University of Oslo (UiO): FRITT (E-Journals)
Not a member yet
5281 research outputs found
Sort by
El El cerco: una representación mítica y simbólica en Redoble por Rancas de Manuel Scorza
No full textEste artículo analiza e interpreta la representación mítica y simbólica del cerco en la novela Redoble por Rancas de Manuel Scorza. Analiza la configuración literaria, la acción fabulosa y la transfiguración del cerco en un ser mítico; e interpreta su dimensión simbólica. El mito del cerco es una construcción literaria y no tiene ninguna existencia real en la historia de la comunidad de Rancas, por consiguiente, es un mito literario construido en consonancia con los principios estéticos del pensamiento mítico. Está representado como un ser mítico de naturaleza extraordinaria y fabulosa que tiene un poder mágico en el mundo ficcional. El cerco, como un ser mítico, simboliza el nacimiento, desarrollo y hegemonía de la empresa minera Cerro de Pasco Corporation en los Andes centrales del Perú. Este, a pesar de su naturaleza monstruosa, es un ser invisible para el Estado. El estudio se aborda desde la perspectiva de la mitocrítica desarrollada por el antropólogo Gilbert Durand.This article analyzes and interprets the mythical and symbolic representation of the fence in the novel Drums for Rancas by Manuel Scorza. It analyzes the literary configuration, the fabulous action and the transfiguration of the fence into a mythical being; and interprets its symbolic dimension. The subject of the fence is a literary construction and has no previous existence in the history of the community of Rancas, therefore, it is a literary myth constructed in consonance with the aesthetic principles of mythical thought. It is represented as a mythical being of extraordinary and fabulous nature which has a magical power in the fictional world. The fence, as a mythical being, symbolizes the birth, development and hegemony of the mining company Cerro de Pasco Copper Corporation in the central Andes of Peru. This fence, despite its monstrous nature, is an invisible being for the State. The study is approached from the perspective of the myth of the anthropologist Gilbert Durand
Colouring the Emperor: Andrea di Sansovino’s Polychrome Terracotta Relief of Galba
No full textBy the time of the publication of Giorgio Vasari’s Vite dei più eccellenti pittori, scultori e architettori in 1550, glazed terracotta was decidedly out of favour. Yet when the second edition of the work appeared in 1568, Vasari had acquired Andrea Sansovino’s polychrome terracotta relief of the Roman emperor Galba. Sculpted profiles of Roman emperors were popular in Florence in the second half of the fifteenth century, and marble reliefs could also be accentuated with colour, as seen in the series of reliefs by Gregorio di Lorenzo and his circle, dated to the late fifteenth- or early sixteenth century. The production of this type of portrait had dried up long before the first edition of the Vite, and Vasari’s interest in the Galba appears exceptional. The writer’s penchant for coloured stones is well-attested and went hand in hand with his approval of monochrome works, but, for the most part, he does not discuss the use of colour in sculpture in the Vite. This article considers Vasari’s treatment of colour in sculptures of the late Florentine Quattrocento, through the lens of Sansovino’s portrait
Musealised relations between life and work at the Olav H. Hauge Centre
No full textThis article investigates how one of the museums’ foremost communication tools, their exhibitions, negotiates the appearance of the Norwegian poet Olav H. Hauge’s life and literature, and the relations between them, by way of the exhibition’s material components and exhibition technologies. In the exhibition, authorship and author biography intersect and meet as a unique attribute of the exhibition space. How the author’s life and literature are communicated in the exhibitions and how the exhibition technologies affect the stories being told is the main focus of this analysis. Inspired by actor-network theory, the exhibition is analysed by situating museum props and exhibition technologies at the centre of the study.This article investigates how one of the museums’ foremost communication tools, their exhibitions, negotiates the appearance of the Norwegian poet Olav H. Hauge’s life and literature, and the relations between them, by way of the exhibition’s material components and exhibition technologies. In the exhibition, authorship and author biography intersect and meet as a unique attribute of the exhibition space. How the author’s life and literature are communicated in the exhibitions and how the exhibition technologies affect the stories being told is the main focus of this analysis. Inspired by actor-network theory, the exhibition is analysed by situating museum props and exhibition technologies at the centre of the study
