Bergen Open Access Publishing (University of Bergen Library)
Not a member yet
2164 research outputs found
Sort by
Kunstig intelligens i videregående skole: en undersøkelse av kunnskap og bruk
Full text linkKunstig intelligens (KI) har blitt en viktig del av samfunnet og kommer til å få større og større innflytelse i framtiden. Tidligere forskning har sett på konsekvenser og bruksområder for KI innen utdanningssektoren. I denne studien ønsket vi å kartlegge kunnskap og hyppighet av bruk i videregående skoler i Oslo med utgangspunkt i Ullern videregående skole. Det ble brukt en poengbasert kunnskapstest med flervalgsspørsmål og spørsmål om bruk av KI. Svarene til elever og lærere ble sammenlignet. Vi fant at lærerne i gjennomsnitt hadde mer kunnskap enn elevene. I tillegg hadde både elever og lærere lite kjennskap til UDIRs regler om KI. Studien kan gi et innblikk i hyppighet av bruk og kunnskap hos elever og lærere i Oslo, som kan gi viktig kunnskap til utdanningssektoren i møte med KI. Samtidig har resultatet begrensninger grunnet størrelsen på studien og det kreves videre forskning på temaet
Artificial intelligence and implications for tutoring of textual work
No full textIn the fall of 2022 OpenAI\u27s ChatGPT became publicly available. Since then, several services based on artificial intelligence (AI) have been established. In this study, we seek to shed light on how access to these tools affects students\u27 learning process and the role of the supervisor.
The article is based on a survey and focus group interviews among academic staff at Norwegian higher education institutions. The study shows that AI-based tools create both challenges and opportunities. The opportunities are particularly linked to a concept of a "sparring partner", where the robot can be a conversation partner who never gets bored and offers complementary skills compared to an ordinary supervisor. The challenges are particularly linked to the uncritical use of the robots\u27 suggestions.
Provided that the students remain critical of the writing robots\u27 suggestions and maintain their independence in relation to the text being produced, the study argues that process of learning can be strengthened. However, the tutor\u27s role changes when the technology can help with some of the things that tutors have previously had to help students with.Høsten -22 ble OpenAI sin skriverobot ChatGPT offentlig tilgjengelig. I tiden etterpå er flere skriveroboter basert på kunstig intelligens (KI) etablert. Vi søker i denne studien å kaste lys over hvordan tilgangen på disse hjelpemidlene påvirker studenters lærings¬prosess og veileders rolle.
Artikkelen baserer seg på en spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer blant vitenskapelige ansatte ved norske UH-institusjoner. Studien viser at skriveroboter skaper både utfordringer og mulighetsrom. Mulighetene knyttes særlig til et begrep som «sparringspartner» der roboten kan være en samtalepartner som aldri går lei og tilbyr komplementære ferdigheter i forhold til en ordinær veileder. Utfordringene knyttes særlig til ukritisk bruk av skriverobotenes forslag.
Under forutsetning av at studentene forholder seg kritisk til skriverobotenes forslag, og bevarer sin selvstendighet i forhold til den teksten som er under produksjon, argumenterer studien for at læringsprosessen kan styrkes. Veilederens rolle blir imidlertid annerledes når teknologien kan hjelpe med noe av det som veiledere tidligere har måttet hjelpe studentene med
Innovative Approaches to Mentoring: Towards a Common Ground for a Theoretical Framework
Full text linkThis conceptual article explores how the principled innovation (PI) framework can challenge and structure multi-participant co-construction of innovation processes striving to enhance quality in mentoring. In a time when innovations in education contexts are plentiful and diverse, the authors illustrate how PI can be used to benefit innovative co-construction activities. We also use an ongoing project whose goal is to develop tools for mentoring to exemplify how PI can guide and challenge innovation. The PI approach is found to offer a structure that enforces activities that involve multiple actors while being mindful of their educational needs. The approach also allows flexibility in each stage. We catalogue the benefits and posit that the framework can be suitable for a larger research and development agenda with potential to engage multiple actors such as researchers, mentors, mentees, technicians and lawyers in systematic co-construction in innovation
Mellom teori og praksis – WALK OF SHAMEs ambiente strategi
Full text linkAbstract
This essay explores the artistic work of WALK OF SHAME, focusing on ambient dramaturgy and methodology. Through selected works, it provides examples of how to challenge traditional theater forms and create unique audience experiences. Furthermore, the text discusses how theater studies can influence artistic practice, using historical examples to highlight the reciprocal relationship between theatrical art and theoretical perspectives. In doing so, the essay emphasizes how both art and theory together enrich the evolution of performing arts
«Jeg er redd for fremtiden»: Unge, bekymrede stemmer i klimadebatten
No full textSammendrag
Mange unge er bekymret for klimaendringene. Her undersøker jeg innholdet i denne bekymringen, som uttrykt i debattartikler skrevet av ungdom til Aftenposten mellom 2016-2021. Min analytiske tilgang til disse tekstene er retorisk, noe som innebærer at jeg undersøker hvordan følelsene uttrykkes, begrunnes og inviterer en bestemt respons. Jeg finner at skribentenes uro enten uttrykkes som en generell bekymring for menneskeheten i en fjern fremtid eller en konkret bekymring for skribentenes egen fremtid. Uroen begrunnes i kunnskap om situasjonens alvor og opplevelsen av de ansvarlige gjør lite for å løse problemene. De fleste følelsesuttrykkene har en deliberativ orientering: De inviterer publikum til å handle for å løse problemet. Mange har også en epideiktisk orientering: De inviterer publikum til å bekrefte verdiene skribentene promoterer. I enkelte innlegg har imidlertid følelsesuttrykkene en privat orientering og en performativ funksjon: De henleder publikums oppmerksomhet mot skribenten og skribentens følelser, heller enn mot situasjonen som adresseres.
