University of Oslo (UiO): FRITT (E-Journals)
Not a member yet
5281 research outputs found
Sort by
Grade 5 history teachers design lessons with a focus on written reasoning
No full textI och med införandet av den svenska läroplanen 2011 (Skolverket, 2017a) ska eleverna få en mer vetenskapligt präglad historieundervisning, där de lär sig ett historiskt tänkande. Ett krav på undervisningen är att eleverna ska utveckla sin förmåga att resonera i ämnet (Skolverket, 2017a). Studien tar sin utgångspunkt i detta förändrade krav och specifikt i förmågan att resonera skriftligt. Artikeln belyser sju planeringstillfällen och ett avslutande samtal, där två årskurs 5-lärare och jag planerar historieundervisning med fokus på skriftliga resonemang. Syftet med studien är att bidra med kunskap om lärarnas uppfattningar av hur undervisningen kan utformas så att den stöttar eleverna i att utveckla denna förmåga. För att få kunskap om lärarnas uppfattningar av vad ett skriftligt historiskt resonemang innebär, genomfördes deltagande observation och en fenomenografisk analys. Resultatet visar att lärarna uppfattar skriftligt resonerande i historia som a) förståelse av det historiska innehållet, b) aktiv användning av innehållsbegrepp, c) växling mellan tids- och rumsperspektiv och d) urskiljande av textkvalitéer. Därefter gjordes en tematisk analys, som visar att undervisningen, enligt lärarna, behöver innehålla användande av läromedel, vara visuellt stödjande, kollaborativ, reflekterande och dessutom beakta textstruktur och språkliga mönster. Sammanfattningsvis visar resultaten på komplexiteten i att planera historieundervisning för yngre elever, där de ska ges möjlighet att både utveckla historiskt tänkande och att utveckla förmågan att föra skriftliga historiska resonemangWith the introduction of the Swedish national curriculum, Curriculum for the compulsory school, preschool class and school-age educare, (Skolverket, 2017a), Swedish pupils will receive a more scientifically influenced history education in which they learn historical thinking. A requirement for this education is that pupils develop their reasoning abilities in their subjects. This survey takes its point of departure in this changed requirement, specifically in the skill of written reasoning. The article highlights seven planning sessions and one concluding conversation during which two fifth-grade teachers planned their history lessons with a focus on written reasoning. The aim of this work is to contribute to teachers’ conceptions of how teaching can be designed to help pupils develop this ability. First, to gain insight into the teachers’ conceptions of written historical reasoning, participant observation and a phenomenographic analysis of the data were carried out. The results show that teachers conceive of written reasoning in history as a) understanding the historical content, b) the active use of content concepts, c) shifting between time and room perspectives and d) perceiving text qualities. A thematic analysis was then conducted, and its results showed that teaching, according to the teachers, needs to include the use of study material, be visually supportive, collaborative, reflective and attentive to text structure and language patterns. In summary, the results reveal the complexity of planning history lessons for younger pupils, who should be given the opportunity to develop both historical thinking and the ability to conduct written historical reasoning
Læreplananalyse av kritisk tenking og bærekraftig utvikling i norsk og svensk læreplan
No full textKritisk tenking er beskrevet som en avgjørende kompetanse elever må tilegne seg for å kunne bidra til et bærekraftig samfunn. I denne studien undersøker vi derfor koblingen mellom kritisk tenking (KT) og bærekraftig utvikling (BU) i norsk og svensk læreplan. Bærekraftspørsmål er ofte komplekse og kan ses fra ulike perspektiv. I litteraturen anbefales ofte en fler- eller tverrfaglig undervisningstilnærming til bærekraftspørsmål. Når det gjelder KT hersker det uenighet om KT er en fagspesifikk eller generell kompetanse, og om de kriteriene det vurderes etter kan variere fra fag til fag. Det er derfor et behov for forskning på tvers av fagdisiplinene for å finne ut av hva det innebærer å tenke kritisk i de ulike fagene i skolen og hvordan dette er koblet til undervisning for bærekraftig utvikling (UBU). I denne studien gjennomføres en dokumentanalyse, basert på et rammeverk for bærekraftkompetanser, av de generelle og fagspesifikke delene av læreplanene. Resultatene viser at både den norske og den svenske overordnede del og fagspesifikke deler av læreplanene kan vise til flere formuleringer knyttet til bærekraftkompetansene og KT, men et fåtall av bærekraftkompetansene er koblet til kritisk tenking og direkte til BU som innholdselement. Det betyr at dersom læreren i norske og svenske skoler skal undervise helhetlig med en pluralistisk tilnærming til