Tidsskrift.dk (Det Kongelige Bibliotek)
Not a member yet
114105 research outputs found
Sort by
“et sted vi helligånder luften sammen”: Om det hellige i ældre og nyere danske salmer
No full textI artiklen undersøger forfatteren talen om det hellige dels i Den Danske Salmebog dels på salmer.dk. Artiklen behandler brugen af ordet hellig om Gud, Kristus og Helligånden, om mennesker, steder, bygninger, tider og genstande samt om begreber. Ud fra en teologisk synsvinkel er der ikke den store forskel på brugen i de ældre og de nyere salmer. Dog spiller skabelsesteologien en forholdsvis stor rolle i de nyere salmer, hvorfor det hellige i højere grad forbindes med hverdagen. I de nyere salmer møder vi desuden ikke modsætningen mellem det syndige menneske og den hellige Gud. Sproget er naturligt nok anderledes med nye udtryk og billeder. Desuden taler salmedigterne mere konkret om det hellige, og flere forskellige begreber forbindes med det hellige
Ny forskning i musikterapi
No full textI Ny forskning i musikterapi får du en kort opdatering over hvad der har rørt sig i musikterapiforskningsmiljøet på Aalborg Universitet i det seneste halvår. Herudover får du indblik i den nyeste internationale forskning i musikterapi eller forskning som har relevans for faget
Bidragsydere 23
No full textBidragsydere til Dragtjournalen nr. 23
Contributors for Dragtjournalen nr. 2
Økokritiske perspektiver på litteraturundervisningen: – fra pædagogiske idealer til transformation og integration i danskundervisningens didaktiske praksis
Get PDFArtiklen fokuserer på, hvordan litteraturundervisningen i fremtidens danskundervisning bør planlægges, gennemføres og evalueres, så den kan give mening og skabe værdi for grundskolens ældste elever. ;ed et etnografisk blik undersøgerjeg, hvordan økokritisk litteraturundervisning kan transformeres og integreres i danskfaget og dermed styrke elevernesviden og kritiske stillingtagen i et bæredygtighedsperspektiv. Gennem en økokritisk læsning af Lone Hørslevs digt Nårjeg ligger på jorden samt to tegninger af Julie Nord redegør jeg for, at klimakrisen eksisterer i kunst og litteratur ogkan supplere naturvidenskaben og give læseren mulighed for at træde ind i fiktive livsverdener. Jeg diskuterer endvidere,hvordan klimalitteratur kan være genstand i en økokritisk litteraturundervisning for udskolingselever. Når eleverne individueltog i fællesskab med andre opfordres til at være undersøgende, opmærksomme og sanselige i og om naturen, viser min undersøgelse, at økokritisk læsning og skrivning kan bidrage til, at eleverne involverer sig i spørgsmål, der omhandlerklima og bæredygtighed
Taktile teorier
Get PDFDenne artikel undersøger, hvordan brugen af modelbygning og prototyper kan understøtte forståelsen af teori blandt studerende på en videregående uddannelse. Med udgangspunkt i forskning af Buur et al. (2022) i Design Anthropological Theory Instruments undersøges det, hvordan begrebet teoriinstrumenter kan være anvendeligt i et undervisningsmiljø blandt socialrådgiverstuderende. Igennem ”research through design” (Zimmerman et al. 2010) undersøges det, hvordan arbejdet med håndgribelige materialer påvirker elevernes forståelse af teori
Chatbots roller i arbeid med en fagtekst
Get PDFForskningsspørsmålet i denne studien er: Hvordan opplevde masterstudenter interaksjonen med chatbots i arbeidet med å forstå en fagartikkel? Gjennom studien har vi observert at studentene benyttet chatboten på ulike måter, og at disse ulike tilnærmingene fører til varierende former for kunnskapstilgang. For å analysere hvordan chatbots påvirker studentenes kunnskapsproduksjon anvender vi aktør-nettverk-teori (ANT) (Latour, 2005). Ved å studere samspillet mellom studentene, oppgaven, chatboten og fagartikkelen, ser vi hvordan disse fire elementene fungerer som aktører i nettverk. ANT gir oss et rammeverk for å forstå hvordan teknologi, i form av chatbots, bidrar til å forme læringsprosesser og kunnskapsdannelse.
