Bergen Open Access Publishing (University of Bergen Library)
Not a member yet
2164 research outputs found
Sort by
Skranken i UH-bibliotek: resepsjon eller pedagogisk verktøy?
No full text
NTNU Universitetsbiblioteket har fått midler fra Nasjonalbiblioteket til et ettårig prosjekt med tittel: TREFF – mot en ny plattform for universitetsbibliotekets skranketjeneste. Prosjektet undersøker skranketjenesten ved NTNU UB og identifiserer, igangsetter og evaluerer tiltak for videreutvikling. Prosjektet omhandler det fysiske møtet med studenten i skranken og varer til juni 2019.
For å utforske skranketjenesten fra både ansatt- og brukerperspektiv, har vi benyttet ulike metoder. Vi har gjort en kartlegging av hvilke spørsmål studentene stiller samt intervjuet studenter om deres opplevelse av møtet i skranken. Resultatene viser at mange av informantene ikke har tilstrekkelig kunnskap om bibliotekarenes kompetanse og hva slags hjelp de kan få. Flere gir uttrykk for at de liker å være selvhjulpne, men at de kunne spart tid ved å spørre om hjelp i bibliotekskranken. Mange forbinder biblioteket med det fysiske, det vil si trykt materiale og det som er i lokalene. Dette samsvarer med resultatene fra registreringen av hvilke typer spørsmål som stilles i skranken, der hovedmengden handler om samlinger og lån.
I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant alle bibliotekansatte, der vi har spurt om møtet med studentene i skranken og opplevelsen av skranketjenesten generelt. Et svært høyt antall respondenter mener at skranken er en viktig møteplass mellom bibliotek og student. Samtidig observerer de at studenter av og til ikke henvender seg til skranken selv om de sannsynligvis har behov for hjelp. Ansatte har samme oppfatninger av årsakene til at studentene ikke tar kontakt som studentene selv: de er blant annet redd for å forstyrre og usikre på hva de kan spørre om.
Ut fra funn i undersøkelsene, komplettert med UX-metodikk og litteraturstudier, har vi identifisert og satt i gang flere tiltak for videreutvikling av skranketjenesten. Noen av tiltakene er praktiske og konkrete og dreier seg for eksempel om ominnredning av skrankeområder og ambulerende bibliotekskranker. Andre tiltak har mer karakter av strategiske utviklingsprosesser, satt i gang for å skape endring i et lengre perspektiv.
Følgende problemstillinger kan egne seg til videre diskusjon: Hva ønsker vi at skranketjenesten i UH-bibliotek skal være - resepsjon eller pedagogisk verktøy eller? Hvilken plass skal skranketjenesten ha blant andre tjenesteområder i biblioteket? Hvordan kan skrankefunksjonen bidra til at bibliotekets tilbud oppleves som helhetlig og relevant? Overordnet mål for UH-bibliotek er å støtte lærings- og forskningskvalitet i institusjonene, hvordan kan skranketjenesten spesielt bidra til dette? For å oppnå mål som er satt for skranketjenesten – hvordan vil det være hensiktsmessig å organisere skrankearbeidet
Bibliotekenes spesialsamlinger og deres møte med den digitale fremtiden: Workshop
No full textSpesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen tok i en workshop opp problemstillingen «Hvilke utfordringer vil bibliotekene møte i framtiden, og hvordan forholder vi oss til disse?». Fokuset var bibliotekenes spesialsamlinger og deres møte med den digitale fremtiden.
Det er «digitalisering», dvs. lagring av kopier av materialet og metadata i et digitalt format, som er nøkkelen til den digitale fremtiden. Hvordan den digitale fremtiden påvirker bibliotekenes samlingsforvaltning var derfor temaet for workshopen. Fokuset var rettet mot de norske bibliotekenes spesialsamlinger som har ansvar for et stort mangfold av materiale og materialtyper.
Workshopen inneholdt tre deler:
Hvordan velge hva som skal digitaliseres?
Formidling av det digitaliserte materialet.
Forholdet mellom det digitale og det fysiske materialet.