Abstract
Abstract
In this paper, I examine the content of young Norwegians’ climate concerns, as expressed in debate articles written by young people between 2016-2021. Using rhetorical analysis, I explore how the youth articulate and justify their worry and how these articulations invite specific responses. The young writers’ climate concern is either articulated as a general concern for humanity’s survival in a distant future or a concrete concern for the youths’ own and temporally close future due to political inaction to act upon climate change. The articulation of worry is primarily characterised by deliberative and epideictic rhetoric, as the audience is invited to act upon the problem addressed and confirm the values promoted by the youth. However, in some articles, the articulation of worry primarily draws the audience’s attention to the young writers’ personal emotions rather than the situation addressed
Inspiration to act or just another scary vision? A study of images accompanying news coverage of the IPCC’s Sixth Assessment Report in Norway and the UK
No full textImages are powerful communicators. They evoke feelings, raise awareness of important issues and sometimes spur people to act. A critical societal issue that may benefit from all these kinds of engagement is climate change. This paper presents a study of images accompanying news items on the current state of our climate as expressed in the IPCC’s Sixth Assessment Report. The items were culled from five Norwegian and five UK news sources, and the images were analysed in terms of topic and news value. Unsurprisingly, climate impact topics were common in both countries, with bush and forest fires dominating. Thus, the traditional news values of Negativity and Impact were the most important ones drawn on. More surprisingly, the Norwegian material comprised a high number of images of politicians, representing the news value of Eliteness. This topic was absent in the UK material. Pictures that may point to climate solutions, e.g. new energy sources or lifestyle matters, were only sparsely represented. Thus, the images may ensure people’s engagement with climate change through disaster scenarios, but few seem to have the potential to motivate action
Sujet parlant et locuteur
No full textCet article propose d’élargir la distinction, fondamentale pour les polyphonistes ducrotiens, entre sujet parlant et locuteur et d’ainsi distinguer l’activité du sujet parlant (énonciation actuelle) et l’activité du locuteur (énonciation linguistique). Quelles relations existe-t-il entre les deux ? Nous analyserons deux cas. Le premier est un discours dont le locuteur, institutionnel, ne correspond à rien dans le monde et le second est un discours dont c’est cette fois l’énonciation linguistique qui ne prend pas corps dans le monde. L’étude nous conduira à préciser deux notions que nous avions introduites avec Dinah Ribard : celle d’événement illocutoire et celle de parole heureuse.
Kan tyggegummi være bedre for tannhelsen enn tannkrem i pH?
Full text linkHensikten med dette prosjektet var å teste om Extra tyggegummi kan erstatte «det å pusse tennene». Dette bygger videre på Simmen Karoliussen sitt forskingsprosjekt fra SPISS i 2017 (Karoliussen. S, 2017). Prosjektet gikk ut på å se på forskjellen i pH-verdien i spytt, etter bruk av tyggegummi og tannkrem. En høy pH-verdi på rundt 7 i munnen gir en nøytraliserende effekt og i forhold til en sur pH ikke skader emaljen på tennene. For å måle en forskjell mellom pH-verdiene, ble det brukt Coca Cola, som gir en surere pH i munnen. Dermed ble det først en måling i pH i munnhulen etter cola og deretter etter bruk av tyggegummi og tannkrem. Resultatene viser en øking i gjennomsnitt i pH ble 5,8 etter cola, 7,4 etter inntak av tyggegummi og 7,7 etter tannpuss. T-testen viser en positiv økning i pH på 1.9 etter bruk av tannkrem og 1.6 økning i pH for tyggegummi. Hypotesetesten viser en p-verdi over 5 %. Dermed viser dette forsøket at tannkrem ikke har en større effekt på pH enn tyggegummi
Identifying opposition against increased carbon tax and reduced red meat consumption
No full textIdentifying the individual characteristics that predict climate policy support can inform strategies to increase support for climate policies. This study examines how individual characteristics predict support for two policies that are central to the Norwegian Climate Plan, namely increasing the carbon tax and reducing red meat consumption. The study relies on survey data collected from a representative sample of Norwegian citizens (N=2001). The findings show that several individual characteristics negatively predict both carbon tax support and willingness to eat less red meat: 1) being less concerned about climate change, 2) having right-wing political orientation, 3) having lower trust in politicians, 4) living in rural areas, 5) having lower education, and 6) being male. Strategies to increase support for carbon tax and meat reduction should pay particular attention to these groups. Future research should address how to make climate policies more attractive among these segments of the population
Community and identity in environmental activism on Twitter: A discourse-based approach
No full textOnline communities play an integral role in understanding environmental activist identities. Using #climatestrikeonline tweets as a case study we discuss the benefits of applying the framework of digital pragmatics (under the umbrella of discourse analysis) to study the repositories of online media texts that share the attributes of both interpersonal and mass communication (Koteyko, Nerlich, and Hellsten 2015). Our analysis draws on two arguments central to discourse-based approaches: (1) that social meanings must be analysed across different modes (e.g., by including visuals) and (2) that analysis of digital artefacts needs to consider both their content features and the contexts in which they emerge. We demonstrate how using digital pragmatics to study networked communication about climate change can help us understand how engagement and collaboration are achieved in online communities of practice