Oslo and Akershus University College of Applied Sciences (HiOA): Open Access Journals
Not a member yet
2462 research outputs found
Sort by
“I’ll take it with me all my life”: A case study of student teachers’ professional identity development
No full textSubstantial evidence has proved that teacher identity significantly influences teachers’ beliefs and choice of actions in their work, and teacher education contributes to the formation and development process. Based on the findings from analysing student teachers’ pedagogical creeds, this article explores the professional identity development of student teachers who have taken an international course at a Norwegian university. The major data sources are the participants’ pedagogic creeds, supplemented by focus-group interviews with one cohort of students. Findings indicate that identity development is an ongoing process, which can be influenced by different factors. Findings also show that the international course has a positive impact on student teachers’ identity development while writing a pedagogic creed can serve as a dialogical tool for their identity development. This case study provides implications for both international and local teacher education programs in Norway and beyond
En utdanningsreforms møte med ulike skolekulturer og forståelsesrammer
No full textThis article aims to contribute knowledge about how different school cultures and vocational teachers\u27 various educational and vocational backgrounds have influenced the interpretation of the curriculum in a new educational program. Education reforms adopted at the national level are interpreted and implemented in the context of each school\u27s or teacher team\u27s culture and understanding. As a result, different practices may develop in schools within the same educational program. The article draws on data from group interviews with teacher teams on vg1 Information Technology and Media Production (ITMP) in four schools. On the one hand, the educational program is a new establishment. On the other hand, it consists of elements from the educational provision of ICT service and Media Production/Media and Communication, with their traditions, characteristics, and similarities. The technological development will require significant adjustments in vocational education in the coming years. The study contributes to knowledge about the conditions characterising individual teachers\u27 and teacher teams\u27 encounters with ongoing reform processes in vocational education. Using the second-generation activity theory, we analyse the conditions characterising the implementation work in four ITMP departments. The results show that the teachers\u27 education, professional background, and traditions in the previous education programs have influenced the interpretation of the curriculum. However, the study indicates that the collaboration culture within each department has been most decisive in how the teachers experienced the first phase of the implementation work.Hensikten med denne artikkelen er å bidra med kunnskap om hvordan ulike skolekulturer og yrkesfaglæreres ulike utdannings- og yrkesbakgrunn har preget deres tolkning av læreplanen i et nytt utdanningsprogram. Utdanningsreformer som er vedtatt på nasjonalt nivå fortolkes og gjennomføres i møte med den enkelte skoles eller lærerteams kultur og forståelsesramme. Det kan derfor utvikle seg ulike praksiser på skoler innenfor det samme utdanningsprogrammet. Artikkelen bygger på data fra gruppeintervjuer med lærerteam på vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon (IM) på fire utvalgte skoler. Utdanningsprogrammet er en nyetablering, men består også av elementer fra utdanningstilbudene IKT-servicefag og medieproduksjon/medier og kommunikasjon, som har sine tradisjoner, særegenheter og fellestrekk. Den teknologiske utviklingen vil kreve store omlegginger i yrkesopplæringen de kommende årene, og studien bidrar med kunnskap om hvilke forhold som preger enkeltlæreres og lærerteams møte med pågående omstillingsprosesser i yrkesopplæringen. Ved bruk av annen generasjons aktivitetsteori analyserer vi hvilke forhold som har hatt betydning for fire IM-avdelingers møte med den nye læreplanen. Resultatene viser at lærernes utdanning, yrkesbakgrunn og tradisjoner i de tidligere utdanningsprogrammene har preget tolkningen av læreplanen. Imidlertid indikerer studien at samarbeidskulturen på den enkelte avdeling har vært mest avgjørende for hvordan lærerne har opplevd den første fasen av implementeringsarbeidet
Den meningsfulla (äldre dansande) kroppen – sammanflätad, gränsöverskridande och hemmahörande
