av resultatene på handelsbransjen som helhet samt tidligere forskning. Den frigjorte kapitalen kan deretter benyttes alternativt, for eksempel nedbetaling av gjeld eller til andre investeringer.
Videre viser analysen av strategi og styringsverktøy for arbeidskapital at en overordnet strategi med tydelig ansvar er en bidragsyter til reduksjon av kontantkonverteringsperioden tilsvarende 10 dager. På en annen side viser resultatene at styringsverktøy som spesifikk programvare for kundefordringer og varelager ikke reduserer kontantkonverteringsperioden. Resultatet kan skyldes menneskelig svikt, for eksempel gjennom manglende oppfølging, utvalget eller tidshorisonten i analysen. Resultatene av strategi og styringsverktøy for arbeidskapital er derimot ikke statistisk signifikante
Mellom pedagogikk og paragrafer i arbeid med skolemiljøsaker : Skolelederes rettsanvendelse i praksis
Full text linkJeg har i denne oppgaven studert hva som påvirker skoleledere i arbeidet med
skolemiljøsaker, (Oppll.) §9A-4. Skoleledere står i et spenn mellom pedagogiske faglige
vurderinger, og krav til riktig lovanvendelse. Jeg har undersøkt hvordan de ser på rollen som
rettsanvendere, hvilke avveininger og vurderinger de må gjøre i komplekse skolemiljøsaker,
og hvilke ressurser de benytter seg av i omgivelsene i arbeidet. Jeg har benyttet teoretiske
perspektiver fra Jacobsen og Thorsvik «Skolen som organisasjon», Boe og Eckhoffs
«Grunnleggende juridisk metode», og Lipsky og Zacka sin teori om bakkebyråkrater, for å
belyse arbeidet skolelederne står i.
Undersøkelsene ble gjennomført som en kvalitativ case-studie, der jeg gjennomførte
intervjuer med skoleledere fra fire grunnskoler i Bergen kommune, i tillegg til juridisk
rådgiver i kommunen. Funn fra undersøkelsene viser at skoleledere er bevisste på sin rolle
som rettsanvendere, men at de også kan oppleve det som krevende og omfattende. Arbeidet
er høyt prioritert, og kan i flere tilfeller gå ut over andre oppgaver.
Undersøkelsene viser fram kompleksiteten i arbeidet med skolemiljøsaker, og skolelederne
må gjøre mange avveininger, og ta ulike hensyn i sin praksis. Lederne benytter seg av ulike
ressurser i omgivelsene i arbeidet med skolemiljøsakene. De mest fremtredende er
ressursene på kommunalt nivå, og støtte fra hverandre i ledergruppene. Erfaringene fra saker
som har blitt vurdert hos Statsforvalter, viser at det kan både være en kilde til frustrasjon,
men at det kan ha en skjerpende påvirkning på praksis.
Jeg mener at mine funn er viktig å ha kjennskap til, for skoleeier, skoleledere og andre
aktører. Gjennom å vise fram teoretiske perspektiver fra ulike fagområder, sammen med
funn i undersøkelsene, viser det kompleksiteten skolelederne står i, mellom pedagogiskfaglige
vurderinger og krav til riktig lovanvendelse. Jeg kommer også med implikasjoner for
ledelse, for skoleeier, og til lederteamene. Jeg vil særlig trekke fram behovet for opplæring,
kunnskap og kompetanse om juridiske spørsmål. Spesielt nyansatte skoleledere har behov
for støtte og opplæring. Det er også viktig at det fins ressurser i kommunen og i teamene, til
hjelp for skolelederne, både i arbeidet med (Oppll.) §9a-4-saker, og andre saker med krav
om riktig lovanvendelse.nhhma
I Can See Your Green Halo: Exploring the Role of Green Bond Issuance, Environmental Transparency, and Green Preferences on the Cost of Debt in European Markets
Full text linkWe find that European issuers benefit from lower bond coupon rates by issuing green bonds or demonstrating environmental transparency. Analyzing data from 9,041 issued by 1,779 issuers, we evaluate the impact of green bond issuance and transparency. Utilizing a Difference-in-Differences model (DiD), we find evidence of a green debt halo effect, with Scandinavian bonds experiencing a 114 basis point reduction in coupon rates. Additionally, we employ a nearest neighbor propensity score matching (NN-PSM), suggesting the existence of a greenium. However, we find no significant difference in greenium between Scandinavian and non-Scandinavian bond issuances. Using OLS regression and fixed effects models, we observe a reduction of 2 bps in green bond coupon rates for each additional page in the issuer's green bond framework. This effect is not evident when considering Scandinavian bonds. Overall, our thesis emphasizes the importance of environmental practices and green bonds in influencing capital costs for European businesses, providing insights for