Hvert innlegg ble etterfulgt av spørsmål og diskusjoner blant deltagerne. Dette åpnet for at workshopen gav et nyttig innblikk i hva slags behov som eksisterer hos bibliotek med spesialsamlinger i hele landet.
Det første innlegget redegjorde for mengdeproblematikken ved digitalisering: Ofte har bibliotekene så store samlinger at prioriteringer må gjøres før digitalisering, både av prinsipielle og praktiske årsaker. Det må etableres prinsipielle kriterier som legges til grunn for digitalieringsutvalget og -strategien, samt at det må foretas en prioritering i forhold til hvilket materiale som er forskningsrelevant.
Samlinger kan nærmest være en godt bevart hemmelighet før man får formidlet dem på nett, og det var et mål og et ønske hos deltagerne på workshopen å tilgjengeliggjøre samlingene på nett, enten på samlingsnivå, men aller helst på dokumentnivå.
Det andre innlegget presenterte løsningene som Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen har valgt når det gjelder problemkomplekset: «Digital samlingsforvaltning».
I dag legger mange av biblioteksinstitusjonene sitt digitale materiale i egne «lukkede» baser og datasett, uten at basene har muligheten til å kommunisere med andre nasjonale og internasjonale baser. Hva er fremtiden her? Universitetsbiblioteket i Bergens digitale portal Marcus bruker en løsning basert på Linked Data. Dette gir muligheter for samhandling og lenking til andre baser. Andre institusjoner kan ha valgt andre løsninger, men mulighetene for en felles samarbeidsstrategi for fremgangsmåte og system med andre norske institusjoner bør utredes.
Det var et gjennomgående tema blant deltagerne at alle har et udekket behov for tekniske løsninger hvor man kan digitalt formidle materialet til brukerne. Mange spesialsamlinger har også materiale som ikke lar seg digitalisere på tradisjonell måte, spesielt i tilfeller hvor det klassiske bokformatet overskrides, for eksempel lange skriftruller eller kunstbøker.
Mindre bibliotek har ofte ikke tilgang på tekniske løsninger, og ved et velfungerende nasjonalt nettverk kan man legge til rette for at større institusjoner kan være støttespillere for de mindre institusjonene med hensyn til digital formidling.
Digital formidling er mer enn «digitalisering». Gjenfinnbarhet fordrer også at det er tilstrekkelig med ressurser til å kunne bygge opp gode metadata. I tillegg ble det fremhevet blant deltagerne viktigheten av å samarbeide med ulike fagmiljøer for å kunne produsere metadata og øke tilgjengeligheten.
Det tredje innlegget så nærmere på forholdet mellom det digitale og det fysiske materiale.
Hvis man ser bort fra de digitalt skapte gjenstandene finnes det bak hver digitale kopi et originalt objekt med en fysisk form og tilstedeværelse. Det fysiske objektet vil alltid kunne tilby forskningen ny innsikt, fordi det stadig finnes opp nyere teknologi og analysemetoder for å studere gjenstandene som forvaltes av spesialsamlingene.
Forholdet med de digitale kopiene ble da problematisert: Hva skal skje med det fysiske materialet etter at det er digitalisert? Skal det gjemmes bort i depotmagasin, eller kasseres? Denne utfordringen er viktig for ulike spesialsamlinger som forvalter unike manuskripter og sjeldne bøker, men den er også relevant for bibliotekene generelt.
Gjennom workshopen kom det frem at det også er ulik praksis rundt materialhåndtering. Noen har egne konservatorer, andre ikke. Rutinene for hvordan materialet gjøres tilgjengelig for brukerne varierer også nasjonalt. Det kan være nyttig å også her utveksle ytterligere erfaringer i tiden fremover.
I samtalen ble det lagt vekt på at den digitale versjonen og den materielle gjenstanden ikke må settes opp mot hverandre, for begge er viktige. Det er viktig å digitalisere for å kunne formidle objektet uavhengig av brukerens lokasjon, uavhengig om dokumenter som står i en relasjon til hverandre ligger plassert ulike steder, samt for å bevare en digital kopi som dokumentasjon og for digital preservering. Digitaliseringen vil også kunne skåne originalen og dermed fremme fysisk preservering.