No full textAtt få möjlighet att uppleva meningsfullhet i konstnärliga sammanhang är en mänsklig rättighet. Dock visar studier på att strukturer och normer gör att inte alla får eller har möjlighet att delta i konstnärliga och kulturella sammanhang. Vidare är det inte heller givet att alla former av deltagande erbjuder meningsfulla upplevelser, och ett stort ansvar vilar på den som lägger tillrätta för sådana aktiviteter. Studien tar utgångspunkt i ett projekt där äldre människor fått möjlighet att delta i processen mot och genomförandet av en föreställning i genren nutida dans. Det specifika syftet med studien är att beskriva och analysera fenomenet den meningsfulla kroppen ur ett fenomenologiskt filosofiskt perspektiv. För att kunna säga något om den meningsfulla kroppen har vi valt att använda oss av fyra fenomenologiska tänkare vars perspektiv på åldrande, medvetenhet, existens, och estetisk erfarenhet ger oss möjlighet att såväl få syn på som sätta ord på och beskriva deltagarnas erfarenheter, och samtidigt öka förståelsen för ett fenomenologiskt tankesätt. För att få tillgång till de äldre dansarnas levda erfarenheter och på så sätt öppna för sammanflätning mellan filosofi och värld, intervjuades sex av deltagarna, fyra kvinnor och två män. Transkriptionerna analyserades enligt Spiegelbergs fenomenologiska metod i sju steg. Analysen av den generella essensen i materialet visade att den meningsfulla kroppen kunde beskrivas med hjälp av tre teman, nämligen; den sammanflätade kroppen, den gränsöverskridande kroppen, och den hemmahörande kroppen. Studien ger en fördjupad förståelse av såväl fenomenet meningsfull kropp som fenomenologisk filosofi. Fynden relateras till konstpedagogiska situationer och samhälleliga normer och strukturer.
Nyckelord: äldre dansare, meningsfull kropp, fenomenologi, sammanflätad, gränsöverskridande
Fotografi: Anders LarssonHaving the possibility to experience meaning in artistic settings is a human right. However, several studies show that structures and norms may prevent human beings from participating in artistic and cultural activities. Moreover, it is not given that all forms of participation offer meaningful experiences, something which puts a great responsibility upon organizers of artistic events. The current study is based in a project where elderly people were given the chance to participate in processes of development and performance of collaborative contemporary dance. The specific aim of the study was to describe and analyse the phenomenon of the meaningful body based on a phenomenological approach. To get access to the dancers’ lived experiences, six participants were interviewed. The transcribed interviews were analysed in a phenomenological manner. The analysis resulted in three themes, which together describe the phenomenon of the lived body, namely: the intertwined body, the border-crossing body, and the body feeling at home. The themes are related to phenomenological philosophy regarding aging, awareness, existence, and aesthetic experience, as well as to art education situations and societal norms.
Keywords: elderly dancers, meaningful body, phenomenology, intertwinement, border-crossing, joy
Webpage photo: Anders Larsson
Att få möjlighet att uppleva meningsfullhet i konstnärliga sammanhang är en mänsklig rättighet. Dock visar studier på att strukturer och normer gör att inte alla får eller har möjlighet att delta i konstnärliga och kulturella sammanhang. Vidare är det inte heller givet att alla former av deltagande erbjuder meningsfulla upplevelser, och ett stort ansvar vilar på den som lägger tillrätta för sådana aktiviteter. Studien tar utgångspunkt i ett projekt där äldre människor fått möjlighet att delta i processen mot och genomförandet av en föreställning i genren nutida dans. Det specifika syftet med studien är att beskriva och analysera fenomenet den meningsfulla kroppen ur ett fenomenologiskt filosofiskt perspektiv. För att kunna säga något om den meningsfulla kroppen har vi valt att använda oss av fyra fenomenologiska tänkare vars perspektiv på åldrande, medvetenhet, existens, och estetisk erfarenhet ger oss möjlighet att såväl få syn på som sätta ord på och beskriva deltagarnas erfarenheter, och samtidigt öka förståelsen för ett fenomenologiskt tankesätt. För att få tillgång till de äldre dansarnas levda erfarenheter och på så sätt öppna för sammanflätning mellan filosofi och värld, intervjuades sex av deltagarna, fyra kvinnor och två män. Transkriptionerna analyserades enligt Spiegelbergs fenomenologiska metod i sju steg. Analysen av den generella essensen i materialet visade att den meningsfulla kroppen kunde beskrivas med hjälp av tre teman, nämligen; den sammanflätade kroppen, den gränsöverskridande kroppen, och den hemmahörande kroppen. Studien ger en fördjupad förståelse av såväl fenomenet meningsfull kropp som fenomenologisk filosofi. Fynden relateras till konstpedagogiska situationer och samhälleliga normer och strukturer.
