HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Discharge Information About Adverse Drug Reactions Indicates Lower Self-Reported Adverse Drug Reactions and Fewer Concerns in Patients After Percutaneous Coronary Intervention
No full textAim There are discrepancies between the information patients desire about adverse drug reactions (ADRs) and the information they receive from healthcare providers; this is an impediment to shared decision-making. This study aimed to establish whether patients received information about ADRs resulting from prescribed pharmacotherapy, before hospital discharge, after percutaneous coronary intervention (PCI) and to determine whether receiving information about ADRs was associated with incidence of self-reported ADRs or concerns related to prescribed pharmacotherapy. Methods CONCARDPCI, a prospective multicentre cohort study including 3,417 consecutive patients after PCI, was conducted at seven high-volume referral PCI centres in two Nordic countries. Clinical data were collected from patients’ medical records and national quality registries. Patient-reported outcome measures were registered 2 months (T1), 6 months (T2), and 12 months (T3) after discharge. Covariate-adjusted logistic regression yielded adjusted odds ratios (aORs) with 95% confidence intervals (CIs). Results At discharge, 38% of participants had been informed about potential ADRs. For these patients, the incidence of self-reported ADRs was significantly lower at T1 (aOR 0.61, 95% CI 0.50–0.74; p<0.001), T2 (aOR 0.60, 95% CI 0.49–0.74; p<0.001), and T3 (aOR 0.57, 95% CI 0.46–0.71; p<0.001). Those who were not informed reported higher levels of concern about prescribed pharmacotherapy at all measuring points (p<0.001 for all comparisons). Those living alone (aOR 0.73, 95% CI 0.57–0.92; p=0.008), who were female (aOR 0.57, 95% CI 0.44–0.72; p<0.001), and with three or more versus no comorbidities (aOR 0.61, 95% CI 0.44–0.84; p=0.002) were less likely to receive information. Conclusion A substantial proportion of patients were not informed about potential ADRs from prescribed pharmacotherapy after PCI. Patients informed about ADRs had lower incidences of self-reported ADRs and fewer concerns about prescribed pharmacotherapy.publishedVersio
Dental Injuries Resulting from Endotracheal Intubation
No full textMaster i klinisk sykepleie, anestesisykepleie. Høgskulen på VestlandetBakgrunn: Tannskader ved endotrakeal intubasjon er en vanlig komplikasjon og en hyppig årsak til krav om pasientskadeerstatning. Dette er en uønsket hendelse som kan oppstå under anestesi, og som anestesisykepleier er det en risiko man må forholde seg til. Dårlig tannstatus er ansett som en betydelig risikofaktor for slike skader, og det anbefales derfor grundige vurderinger av pasientens tannhelse før anestesi.
Hensikt: Hensikten med dette prosjektet er å undersøke anestesisykepleieres erfaringer og opplevelser med tannskader som følge av endotrakeal intubasjon. Den overordnede problemstillingen som utforskes er: «Hvilke erfaringer og opplevelser har anestesisykepleiere med tannskader som følge av endotrakeal intubasjon?» Metode: Kvalitativ forskningsmetode er benyttet. Det ble gjennomført individuelle semistrukturerte intervjuer med syv anestesisykepleiere fra to sykehus. Inklusjonskriteriene omfattet anestesisykepleiere som arbeider på operasjonsavdelinger.
Funn: Funnene viser at anestesisykepleiere har erfaring med tannskader ved endotrakeal intubasjon og kjenner til risikofaktorer. Ved økt risiko bør den mest erfarne utføre intubasjonen. Preanestetiske vurderinger og videolaryngoskop anses som nyttige, og en åpenhetskultur er viktig for læring og for å unngå skader. Konklusjon: Tannskader ved endotrakeal intubasjon er godt kjent blant anestesisykepleiere, som har god kjennskap til risikofaktorer. Det er mer fokus på tannskader når det er uerfarne i avdelingen, mens erfarne sjelden diskuterer det. Åpenhetskultur anses som viktig for å lære av hendelser og bidra til økt pasientsikkerhet.MKS59
Norwegian male U14 soccer players have superior running capacity compared to Icelandic players
No full textThe organisation and development strategies of youth soccer differ between Norway and Iceland. Whether this affect physical capacity is unknown. Thus, the first aim of the present study is to compare physical capacity between players from Iceland and Norway. Secondary aim is to assess associations between biological maturity and physical capacity in the Icelandic players since an association previously has been shown among the Norwegians. There were 48 U14 players from Iceland included and 103 players from Norway. Bone age (BA), measured with left-wrist x-ray, was used as an indicator of biological maturity. To measure physical capacity, 40 metre (m) linear sprint, standing long jump (SLJ), countermovement jump (CMJ), the Yo-Yo intermittent recovery test (IR1-test) and a maximal oxygen uptake test (VO2max) were used. Training load was assessed by questionnaire. The results showed that the Norwegian players ran faster (5.90 ± 0.38 vs. 6.37 ± 0.44 s, p < .001), had better intermittent endurance capacity (1,235 ± 461 vs. 960 ± 423 m, p < .001) and higher VO2max, (60.3 ± 6.5 vs. 54.8 ± 5.3 ml·kg−1·min−1, p < .001) than the Icelandic players. The players from Norway reported a higher number of weekly organised soccer training hours than the Icelandic. We also found significant correlations between BA and performance on 40 m linear sprint (r = −.566, p < .001), SLJ (r = .380, p = .008) and CMJ (r = .354, p = .014) among the Icelandic players. Moreover, no correlations were found between BA and VO2max or intermittent endurance capacity. In conclusion, the Norwegian players ran faster and had better VO2max and intermittent endurance capacity than the Icelandic players. Biological maturity level was associated with speed and jumping performance in U14 soccer players in Iceland, but not with VO2max or intermittent endurance capacity. Findings indicate that more research is needed to investigate the influence of different organisation and structure of youth soccer between the two countries on physical capacity.publishedVersio
