Bergen Open Access Publishing (University of Bergen Library)
Not a member yet
2164 research outputs found
Sort by
Sleeping Rough
No full text"Sleeping Rough" was shot during the summer of 2001 among a group of homeless men and women in the city centre of Hamburg after six months of ethnographic fieldwork. While the homeless are often represented as outcasts of society, this film shows critical and self-reflexive people who master their lives in public with an undefeated spirit. The cohesion of the group provides the matrix through which individuals in varying stages of liminality can find solace and support.
The camera offers a privileged view of daily routines and work as well as leisure time which is spent socialising in a public square equipped with a container for luggage. Intimately and sometimes with disenchanted frankness the protagonists reflect on the circumstances of their situation, between romance and tragedy, past disappointments and future ambition.
More than 20 years after the production of the film, the situation of homeless people in Germany has not improved. The number of rough sleepers in Hamburg has increased from roughly 1000 in 2009 to almost 2000 in 2018. The city centre of Hamburg is still a highly contested space
Change of Perspective, Change of Life
No full textSynopsis (English):
The Oumarou family lived a nomadic way of life before settling on the outskirts of N’gaoundéré, in northern Cameroon. Change of Perspective observes how the family adapts to their new life by focusing on the activities of the wife, Hadjara, as she makes inroads to her new community and learns about health care options previously unavailable to nomadic people.
Synopsis (French):
La famille Oumarou a vécu un mode de vie nomade avant de s\u27installer dans la banlieue de N\u27gaoundéré, au Nord-Cameroun. Le film Change of Perspective montre comment cette famille s\u27adapte à sa nouvelle vie en se focalisant principalement sur les activités de l\u27épouse, Hadjara, alors qu\u27elle s’insère dans sa nouvelle communauté et opte pour des soins de santé auparavant inaccessibles aux nomades
The Impact of English Language Dominance in Music Therapy Learning Resources on Indonesian Music Therapy Students’ Practice
No full textEnglish remains one of the top global languages that is used to bridge language differences in various regions in the world. According to Szmigiera (2021), in 2020 there were approximately 1.35 billion English speakers around the world. English is one of the foreign languages often used by Indonesians to connect with people and explore knowledge from other countries. A few roles that the English language plays in Indonesia are supporting economic and business development, building international relations, supporting the education system, and others (Crystal, 1997). This is also the case with music therapy education in Indonesia. Ever since the beginning of the music therapy program at Universitas Pelita Harapan in Indonesia, the program coordinators were all educated through – and have taught the students in the university with – English-dominated education materials and resources. Despite its benefits, this also had posed an issue with a few students in the past due to the difference in their cultural and language background. Some of the students had struggled to comprehend the learning materials; this, in turn, affected their understanding of the practice. However, despite the struggles, some students had also reported the benefits of using English education materials. This study aims to: 1) reveal the impact of English-language resources on the students’ music therapy understandings and practice, and 2) evaluate whether there is a concrete action that can be taken to improve the system. Both will be explored through the perspective of the students. In this narrative inquiry study, ten Indonesian students from Universitas Pelita Harapan, Indonesia, were interviewed on their experiences of using English-language learning materials and resources, the impact on their practice, and their opinion on actions for improvements. This study hopes to raise the awareness of the wide impact that English-dominance in music therapy learning resources might impose.