bærekraftspørsmål, som legger til rette for kritisk tenking, må de gjøre disse koblingene selv.Critical thinking is generally regarded as one of the most important competences that students should develop in school in order to become contributing members of a sustainable society. This study aims to investigate the link between critical thinking (CT) and sustainable development (SD) in Norwegian and Swedish school curricula. Sustainability issues are often complex and can be seen from various perspectives. This is the reason why a multi- or interdisciplinary teaching approach is mostly recommended in the literature. Regarding CT, there is no consensus on whether it is a subject-specific competence or a general, non-domain-specific, competence and if the criteria on which CT is assessed can vary with the subject. There is evidently a need for cross-disciplinary research to establish what critical thinking competence involves in different subjects and their links to education for SD. A document analysis, based on a framework for sustainability competences, of the general and subject-specific parts of the curricula was therefore conducted in this study. Results show that both the overriding and the subject-specific parts of the curricula, in Sweden and Norway alike, use several formulations linked to SD competences and CT, but only a few of the SD competences are linked to CT competence and directly to SD as content component. This means that if teachers in Norwegian and Swedish schools are expected to teach holistically with a pluralistic approach to sustainability issues inviting critical thinking, they need to make the connections themselves
MapAI: Precision in Building Segmentation
No full textMapAI: Precision in Building Segmentation is a competition arranged with the Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA) in collaboration with Centre for Artificial Intelligence Research at the University of Agder (CAIR), the Norwegian Mapping Authority, AI:Hub, Norkart, and the Danish Agency for Data Supply and Infrastructure. The competition will be held in the fall of 2022. It will be concluded at the Northern Lights Deep Learning conference focusing on the segmentation of buildings using aerial images and laser data. We propose two different tasks to segment buildings, where the first task can only utilize aerial images, while the second must use laser data (LiDAR) with or without aerial images. Furthermore, we use IoU and Boundary IoU to properly evaluate the precision of the models, with the latter being an IoU measure that evaluates the results' boundaries. We provide the participants with a training dataset and keep a test dataset for evaluation.MapAI: Presis Bygningssegmentering er en konkurranse arrangert med Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA) i samarbeid med Centre for Artificial Intelligence Research på Universitetet i Agder, Kartverket, AI:Hub, Norkart, og Styrelsen for Dataforsyning og Infrastruktur i Danmark. Konkurransen holdes høsten 2022. Resultatene vil bli presentert på Northern Lights Deep Learning konferansen med fokus på segmentering av bygninger ved bruk av flybilder og laserdata. Konkurransen er delt opp i to forskjellige oppgaver, hvor den første er å segmentere bygninger kun ved bruk av flybilder, mens i den andre må man bruke laserdata og kan kombinere dette med flydata. For evalueringen bruker vi IoU og Boundary IoU til å måle nøyaktigheten til modellene. Boundary IoU er en målemetode som spesielt fokuserer på kanten og formen til segmenteringsmaskene. Deltakerene får et treningsdataset, mens vi holder testdatasettet skjult til konkurransen er over
Bruk av omvendt undervisning i naturfag på ungdomstrinnet: Using Flipped Classroom in middle school science
No full textIn this study, we investigated how Flipped Classroom with Just-in-Time Teaching and Peer Instructioncould be implemented in middle school science. The study was carried out over four weeks in two year 8classes (N = 60) with one teacher. Data collection comprised student completion of pre-work, responses toin-class Peer Instruction questions, and teacher interviews before, during and after the intervention. Theresults show that Flipped Classroom worked quite similarly in middle school as in higher education. Prereading made the students better prepared for and engaged in class activities, and they particularly likedthe instant feedback of Peer Instruction questions. The teacher experienced increased joy in planning andteaching her classes, and the time spent for planning did not increase significantly.Denne studien undersøker hvordan omvendt undervisning med Just-in-Time Teaching og Peer Instruction kan implementeres i naturfagundervisning på ungdomsskolen. Studien ble gjennomført over fire uker i to 8. klasser (N = 60) med en lærer. Innsamlet data består av elevgjennomføring av forarbeid, elevers svar på Peer Instruction-spørsmål i undervisningen, og lærerintervjuer før, under og etter intervensjonen. Resultatene indikerer at omvendt undervisning fungerer sammenliknbart på ungdomstrinnet som i høyere utdanning. Forarbeidet gjorde elevene bedre forberedt for og aktive i undervisningen, og de likte spesielt godt den øyeblikkelige tilbakemeldingen på Peer Instruction-spørsmålene. Læreren opplevde økt glede i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av undervisningen, uten at hun brukte nevneverdig mer tid på forberedelser
