Oslo and Akershus University College of Applied Sciences (HiOA): Open Access Journals
Not a member yet
2462 research outputs found
Sort by
Leder. Bli med på dugnaden fagfellevurdering!
No full textThe authorities have said that we all must participate in the voluntary work to fight infection from the coronavirus. We in the editorial team of FormAkademisk ask you to say yes to contributing to the voluntary work as a peer reviewer of articles. All articles must be peer reviewed by at least two independent peers. During the corona pandemic, we have unfortunately experienced that many more people decline to contribute to this important and absolutely necessary contribution for scientific publication. Because of this many authors have waited too long for feedback on the articles they have submitted to FormAkademisk.
In FormAkademisk, we always ask the best qualified researcher first to be a peer reviewer for submitted articles. We ask internationally researchers if the article is written in English and in Scandinavia if the article is written in Norwegian, Swedish or Danish. We notice that the very best peer reviewers, those who are perhaps the busiest, most often accept to be reviewer and they deliver their peer review the fastest. So, if we ask you, it\u27s because we think you are the best for reviewing that particular article.
Being a peer reviewer for others’ articles also provides good learning for you, both when it comes to being updated on new academic knowledge and for good examples for your own scientific writing. For every article you get peer-reviewed, you should say yes to at least two articles from others– because there are at least two who have peer-reviewed your article. That is fair!Myndighetene har sagt at vi alle må delta i dugnaden for å bekjempe smitte fra koronaviruset. Vi i redaksjonen i FormAkademisk ber dere om å si ja til å bidra til den dugnaden som fagfellevurdering av artikler er. Alle artikler må vurderes av minst to uavhengige fagfeller. Under koronapandemien har vi dessverre opplevd at langt flere takker nei til å bidra til dette viktige og helt nødvendige bidraget for vitenskapelig publisering. Mange forfattere har måttet vente uvanlig lenge på tilbakemelding på artiklene de har sendt inn til FormAkademisk.
I FormAkademisk spør vi alltid de beste forskerne først om å være fagfelle for artiklene forskere sender inn. Vi spør internasjonalt ledende forskere dersom artikkelen er skrevet på engelsk og i Skandinavia hvis artikkelen er skrevet på norsk, svensk eller dansk. De aller beste forskerne, som kanskje har det mest travelt, svarer oftest ja og leverer fagfellevurderinga si raskest. Så, hvis vi spør deg, er det fordi vi mener du er best til å vurdere akkurat den artikkelen.
Å være fagfelle for andre gir også god læring for deg, både når det gjelder å bli oppdatert på ny faglig kunnskap og for gode referanser for egen vitenskapelig skriving. For hver artikkel du får fagfellevurdert, bør du si ja til minst to artikler andre har skrevet – fordi det er minst to som har fagfellevurdert din artikkel. Det er rettferdig
Valg av modalitet ved karundersøkelser: CTA vs. MRA: Valg av modalitet ved karundersøkelser: CTA vs. MRA
No full textKeywords: MRA, CTA, Modality choice, Angiographic imaging
Abstract
Aim
The aim of this study was to identify what factors determine the radiologist’s choice of vascular imaging modality. The radiographer is responsible for both performing the CTA or MRA procedure and for the justification of the exam. Therefore, knowledge about the rationale behind the choice of modality is relevant for radiographer.
Method
This mixed method study included a survey from a national perspective and a literature review from a global perspective. The questionnaire was sent to radiologists working at public hospitals in Norway. The literature review included searches in the databases Pubmed, Web of Science and Scopus, with the keywords “MRA and CTA”, “MRA vs CTA” and “MRA and CTA and decision”.
Results
A total of 38 radiologists responded to the survey, and 21 articles were included in the literature review. Availability, patient situation, image quality and diagnostic value, are important factors that influence the choice. An important finding is that the choice of modality depends on the pathology and its location. The referring physician’s preference is also taken into consideration when choosing the modality.
Conclusion
The choice between the two modalities is usually based on the clinical indication and patient related factors. Factors related to the modality like radiation dose, examination time and availability also play a part but as technology quickly evolves it will also influence the imaging modality of choice. Guidelines can be beneficial to expand the radiographer\u27s competence. Keywords: MRA, CTA, Modality choice, Angiographic imaging, Mixed method
Sammendrag
Hensikt
Hensikten med denne studien var å undersøke hva som legges til grunn for radiologens valg av modalitet ved karundersøkelser. Dette med hensyn til at radiografen, med ansvar for berettigelse og selvstendig utførelse på CTA og MRA, bør kjenne til begrunnelsen for valgt modalitet.
