HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
The Gestapo museum: Teaching history in the house of horror
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, samfunnsfag. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenDen 9. april 1940 begynner Nazi- Tysklands angrep på Norge. Denne datoen markerer starten på fem lange år med okkupasjon for landet og dets befolkning. I løpet av noen få timer har tyskerne kontroll over de største byene i Norge, deriblant Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Tysklands overveldende militære makt virker umulig å stå opp mot. Likevel velger noen å kjempe i mot. Motstandsgrupper opprettes, og mange velger å aktivt kjempe mot okkupasjonen gjennom blant annet sabotasjeaksjoner og utdeling av illegale flygeblader. Dersom man skulle bli arrestert for dette, var prisen å betale høy. I denne perioden skal flere tusen mennesker få kjenne på hva det betyr å stå opp og gjøre motstand mot tyskerne. Rundt omkring i landet etablerer den politiske politiorganisasjonen Gestapo (“Geheime Staatspolizei”) seg og begynner raskt å ta folk inn til avhør, som de mener er en trussel mot regimet. I disse avhørene legges det ingenting i mellom, og tortur er en hyppig avhørsform som er ment til å få selv de hardeste fangene til å avgi informasjon. I flere tilfeller er avhørsteknikken til Gestapistene så brutal, at flere mister livet på grunn av mishandlingen de utsettes for. I Bergen etablerer Gestapo seg i Veiten 3, et bygg som på folkemunne får tilnavnet “skrekkens hus”. I dag er huset gjort om til et museum og de originale lokalene som ble brukt av Gestapo står fortsatt igjen den dag i dag.
Etter krigens slutt var historieformidlingen om andre verdenskrig i Norge sterkt knyttet opp mot et heltenarrativ og motstandskampen som fant sted i okkupasjonsårene. Formidlingen hadde ofte som oppgave å legitimere krigsinnsatsen til motstandsmenn- og kvinner, samt å styrke det nasjonale fellesskapet. I nyere tid har det skjedd en endring i formidlingen om krigen, og det har med dette vokst frem nye former for museumsformidling. De ulike typene museum, og deres kjennetegn, blir i oppgaven presentert ved hjelp av en museumstypologi utviklet av Ola Svein Stugu (2011). I løpet av prosjektet har vi ikke hatt som hensikt å plassere Gestapomuseet i én spesifikk museumstype, men heller belyse delene som er relevante, sett ut i fra Stugus typologi. Denne masteroppgaven har tatt utgangspunkt i problemstillingen: “Hvordan formidles historien om den andre verdenskrig på Gestapomuseet?”. For å finne svar på dette har vi besøkt museet og gjennomført en analyse av utstillingen deres. I tillegg har vi observert en skoleklasse gjennom et dagsbesøk, samt intervjuet en ansatt ved Gestapomuseet.MGBSA55
The complexity of disability as a physical and social phenomenon
No full textBachelor in business administration
HVL Business School
Faculty for Technology, Environmental and Social SciencesBO6-201
Enhancement of child welfare work through cultural competence
No full textBacheloroppgåve
Fakultet for helse- og sosialvitskap
Institutt for velferd og deltakingSAB390-
An affect theoretical analysis of a children´s book A study of how the picture book: En dag drar mamma (2017) convey the theme of challenging family relationships
No full textMaster i norsk, MGBNO550
Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett, institutt for språk, litteratur,
matematikk og tolkingI denne oppgåva nyttar eg meg av bildebøker og deira evne til å handsame kontroversielle og
sensitive tema. Dette gjer eg gjennom bruk av teori og tidlegare forsking, analyser og ei
spesifikk barnebok kalla En dag drar mamma (2017) skriven og illustrert av Kaia Dahle
Nyhus. I denne oppgåva studerer eg korleis affektive uttrykk og kjensler bli presentert og
påverka av vanskelege familieforhold i bildeboka, sett i lys av affektteori. Boka eg har valt å
studere tematiserer eit vanskeleg familieforhold og iscenesetter ei historie av sårbar karakter.
Boka nyttar seg i tillegg av allegori som eit litterært grep i formidlinga av denne tematikken.