Det kom frem at mange ønsket å ha et faglig nasjonalt nettverk hvor spesialsamlinger kan utveksle erfaringer. Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen inviterte deltagerne til videre diskusjon på konferansen «Spesialsamlinger i bibliotekene» avholdt i desember 2019 i Bergen.
I workshopen ble det diskutert digitaliseringsstrategier og utvalgskriterier, og utforskning av felles plattformer for å optimalisere den digitale samlingsforvaltning, og det ble lagt frem scenarioer og lagt vekt på mulighetene for sameksistens mellom de fysiske og de digitale samlingene. Workshop-formatet i en VIRAK-kontekst gir unike muligheter for å utveksle idéer og ulike innspill som kan lage synergier på tvers av spesialsamlinger og biblioteker i Norge.Spesialsamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen tok i en workshop opp problemstillingen «Hvilke utfordringer vil bibliotekene møte i framtiden, og hvordan forholder vi oss til disse?». Fokuset var bibliotekenes spesialsamlinger og deres møte med den digitale fremtiden.
I workshopen ble det diskutert digitaliseringsstrategier og utvalgskriterier, og utforskning av felles plattformer for å optimalisere den digitale samlingsforvaltning, og det ble lagt frem scenarioer og lagt vekt på mulighetene for sameksistens mellom de fysiske og de digitale samlingene. Workshop-formatet i en VIRAK-kontekst gir unike muligheter for å utveksle idéer og ulike innspill som kan lage synergier på tvers av spesialsamlinger og biblioteker i Norge
An Investigation of Music Therapists\u27 Experiences of Verbal Dialogue in Music Therapy Sessions
No full text音乐治疗师在音乐治疗中进行谈话的经验调查
这项研究对音乐治疗师在与来访者在临床中进行谈话的第一手经验进行了初步探索。以作者的经验来看，还没有以经验丰富的治疗师的第一手资料来检验谈话的作用的研究。作者对三名爱尔兰音乐治疗师进行了三次个体访谈。四个中心主题主题内容分析中呈现：谈话的内容和功能，谈话可能会导致职业角色的模糊，回归音乐，以及音乐和谈话之间互动的二元关系。调查结果表明，言语对话是本研究参与者感兴趣的话题，激发了关于临床实践的有意义的思考。文章提出治疗中的谈话对专业身份和临床实践的影响，这可成为在未来研究中潜在的主题，以及更广泛的音乐治疗界的对话。文章也给出了建议以准备治疗中谈话潜在的挑战，可能有助于培训学员和新的合格的音乐治疗师。 关键词：音乐疗法，言语对话，言语处理，咨询技巧
翻译：张婧雯Un\u27indagine sulle esperienze di dialogo verbale del musicoterapista nelle sessioni di musicoterapia
Questo studio presenta un\u27esplorazione preliminare delle esperienze di prima mano di musicoterapisti impegnati nel dialogo verbale con i clienti nella loro pratica clinica. Per quanto a conoscenza degli autori, nessuno studio precedente ha esaminato il ruolo del dialogo verbale da prospettive di prima mano di professionisti esperti che lavorano nel settore. Sono state condotte tre interviste individuali con tre musicoterapisti irlandesi accreditati. A seguito dell\u27analisi tematica del contenuto, sono emersi quattro temi centrali: contenuto e funzione del dialogo verbale, come l\u27uso del dialogo verbale possa contribuire all\u27ambiguità professionale, il ritorno alla musica, e la relazione diadica tra scambio musicale e verbale. I risultati hanno rivelato che il dialogo verbale è un argomento di interesse per i partecipanti a questo studio, il quale ha stimolato riflessioni significative sulla pratica clinica. Le implicazioni per l\u27identità professionale e la pratica clinica che sono sorte, hanno distinto il dialogo verbale come una potenziale area per ulteriori ricerche e discorsi professionali all\u27interno della più ampia comunità di musicoterapia. Sono stati fatti suggerimenti per ulteriori aree di apprendimento , i quali possono aiutare la preparazione di tirocinanti e musicoterapisti di nuova qualifica per incontri verbali potenzialmente stimolanti con i clienti.