Empirien i denne studien er refleksjonsnotater fra studenter i et deltids masterprogram for lærere, der de beskriver sine erfaringer med bruken av chatbots i møte med fagartikler. Gjennom analyse av aktørene i nettverket og deres rolle, synliggjøres studentenes interaksjoner med chatbots og hvordan disse blir brukt for å skape en dypere forståelse av faginnholdet. Analysen gir innsikt i de ulike måtene studentene tilnærmer seg chatbots på, og hvilken type samarbeid disse interaksjonene legger til rette for. Dette bidrar til å kartlegge relasjoner og interaksjoner mellom de ulike aktørene. Refleksjonsnotatene ble analysert i lys av ANT, med det fokus å avdekke de sosiale nettverkene som oppstod. Studien viser at chatbotens rolle hadde stor betydning for dynamikken i nettverket. Studien konkluderer med at aktørskapet i nettverket oppstår i samspillet mellom aktørene og ikke noe som ligger iboende i chatboten. Studien belyser hvordan dette samspillet påvirker studentenes læringsprosesser og kan brukes til å tilpasse undervisningsmetoder. The research question in this study is: How did master's students experience the interaction with chatbots when working to understand an academic article?We observed that students used the chatbot in diverse ways, leading to different forms of knowledge access. To analyze how chatbots influence students’ knowledge production, we apply Actor-Network Theory (ANT) (Latour, 2005). By examining the interplay between students, the assignment, the chatbot, and the academic article, we can understand how these elements act as network participants. ANT offers a framework for seeing how technology, in the form of chatbots, shapes learning processes and knowledge formation.
The empirical material consists of reflection notes from students in a part-time master's program for teachers, where they describe their experiences using chatbots to engage with academic articles. The analysis of the actors and their roles highlights how students interacted with the chatbots to deepen their understanding of the subject matter. The study uncovers different approaches to chatbot use and the types of collaboration these interactions enabled, mapping relationships and interactions within the network.
The reflection notes were analyzed through the lens of ANT, focusing on the social networks that emerged. The study shows that the chatbot’s role significantly influenced network dynamics, and that agency arose through interactions among actors rather than being an inherent property of the chatbot itself. The findings illustrate how the interplay between students, technology, and academic content impacts learning processes, offering insights that can help inform the adaptation of teaching methods
Sheep in wolf's clothing: a pragmatic and good-hearted manipulative approach to teaching
No full textDenne artikel argumenterer for en ny universitetspædagogisk undervisningstilgang, kaldet Får i ulveklæder, der skal understøtte de studerendes læring og trivsel i en tid med overdrevent karakterfokus. Tilgangen bygger på engagementssociologien, der beskæftiger sig med, hvordan mennesker engagerer sig i deres omverden. Teorien opstiller planengagementet over for eksplorationsengagementet, hvilket henholdsvis ligger bag det instrumentelle og det nysgerrige læringsblik. Et overdrevent karakterfokus medfører et dominerende planengagement (ulven), hvilket kan undertrykke de studerendes eksplorationsengagement (fåret) og dermed skade deres læring og trivsel. Får i ulveklæder anerkender og arbejder pragmatisk med det dominerende planengagement hos de studerende, men forsøger at bringe eksplorationsengagementet tilbage. Det gøres ved, at man som underviser foregiver at give de studerende den nemmeste vej til 12-tallet, men i virkeligheden tager man dem på en langt mere berigende læringsrejse
Well-being, learning, and development must build on understandings of ‘human specificity’ : A critical analysis of emotionregulating initiatives in pedagogical practice