Oppgåva byrjar med ein introduksjon til tema der problemstillinga og oppgåva sitt materiale
blir presentert. Deretter følger ei meir grundig gjennomgang av teori, tidlegare forsking og
metode. Dette inkluderer teori om bildebøker, eksperimentell litteratur og affektteori. Før eg
vidare undersøkjer tidlegare forsking på sårbarheit i litteraturen, kontroversielle, emosjonelle
og sensitive tema i bildebøker, og møte med andre sine livsverder i litteraturen. I tillegg til
kjensler i bildebøker og realisme versus fantastikk. Seinare i oppgåva refererer eg til tidlegare
masteroppgåver der eg studerer kva for forskingsmetode som er brukt i tillegg til resultat av
forskinga. Hermeneutikken er det overordna vitskapsteoretiske grunnlaget i studien min, i
tillegg nyttar eg meg av bildebokanalyse som blir den primære metoden i studien. Deretter går
eg grundig til verks i analysen av bildeboka. I analysekapitlet studerer eg allegoriar i boka, før
eg går nærmare inn på bokas paratekst, perspektiv, bildebokanalyse, affektive impulskjelder,
emosjonelle rom og normalitet, samt kjensler sin varigheit. Avslutningsvis drøftar eg funna og
avsluttar studienMGBNO55
Hopeful, but Worried for the Future: An Analysis of the Lived Consequences of Colonisation as Narrated by Older South Sámi in Norway
Get PDFVarious forms of colonisation and discrimination processes are unfortunately common to Indigenous Peoples worldwide. In this article, the focus is the lived consequences of colonisation in the Norwegian part of Sápmi (the Sámi traditional lands), where systematic state-imposed colonisation officially ended decades ago. Thus, based on a thematic analysis of qualitative in-depth interviews with 12 South Sámi aged 67–84, the aim was to examine how stories about hopes and worries for the future can shed light on how colonisation is experienced among older South Sámi today. The voices of these participants are important, as they can be considered triply muted, due to (a) ageism and (b) continued yet unconscious colonising practices against the Sámi in general and (c) against the South Sámi people in particular, a minority within the minority. Inspired by decolonising perspectives, this article reveals that older South Sámi are worried for the future, not only due to memories from the past but also their experiences with persisting colonial practices such as the ongoing enlargement of windmill parks and cabin areas in the midst of the winter pastures of the South Sámi reindeer herders. Hopefully, the time has come to finally put an end to colonial practices and take collective responsibility for creating a more just future for both coloniser and colonised. Similarly to the participants in this study, the report from the Truth and Reconciliation Commission also stresses issues such as loss of language, experience of racism, and reindeer husbandry being under pressure. This report may therefore be used as an important tool to ameliorate the conditions of the Sámi people if taken into consideration in the time to come.publishedVersio
What roles does the kindergarten teacher take in the children’s outdoor role play?
No full textBACHA40
eXplainable AI for routine outcome monitoring and clinical feedback
Get PDFArtificial intelligence (AI), specifically machine learning (ML), is adept at identifying patterns and insights from vast amounts of data from routine outcome monitoring (ROM) and clinical feedback during treatment. When applied to patient feedback data, AI/ML models can assist clinicians in predicting treatment outcomes. Common reasons for clinician resistance to integrating data-driven decision-support tools in clinical practice include concerns about the reliability, relevance and usefulness of the technology coupled with perceived conflicts between data-driven recommendations and clinical judgement. While AI/ML-based tools might be precise in guiding treatment decisions, it might not be possible to realise their potential at present, due to implementation, acceptability and ethical concerns. In this article, we will outline the concept of eXplainable AI (XAI), a potential solution to these concerns. XAI refers to a form of AI designed to articulate its purpose, rationale and decision-making process in a manner that is comprehensible to humans. The key to this approach is that end-users see a clear and understandable pathway from input data to recommendations. We use real Norse Feedback data to present an AI/ML example demonstrating one use case for XAI. Furthermore, we discuss key learning points that we will employ in future XAI implementations.publishedVersio
Sustainable Transition and Path Dependency in Norwegian Aquaculture: A Comparative Study of Small and Large Fish Farming Companies