Nyckelord: äldre dansare, meningsfull kropp, fenomenologi, sammanflätad, gränsöverskridande
Fotografi: Anders LarssonAtt få möjlighet att uppleva meningsfullhet i konstnärliga sammanhang är en mänsklig rättighet. Dock visar studier på att strukturer och normer gör att inte alla får eller har möjlighet att delta i konstnärliga och kulturella sammanhang. Vidare är det inte heller givet att alla former av deltagande erbjuder meningsfulla upplevelser, och ett stort ansvar vilar på den som lägger tillrätta för sådana aktiviteter. Studien tar utgångspunkt i ett projekt där äldre människor fått möjlighet att delta i processen mot och genomförandet av en föreställning i genren nutida dans. Det specifika syftet med studien är att beskriva och analysera fenomenet den meningsfulla kroppen ur ett fenomenologiskt filosofiskt perspektiv. För att kunna säga något om den meningsfulla kroppen har vi valt att använda oss av fyra fenomenologiska tänkare vars perspektiv på åldrande, medvetenhet, existens, och estetisk erfarenhet ger oss möjlighet att såväl få syn på som sätta ord på och beskriva deltagarnas erfarenheter, och samtidigt öka förståelsen för ett fenomenologiskt tankesätt. För att få tillgång till de äldre dansarnas levda erfarenheter och på så sätt öppna för sammanflätning mellan filosofi och värld, intervjuades sex av deltagarna, fyra kvinnor och två män. Transkriptionerna analyserades enligt Spiegelbergs fenomenologiska metod i sju steg. Analysen av den generella essensen i materialet visade att den meningsfulla kroppen kunde beskrivas med hjälp av tre teman, nämligen; den sammanflätade kroppen, den gränsöverskridande kroppen, och den hemmahörande kroppen. Studien ger en fördjupad förståelse av såväl fenomenet meningsfull kropp som fenomenologisk filosofi. Fynden relateras till konstpedagogiska situationer och samhälleliga normer och strukturer.
Nyckelord: äldre dansare, meningsfull kropp, fenomenologi, sammanflätad, gränsöverskridande
Foto: Anders Larsson
The Psychosocial in Norwegian Teacher Education in Light of Epistemic Objects and Therapeutic Culture
No full textIn this article we examine how therapeutic culture disseminates into and affects teacher education in Norway. This is done through a close examination of knowledge practices revolving around the term psychosocial. Based on fieldwork data and drawing on Karin Knorr Cetina’s concept of epistemic objects, we analyse how the psychosocial is practised, taught, and interpreted in a Norwegian primary and secondary teacher education institution. We identify three key epistemic characteristics of the psychosocial: ubiquity, emotional orientation, and self-centeredness. Due to its oscillation between compatibility and friction, the psychosocial is both nurturing and disruptive, intuitive, and demanding, meaningful and alienating. More broadly, the application of the psychosocial in teacher education can be understood in light of the interplay between intellectualisation and emotionalisation processes in modern societies. By providing insight into a previously unexplored area, the article contributes to new understandings of the changing cultural conditions of the teaching profession
Tekstilaktivitet anno 1960 i lys av ansvarlig kreativitet : Mellom skapende krefter og virkelighetsnære oppdrag