Traduzione di Claudio CominardiEine Untersuchung der Erfahrungen von MusiktherapeutInnen mit dem Gespräch in musiktherapeutischen Sitzungen
ZusammenfassungDiese Studie stellt eine erste Untersuchung der Erfahrungen von MusiktherapeutInnen mit dem therapeutischen Gespräch in ihrer klinischen Arbeit dar. Soweit den Autorinnen bekannt ist, haben keine früheren Studien die Rolle des therapeutischen Gesprächs aus der Sicht erfahrener Fachkräfte aus diesem Bereich aus erster Hand untersucht. Es wurden drei Einzelinterviews mit drei akkreditierten irischen MusiktherapeutInnen durchgeführt. Als Ergebnis der thematischen Inhaltsanalyse ergaben sich vier zentrale Themen: Inhalt und Funktion des therapeutischen Gesprächs, die Verwendung des therapeutischen Gesprächs kann zur beruflichen Ambiguität beitragen, die Rückkehr zur Musik und die dyadische Beziehung zwischen musikalischem und verbalem Austausch. Die Ergebnisse zeigten, dass das therapeutische Gespräch für die TeilnehmerInnen an dieser Studie ein Thema von Interesse war, das sinnvolle Reflexionen über die klinische Praxis anregte. Die sich daraus ergebenden Implikationen für die berufliche Identität und die klinische Praxis wiesen das therapeutische Gespräch als ein potenzielles Gebiet für weitere Forschung und den professionellen Diskurs innerhalb der Musiktherapiewelt aus. Es wurden Vorschläge für zusätzliche Lernbereiche gemacht, die bei der Vorbereitung auszubildender und neu qualifizierter MusiktherapeutInnen auf potenziell herausfordernde verbale Begegnungen mit KlientInnen hilfreich sein könnten.
Schlüsselbegriffe: Musiktherapie, therapeutisches Gespräch, verbale Verarbeitung, Beratungsfähigkeiten
Übersetzung: Josephine GeipelThis study presents a preliminary exploration of music therapists’ first-hand experiences of engaging in verbal dialogue with clients in their clinical practice. To the authors’ knowledge no previous studies have examined the role of verbal dialogue from the first-hand perspectives of experienced professionals working in the field. Three individual interviews were conducted with three accredited Irish music therapists. Four central themes emerged as a result of thematic content analysis: content and function of verbal dialogue, the use of verbal dialogue may contribute to professional ambiguity, returning to the music, and the dyadic relationship between musical and verbal exchange. The findings revealed verbal dialogue to be a topic of interest for the participants in this study, one which stimulated meaningful reflections about clinical practice. The implications for professional identity and clinical practice which arose distinguished verbal dialogue as a potential area for further research and professional discourse within the wider music therapy community. Suggestions were made for additional areas of learning that may assist in preparing trainee and newly-qualified music therapists for potentially challenging verbal encounters with clients.Une Enquête sur les Expériences des Musicothérapeutes de Dialogue Verbal en Séances de la Musicothérapie
Cette étude présente une exploration préliminaire des expériences de première main des musicothérapeutes d\u27engager un dialogue verbal avec les clients dans leur pratique clinique. À la connaissances des auteurs aucune étude antérieure n’a examiné le rôle du dialogue verbal du point de vue de première main de professionnels expérimentés travaillant dans le domaine. Trois entretiens individuels ont été menés avec trois musicothérapeutes accrédités irlandais. L\u27analyse de contenu thématique a permis de dégager quatre thèmes centraux: le contenu et fonction du dialogue verbal, l’utilisation du dialogue verbal peut contribuer à la l\u27ambiguïté, le retour à la musique et la relation dyadique entre le musical et échange verbal. Les résultats ont révélé que le dialogue verbal était un sujet d\u27intérêt pour les participants à cette étude, qui a stimulé des réflexions significatives sur la pratique clinique. Les implications pour l\u27identité professionnelle et la pratique clinique qui a donné lieu à un dialogue verbal distingué en tant que domaine potentiel de recherches futures et le discours professionnel au sein de la communauté plus large de la musicothérapie. Suggestions ont été faites pour des domaines d\u27apprentissage supplémentaires qui peuvent aider à préparer le stagiaire et musicothérapeutes nouvellement qualifiés pour les rencontres verbales potentiellement difficiles avec clients.