No full textMaster i innovasjon og entreprenørskap. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenOppdrettsnæringen spiller en sentral og viktig rolle for den norske økonomien, hvor sjøbasert oppdrett av laks går for å være blant de største kildene til landets eksportinntekter. For å klare å oppnå fremtidsrettet og bærekraftig vekst innenfor havbruksnæringen kreves det forståelse om hvordan ulike oppdrettsselskaper håndterer krav til innovasjon og bærekraft. Denne studien undersøker hvordan stiavhengighet og bærekraftig omstilling påvirker evne til innovasjon og tilpasning i små og store norske oppdrettsselskaper. Studiens problemstilling er formulert som “Hvordan påvirker stiavhengighet og bærekraftig omstilling evnen til innovasjon og tilpasning i små og store norske oppdrettsselskap”, og baseres på to forskningsspørsmål som skal bidra med å besvare problemstillingen. For å besvare tiltenkte forskningsspørsmål er det utført en kvalitativ casestudie bestående av dybdeintervjuer med nøkkelpersoner fra ulike norske oppdrettsselskaper. Selskapene er videre kategorisk inndelt etter størrelse basert på antall konsesjoner, ansatte, i tillegg til årlig produksjonsvolum. Resultat og funn fra studien viser til at store og små oppdrettsselskaper påvirkes av forskjellige utfordringer og muligheter på bakgrunn av bærekraftig omstilling. Gjengående viser innsamlet data, og studiens analyse at de små selskapene opplever økonomiske begrensninger, med færre tilgjengelige ressurser og kapasitet til å investere i ny bærekraftig teknologi. Dette har ført til at selskapene i økende grad må fortsette optimaliseringen av eksisterende teknologier og systemer kontra å investere i ny. Store oppdrettsselskap viser til en sterkere økonomisk ramme som gir tilgang til både investeringskapasitet og tilgjengelige ressurser, noe som videre gjør dem bedre rustet til gjennomføring av betydelige bærekrafts-initiativer. Inngående analyse viser også at store oppdrettsselskaper har bedre grunnlag for å tilpasse seg nye markedsforhold, og håndtere regulatoriske krav. Studien konkluderer med at det eksisterer et behov for tilpassede strategier for bærekraftig omstilling, som både er basert på oppdrettsselskapenes størrelse, så vel som deres tilgjengelige ressurser. Små og store oppdrettsselskaper vil måtte ta aktive roller i overgangen til mer integrerte bærekraftige praksiser, for videre å sikre en bærekraftig fremtid for norsk havbruksnæring. Videre legges det til grunn behov for økt statlig støtte, og nye insentiver for å redusere finansiell risiko og belønne fremtidsrettet og bærekraftig teknologiske investeringer for små oppdrettsselskaperINN59
Challenges in Pain Assessment Among Nursing Home Patients with Dementia
No full textBacheloroppgave i sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen.SYKB39
Sami relations in arts and crafts
No full textFakultet for lærerutdanning, kultur og idrett (FLKI)Masteroppgaven presenterer en kvalitativ forskningsundersøkelse, med et hermeneutisk
vitenskapssyn og prosessen er illustrert gjennom den hermeneutiske spiral. Valget av studien
bygger på en usikkerhet omkring bruk av samiske begrep, og spørsmål tilknyttet samiske
forhold i undervisning hos mine medstudenter og meg selv. Omkring 6. februar (samisk
nasjonaldag) trekker flere lærere til forum for å finne forslag til undervisning om samiske
forhold. En utbredt kunnskapsmangel om samiske forhold hos lærere og lærerstudenter blir
presentert og problematisert i introduksjonen, og gir grunnlag for en usikkerhet hos læreren
i undervisning om de delene av LK20 som dette gjelder. Lærerens mandat i skolefaget kunst
og håndverk stiller flere krav til undervisning om samisk kunst og håndverk, men mangelen
på ressurser og kunnskap gjør dette utfordrende. Studien har en induktiv tilnærming der det
er utviklet kategorier basert på de kvalitative intervjuene som gir et konsentrert uttrykk for
informantenes refleksjoner. Det er utviklet tabeller for begrepene duodji og dáidda, samt
refleksjoner omkring bruk av materialer i undervisning om samisk kunst og håndverk.
Informantenes refleksjoner ses i lys av kategoriene i kultursensitivitetsmodellen.
Studien viser at undervisning om samiske forhold som kun settes til og rundt 6. feb.
oppfattes som en stykkevis og tokenistisk tilnærming, som bidrar til å skape en holdning om
at det ikke er viktig ellers. Læreren bør dermed tilstrebe en helhetlig undervisning, ved å
inkludere samiske forhold gjennom hele året. I den sammenheng stiller temaene tradisjon,
naturvern og gjenbruk sterkt i møte med samisk kultur. Undersøkelsen viser også hvordan
ulike beskrivelser av duodji og dáidda, gjør at den enkelte lærer må ta stilling til egen
kunnskap i møte med dem. I denne sammenheng fungerer lærerens mandat, LK20, som en
rettesnor.
Ubehaget som læreren kan kjenne på med å undervise om en kultur de ikke er kjent med,
viser å kunne være en ressurs i arbeid med kritisk tenkning og inkluderende undervisning, for
å unngå eksotifisering. Læreren i kunst og håndverk bør reflektere over kategoriene i
kultursensitivitetsmodellen og et mål bør være det ukyndige blikk, der læreren er en
utenforstående, som ser og forstår at det ikke er alt den forstår. Modellen er samtidig en
måte å tilnærme seg kjerneelementet kulturforståelse, der læreren kan legge opp til at
eleven får undervisning som samsvarer med denne.MGBKH55