Oslo and Akershus University College of Applied Sciences (HiOA): Open Access Journals
Not a member yet
2462 research outputs found
Sort by
Roller i spill i Kunst og håndverk: Lærerstudenters rollemodeller fra skole og fritid
No full textThis article draws on data from the research project Praksisrelevans i grunnskolelærerutdanningen (PiGLU) at Western Norway University of Applied Sciences. It explores the role models and communities of practice that Art and crafts teacher education students consider significant for their subject experiences. The study examines their prior experiences and interests in material areas brought into the programme. The problem statement asks: Which communities of practice and role models do students refer to in developing prior knowledge in design, art and crafts, and what characteristics do they find relevant? Data were collected through a questionnaire and qualitative interviews, analyzed thematically. Findings show varied experiences from formal and informal arenas and partly gendered role models: women are often linked to textiles, while men are cited for woodwork.Denne artikkelen baserer seg på data fra forskningsprosjektet Praksisrelevans i grunnskolelærerutdanningen i Kunst og håndverk (PiGLUKH) ved Høgskulen på Vestlandet. I artikkelen belyser vi hvilke rollemodeller og praksisfellesskap lærerstudentene i Kunst og håndverk oppgir som viktige for kompetansen de har med inn i faget. For å undersøke problemstillingen: Hvilke praksisfellesskap og rollemodeller viser lærerstudenter til i utviklingen av forkunnskaper i ulike materialområder tilhørende skolefaget Kunst og håndverk, og hva oppgir lærerstudentene som relevante kjennetegn ved disse rollemodellene?, ble spørreskjema og en kvalitativ intervjuundersøkelse gjennomført. Tematisk analyse av datamaterialet viser stor variasjon i lærerstudentenes erfaringer fra grunnskolealder. Studien avdekker et mønster med delvis kjønnsbaserte rollemodeller i tilknytning materialområdene som inngår i Kunst og håndverk. I tilfeller der lærerstudentene har erfaring fra materialområdet tekstil, oppgir de ofte kvinner som rollemodeller, mens innen materialområdet tre oppgir de mannlige rollemodeller
Lederutdanning, erfaring og kjønn: Hva påvirker lederes mestringstro i kommunehelsetjenesten?
No full textThis study examines Leadership Self-Efficacy (LSE) among frontline managers in the Norwegian municipal healthcare sector, focusing on how gender, education, and seniority influence their perceived ability to succeed in leadership roles. The study is based on a quantitative cross-sectional survey conducted in the summer of 2024, with 459 respondents completing a digital questionnaire. Leadership self-efficacy was measured using a customized version of a validated Norwegian scale, and the data were analyzed using t-tests, Pearson correlation, and multiple regression.
The results indicate that the average leadership self-efficacy among managers was slightly lower than expected, with a mean score of 39.57 on a scale from 10 to 50. Furthermore, the variation in self-efficacy was greater than anticipated, suggesting significant differences among the managers. Regarding influencing factors, the study found no significant difference in self-efficacy between male and female managers. However, both education and seniority showed a positive and significant correlation with self-efficacy. Managers with a master’s degree in leadership reported higher self-efficacy than those without, and longer seniority emerged as the strongest predictor of higher self-efficacy.
The findings highlight the importance of experience and education in enhancing leadership self-efficacy but also suggest that organizational conditions and personal traits may play a crucial role. The study concludes that better facilitation for applying newly acquired competencies, along with support through mentoring programs, could help increase self-efficacy among frontline managers. This, in turn, may have positive implications for recruitment, turnover, and the quality of services in the healthcare sector.Denne studien undersøker mestringstro (Leadership Self-Efficacy, LSE) blant førstelinjeledere i den norske kommunehelsetjenesten, med søkelys på hvordan kjønn, utdanning og ansiennitet påvirker deres opplevde evne til å mestre lederrollen. Studien er basert på en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse gjennomført sommeren 2024, med 459 respondenter som besvarte et digitalt spørreskjema. Mestringstro ble målt ved hjelp av en tilpasset versjon av en validert skala utviklet for norske forhold, og dataene ble analysert ved bruk av t-test, Pearson-korrelasjon og multippel regresjon.