Mots-clés: musicothérapie, dialogue verbal, traitement verbal, compétences en conseil
Traduit par Danielle Jakubia
The History, Current Role, and Future of Music Therapy in India: International Interviews with Prof. Dr. Sumathy Sundar and Aastha Luthra
No full text印度音乐治疗的历史、现状与未来：与Sumathy Sundar教授博士和Aastha Luthra的国际访谈
这篇文章是基于一个研究生音乐治疗课程的作业，其中包括对Sumathy Sundar博士和Aastha Luthra教授的访谈，这两位教授都是目前在印度执业的音乐治疗师。这是一篇Sundar博士和Luthra博士私人交流和通信汇编成的文章，再加上Sangeeta Swamy博士关于印度音乐治疗的历史、当前角色和未来的一些额外背景。本文指出殖民的影响；概述当前的音乐治疗教育实践、理论取向、方法、乐器、人群和临床设置；尊重这个复杂国家的文化多样性；强调音乐也可以为音乐治疗师发挥个人作用。此外，本文还试图就印度音乐治疗未来建设的挑战和希望之源进一步探讨。
翻译：温蕴L\u27histoire, le Rôle Actuel et l\u27Avenir de la Musicothérapie en Inde: Entretiens Internationaux avec le Prof. Dr. Sumathy Sundar et Aastha Luthra
Cet article est basé sur un travail effectué pour un cours de musicothérapie de troisième cycle qui comprenait des entrevues avec le professeur Sumathy Sundar et Aastha Luthra, tous deux de la musicothérapeutes pratiquant actuellement en Inde. Il s\u27agit d\u27une compilation de communications personnelles et écrits du Prof. Dr. Sundar et Luthra, avec quelques informations supplémentaires du Dr Sangeeta Swamy, sur l\u27histoire, le rôle actuel et l\u27avenir de la musicothérapie en Inde. Cet article reconnaît les effets de la colonisation; décrit la musique actuelle pratiques pédagogiques thérapeutiques, orientations théoriques, méthodes, instruments, populations, et paramètres; rend hommage à la diversité culturelle de ce pays complexe; et faits saillants le rôle personnel que la musique peut également jouer pour les musicothérapeutes. De plus, ce document cherche à intensifier le dialogue sur les défis et les sources de l\u27espoir de construire l\u27avenir de la musicothérapie en Inde.
Mots-clés: musicothérapie, Inde, entretien
Traduit par Danielle JakubiakThis paper is based on an assignment conducted for a graduate music therapy course which included interviews with Prof. Dr. Sumathy Sundar and Aastha Luthra, both music therapists currently practicing in India. It is a compilation of personal communications and writings from Prof. Dr. Sundar and Luthra, with some additional background from Dr. Sangeeta Swamy, on the history, current role, and future of music therapy in India. It acknowledges the effects of colonization; outlines current music therapy educational practices, theoretical orientations, methods, instruments, populations, and settings; honors the cultural diversity of this complex country; and highlights the personal role that music can also play for music therapists. In addition, this paper seeks to increase the dialogue regarding both the challenges and sources of hope in building the future of music therapy in India.La storia, il ruolo corrente e il futuro della musicoterapia in India: interviste internazionali con le Prof. Dr. Sumathy Sundar e Aastha Luthra
Questo articolo si basa su un incarico condotto per un corso di laurea in musicoterapia che includeva interviste con le Prof. Dr. Sumathy Sundar e Aastha Luthra, entrambe musicoterapiste attualmente attive in India. Si tratta di una raccolta di comunicazioni personali e scritti delle Prof. Dr. Sundar e Luthra, con alcuni retroscena della Dr. Sangeeta Swamy, sulla storia, il ruolo attuale e il futuro della musicoterapia indiana. L’articolo riconosce gli effetti della colonizzazione; delinea attuali pratiche educative di musicoterapia, orientamenti teorici, metodi, strumenti, popolazioni e contesti; onora la diversità culturale di questo complesso paese; evidenzia il ruolo personale che la musica può svolgere anche per i musicoterapisti.