Five weeks of dynamic finger flexor strength training on bouldering performance and climbing-specific strength tests. A randomized controlled trial
No full textThe aim of the study was to examine the effects of a 5-week dynamic finger flexor strength training program on bouldering performance and climbing-specific strength tests. Advanced to elite level boulderers (n = 31) were randomized to a dynamic finger strength training group (DFS) or a control group (CON). The DFS training program consisted of 3 weekly sessions (3–5 sets, 4–10 repetitions per session). Both groups continued bouldering training as usual throughout the intervention period. Pre- and post-intervention measures included bouldering performance, maximal dynamic finger strength, isometric finger strength (peak and average force), and rate of force development (RFD). The DFS demonstrated greater improvement in dynamic finger strength (11.5%, 3.9 kg) than the CON (5.3%, 1.7 kg; p = 0.075, ES = 0.90), but there were no differences between the groups in 1RM (p = 0.075, ES = 0.67), bouldering performance (p = 0.39, ES = 0.35), isometric finger strength (p = 0.42–0.56, ES = 0.20–0.22) or RFD (p = 0.30, ES = 0.46). The DFS improved dynamic (p < 0.01, ES = 1.83) and isometric peak and average (p < 0.01, ES = 0.98, and p < 0.01, ES = 0.75, respectively) finger strength, while the CON only increased dynamic finger strength (p < 0.05, ES = 0.58). None of groups improved bouldering performance or RFD (p = 0.07–0.58). In conclusion, 5 weeks of DFS training improving dynamic strength to a greater extent than bouldering alone in addition to improving isometric finger strength among advanced boulderers. Isolated bouldering improved dynamic finger flexor strength, but importantly, increased finger strength (dynamic or isometric) did not improve bouldering performance.publishedVersio
Those who endure: A qualitative study of long-term milieu therapists in child welfare institutions
No full textMaster i sosialvitenskap. Høgskulen på Vestlandet.«De som holder ut» er en kvalitativ studie av miljøterapeuter som har jobbet lenge i barnevernsinstitusjon. Hensikten har vært å undersøke hva som bidrar til at de står lenge i jobben. Materialet er basert på semistrukturelle intervju med fem informanter som er analysert ved bruk av refleksiv tematisk analyse. Funnene viser at det både er individuelle, relasjonelle og organisatoriske faktorer som bidrar til at miljøterapeutene blir værende i stillingen i minst 10 år. Informantene erkjenner at det er en tøffhetskultur, og at det er en belastning å jobbe med barn og ungdom i sårbare livssituasjoner over lang tid. Analysen viser at informantene henter styrke i kollegafellesskap, yrkesstolthet og mestringstro. De gir uttrykk for å være på rett plass og har over år økt sin tåleevne i møte med et emosjonelt krevende arbeid. En organisasjonskultur preget av psykologisk trygghet og en støttende ledelse er viktige forutsetninger for medfølelsestilfredshet. De sitter igjen med mer medfølelsestilfredshet enn medfølelsestretthet. Informantenes evne til å håndtere motgang og krevende situasjoner handler om en robusthet de har opparbeidet seg gjennom erfaring. I tillegg har betydningen av restitusjon fått mer oppmerksomhet. Informantene forteller at det både er et krevende, men også veldig viktig oppdrag som de kjenner stor tilfredshet å lykkes med. Konklusjonen er at den erfaringen de langtidsansatte har med mestringstro og medfølelsestilfredshet er nøkkelen for at de blir værende. Masteroppgaven peker også på behovet for at utdanning må legge til rette for mer praksis, og tett oppfølging det første året for å trygge og ivareta de nyutdannede.MASO59
Teachers’ language use in the Norwegian EFL classroom
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn, engelsk. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenMGUEN55
High-quality practicum–according to teacher education students on their practicum at partnership schools
No full textThis article explores how teacher education students perceive high-quality practicum. Data were collected through group interviews with students while in practicum at partnership schools and analysed thematically within the context of qualification, socialisation, and subjectification as goals of education. The findings show that students perceive high-quality practicum as inclusive, qualifying, and facilitative for developing professional teacher identity. Furthermore, the findings show that students experience a considerable difference in quality between practicum at partnership schools and other schools. A practicum that maintains high quality can be outlined by building on experiences from practicum at partnership schools.publishedVersio
Care for relatives with Amyotrophic lateral sclerosis
No full textBachelor i sykepleie,
Fakultet for helse- og sosialvitenskap/institutt for helse- og
omsorgsvitenskapSYKH39
To be a director and a pedagogue in a cultural school
No full textMaster i dramapedagogikk og anvendt teater. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenI denne masteroppgåva har eg undersøkt teaterlæraren sin rolle som pedagog og regissør i arbeid med produksjonar i kulturskuleundervisninga. Eg har difor gjennomført eit feltarbeid i to teatergrupper ved ein kulturskule. Desse gruppene var begge for elevar på barneskule trinna, og det var same teaterlærar ved begge gruppa. Eg har nytte kvalitative metodar som observasjon, individuelle intervju og gruppeintervju for å samla inn data ifrå før, etter og under undervisningsøktene og førestillinga. Det eg ønsker å finne ut meir om, er korleis teaterlærarar i kulturskulen kombinerer dei to rollene som pedagog og regissør, og deira eigen tanke rundt praktiseringa av dei to rollene.