No full text I 1960 ble håndarbeid, sløyd og tegning slått sammen til faget forming i Norge. Hovedmålet for faget var å kultivere skapende krefter og estetisk følsomhet. Mens forming har blitt beskrevet som et individfrigjøringsprosjekt, er dagens kunst- og håndverksfag mer orientert mot samfunn og framtid, inkludert bærekraft. Denne artikkelen bygger på konseptet ansvarlig kreativitet, der elevenes kreative arbeider blant annet kobles til etiske og samfunnsrelevante tematikker. Artikkelen søker svar på forskningsspørsmålet: I hvilken grad svarer tekstilaktivitet i forming fra 1960 til konseptet ansvarlig kreativitet, og hvordan kommer dette eventuelt til uttrykk? Med assemblage som metodisk tilnærming analyserer artikkelen forsøksplanen fra 1960 med særlig vekt på tekstilaktivitet. Analysen identifiserer nøkkelbegreper i tekstmaterialet, etablerer lenker og drøfter relasjoner mellom disse. Gjennom fleksible, visuelle formasjoner fremtrer ulike sider ved faget. Forsøksplanen fra 1960 bruker ikke spesifikt begrepet kreativitet, men rommer et spenn mellom skapende krefter og virkelighetsnære oppdrag. Tekstilaktivitet anno 1960 vektlegger det nære for å kunne strekke seg inn i framtiden. Der forming var rettet mot eget liv og egne framtidsscenarier, er det globale perspektiver og scenarier som i dag aktualiseres gjennom ansvarlig kreativitet. Analysen løfter frem det brede spekteret som kan ligge til virkelighetsnære oppdrag, også med relevans for undervisning i dag. Artikkelen argumenterer for at historisk materiale kan gi perspektiver som aktualiserer skolefagene slöjd og kunst og håndverk i møte med bærekraftstematikk.
Keywords: Ansvarlig kreativitet, assemblage, forming, tekstil, læreplan, virkelighetsnær I 1960 ble håndarbeid, sløyd og tegning slått sammen til faget forming i Norge. Hovedmålet for faget var å kultivere skapende krefter og estetisk følsomhet. Mens forming har blitt beskrevet som et individfrigjøringsprosjekt, er dagens kunst- og håndverksfag mer orientert mot samfunn og framtid, inkludert bærekraft. Denne artikkelen bygger på konseptet ansvarlig kreativitet, der elevenes kreative arbeider blant annet kobles til etiske og samfunnsrelevante tematikker. Artikkelen søker svar på forskningsspørsmålet: I hvilken grad svarer tekstilaktivitet i forming fra 1960 til konseptet ansvarlig kreativitet, og hvordan kommer dette eventuelt til uttrykk? Med assemblage som metodisk tilnærming analyserer artikkelen forsøksplanen fra 1960 med særlig vekt på tekstilaktivitet. Analysen identifiserer nøkkelbegreper i tekstmaterialet, etablerer lenker og drøfter relasjoner mellom disse. Gjennom fleksible, visuelle formasjoner fremtrer ulike sider ved faget. Forsøksplanen fra 1960 bruker ikke spesifikt begrepet kreativitet, men rommer et spenn mellom skapende krefter og virkelighetsnære oppdrag. Tekstilaktivitet anno 1960 vektlegger det nære for å kunne strekke seg inn i framtiden. Der forming var rettet mot eget liv og egne framtidsscenarier, er det globale perspektiver og scenarier som i dag aktualiseres gjennom ansvarlig kreativitet. Analysen løfter frem det brede spekteret som kan ligge til virkelighetsnære oppdrag, også med relevans for undervisning i dag. Artikkelen argumenterer for at historisk materiale kan gi perspektiver som aktualiserer skolefagene slöjd og kunst og håndverk i møte med bærekraftstematikk.