Abstrak
Bahasa Inggris adalah salah satu bahasa global yang digunakan untuk menjembatani perbedaan bahasa di berbagai belahan dunia. Menurut Szmigiera (2021), di tahun 2020 tercatat sekitar 1.35 miliar pengguna Bahasa Inggris di dunia. Bahasa Inggris merupakan salah satu bahasa asing yang sering digunakan oleh penduduk Indonesia untuk berinteraksi dan memperoleh wawasan dari luar negeri. Beberapa peran yang dimiliki bahasa Inggris di Indonesia adalah mendukung laju pekembangan ekonomi dan bisnis, membangun relasi internasional, mendukung sistem edukasi, dan lainnya (Crystal, 1997). Salah satu contohnya adalah edukasi terapi musik di Indonesia. Sedari awal dibentuknya program terapi musik di Universitas Pelita Harapan di Indonesia hingga sekarang, semua koordinator program menamatkan pendidikan - dan mengajar mahasiswa dengan - materi edukasi dan sumber daya yang didominasi bahasa Inggris. Perbedaan latar belakang budaya dan bahasa menimbulkan permasalahan bagi beberapa mahasiswa. Mereka merasa kesulitan untuk memahami materi pembelajaran dan akibatnya berdampak pada pemahaman mereka akan praktik terapi musik. Namun di samping kesulitan yang dialami, beberapa mahasiswa juga menyampaikan dampak baik dari penggunaan materi pembelajaran berbahasa Inggris. Tujuan dari penelitian ini adalah: 1) mengungkap dampak dari materi pembelajaran berbahasa Inggris terhadap pemahaman dan praktik mahasiswa terapi musik, dan 2) mengevaluasi apabila ada hal konkrit yang dapat dilakukan untuk memperbaiki sistem edukasi terapi musik di Indonesia. Keduanya akan dieksplorasi melalui perspektif mahasiswa. Studi ini adalah studi naratif, dimana sepuluh mahasiswa Universitas Pelita Harapan, Indonesia diwawancarai tentang pengalaman mereka dalam menggunakan materi pembelajaran berbahasa Inggris, dampaknya terhadap praktik mereka, dan opini mereka tentang hal yang dapat dilakukan untuk perbaikan. Melalui studi ini, peneliti berharap dapat meningkatkan kesadaran akan dampak luas dominasi bahasa Inggris dalam materi pembelajaran terapi musik
Therapy – the Problematic Word in Music Therapy with Adolescents in the Child Welfare Services
No full textThe word ‘therapy’ is known to be a challenging one in music therapy. This discourse-oriented study asks: how do a group of adolescents and their music therapists in the child welfare services relate to the word ‘therapy,’ and how can music therapy as a profession get round problems connected to the use of it? The data consists of case study material from collaborative interviews of six Norwegian adolescents in out-of-home care and their music therapists in the first author’s ongoing PhD study. Systematic text condensation is used to collect relevant meaning-bearing citations for further discussion and in-depth reflection. The findings show that the word ‘therapy’ creates profoundly negative associations among the informants. In fact, it creates so many difficulties that we actually question if ‘music therapy’ is a fitting label at all. However, because it seems unlikely and even unwise to develop new labels of the well-established ‘music therapy,’ we suggest starting the process of redefining it within the field of child welfare services by engaging in an active and systematic dialogue among all involved
Becoming "Unknowing" and "Inexpert": Exploring the Impact of Language on Perception and Power in Music Therapy with Kirsty
No full textThis article explores how the language of disability affects music therapists’ perceptions of the people they work with. A review of the literature examines how music therapy discourse and practice has been influenced by models of disability, specifically in the use of person-first and identity-first language. This is summarised by considering the power of language to affect the unconscious perceptions, choices, and actions of music therapists, leading to collusion between music therapists and inherently ableist social structures. The second half of this article presents the author’s introspective journey of consciously changing language, shifting perceptions, and subverting power imbalances in music therapy sessions with Kirsty, a young woman with autism attending sessions for her mental health. The case study incorporates Kirsty’s own written reflections to demonstrate the potential for collaboration and learning as part of this journey. The article concludes that music therapists might seek opportunities to become “unknowing” and “inexpert” in relation to the people they work with, in a bid to create holistic learning spaces that manifest and embody empowering language. The language of this article reflects the author’s preference for identity-first language. Person-first language is used in reference to Kirsty, at her request.
Verbalsubstantiver, ikke-verbalsubstantiver, tellelighet og bruk av ubestemt artikkel
No full textI denne artikkelen lanseres fire forskningsspørsmål om verbalsubstantiver i norsk, mer spesifikt i bokmål: Er det et klart skille mellom mengdesubstantiver og tellelige substantiver i norsk? Hvis svaret er ja, vil ubestemt artikkel utelukkende opptre med objektsrefererende substantiver. Er dette skillet morfosyntaktisk eller semantisk/pragmatisk? Er grensen mellom verbalsubstantiver og ikke-verbalsubstantiver (prototypiske substantiver) diskret? Vil tilstedeværelsen av ubestemt artikkel fremtvinge en resultat-/objektsdenotasjon ved verbalsubstantiver med systematisk polysemi (dvs. blokkering), eller kan ubestemt artikkel forekomme med verbale substantiver med prosessbetydning? For å undersøke disse spørsmålene anvendes Norsk aviskorpus for bokmål. Det brukes kwic-konkordanser med manuelle analyser av verbalsubstantivene. 