Bakgrunnen for at eg ville undersøke dette, er mi eiga erfaring og praksis som teaterlærar i kulturskule. Der eg sjølv nokre gonger har følt meg dratt mellom desse rollene. Som teaterlærar har du eit pedagogisk ansvar for elevane, og for deira teaterfaglege utvikling. Samstundes har ein også eit ansvar for å lage ein førestilling, som publikum finner underhaldande og meiningsfull. Føresette og elevar kan ha forventningar om manus, replikkar og ei kjent historie, medan ein som pedagog ønsker å gje elvane ei anna utfordring. Kva skal ein prioritera? Eg ønsker å sjå nærmare på dette dilemmaet i denne oppgåva, og vil sjå på korleis jobbar teaterlæraren og om nokre meistrar kombinasjonen av desse rollene og perspektiva.
Problemstillinga i mi oppgåve er difor: Korleis kan ein ha eit fokus på kompetanse og ferdigheitsutvikling hjå elevane i kulturskulen, og samstundes skape ein kunstnarisk og estetisk oppleving for eit publikum?
Eg har gjennom mine funn sett at det er fleire måtar ein kan oppnå dette på. Ein kan gjennom leik og dramakonvensjonar, nytte prinsippa til Stanislavskji for å skape betre spel for eleven, men også ved at eleven blir vandt til nokre av grunntankane til skodespelarteorien. Val av førestilling kan også vera ein nøkkelfaktor for å kunne ha læringsmål knytt til ferdigheit, som kan gå på akkord med dei kunstnariske måla til førestillinga. Ein må sjå eleven, skape glede for teater og gjere elevane stole over det dei framførerM120DR51
Ethics, Body Image Pressure, Public Health and Life Skills: A Qualitative Study of Approaches to Body and Body Image Pressure in the Subject of Religious Education and Ethics
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, KRLE. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenDenne studien har som hensikt å undersøke hvordan lærere og helsesykepleiere tilnærmer seg kroppspress som tematikk i KRLE-faget. Det har blitt gjennomført med en kvalitativ undersøkelse, der det har blitt intervjuet to helsesykepleiere og fire lærere på mellomtrinnet. Dette er et resultat av den nye fagfornyelsen og dets fokus på folkehelse og livsmestring. Deltakerne hadde kjennskap til dette tverrfaglige temaet og dets fokus på psykisk helse. Resultatene viser at deltakerne adresserer kroppspress som et viktig begrep i skolen, og at folkehelse og livsmestring er et sentralt tverrfaglig tema å diskutere dette.
Funnene antyder at kroppspress et til stede i skolen, og kan bli diskutert i form av samtaler i KRLE-faget. Tidligere forskning viser at psykisk helse er et økende problem blant barn og unge, og at jakten på det «perfekte» blant samfunnets satte normer, utsetter barn og unge for økende stress og press. Dette kan resultere seg i en uhelse og et forvirret kroppssyn. Folkehelse og livsmestring kan bidra med å fokusere på elevers psykiske helse, men kan ikke konkluderes som en eneste løsning.
Det er begrenset forskning med kroppspress som tema i KRLE-faget, og så vidt jeg vet ingen som studerer de filosofiske samtalene som et verktøy til å utvikle forståelse rundt temaet. Denne studien bidrar dermed til økt innsikt og en bredere forståelse på feltet. Det er flere studier som er gjort relatert til folkehelse og livsmestring som et resultat av den nye fagfornyelsen. Funnene i denne studien kan ha virkning for videre forskning, og bidrar med å utvide KRLE-didaktikkens plass i Kristendom, Religion, Livssyn og etikk.MGBKR55