Universitetsskolen – et bud på en didaktisk orienteret forskningsbasering af læreruddannelsen
No full textI disse år er både i Danmark og internationalt fokus på, hvordan læreruddannelsen på den ene side kan blive mere forskningsbaseret og på den anden side forbindes tættere til praksis. Dette fokus bygger på en forestilling om, at forskningen yder et vigtigt bidrag til uddannelsen af kommende folkeskolelærere, men også at denne forskning skal være koblet stærkt til praksis, og at den skal kunne formidles til både skolens praksis og uddannelsen. Med andre ord ekspliciteres en bestemt forestilling om, hvad forskning er og skal. I artiklen udfordres denne grundlæggende forståelse af, hvad forskning i en læreruddannelseskontekst er og skal være, og der peges på et transformatorisk forskningsbegreb der skelner mellem teori, empiri og praksis. Gennem erfaringer fra forsknings- og skoleudviklingsarbejde i Universitetsskolen vises hvordan studerende, lærere og læreruddannere gennem refleksive og transformative processer mellem teori, empiri og praksis får en mere nuanceret forståelse for skolens og uddannelsens praksis.
Nøgleord: læreruddannelse, praksissamarbejde, forskningsbasering, forskningsbegreb, teori–praksis
“The University School” – a suggestion of a more didactically oriented concept of research
AbstractIn Denmark as well as internationally, there is increasing focus on how teacher education can become on the one hand more research-based, and on the other, more closely linked to practice. This is based on the notion that research provides an important contribution to the education of future primary school teachers, while such research must be strongly linked to practice and at the same time communicable to the school, both in practice and for educational purposes. In other words, a certain idea of what research is, and which purpose it holds, is explicated. In this article, the basic understanding of the role and purpose of research in the context of teacher education is challenged, and a transformatory concept of research is outlined – one that distinguishes between theory, empirical data, and practice. Through experience from research and developmental work in the schools participating in “The University School”, students, teachers, and teacher educators are shown ways to develop a more nuanced understanding of school practices and education through reflexive and transformative processes between theory, empirical data and practice.
Keywords: teacher education, practice collaboration, research-based, concept of research, theory–practic
FoU-kompetansen til nyutdannede grunnskolelærere – grunnlag for skoleutvikling?
No full textDe nye femårige grunnskolelærerutdanningene på masternivå skal kvalifisere for en profesjonsutøvelse som bygger på forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Det finnes få norske studier som undersøker hvordan lærere forstår og anvender forskningsbasert kunnskap i yrket (Mausethagen, 2015). Denne studien undersøker følgende forskningsspørsmål: Hvordan anvender nyutdannede lærere med master i grunnskolelærerutdanning sin FoU-kompetanse i skolen i de to første yrkesårene? Studien er en kvalitativ intervjustudie av 29 nyutdannede lærere etter ett år i yrket; 17 av informantene er også intervjuet på ny etter to år i yrket. Intervjudataene ble analysert ved bruk av temasentrert tilnærming. Undersøkelsen inngår i et longitudinelt forskningsprosjekt. Denne studiens resultater viser at FoU-kompetansen gir et kunnskapsgrunnlag for utvikling og forbedring av egen praksis, grunnlag for refleksjon over sin praksis og grunnlag for forbedring av undervisningspraksis og klasseledelse. Enkelte nyutdannede lærere blir også ressurspersoner på arbeidsplassen i sine fordypningsfag fra utdanningen. De nye lærerne har et positivt forhold til sin FoU-kompetanse og knytter den til personlig profesjonsutvikling, men forblir passive i forhold til skolens strategiske FoU-arbeid. Enkelte nyutdannede lærere uttrykker at de ikke anvender sin FoU-kompetanse utover egenrefleksjon i yrkesutøvelsen, på grunn av mange nye arbeidsoppgaver og tidsmangel. De nyutdannede oppfatter skolenes kvalitetsarbeid som utviklingsarbeid, og det er i mindre grad basert på systematisk forskningsarbeid. Resultatene indikerer at lærerutdanningen har et forbedringspotensial og bør vektlegge å utvide studentenes forståelse av FoU-kompetanse.