Inoltre, esso cerca di incrementare il dialogo sia sulle sfide che sulle fonti di speranza nella costruzione del futuro della musicoterapia in India.
Traduzione di Claudio ComimardiDie Geschichte, aktuelle Rolle und Zukunft der Musiktherapie in Indien:Internationale Interviews mit Prof. Dr. Sumathy Sundar und Aastha Luthra
ZusammenfassungDiese Arbeit basiert auf einem Aufsatz, der im Rahmen eines Musiktherapiestudiums entstanden ist und Interviews mit Prof. Dr. Sumathy Sundar und Aastha Luthra umfasste, beides Musiktherapeutinnen, die derzeit in Indien praktizieren. Es ist eine Zusammenstellung von persönlichen Mitteilungen und Aufzeichnungen von Prof. Dr. Sundar und Frau Luthra, mit einigen zusätzlichen Hintergrundinformationen von Dr. Sangeeta Swamy, über die Geschichte, die gegenwärtige Rolle und die Zukunft der Musiktherapie in Indien. Dieser Aufsatz erkennt die Auswirkungen der Kolonisierung an; er skizziert aktuelle musiktherapeutische Ausbildungspraktiken, theoretische Orientierungen, Methoden, Instrumente, Bevölkerungsgruppen und Schauplätze; er würdigt die kulturelle Vielfalt dieses komplexen Landes und hebt die persönliche Rolle hervor, die Musik auch für MusiktherapeutInnen spielen kann. Darüber hinaus versucht dieser Artikel, den Dialog zwischen Herausforderungen und Hoffnungsträgern beim künftigen Aufbau der Musiktherapie in Indien zu stärken.
Schlüsselbegriffe: Musiktherapie, Indien, Interview
Übersetzung: Josephine Geipe
Re-posing the Question: Shakespeare in/and Education
Get PDFGuest editor Delilah Bermudez Brataas\u27 introduction to the special issue on Shakespeare in/and Educatio
Modern, yet “full of forms, figures, shapes, objects”: The Trouble with Translating Shakespeare’s English into English
Get PDFWith over four hundred years separating today’s millennials from Shakespeare’s plays, it is little wonder that students and teachers have pegged Elizabethan English as difficult—if not impossible—to understand. Generally, the motivation for students who seek such resources or for teachers who furnish them comes from a shared assumption that Shakespeare’s language is indecipherable to today’s audiences—or, just too difficult to grasp. There are even some students (and, teachers) who operate under the false premise that Shakespeare’s plays are composed in Old English, a language that thrived centuries prior to Shakespeare’s earliest works. To make visible the troubling implications of so-called “modern” or “contemporary” translations of Shakespeare’s works, I will look to Shakespeare’s most academic play, Love’s Labour’s Lost, to propose how today’s students are complicit in dismissing Shakespeare for his words as much as audiences of Shakespeare’s time laughed away Holofernes. In addition to surveying a critical history of supplementary resources designed to ease the burden of Shakespeare’s language, an analysis of Holofernes’ stage presence will offer a natural opportunity to explore what happens if we willingly replace Shakespeare’s English for English that is perceived as easier—or, according to some outlets, even truer. This article sets out to complicate the facility and pervasiveness of such contemporary translations by calling attention to the language lessons Holofernes teaches through his folly, revealing that such work is, “not generous, not gentle, not humble” (Love’s Labour’s V.ii.617). 