Editorial: Exploring the Extreme Case
No full textThere is a saying, ‘do not paint the devil on the wall’, which is commonly taken to mean that one should, for all intents and purposes, avoid portraying something in an overly negative or exaggerated way. The German origin of the proverb is even more interesting. It says: ‘One should not paint the devil on the wall, since he will enter the room anyway’[1]. Rather than referring to a moral virtue (don’t be overly pessimistic, don’t exaggerate), the original proverb is, in itself, a pessimistic view on the world. In short, you don’t need to evoke the devil, since he is already here. Or, perhaps, you don’t need to exaggerate, since the world is already exaggerated. This special issue started out as an attempt to pursue this idea: If the world is exaggerated, wouldn’t this require us to use exaggerated examples to describe it? ...
[1] Man braucht den Teufel nicht an die Wand zu malen, er kommt auch ohne das herei
Combining time and space: An organizing concept for narratives in history teaching
No full textAbstract
To construct a historical narrative in teaching content, teachers need subject-specific tools. This article explores how, in a history course taught in Sweden, different combinations of time and what can be called ‘space’ can operate as one such subject-specific tool. To collect data on how this might be done, semi-structured interviews were conducted with teachers who described the content of a history course they taught. Their statements in interviews, alongside examples of their teaching materials, were used to identify six different ways of combining time and space in history teaching. These combinations were then grouped into three categories: one, when time runs from the past to the present and where there is a strong emphasis on periodization and geographical location; two, when time runs from the past to the present but there is less emphasis on periodization and geographical location and a greater emphasis on issues or themes across long periods of time; and three, when the time perspective is directed either forward or back in time and focuses on different aspects of the notion of ‘space’. The overall conclusion is that time and space categories can help to structure teaching content, mainly because they organize in specific ways the historical narrative on which that teaching content is based. The choice of time and space in teaching content can, therefore, shape the way history is taught as a subject. The results of this study contribute to a discussion of the subject-specific tools that are available for teachers when they construct narratives in their teaching of history.
Keywords: history education, historical narratives, time and space, disciplinary concepts, subject-specific tool
Att kombinera tid och rum: Tidrum som ett organiserande tankebegrepp för narrativ i historieundervisning
Sammandrag
I syfte att konstruera historiska narrativ i ett undervisningsinnehåll behöver lärare tillgång till tankebegrepp. I den här artikeln undersöks, i en svensk historiekurs för gymnasiet, hur olika kombinationer av tid och rum, benämnda tidrum, kan utgöra sådana tankebegrepp. Artikeln bygger på semistrukturerade intervjuer med lärare som beskriver innehållet i en kurs de genomförde innevarande läsår för intervjuerna. I lärarnas utsagor från intervjuerna, tillsammans med lärarnas undervisningsmaterial, har sex olika sätt att kombinera tid och rum identifierats i deras historieundervisning. De tidrum som identifierats kunde sedan delas in i tre olika kategorier. En första kategori där tiden rör sig från det förflutna till nutid med en tydlig indelning i tidsperioder och geografisk anknytning. En andra kategori med betoning på långa linjer i historien där olika frågor följs. Här läggs mindre betoning på periodisering och geografisk anknytning. Slutligen ett tidrum med tidsperspektiv som växlande rör sig mellan nutid och dåtid med fokus på olika historiska frågor. Den övergripande slutsatsen som dras, är att de tidrum som identifierats på ett genomgripande sätt bidrar till att forma de historiska narrativ som väljs för undervisningen. Urvalet av tidrum i ett undervisningsinnehåll har därför potential att forma så väl historieämnets innehåll som syfte. På så sätt bidrar den här artikeln till en diskussion om vilka tankebegrepp som finns tillgängliga för lärare när de formulerar innehållet i skolans historiekurser.
