Nordlandsforskning Open Research Archive
Not a member yet
303 research outputs found
Sort by
Punching above their weight: Opposition to mining and Xinka politics in Guatemala
publishedVersio
I de sosiale ytterkantene. Konstruksjoner av kjønn og maskuliniteter hos norske menn i ufrivillig sølibat
publishedVersio
Kommunen på miljødugnad: FNs bærekraftsmål som rammeverk for regional og lokal planlegging
acceptedVersionsubmittedVersio
Medvirkning gjennom råd - En kartleggingsundersøkelse av kommunale og fylkeskommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse
publishedVersio
"Det er mange veier til Rom ..." Evaluering av Steigenmodellen - en opplæringsmodell for yrkesfag. Rapport nr. 7/2022, Nordlandsforskning
Denne rapporten presenterer resultater av en evaluering av Steigenmodellen som Nordlandsforskning har gjennomført på oppdrag fra Nordland fylkeskommune, avdeling for utdanning og kompetanse, seksjon fag- og yrkesopplæring. Steigenmodellen er en alternativ opplæringsmodell som ble utviklet i et samarbeid mellom skole, kommune og næringsliv og ble igangsatt høsten 2014 ved Knut Hamsun videregående skole (KHVGS), avdeling Steigen. Modellen er en såkalt 0-4-modell hvor ungdom inngår lærekontrakt med en opplæringsbedrift fra første dag de starter i videregående opplæring. All opplæring i programfagene gjøres i opplæringsbedriften, mens undervisning i og organisering av fellesfagene skjer ved Knut Hamsun Videregående skole. Lærlingene er på skolen to dager i uken og i bedrift de resterende tre dagene de to første årene av lærekontrakten. De siste to årene tilbringes utelukkende i den eller de opplæringsbedriftene som lærlingen har tegnet lærekontrakt med. Lærlingene som velger denne modellen, må avlegge og bestå en tverrfaglig, sentralgitt eksamen før de kan gå opp til fagprøven.publishedVersio
Arctic transshipment hub planning along the Northern Sea Route: A systematic literature review and policy implications of Arctic port infrastructure
publishedVersio
Historisk beitebruk i Sverige
I denne rapporten settes søkelyset på historisk beitebruk i Sverige av norske reinbeiteaktører. Dette gjøres gjennom en oppsummering av relevante utredinger, kommisjoner, konvensjoner og forskingslitteratur, og ved å inkludere informasjon innhentet gjennom intervjuer og samtaler med representanter for relevante reinbeitedistrikt. IHistorisk beitebruk i SverigepublishedVersio
Forteljingar om å vera skeiv innvandrar og skeiv på bygda i Noreg i 2010-åra
I dette kapittelet analyserer me forteljingar om å vera skeiv med innvandrarbakgrunn og vera skeiv på bygda i Noreg på 2010-talet. Analysane er basert på kvalitative intervju med til saman 51 skeive, som er gjennomført i samband med dei to forskingsprosjekt «Skeiv på bygda» og «Queer Migrants». Datamaterialet syner at det finst ei utbreitt forståing av at det stort sett er greitt å vera skeiv i Noreg i dag, men at bygda og minoritetsmiljøa er stader kor det er vanskeleg eller umogleg å leva gode skeive liv. Denne forteljinga forholder informantane seg til når dei snakkar om eigne liv og erfaringar. Nokre av deltakarane presenterer ei tydeleg motforteljing, om at det går an å leva gode skeive liv på desse stadene kor «alle» syns å vita at det er problematisk å vera skeiv. Andre deltakarar har ei historie som i større grad stadfestar at det er nokre særlege utfordringar knytt til å leve som skeiv i det rurale eller i minoritetsmiljøa. Men i alle høve ser det ut til at desse kulturelle forteljingane om gode og dårlege stader å leva skeive liv, står så sterkt at deltakarane på ein eller annan måte må forholda seg til og fortelja om sine eigne erfaringar i lys av desse.Forteljingar om å vera skeiv innvandrar og skeiv på bygda i Noreg i 2010-årapublishedVersionpublishedVersio