Nøkkelord: femårig grunnskolelærerutdanning, forsknings- og utviklingsarbeid, nyutdannede lærere, FoU-kompetanse
R&D competence of newly qualified primary and secondary school teachers – a basis for school development?
AbstractThe new Norwegian five-year primary and lower secondary school teacher education at master level qualifies teachers for a professional practice based on research and development work (R&D). Few studies in Norway have investigated how teachers understand and apply research-based knowledge in the profession (Mausethagen, 2015). This theme is investigated in this study with the following research question: How do newly qualified teachers with master degree in primary and lower secondary school education use their R&D competence in school in the first two years? The data used were from semi-structured interviews of 29 newly qualified teachers after one year in the profession. We also interviewed 17 of the informants once more after two years’ work experience in the profession. The data were analyzed using theme-centered analysis. The study is part of a longitudinal research project. Results from the study show that R&D competence provides students with a knowledge base for development and improvement of their practice, a basis for reflection on the practice, and contributes to improving teaching practices and class management. Some newly qualified teachers also become resource persons in their subjects of specialization as a direct consequence of their education. The results also show variation in the newly qualified teachers’ participation in schools’ R&D projects, from central roles to completely peripheral participation. Other work tasks combined with time pressure prevent the use of R&D expertise. The results indicate that the new teacher education also has potential for improvement and should emphasize expanding the students’ understanding of R&D competence.
Keywords: five-year primary and lower secondary school teacher education, research and development work, newly qualified teachers, R&D competenc
School–University Collaboration for Facilitating In-Service Teacher Training as a Part of School-Based Professional Development
No full textAchieving equality in school–university partnerships is challenging. In this study, we examined a school–university partnership in Norway and how the partners worked together to facilitate a school-based in-service teacher training programme. For the purposes of this investigation, we used a theoretical framework specifically developed to explore cross-sectoral collaborations in general. Participants included 135 teachers (101 from an upper secondary school and 34 from a lower secondary school) who participated in and graduated from an on-site in-service teacher training programme on “mentoring and research and development” that awarded participants 15 ECTS credits upon completing the programme. We conclude that a relationship of trust is evident in the way the partners collaborated on developing a curriculum for the programme as well as the programme design throughout the implementation of the programme. We argue that the anchoring processes seem to be of great importance in encouraging internal commitment among the different partners involved. Next, we argue the importance of ‘boundary-spanning champions’ who negotiated and renegotiated the programme design based on close dialogues with the teachers. This was important not only for the internal commitment and trust obtained, but also for the successful design of a school-based programme based on both practice and theory.
Keywords: school–university collaboration, partnership, school-based in-service training
Tilrettelegging av skolebasert videreutdanning i partnerskapssamarbeid mellom skole og universitet
Sammendrag
Å oppnå likestilling i partnerskap mellom skole og universitet er utfordrende. I denne studien undersøkte vi et partnerskap mellom skole og universitet i Norge og hvordan samarbeidspartnerne jobbet sammen for å legge til rette for et skolebasert videreutdanningstilbud. Studien bygger på et teoretisk rammeverk som er spesielt utviklet for å utforske tverrsektorielt samarbeid. Studien inkluderte 135 lærere (101 fra en videregående skole og 34 fra en ungdomsskole) som alle deltok og tok eksamen i emnet «Veiledning og FOU», som ga deltakerne 15 studiepoeng. All undervisning var lagt til egen arbeidsplass. Vi konkluderer med at samarbeidet preges av et tillitsforhold som setter sitt preg på arbeidet med utvikling av læreplanen og gjennomføring av videreutdanningen. Vi argumenterer for at forankringsprosessene ser ut til å være av stor betydning for å oppmuntre til intern forpliktelse blant de involverte partnerne. Dernest argumenterer vi for viktigheten av «grensespennende mestere» (boundary-spanning champions) som forhandlet og reforhandlet studieplanen gjennom flere dialoger med lærerne. Dette var viktig ikke bare for den interne forpliktelsen og tilliten som ble oppnådd, men også for den vellykkede utformingen av en skolebasert videreutdanning basert på både praksis og teori.