Teaching Shakespeare through Collaborative Writing and Performance in a Norwegian Primary School ESL Classroom: An Interview with Ellen Marie Kvaale
Get PDFThis interview outlines the experience of Ellen Marie Kvaale, primary school teacher in Hoberg Primary School, in Stange, Norway. She discusses her innovative three-year project introducing three of William Shakespeare’s plays to 5th, 6th, and 7th -grade ESL students. Her project successfully employed challenging pedagogical methods that resulted in student performances, as well as student publications. The project was designed to develop their written and communicative skills in English with students producing multimodal written texts and collaborating on all levels of scene writing, performance design, and production. Building on her project, Ellen Marie also held workshops at Inland Norway University of Applied Sciences for pre-service teachers in which her primary school students participated. Her experience demonstrates the value and efficacy of using Shakespeare and his texts in ESL Primary School classrooms through active and interactive approaches, including performance, music, and collaborative writing that effectively engaged the four basic language skills
Multicultural Experiential Learning in Music Therapy Supervision
No full text音乐治疗督导中的多元文化体验式学习
尽管音乐治疗师们已经对督导中多元文化培训的重要性展开讨论，至今，能够帮助音乐治疗师和学生提高对多元文化对融合能力的实际方法与应用，依然寥寥无几。多元文化体验式学习是一种用来帮助督导师及学员学习并保持多元文化技能的方法；这一方法不仅可以应用在督导过程中，也可以在其整个职业生涯中得到运用。本文探索了参与并实践这一方法的督导师与学员的职责，并给出了如何确定学员资格的建议。我们也将讨论音乐本身在多元文化体验式学习中所扮演的角色，以便提供增进这类体验的机会。同时，对于想要学习这个方法并将其应用于督导中的有资质的督导师们，我们将提供多元文化体验式学习的范例及具体的操作指南。
关键词：多元文化学习，督导，体验式学习，音乐治疗
翻译：李冰Apprendimento esperienziale multiculturale nella supervisione in musicoterapia
Sebbene i musicoterapisti abbiano discusso l\u27importanza di una formazione multiculturale nella supervisione, sono stati sviluppati pochi approcci e applicazioni per aiutare studenti e professionisti a dirigersi verso le competenze multiculturali. L\u27apprendimento esperienziale multiculturale è un approccio che supervisori e supervisionati possono utilizzare per apprendere e mantenere le competenze multiculturali attraverso il continuum di supervisione e durante le loro carriere. In questo articolo si esplorano le responsabilità di supervisori e supervisionati che partecipano a questo approccio, nonché le raccomandazioni per determinare l\u27idoneità dei supervisionati stessi. Viene anche discusso il ruolo della musica nell\u27apprendimento esperienziale multiculturale per offrire opportunità di migliorare questi tipi di esperienze. Sono inoltre forniti esempi di apprendimento esperienziale multiculturale e relative istruzioni a supervisori qualificati che desiderino conoscere questo approccio e implementarlo nella propria pratica.
Traduzione di Claudio ComimardiApprentissage Expérientiel Multiculturel en Supervision de la Musicothérapie
Bien que les musicothérapeutes aient discuté de l\u27importance de la formation multiculturelle en supervision, peu d\u27approches et d\u27applications ont été développées pour aider la musique étudiants et professionnels en thérapie pour évoluer vers la compétence multiculturelle. L\u27apprentissage expérientiel multiculturel est une approche que les superviseurs et les superviseurs peut utiliser pour apprendre et maintenir des compétences multiculturelles à travers le continuum de supervision et tout au long de leur carrière. Ce document explore les responsabilités des superviseurs et supervisés qui participent à cette approche ainsi que des recommandations pour déterminer l\u27admissibilité du supervisé. Le rôle de la musique dans l\u27expérience expérientielle multiculturelle l\u27apprentissage est également discuté pour fournir des opportunités d\u27améliorer ces types d\u27expériences. Des exemples d\u27apprentissage expérientiel multiculturel et leurs instructions sont pour les superviseurs qualifiés qui souhaitent en savoir plus sur cette approche et mettre en œuvre dans leur pratique de supervision.