Keywords: Ansvarlig kreativitet, assemblage, forming, tekstil, læreplan, virkelighetsnær
Estonian and Finnish teachers’ experiences of textile craft purposes in basic education
No full textThis study investigates the purpose of craft education and how this purpose manifests according to Estonian and Finnish textile craft teachers. Semi-structured interviews were conducted with eight teachers. The interview transcriptions were analysed using a qualitative content analysis method, resulting in seven main categories that revealed how the purpose of learning crafts manifests in compulsory basic education. According to the teachers, besides enhancing learning practical skills and how to use hands more skilfully, consistent craft making also enhances students’ versatile thinking; generates holistic practices; nurtures confidence, perseverance and sense of responsibility; shapes mature ways of expressing feelings; develops personal authenticity; and promotes social connectedness
Collaborative Making: Storytelling, Saving Skills and Preserving Memories
No full textThe purpose of this paper is to understand how collaborative making is used as not only a means of production, but an exercise in storytelling. Through dialogue between craftspeople, skills are developed, shared, and maintained. Craft practice is communicated, and memories are preserved. This paper explores how, through a case study of producing an artefact from start to finish, collaborative making leads to creating more than just an object, but also a connection between all involved. ‘Watch’ is part of a wider doctoral study in which nine artefacts were made from collected stories of lost love and then through encounters with several craftspeople. The paper considers the relationships between craftspeople and how we work together to develop hybrid skills by utilising traditional practice to create new ways of crafting
From not yet knowing to achieving directionality : On the roles of materiality in multi-sited, interdisciplinary studio settings
No full textThis paper investigates the active role of materials in shaping ideation processes during interdisciplinary studio-based collaborations. Using ethnographic data collected from a graduate-level course conducted across multiple studio settings, we analysed how materiality facilitates interactions between students and studio instructors meeting for the first time when creative ideas are not yet fully formed and knowledge of unfamiliar materials is not yet embodied. The findings elucidate how certain materials are central to (1) demonstrating, (2) understanding, (3) sharing, (4) explaining, (5) generating and (6) challenging aspects related to ideation processes within such interactions. We conclude this work by emphasising the need for further research that focuses on material mediation in the context of student–instructor relationships
Sommelier craft : Aesthetic judgements in the performance of decanting
No full text
This performance study focuses on sommeliers, delving into what constitutes their work and the process of achieving this title. Sommeliers are wine specialists tasked with the responsibility of ensuring that beverages are served properly in combination with food. Similar to other craft persons, the sommelier’s craft is connected to their knowledge of the products, primarily wine and other beverages, and the products’ relation to different foods. The art of tasting is an acquired knowledge, an embodied craft, a central professional competence to determine the quality of beverages. Other elements of sommelier knowledge are communication with guests, a social craft, and how to move in relation to the room, a spatial craft, both of which are based on the influence of different contexts. This study highlights the complexity of aesthetic judgements that sommeliers make through their embodied, social and spatial craft practices while decanting wine and serving it to a guest. It uses a video-reflexive ethnography to emphasise the aesthetics of the sommelier craft. The decanting is carried out in line with the guidelines of the International Sommelier Association. Simultaneously, some judgements in the performance must be articulated verbally to emphasise the complexity of the different crafts in relation to the importance of understanding the complexity in adopting the service to the situation. Social, embodied and spatial craft practices, in relation to the sommelier, show how aesthetic judgements are developed into a willingness to understand people and satisfy guests. This is achieved by \u27cognitive planning’, which entails working diligently and preparing to enhance the efficiency of the craft, and by ‘situational adjustments’ that occur in real time to improve and optimise the guest\u27s experience
Plant Pillars: How to Document the Aesthetic Expressions of Plants?
No full textABSTRACT
To sustain the idea of the design of a garden it is essential to look at the plant materials that they are constructed with. We as gardeners, do not use solid materials as our building blocks, we rely on malleable plant materials to build our design. The materials vary over the season, which makes them complex to define.
The impressions of a garden is experienced through the expressions of its aesthetics, and without solid documentation of the form, structure, colour schemes and more, it is difficult to form an understanding of the garden as a whole.
The essence of a design lies in the plant materials that the gardener crafts and arranges in a specific way to create an aesthetic expression. In my work I have developed a method for the craftsman (or –woman) where the intangible plant materials and the subtle/distinct effects of colour and form and their aesthetic values can be measured utilising the system of a plant catalogue.
How will we understand what makes a good and sustainable design if we don’t find methods to document and assess the aesthetics and the craftsmanship behind it