Vilkår for læring og bruk av andrespråk i akademia: Internasjonalt tilsette sine erfaringar med språk på norske universitet og høgskular i lys av rådande språkpolitikk
No full textDenne artikkelen presenterer ein studie som utforskar kva for plass og vilkår det norske språket har blant internasjonalt tilsette i norsk akademia. Studien inngår i forskingsprosjektet NINjA – Norsk i akademia og byggjer på resultata av ei spørjeundersøking blant internasjonalt tilsette på 12 norske universitet og høgskular og intervju med 55 av deltakarane i undersøkinga. Eit viktig utgangspunkt for analysen er den gjeldande nasjonale språkpolitikken som blir ført overfor universitets- og høgskulesektoren. Det blir funne at internasjonaliseringa som har prega utviklinga i sektoren dei siste tiåra, er i konkurranse med målsetjingane for språkpolitikken om norsk som samfunnsberande språk på alle domene. Midt mellom desse to agendaene står dei internasjonalt tilsette. Vilkåra deira for å læra norsk er ikkje gode nok til å sikra at denne tilsettgruppa oppnår det ferdigheitsnivået i norsk som arbeidsoppgåvene krev. Artikkelen konkluderer med at denne situasjonen vil kunna ha negative følgjer for internasjonalt tilsette, men truleg også for det norske språket, dersom dei akademiske institusjonane og dei som utformar språkpolitikken i sektoren, ikkje i større grad legg forholda til rette for at internasjonalt tilsette får utvikla det norske andrespråket sitt
Snikstigmatisering: Metonymisk representasjon av muslimar i kronikkar om islamofobi og snikislamisering
No full textKategorien MUSLIM og hans eigenskapar er, og har lenge vore, gjenstand for politisk debatt i Vesten. I kjølvatnet av eit terrorangrep mot ein norsk moské i 2019 deltok leiande norske politikarar i ein debatt om islamofobi og snikislamisering. I denne artikkelen analyserer forfattaren metonymiske framstillingar av muslimar i tre kronikkar frå denne debatten, skrivne av to leiande norske politikarar frå partiet Framstegspartiet. Kvar kronikk har metonymiske framstillingar som reflekterer korleis politikarane omgrepsleggjer kategorien MUSLIM. Med andre ord bidreg metonymane til å illustrere kva slags haldningar og handlingar politikarane oppfattar og framhevar som typiske for muslimar. I dei aktuelle kronikkane vert metonymi nytta for å generalisere handlingar og haldningar hjå eit avgrensa utval muslimar til muslimar som gruppe. Jamvel om det ikkje finst nokon døme på direkte islamofobisk metonymibruk i kronikkane, vidarefører metonymibruken til politikarane eit stigmatiserande omgrep om muslimar
PLACEBOEFFEKTEN HOS INDIVIDER SOM DRIKKER ENERGIDRIKK
Get PDFPlaceboeffekten er et fenomen som har engasjert forskere i hundrevis av år. Flere nye studier viser at placeboeffekten kan påvirke både blodtrykk og kognitive ferdigheter. I dette forsøket ble placeboeffektens påvirkning på blodtrykket og reaksjonshastigheten testet hos individer som drakk energidrikk. Den positive kontrollen fikk tildelt energidrikk med koffein (uten sukker), placebogruppen fikk energidrikk uten koffein (uten sukker), og den negative kontrollen fikk tildelt vann. Totalt ble 60 elever delt i tre ulike grupper og fikk blodtrykket deres målt og reaksjonstiden deres testet. Elevene returnerte etter 25 minutter for å gjennomføre de samme testene igjen, slik at vi kunne se om placeboeffekten utgjorde en forskjell på de første testresultatene. Det ble funnet en statistisk signifikant forskjell i placebogruppen og den positive kontrollen, der individene presterte bedre i reaksjonstesten etter konsumpsjon av drikkene. Det kan dermed konkluderes med at placeboeffekten kan utgjøre en økning i reaksjonshastighet
Antibiotika-indusert frigjøring av lipopolysakkarid hos Escherichia coli
Get PDFIfølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er sepsis en av de største helseutfordringene i vår tid. Antibiotika-indusert frigjøring av lipopolysakkarid (LPS) fra yttermembranen til Gram-negative bakterier er medvirkende til den høye dødeligheten ved sepsis. Mengden LPS som frigjøres kan være avhengig av klassen av antibiotika. Denne studien undersøkte mengden frigjort LPS ved å eksponere E. coli for tolv antibiotika fra åtte ulike klasser. Limulus amebocyte lysate (LAL) assay ble brukt for å kvantifisere mengden frigjort LPS fra løsninger med minimum-inhibitory concentrations og standard lab-konsentrasjoner av antibiotika. Resultatene viste at kloramfenikol, spektinomycin, tetrasyklin, og zeocin ga høyere verdier frigjort LPS enn ubehandlet løsning, og burde derfor brukes med forsiktighet i behandling av sepsis. Studien viste ingen klar sammenheng mellom generell virkningsmekanisme og frigjøring av LPS. LPS-frigjøring ser i stedet ut til å være knyttet opp til antibiotikaklasse og deres spesifikke virkningsmekanismer.