Mots-clés: formation multiculturelle, supervision, apprentissage expérientiel, musicothérapie
Traduit par Danielle JakubiakAlthough music therapists have discussed the importance of multicultural training in supervision, few approaches and applications have been developed to assist music therapy students and professionals in moving towards multicultural competence. Multicultural experiential learning is an approach that supervisors and supervisees can utilize to learn and maintain multicultural skills across the supervision continuum and throughout their careers. This paper explores the responsibilities of supervisors and supervisees who participate in this approach as well as recommendations to determine supervisee eligibility. The role of music in multicultural experiential learning is also discussed to provide opportunities to enhance these types of experiences. Examples of multicultural experiential learning and their instructions are provided for qualified supervisors who want to learn about this approach and implement it in their supervision practice.Multikulturelle Selbsterfahrung in der musiktherapeutischen Supervision
ZusammenfassungObwohl in der Musiktherapie die Bedeutung einer multikulturellen Ausbildung in der Supervision diskutiert wurde, sind nur wenige Ansätze entwickelt worden, um Musiktherapiestudierende und ausgebildete MusiktherapeutInnen bei der Entwicklung multikultureller Kompetenz zu unterstützen. Multikulturelle Selbsterfahrung ist ein Ansatz, den SupervisorInnen und SupervisandInnen nutzen können, um multikulturelle Kompetenzen im Supervisionskontinuum und während ihrer gesamten Laufbahn zu erlernen und zu erhalten. Diese Artikel untersucht die Verantwortungsbereiche von SupervisorInnen und SupervisandInnen, die diesem Ansatz folgen und gibt Empfehlungen zur Beurteilung der Eignung von Supervisanden. Auch die Rolle der Musik bei der multikulturellen Selbsterfahrung wird erörtert, um Möglichkeiten zur Verbesserung dieser Art von Erfahrungen zu bieten. Beispiele für multikulturelle Selbsterfahrung und ihre Anleitung werden für qualifizierte Supervisoren bereitgestellt, die diesen Ansatz kennen lernen und in ihrer Supervisionspraxis umsetzen wollen.
Schlüsselbegriffe: multikulturelles Training, Supervision, Selbsterfahrung, Musiktherapie
Übersetzung: Josephine Geipe
Les Mairuuwas - Masters of Water
No full text‘LES MAIRUUWAS’ (The Masters of Water) is an ethnographic film about young male migrants and their dreams of succeeding in the city.
The filmmaker has followed a milieu of water transporters in urban Cameroon over many years. The four men portrayed, are among the thousands uneducated poor, that annually migrates from the Central African Republic to Cameroon searching a better life. The film describes their daily struggles to make a living and create meaning in harsh and highly vibrant urban surroundings.
We meet Coco the youngest of them, as he prepares to get his own room after years on the street. We follow Uncle as he strives to earn enough money to take care of his son. Abel expresses the felt stigma and his deeply desired wish for another way of life, after more than 15 years as a water transporter. Their belonging as a group and their possibilities to get work in the neighborhood is dramatically challenged when Bachirou is arrested
Kollegaveiledning i “Teacher support teams”: En egnet metode for profesjonskvalifisering for lærere i høyere utdanning?
Get PDFThis article reports on the experiences with Teacher Support Teams (TSTs) as a means for professional qualification among teachers in professional programs for nurses and teachers in a Norwegian university. It has a qualitative and explorative design and is based on data from four focus group interviews with sixteen participants working on two different faculties. The research questions are:
What challenges and themes are addressed within the TST`s?
What learning outcomes do the participants report?
The results reveal that TSTs have a strong potential to contribute to collective learning and to reduce the experience of professional isolation. The participants report positive learning outcomes, and it is interesting to note that the teams with members across the two faculties report particularly positively about their experiences. The results also reveals a possibility for TST mentoring to be a suitable method for teachers’ professional development and quality in education on university level. TSTs can be a counterbalance against an individual culture, which often characterize teachers’ work in higher education.Studien omhandler erfaringer med kollegaveiledning i «Teacher support teams» (TST) ved et norsk universitet. Hensikten var å undersøke om veiledning i slike team kan være en egnet metode for profesjonskvalifisering hos lærere i høyere utdanning. Forskningsspørsmålene er:
Hvilke utfordringer og temaer blir tatt opp i teamene?
Hvilket læringsutbytte rapporterer universitetslærerne fra sin deltakelse?
Studien har et kvalitativt og utforskende design og bygger på fire fokusgruppeintervjuer med 16 deltakere fra to ulike fakulteter. Resultatene viser at arbeid i TST fører til kollektiv læring og mindre faglig isolasjon. Lærerne gir uttrykk for stort læringsutbytte. Deltakere i grupper på tvers av fakultetene er mest fornøyd. Studien konkluderer med at kollegial veiledning kan være en egnet metode for læreres profesjonskvalifisering og for kvalitetsutvikling i høyere utdanning og skape motvekt til den individuelle kulturen som ofte preger undervisningsarbeidet