Metode
Denne mixed method-studien bestod av en spørreundersøkelse med et nasjonalt perspektiv og et litteratursøk med et globalt perspektiv. Spørreundersøkelsen ble sendt til radiologer på offentlige sykehus i Norge. Litteratursøk ble gjennomført i databasene PubMed, Web of Science og Scopus, med søkeordene “MRA and CTA”, “MRA vs CTA” og “MRA and CTA and decision”.
Resultat
38 respondenter deltok i undersøkelsen, og 21 studier ble inkludert fra litteratursøket. I resultatet kom det frem flere viktige faktorer som påvirker valg av modalitet, blant annet tilgjengelighet, pasientens situasjon, bildekvalitet og diagnostisk verdi. Noen viktig funn er at modalitetsvalg avhenger av patologi og dens lokalisasjon, samt at det i stor grad tas hensyn til ønske fra den som henviser.
Konklusjon
Valg av modalitet er hovedsakelig basert på klinisk problemstilling og pasientrelaterte faktorer. Faktorer knyttet til selve modaliteten som strålingsbelastning, undersøkelseshastighet, tilgjengelighet, er også tatt i betraktning, men foretrukken modalitet vil endres i takt med teknologiutvikling. Det kan sess et behov for retningslinjer for å øke radiografens kompetanse
A Child-Centred Discourse in Zambian Kindergartens?
No full textThis article aims to identify and discuss the existence and strengthening of a child-centred teaching discourse in Zambian kindergartens. The article is based on the understanding that the teacher-directed approach to teaching is a historically based hegemonic discourse within Zambian kindergartens. This means that the teacher-directed teaching discourse dominates thinking in many ways and is translated into institutional arrangements (Hajer, 1995, in Svarstad, 2005, p. 243). Several studies have pointed to the challenges posed by the teacher-directed teaching discourse in kindergartens in Sub-Saharan Africa as a hindrance of pedagogical quality in such institutions, pointing to a child-centred teaching discourse as an important path towards development (EFA, 2015, p. 208, Temba, 2014, p. 110; Mwaura et al., 2008; 2011). This article includes a positive discourse analysis of the Zambian Education Curriculum Framework[1] and a small-scale qualitative study, based on observations from four classrooms in four kindergartens in the Copperbelt province of Zambia. The article focuses on conducting a positive discourse analysis of the elements of child-centred teaching discourse observed in one of the four classrooms. The findings point to the existence of a child-centred teaching discourse in the Zambian Education Curriculum Framework. However, only one of the four Zambian kindergarten teachers seemed to implement teaching practices that could be identified as a child-centred teaching discourse. The elements of a child-centred teaching discourse identified through the positive discourse analysis were: the kindergarten teachers’ professional decisions, good interaction with children, use of a variety of materials, and children’s participation. The findings are discussed in light of the Zambian Education Curriculum Framework as well as theoretical perspectives on child-centred teaching discourse, argumentation theory and children’s right to participation. Finally, the article includes a critical discussion of how the findings may strengthen a child-centred teaching discourse in Zambian kindergartens
Kopiering og kulturelle referanser som verktøy i bildeskaping : Opphavsrettslige utfordringer i undervisningen
No full textThis article examines copying as a tool for creating images and ethical challenges related to copyright in this regard. To investigate the topic, a teaching plan was developed where students used existing works of art to create new images. The article presents examples of visual and written data from the study, forming the basis for discussions about legal boundaries when using copyrighted works and about knowledge development concerning this topic. I argue that image creation through remixing can increase the understanding and knowledge of copyright. The article is a contribution to discussions surrounding copyright and knowledge building in current visual participatory culture, with a special focus on how copying and cultural references can be used in a didactic context.Kopiering som verktøy i bildeskapende prosesser, og etiske og opphavsrettslige utfordringer i den forbindelse, er tema for denne artikkelen. For å undersøke temaet er det utviklet et undervisningsopplegg der studenter løser oppgaver gjennom å bruke og kopiere eksisterende verk. Eksempler fra studiens visuelle og skriftlige empiri presenteres i denne artikkelen, og er grunnlag for diskusjon om hvordan teori og kritisk refleksjon kan øves i studenters bildeskaping. Studien viser at denne type undervisning og oppgaver kan øke forståelsen av teori, når den må reflekteres over igjennom bildeskapende prosesser. Visuelle empiriske funn fra studien har vist seg hensiktsmessige som utgangspunkt for meningsutveksling og utvikling av kunnskap. Artikkelen gir et bidrag til formidling av kunnskap om opphavsrett i dagens visuelle delingskultur, spesielt med tanke på å forstå kopiering og kulturelle referanser i didaktisk kontekst