Begrunnelsen for studien er at det mangler teoretisk fundert, empirisk kunnskap om LSE hos førstelinjeledere i kvinnedominerte, offentlige helseorganisasjoner. Funn om kjønnsforskjeller i LSE er sprikende, og den relative betydningen av formell lederutdanning versus ansiennitet er utilstrekkelig belyst i denne sektoren. Studien kan bidra til å gi kommunene et bedre beslutningsgrunnlag for hvorvidt og hvordan investeringer i utdanning, støtte og mentorordninger kan forventes å styrke LSE – og dermed ledelse, rekruttering og kvalitet.
Resultatene viser at gjennomsnittlig mestringstro blant lederne var noe lavere enn forventet, med en gjennomsnittsskåre på 39,57 på en skala fra 10 til 50. Videre var spredningen i mestringstro større enn antatt, noe som indikerer betydelig variasjon blant lederne. Studien fant ingen signifikant forskjell mellom menn og kvinner i opplevd mestringstro. Derimot viste ansiennitet, og til dels utdanning, en positiv og signifikant sammenheng med mestringstro. Ledere med en mastergrad i ledelse rapporterte høyere mestringstro enn de uten, og lengre ansiennitet var den sterkeste indikatoren for høyere mestringstro.
Funnene understreker betydningen av erfaring og utdanning for å styrke mestringstro blant ledere. Studien konkluderer med at bedre tilrettelegging for bruk av nyvunnet kompetanse, samt støtte gjennom mentorordninger, kan bidra til å øke mestringstroen blant førstelinjeledere. Dette kan igjen ha positive implikasjoner for rekruttering, turnover og kvaliteten på tjenestene i helse- og omsorgssektoren
Fagdidaktikk for lærerutdanneres undervisningsforberedende praksis: Et a/r/totek og en modell for a/r/tografisk (ut)forsking
No full textIn this article, I examine the teacher educator\u27s preparatory practices in arts and crafts. The study is experience-based and auto-ethnographic. The practice is examined and interpreted within an a/r/tographic methodological framework. In the interpretation of the material, I use phenomenological hermeneutics and the hermeneutic circle. The research question is: What elements are operative in an a/r/totheke, and how can they be incorporated into a model for didactic (re)search? The preparatory practice is characterized by the teacher educator developing and creating an archive that I conceptually call an a/r/totheke. Artifacts are central, and the elements that are operative in the a/r/totheke are didactics, graphein, and art-making. From each of these, formative meaning, immaterial meaning, and material meaning develop. The model for didactic (re)search is process-based and contributes to expanding perspectives for meaning-making activities and formation in the subject of Art and Design, including elements of visual arts, crafts, and material-based design.
Photo: Anne Guro Schmidt AntunI denne artikkelen undersøker jeg lærerutdannerens undervisningsforberedende praksis i kunst og håndverk. Undersøkelsen er erfaringsbasert og auto-etnografisk. Praksisen undersøkes og tolkes i en a/r/tografisk metodologisk ramme. I tolkningen av materialet bruker jeg fenomenologisk hermeneutikk og den hermeneutiske sirkelen. Forskningsspørsmålet er: Hvilke momenter er virksomme i et a/r/totek og hvordan kan de innpasses i en modell for didaktisk (ut)forsking? Den undervisningsforberedende praksisen karakteriseres av at lærerutdanneren utvikler og skaper et arkiv jeg begrepsmessig kaller for a/r/totek. Artefakter er sentrale, og momentene som er virksomme i a/r/toteket er undervisning, graphein (tekst) og formgivning. Fra hver av disse utvikler det seg dannende betydning, immateriell betydning og materiell betydning. Modellen for didaktisk (ut)forsking er prosessbasert og bidrar til å utvide perspektiver for meningsskapende virksomheter og danning i faget kunst og håndverk.