Nøkkelord: skole–universitetssamarbeid, partnerskap, skolebasert videreutdannin
Hva bidrar DBT-forskningen hos NSSF med i det selvmordsforebyggende arbeidet?
No full textDIALEKTISK ATFERDSTERAPI (DBT) ble førstutviklet av Marsha Linehan (1993) sombehandling for voksne med emosjonelt ustabilpersonlighetsforstyrrelse (BPD) og gjentatt suicidal og selvskadende atferd. Mennesker medBPD har høy risiko for selvmordsatferd (Black,Blum, Pfohl & Hale, 2004) og er derfor en viktiggruppe å fokusere på i det selvmordsforebyggende arbeidet. BPD har lenge blitt ansett somvanskelig tilgjengelig for behandling, og mangeklinikere har vegret seg for å påta seg behandling av pasienter med BPD. Nasjonalt senterfor selvmordsforskning og -forebygging har ien årrekke arbeidet med å effektevaluere DBTog drive systematisk arbeid for å utbre brukenav denne behandlingsmetoden. I denne artikkelen får du en beskrivelse av DBT-forskningenutført ved NSSF og dens betydning for forebygging av selvskadende og suicidal atferd
Refleksjoner om menighets- pedagogikk ved et jubileum
No full textIKO startet i 1945 i beskjedne kår som et Kristelig Pedagogisk Kontor med vekt på de fagligpedagogiske oppgavene. Instituttets grunnlegger Bjarne Hareide, som var instituttstyrer fram til 1971, knyttet til seg en vitenskapelig skolert gruppe som preget de første tiårene. Tidsskriftet Prismet ble et viktig talerør for den religionspedagogiske utviklingen. Fra starten av var skolen og hjemmet i sentrum, etter hvert ble den menighetspedagogiske utvikling sentral, med satsingen på dåpsopplæringen. Under 50-årsjubileet i 1995 valgte IKO Røtter til liv som motto. Jeg arbeidet da som instituttstyrer, og hadde fulgt utviklingen på det kirkelig-pedagogiske felt i ulike roller: som konfirmasjonskonsulent i Kirkerådet fra 1979 med ansvar for innføring av Plan for konfirmasjonstiden (PKT), som prest i en femårsperiode fra 1985 i Brasil, der jeg var med i kirkens kateketikk-utvalg, og deretter som instituttstyrer i en periode til 1996 med sterkt engasjement i Det Lutherske Verdensforbund (LVF).I denne artikkelen belyser jeg noen trekk ved utviklingen av norsk menighetspedagogikk. Det har ved de tidligere jubileer vært skrevet mye om de første 50 år, og det med god grunn. Jeg har valgt å fokusere på den siste del av historien, og trekker fram aspekter som i liten grad har vært belyst. Aktørperspektivet vil prege valg av tema, særlig fordi møtet med den latin-amerikanske religionspedagogikk i så stor grad har preget mitt faglige engasjement (Pettersen 2007)
Kongssteinen og navnet Stavanger
No full textThis article present a new and somewhat daring interpretation of the name Stavanger. Previous discussions have revolved around from which topographical elements the name originates. The suffix ON angr, fjord, predates the Viking Age. ON stafr, standing staff became early an appellative for boundary markers. The King’s stone (Kongssteinen) was a remarkable boulder, at least 5.6 meters high and 6.2–7.5 meters wide. In the 4th century, the nearby land was cleared for farming and the boulder became clearly visible from the fjord. The King’s stone was one of several hoarstones for an ancient farm, Eiganes, – the parent farm of the town. It balanced on the top of a low mountain ridge (29 MASL) above the medieval town. It is discussed whether this boundary marker gave name to the fjord Stavanger, which in the 10th century also became the name of the town.