”Det blir ofte vanskelig å få til de tverrfaglige greiene” : Et lærerperspektiv på tverrfaglighet
No full textDen nye forskriften overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen knytter begrepet tverrfaglighet til tre ulike temaer og fremhever det som et pedagogisk prinsipp for undervisningen i Norge. Artikkelen belyser hvordan denne delen av læreplanverket beskriver begrepet tverrfaglig som pedagogisk prinsipp. Undersøkelsen som ligger til grunn for artikkelen, viser at læreplanen åpner for at lærere kan konstruere sin egen forståelse av hva tverrfaglig tilnærming er, og dermed kan praktisere ulike former for tverrfaglig opplæring. Artikkelen beskriver hva et utvalg av faglærere på ungdomstrinnet (i naturfag og kunst og håndverk) legger i begrepet tverrfaglig slik de forstår bruken i læreplanverket. Videre tar den for seg hva disse lærerne oppfatter som en tverrfaglig tilnærming i sin egen operasjonaliserte undervisning. Flertallet av disse lærerne hevder at tverrfaglighet sett i lys av overordnet del innebærer en undervisning hvor fagene integreres og glir over i hverandre. Imidlertid viser undersøkelsen at når de fleste av informantene ser på sin egen operasjonaliserte undervisning, både forstår de og utøver de den tverrfaglige tilnærmingen annerledes. Eksempler lærerne trekker fram fra egen undervisning, illustrerer at den tverrfaglige tilnærmingen til undervisning både forstås og praktiseres på ulike måter med ulike grader av tverrfaglighet. Artikkelen ser også på i hvilken grad lærerne har erfaring med undervisning på tvers av naturfag og faget kunst og håndverk. Lærerne i denne undersøkelsen vedgår at de ikke har erfaring med tverrfaglig samarbeid mellom disse fagene. Undersøkelsen bygger på en dokumentanalyse og intervjuer av tolv lærere i ungdomsskolen som underviser i naturfag og faget kunst og håndverk. Teoretisk rammeverk for undersøkelsen har vært Goodlad (1977, 1979) sin konseptuelle teori om læreplanens ulike fremtredelsesformer.
Nøkkelord: tverrfaglig, tverrfaglig tilnærming, den formelle plan, den oppfattede plan, den operasjonaliserte plan, den erfarte plan og samarbeid på tvers av naturfag og kunst og håndverk.Den nye forskriften overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen knytter begrepet tverrfaglighet til tre ulike temaer og fremhever det som et pedagogisk prinsipp for undervisningen i Norge. Artikkelen belyser hvordan denne delen av læreplanverket beskriver begrepet tverrfaglig som pedagogisk prinsipp. Undersøkelsen som ligger til grunn for artikkelen, viser at læreplanen åpner for at lærere kan konstruere sin egen forståelse av hva tverrfaglig tilnærming er, og dermed kan praktisere ulike former for tverrfaglig opplæring. Artikkelen beskriver hva et utvalg av faglærere på ungdomstrinnet (i naturfag og kunst og håndverk) legger i begrepet tverrfaglig slik de forstår bruken i læreplanverket. Videre tar den for seg hva disse lærerne oppfatter som en tverrfaglig tilnærming i sin egen operasjonaliserte undervisning. Flertallet av disse lærerne hevder at tverrfaglighet sett i lys av overordnet del innebærer en undervisning hvor fagene integreres og glir over i hverandre. Imidlertid viser undersøkelsen at når de fleste av informantene ser på sin egen operasjonaliserte undervisning, både forstår de og utøver de den tverrfaglige tilnærmingen annerledes. Eksempler lærerne trekker fram fra egen undervisning, illustrerer at den tverrfaglige tilnærmingen til undervisning både forstås og praktiseres på ulike måter med ulike grader av tverrfaglighet. Artikkelen ser også på i hvilken grad lærerne har erfaring med undervisning på tvers av naturfag og faget kunst og håndverk. Lærerne i denne undersøkelsen vedgår at de ikke har erfaring med tverrfaglig samarbeid mellom disse fagene. Undersøkelsen bygger på en dokumentanalyse og intervjuer av tolv lærere i ungdomsskolen som underviser i naturfag og faget kunst og håndverk. Teoretisk rammeverk for undersøkelsen har vært Goodlad (1977, 1979) sin konseptuelle teori om læreplanens ulike fremtredelsesformer.