Nyckelord: historieundervisning, historiska narrativ, tidrum, disciplinära begrepp, tankebegrep
Observation och återkoppling med fokus på utvecklad undervisning: Professionsutveckling med hjälp av PLATO
No full textDe senaste åren har stor uppmärksamhet riktats mot behovet av praktiknära, eller praktikutvecklande, forskning i skolan. Tillsammans väntas forskare och lärare utarbeta ny kunskap och vetenskapligt underbyggda metoder för höjd kvalitet och ökad måluppfyllelse. Föreliggande artikel rapporterar resultat från en kvalitativ pilotstudie tillsammans med fyra lärare i det så kallade ULF-projektet (Utbildning, Lärande, Forskning), där forskare och lärare på gemensamt initiativ prövar en modell för samarbete om utvecklad undervisningskvalitet. Studien bygger på tidigare storskaliga observationsstudier där särskilda observationsprotokoll utformats för att identifiera kritiska aspekter av undervisningskvalitet. Syftet med studien är att pröva om observationer och videoinspelningar av undervisning följt av återkoppling till lärarna utifrån ett sådant observationsprotokoll (PLATO) kan användas för att stötta lärarnas undervisningsutveckling. Forskningsintresset riktas dels mot observationernas och återkopplingens eventuella påverkan på undervisningen eller på lärarnas tänkande om undervisningen, dels mot förutsättningarna för att underlätta och utvidga samarbetet och göra det mer långsiktigt hållbart. Resultaten antyder att de forskningsbaserade kvalitetsdimensionerna i PLATO synliggör relevanta utvecklingsområden som lärarna drar nytta av i planering och analys av sin undervisning. Samtidigt konstateras att ett fungerande forsknings- och utvecklingssamarbete fordrar mer tid i lärarnas schema för planering och reflexion och en lokalt placerad ämneskompetent mottagarresurs som kan driva och förankra utvecklingsarbetet på huvudmannanivå. Implikationer för ett utvecklat och uppskalat samarbete diskuteras i artikeln.
Nyckelord: observation, PLATO, praktikutvecklande forskning, undervisning, återkoppling
Observation and feedback for improved instruction: Professional development by PLATO
Abstract
In recent years, increased attention has been devoted to the need for practice-based research in education. Together, teachers and researchers are expected to build new knowledge and arrive at evidence-based methods for improved quality and more efficient learning in schools. This article reports from a pilot study in the Swedish ULF project (Utbildning, Lärande, Forskning [Education, Learning, Research]), where researchers and teachers, on joint initiative and within the context of application, try out a model of collaboration for improved instructional quality. This research builds on previous large-scale studies where observation protocols have been used to identify critical aspects of instructional quality. The study aims to determine whether observations and video recordings of teaching followed by feedback to teachers, based on an observation protocol (PLATO), can be used to support the improvement of language arts instruction. Research interests concern both the effect caused by observation and feedback on teachers’ practice and their thinking about practice, and the potentials and pitfalls for a sustained collaboration. Findings indicate that the research-based quality criteria in PLATO pinpoint areas of development relevant for teachers’ planning and analysis of instruction. At the same time, the collaboration accentuates the need of more time for planning and reflection in teachers’ schedule as well as a local change agent to operate and authorize professional development at school level. Implications for an extended and large-scale collaboration are discussed.
Keywords: collaborative research, feedback, instruction, observation, PLAT