Foto: Anne Guro Schmidt Antu
En a/r/tografs tilblivelse: En re-konseptualisering av egen profesjonsforståelse
No full textThrough an a/r/tographic approach, I have explored what happens when sensory and exploratory processes with clay are opened up in early childhood teacher education, and what implications this has for me as an a/r/tographer. The article is grounded in three clay events together with the a/r/tographer’s experiences, both as a professional practitioner and as a human being. With clay as the focal point, I have navigated a landscape of various perspectives related to pedagogical and creative processes: Embodied phenomenology (Merleau-Ponty, 1995), agential realism (Barad, 2007), and process philosophy (Deleuze & Guattari, 2005). Although these perspectives are positioned differently in terms of scientific theory and philosophy, they all offer important insights into understanding what has taken place.
Photo: Jørgen MoeGjennom en a/r/tografisk tilnærming har jeg undersøkt hva som skjer når det åpnes opp for sanselige og utforskende prosesser med leire i barnehagelærerutdanningen, og hvilke implikasjoner det får for meg som a/r/tograf. Artikkelens utgangspunkt er tre leirehendelser sammen med a/r/tografens erfaring, både som profesjonsutøver og som menneske. Med leire som omdreiningspunkt har jeg beveget meg i et landskap av ulike perspektiver knyttet til pedagogiske og skapende prosesser: Kroppsfenomenologi (Merleau-Ponty, 1995), agentisk realisme (Barad, 2007) og prosessfilosofi (Deleuze & Guattari, 2005). Selv om disse posisjonerer seg ulikt vitenskapsteoretisk og filosofisk, gir de alle viktige innganger til å forstå hva som har skjedd.
Foto: Jørgen Mo
Ti år med Ludt og Lillebror: Poetiske skriveprosesser i forskning, undervisning og kunstnerisk virke
No full textThis text addresses poetic writing within the author’s own a/r/tographic practice. It explores the distinctive features characterising the author’s poetic writing over the past decade, encompassing research, teaching, and artistic work. The poetic writings processes studied are quite varied, and expressions range from song lyrics with end rhymes to loose verbal sketches employing poetic devices. The presentation unfolds in a narrative form wherein the texts are primarily examined through the lens of a/r/tographic theory and research. The poetic processes/features that stand out in particular include capturing impulses (and thereby articulating the vague); sharpening focus (and thereby accepting slow pace and high sensitivity); clearing up (while simultaneously creating patterns and meaning); and playing (thus also involving the use of humor and surprises). These aspects are discussed in relation to living as an a/r/tographer, demonstrating that poetic writing processes can be fruitful in most phases of a research project and can be linked to the artist, the researcher, as well as the educator. Furthermore, the poetic sketches affirm the interstice as well as the intertwining between the personal and the professional, and between the individual and the social—both aspects important in a/r/tography.
Photo: Torill Vist(Mel. Lillebrors vise):Denne artikkelen ønsker blia/r/tografiom poesi,utforske særtrekk som dikting fårhos én a/r/tograf gjennom år.Funnene handler om sakte fart,om lek og impulser og rydding i takt.Håpet er å bidra med no’ nytt til det vi vet,selv om forfatter Torill er en amatørpoet.
(Denne teksten tar for seg poetiske skriveprosesser i eget a/r/tografisk arbeid, og utforsker hvilke særtrekk som har vært framtredende i forfatterens poetiske skriveprosesser det siste tiåret med forskning, undervisning og kunstnerisk virke. De poetiske skriveprosessene har vært ganske ulike, og uttrykkene strekker seg fra sangtekster med enderim til løse, verbale skisser som bruker poetiske virkemidler. Materialet ses primært i lys av a/r/tografisk teori og forskning, og framskrivingen skjer i en narrativ form. De poetiske prosessene eller særtrekkene som trer særlig fram er å gripe impulser (og med det artikulere det vage), å stille skarpere (og med det godta sakte fart og høy sensitivitet), å rydde (og samtidig lage mønstre, skape mening) og å leke (og med det også bruk av humor og overraskelser). Disse drøftes opp mot virket som a/r/tograf, og viser at poetiske skriveprosesser kan være fruktbare i de fleste fasene av et forskningsprosjekt og knyttes opp mot både kunstner-, forsker- og pedagogrollen. Videre bekrefter de poetiske skissene mellomrommet så vel som sammenfiltringen mellom det personlige og det profesjonelle, og mellom det individuelle og det sosiale – begge aspektene viktige i a/r/tografien.)