Nøkkelord: tverrfaglig, tverrfaglig tilnærming, den formelle plan, den oppfattede plan, den operasjonaliserte plan, den erfarte plan og samarbeid på tvers av naturfag og kunst og håndverk
Interactive architecture as a therapeutic environment for people with Alzheimer’s disease, a scoping review
No full textAs the global population ages, the number of people suffering from Alzheimer’s disease (AD) increases. AD is the most common cause of dementia. In recent years interactive architecture has been developed to enhance the lives of people coping with this disease. This article presents an extensive literature review from existent research projects on how assistive technology (AT) has been used as a physical and cognitive rehabilitation aid to AD and other dementia patients. The review served to identify gaps in AT implemented place. That revealed the following findings: (1) a notable improvement in both physical and cognitive rehabilitation when integrating AT in patients’ therapeutic environments, (2) a positive effect for caregivers when patients used AT individually, and (3) a lack of clarity due to limited studies on the use of AT for daily activities in residents’ rooms at healthcare centers. However, further studies are necessary to explore the AT potential integrating strategies to promote daily activities in the residents’ rooms at healthcare centers, and the architectural factors that could affect ATs’ efficiency
Towards a Closer Look at the Pipes and Joints of Educational Data Infrastructures: A Technogenetic Analysis of the Experience API
No full textMore recently, scholars in the field Critical Data Studies have turned attention to the infrastructures by means of which educational data is produced, processed, circulated, and consumed. While respective studies have rightly emphasized the social, cultural, political, and economic factors that are shaping these infrastructures, the technical dimension of these developments has remained largely unexplored. As a consequence, analyses are easily deemed irrelevant by technologists and designers engaged in educational datamining and learning analytics. This paper therefore aims to broaden the analytic scope of Critical Data Studies in education and to engage more closely with the technical dimension of the emerging educational data infrastructures. Towards this end, the paper outlines a technogenetic account of (digital) infrastructures and standards, and provides a case-study to illustrate how this account can be leveraged to unravel assumptions and perspectives implied in an educational technology standard such as the Experience API. The results of the case study indicate that while the Experience API is highly abstract and generic nature, it lends itself to a rather restricted idea of learning and education
Technology giants, educational policy and a preliminary mapping of networks and channels of influence in a Norwegian context
No full textThe article looks at the debate regarding the influence of the technology giants on educational policy. What strategies have existed on the part of the technology giants? Who have been the major actors within education? What kind of relations and networks have been established? The first part of the article focuses on relevant research internationally showing that the technology giants have taken the lead and that their objectives are to develop new long-term policy agendas. The development has been significantly intensified and to some extent changed during the pandemic. This has resulted in the emergence of new multisector coalitions and more complex networks which have potentially profound pedagogical implications. The second part accounts for a preliminary mapping of networks and channels of influence in a Norwegian context. Despite the differences between countries, political and educational systems, traditions and values, there are a number of the similarities in the field of educational technology. These include on a general level how the use of new technology is valued as a way of improving teaching and learning, but also how networks and relations are developed and function. The project that precedes the article is based on literature studies and inspired by network ethnographic approaches
Vem vet bäst? Bristande samsyn mellan Försäkringskassan och hälso- och sjukvården inom den förebyggande sjukpenningen
No full textI Sverige kan förebyggande sjukpenning lämnas till den som genomgår medicinsk behandling eller medicinsk rehabilitering i syfte att förebygga sjukdom, förkorta sjukdomstiden, eller helt eller delvis förebygga eller häva nedsättning av arbetsförmågan. Syftet med förmånen är således att en enskild ska kunna vara frånvarande från sitt arbete i den utsträckning det behövs för att medverka i medicinska insatser som kan förebygga att arbetsoförmåga på grund av sjukdom alls uppstår. Genom detta förebyggande syfte är förmånens ersättningsvillkor i hög utsträckning knutna till prognostiska bedömningar i flera steg. Försäkringskassan, som är den myndighet som ska administrera ersättningen, ska bland annat bedöma om det finns en risk för sjukdom, om den medicinska behandling som erbjuds kan förkorta eller förebygga sådan sjukdom i det enskilda fallet, samt om sjukdomen i sig kan förväntas sätta ner arbetsförmågan – vilket placerar förmånen mycket nära hälso- och sjukvårdens medicinska expertis. I artikeln visas att dessa omständigheter har förklaringsvärde för att Försäkringskassan samt hälso- och sjukvården uppvisar vissa brister i samsyn när det gäller hur begreppet vetenskap och beprövad erfarenhet ska förstås samt om förmånens syfte och funktion – och att detta inverkar på hur förmånens förebyggande (profylaktiska) syfte får genomslag i rättstillämpningen samt i sjukförsäkringen