issuers, investors and regulators.We find that European issuers benefit from lower bond coupon rates by issuing green bonds or demonstrating environmental transparency. Analyzing data from 9,041 issued by 1,779 issuers, we evaluate the impact of green bond issuance and transparency. Utilizing a Difference-in-Differences model (DiD), we find evidence of a green debt halo effect, with Scandinavian bonds experiencing a 114 basis point reduction in coupon rates. Additionally, we employ a nearest neighbor propensity score matching (NN-PSM), suggesting the existence of a greenium. However, we find no significant difference in greenium between Scandinavian and non-Scandinavian bond issuances. Using OLS regression and fixed effects models, we observe a reduction of 2 bps in green bond coupon rates for each additional page in the issuer's green bond framework. This effect is not evident when considering Scandinavian bonds. Overall, our thesis emphasizes the importance of environmental practices and green bonds in influencing capital costs for European businesses, providing insights for issuers, investors and regulators
Økonomisk bekymring og kjønnsforskjeller i Norge
Full text linkDenne masterutredningen utforsker økonomisk bekymring i Norge, med særlig fokus på kjønnsforskjeller. Til tross for Norges høye levestandard, opplever mange husholdninger økonomisk usikkerhet. Andelen husholdninger i de laveste kategoriene av økonomisk trygghet, "Ille ute" og Sliterne", har økt markant siden 2021. Tidligere studier har ikke gått dypt inn på kjønnsforskjellene i økonomisk bekymring.
Oppgaven vår identifiserer flere faktorer som påvirker økonomisk bekymring, som alder, sivilstatus, inntekt, arbeidsstatus og utdanningsnivå. Kvinner rapporterer høyere nivåer av økonomisk stress enn menn, noe som kan være knyttet til forskjeller i inntekt, risikotoleranse og økonomisk kunnskap. Økonomisk bekymring påvirker også mental helse negativt, med økt risiko for depresjon og angst.
Basert på funnene foreslås tiltak som forbedret økonomisk rådgivning, særlig rettet mot kvinner, og økt økonomisk kunnskap gjennom skolepensum. Videre anbefales støtteordninger som økte tilskudd til sosialstøtte og bolighjelp, samt programmer som kombinerer økonomisk rådgivning med psykisk helsehjelp. Tiltakene tar sikte på å redusere økonomisk stress og forbedre både økonomisk og mental helse.
Ved å belyse kjønnsforskjeller i økonomisk bekymring, håper vi å bidra til en bedre forståelse av fenomenet og legge grunnlaget for tiltak som kan redusere økonomisk bekymring blant de mest utsatte gruppene. Forskningen tilbyr innsikt som kan føre til effektive tiltak for å redusere økonomisk bekymring og dens konsekvenser på individ- og samfunnsnivå, og foreslår konkrete løsninger som kan implementeres for å støtte de som er mest berørt. Videre forskning bør også undersøke hvordan endringer i økonomisk politikk kan påvirke ulike kjønn, for å sikre mer målrettede og effektive tiltak i fremtiden.
For å få en helhetlig forståelse av økonomisk bekymring, bør også sosiale og kulturelle faktorer vurderes. Ulike kjønnsroller og forventninger kan spille en betydelig rolle i hvordan økonomisk stress oppleves og håndteres. Gjennom tverrfaglig forskning og politikkutforming kan vi bedre støtte de som opplever økonomisk bekymring og bidra til et mer rettferdig og robust samfunn
Will Artificial Intelligence Get in the Way of Achieving Gender Equality?
Full text linkWe conduct two surveys with preregistered experiments to examine gender differences in generative AI adoption and potential labor market consequences. First, we document a substantial gender gap in AI adoption among students at a top business school in Norway, with female students, particularly top students, opting out of AI use. Second, a survey of managers shows that acquiring AI skills would significantly enhance job prospects for top female students currently avoiding AI. Finally, we provide causal evidence on policy tools to close the gender gap in AI adoption: when explicitly allowed, the gender gap completely closes while imposing AI bans substantially widens it. Our findings show that while generative AI could exacerbate existing gender gaps in the labor market, with the right policies, it could instead be leveraged to help close them. These insights can inform equitable managerial strategies for recruitment, targeted training, and inclusive AI adoption in the workplace and in education