Foto: Torill Vist
Varför ska man ens ha den? En undervisningsutvecklande studie om att skriva loggbok i slöjd
No full textDenna studie undersöker hur slöjdelever i årskurs 5 utvecklar sitt skrivande i loggbok med stöd av anpassningar i undervisningen, utifrån frågeställningen: Hur kan stöttning utformas för att utveckla elevers förmåga att i skrift reflektera kring sin arbetsprocess? Studien är lärardriven och praktiknära, samt använder tematisk innehållsanalys för att undersöka 34 elevers loggböcker från en tidsram om 23 lektionstillfällen under vilka den övergripande uppgiften var att brodera en utsmyckad kranieform, med inspiration från en traditionell mexikansk skelettfigur, samt sedan sy fast huvudet på en så kallad slöjdpåse, tillverkad enligt instruktion. Undersökningen bestod av tre (i-iii) steg, med en forskningsdesign som var utformad så att eleverna mötte två skilda sätt att skriva slöjdlogg; traditionellt i slutet av varje lektion utan direkt stöd i det första (i) steget och därefter betydligt mer stöttning i det andra (ii) steget. I det tredje (iii) steget undersöktes utvecklingen av elevernas skriftbruk om slöjdprocessen, med grund i en individuell skriftlig reflektion. Resultatet visar att eleverna blev bättre på att skriva slöjdlogg. Loggtexterna utvecklades generellt och blev mer innehålls- och omfångsrika. Ett centralt resultat från studien var samtidigt att beskrivningar av görande dominerade i det första (i) steget, samt att elever i alla lägen framhåller görande som det centrala i slöjden. I det tredje (iii) steget blev dock en betydligt större repertoar av beskrivningar mer frekvent, däribland om vad som hade kunnat göras annorlunda. Artikeln problematiserar och diskuterar på vilka sätt ökade kunskaper om att skriva om slöjdprocessen förhåller sig till traditionellt slöjdkunnande.
Keywords: loggbok, textilslöjd, skriftbruk, stöttning, undervisningsutvecklingDenna studie undersöker hur slöjdelever i årskurs 5 utvecklar sitt skrivande i loggbok med stöd av anpassningar i undervisningen, utifrån frågeställningen: Hur kan stöttning utformas för att utveckla elevers förmåga att i skrift reflektera kring sin arbetsprocess? Studien är lärardriven och praktiknära, samt använder tematisk innehållsanalys för att undersöka 34 elevers loggböcker från en tidsram om 23 lektionstillfällen under vilka den övergripande uppgiften var att brodera en utsmyckad kranieform, med inspiration från en traditionell mexikansk skelettfigur, samt sedan sy fast huvudet på en så kallad slöjdpåse, tillverkad enligt instruktion. Undersökningen bestod av tre (i-iii) steg, med en forskningsdesign som var utformad så att eleverna mötte två skilda sätt att skriva slöjdlogg; traditionellt i slutet av varje lektion utan direkt stöd i det första (i) steget och därefter betydligt mer stöttning i det andra (ii) steget. I det tredje (iii) steget undersöktes utvecklingen av elevernas skriftbruk om slöjdprocessen, med grund i en individuell skriftlig reflektion. Resultatet visar att eleverna blev bättre på att skriva slöjdlogg. Loggtexterna utvecklades generellt och blev mer innehålls- och omfångsrika. Ett centralt resultat från studien var samtidigt att beskrivningar av görande dominerade i det första (i) steget, samt att elever i alla lägen framhåller görande som det centrala i slöjden. I det tredje (iii) steget blev dock en betydligt större repertoar av beskrivningar mer frekvent, däribland om vad som hade kunnat göras annorlunda. Artikeln problematiserar och diskuterar på vilka sätt ökade kunskaper om att skriva om slöjdprocessen förhåller sig till traditionellt slöjdkunnande.