No full textDenne artikel skal læses som et udkast til og argumentation for den kritiske psykologis grundlagsforståelser, som teoretisk grundlag for at forstå, hvorfor det står sløjt til med menneskehedens mentale trivsel.Menneskets subjektivitet må forstås histo- risk dialektisk materialistisk både ‘indvortes’ og ‘udvortes’. Forstået som uløseligt forbundet hele vejen fra den enkeltes biologi til den fy- siske sociale omverden, samt internt i den kritisk psykologiske teoriudvikling og i det mere pædagogiske og politiske projekt.Den kritiske psykologi er i sit udgangspunkt optaget af og funderet i menneskets biologi og krop, men i ambitionen om at insistere på en psykologi, der inddrager det sociale og intersubjektive som mindste analyseenhed, er teoriudvikling, der inddrager og begrebssætter den menneskelige krop, mere eller mindre blevet efterladt på de første sider i Grundlegungs kapitel 5 (Holzkamp, 1983) ved det faktum, at menneskekroppen rejste sig og blev samfundsmæssig.Gennem artiklen diskuteres hvordan det internt i det kritisk psykologiske teoriudviklingsprojekt, i den vigtige insisteren på ‘samfundsmæssigheden’, kan ses tendenser til at glemme, underkende eller overse begreber, der kan sikre, at selve det, den kritiske psykologi betegner som ‘det specifikt menneskelige’, inkluderes i den praksis, teorien byder sig til for. Gennem analyser af aktuelle tendenser i skole(starts)pædagogisk praksis, vil jeg argumentere for vigtigheden af, at vi vender tilbage til ‘rødderne’ og minder os selv, psykologien og den øvrige verden om, at mennesket er et biologisk væsen, med både krop og kognition, sanselighed og emotioner, som indgår uløseligt i samspil med omverdenen.This article argues for Danish/German critical psychology as a foundational theory for understanding why human well-being is currently challenged.From a historical dialectical materialist perspective human subjectivity must be interpreted both ‘internally’ and ‘externally’; understood as inextricably linked all the way from the individual biology to the social material world, and internally in the development of the critical psychological theory and in more pedagogical and political projects.In the very basic assumption, the theory of critical psychology is founded in the human biology and body. With the ambition of insisting on a psychology which includes the intersubjective as the least analytical unit, the development of theory that incorporates and conceptualizes the human body has more or less been left at the first pages in Grundlegung (Holzkamp, 1983), pointing out the fact that the human body stood up and became societal.The article discusses how there are tendencies – internally in the project of developing a critical psychological theory that crucially insists on the societal – to forget, disapprove or overlook concepts that may secure the inclusion of what the critical psychology conceptualizes as ‘human specificity’ in the praxis which the theory is meant to serve. Through analyses of actual tendencies in the pedagogy designed for school starters, I will argue for the importance of going back to the roots and remind ourselves, psychology, and the rest of the world that the human being is a biological creature with both body and cognition, senses and emotions, who participates inextricably in the societal world
What is to be done with ‘What is to be done?’ after ‘The End of History’ : A Sketch of Theoretical History to Reestablishing a Marxistic Contemporary Analysis
No full textDenne artikel diskuterer, hvad Lenins og Tjernysjevskijs gamle revolutionære “hvad må der gøres?”-spørgsmål betyder i dag i en historisk situation karakteriseret af en flerhed af kriser, hvor økonomisk krise, politisk krise og klima- og biodiversitetskrise folder sig ind i hinanden uden udsigt til løsninger. Den neoliberale epoke synes at lakke mod enden, men det er svært at få øje på noget nyt i horisonten. Der finder protester sted, men uden noget program. Hvad skal der ske? Hvad må der gøres med “hvad må der gøres?” Artiklen starter med at diskutere forestillingen om “historiens afslutning” på baggrund af Lenins bud (organisationernes hierarki, avantgardepartiet) og præsenterer dernæst en række forskellige bud på en marxistisk samtidsanalyse, Andreas Malm, Nancy Fraser, Salvage og T.J. Clark, der på forskellig vis kan bidrage til genrejsningen af en nødvendig systemkritik, der er ‘på råbeafstand af marxismen’.The article presents a discussion of Lenin’s and Chernyshevsky’s old revolutionary question – ‘what is to be done?’ – today in a historical situation characterized by a multiplicity of crises. The neoliberal epoch seems to be near- ing its end, but it is very difficult to envision anything new in the horizon. Protests are taking place all over the globe but with no clear political or social programs. In the absence of a previous revolutionary language, it is difficult to make sense of the old revolutionary question as well as answers. The article begins with a discussion of the notion of an ‘end of history’ and proceeds with a presentation of different attempt to formulate a Marxist reading of the present conjuncture: Andreas Malm, Nancy Fraser, Salvage and T.J. Clark