Keywords: loggbok, textilslöjd, skriftbruk, stöttning, undervisningsutvecklin
Educational approaches beyond digital capitalism: Final interim results of a practice-based research project
No full textThis article focuses on the question of how young people in different educational settings can be methodically and didactically motivated to deal with digital capitalism. To this end, theoretical perspectives on digital capitalism, the positionality of (capitalism-)critical (political media) education and its seemingly apparent self-evidence are problematised in the first step. Next, “Critical Data Literacies – a practice-based research project on digital capitalism” is outlined. Its aim was to develop educational methods for interrogating different aspects of digital capitalism by fostering critical-aesthetic data literacies. The proposed methods have been tested with youth, students and educational professionals in Germany. Empirical results from the accompanying qualitative research are presented here to generate perspectives for comparable project contexts and deepening research
Knowing what’s normal. The Production and Conveyance of Knowledge via Menstrual Tracking Apps and what that has to do with Capitalism
No full textMenstrual tracking applications that enable users to translate bodily states in relation to their menstrual cycle into data by means of predefined categories are part of the growing lifelogging and (self-)datafication trend. Combining questions on customisation and capitalistic logics in the digital present, the article first reveals two levels of (self-)disciplining by interweaving exemplary observations of the menstrual tracking application Flo with theoretical considerations. In the subsequent analysis, it becomes apparent that human and algorithmic optimisation in the context of menstrual tracking applications merge in an almost economic process. Through the interrelationships among (self-)discipline, health, and capitalism, technology-induced pre-sortings and algorithmic prefigurations become visible, prompting a debate on the modes of subjection in the digital present
Customised Diversity? Education, capitalism and diversity in the digital present. An Editorial
No full textThe notion of diversity is widely accepted as a positive value in Europe and beyond. However, in the context of current capitalist relations in general, diversity has long since developed into a marketable slogan and has been customised as a technology of corporate management. Under the formula “customised diversity?”, this special issue addresses a core ambivalence of capitalist markets. In this regard, the educational context is particularly interesting as Big Tech and for-profit educational industries are pushing into the ed tech (educational technology) sector, seeking to install mono-cultures of digital infrastructures of teaching and learning.
This issue brings together different traces of capitalism in the digital age through all types of education and media and across several European countries. The empirical and theoretical contributions examine how capitalist logics shape educational technologies, policies, and research practices, often prioritising datafication, measurability, and optimisation. They ask how media education can support democratic, equitable, and sustainable futures, and how researchers can challenge the reproduction of capitalist structures in education through critical, utopian, or subversive practices
Storying As Curriculum: Critical Performance Pedagogy and Relational Identity Emergence in an Arts-Based Teacher Preparation Course
No full textThis project centers artistic, relational, and embodied ways of knowing (Perry & Medina, 2011) through an enacted multi-modal curriculum that critically examines conceptual, empirical, and pedagogical discourses on justice-oriented education. Critical Performative Pedagogy (CPP) (Weltsek & Medina, 2007) served as a lens for wondering about ideas of becoming, identity emergence, and acting within and upon the world to creatively and dialogically engage with what it means to teach. Storying, as a methodological approach (for example, Dennis, 2016), invites us all to imagine our own ways of seeing and acting in and upon the world in relationship with one another as the creation of intimate communal narratives. Understanding curriculum and pedagogy as a collaborative storying process created possibilities to imagine what could be through relationally inviting us all to hold what we thought we knew in tension with new opportunities to experience the world differently