HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
More than raising money: the role of crowdfunding in the development of cultural projects
No full textDriven by worldwide digitalization alongside the culture sector’s lifelong challenges of getting funds, crowdfunding has increasingly become a popular strategy for realizing cultural productions. There is, though, a lack of understanding cultural-creative crowdfunding from a broader-than-finance perspective, which is addressed in this paper by exploring how it functions beyond the obvious mechanism of raising money. By adopting a multiple-case design, this paper sheds empirical light on crowdfunding’s role as a complementary source of finance or a form of business model, and its function of gatekeeper for individuals starting their artistic careers. Based on cases spanning from the audiovisual industry to music and design, we elaborate on how the crowdfunding process shapes the professional path of diverse cultural-creative workers and their projects. Some creators enthusiastically embrace this entrepreneurial finance as core for their business where consumers share ownership over a pre-sold product, while others do not consider using crowdfunding again but (indirectly) recognize its role as an entry door to a new professional path in the sector. In sum, there is potential to elaborate on crowdfunding’s role for both artists’ career and cultural project development and this paper is among the first to suggest a theoretical model in this direction.publishedVersio
Alternative structural system using reused steel and concrete
No full textBacheloroppgave i ingeniørfag, Bygg.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for bygg-, miljø- og naturvitskap/ Høgskulen på Vestlandet.BYG35
Different experiences with Positive Behavior Support for individuals with developmental disabilities and/or autism spectrum disorder (ASD) who exhibit challenging behaviour
No full textBachelor i vernepleie (VPD 390) Fakultet for Helse- og sosialvitenskapVPD39
Characteristics of women receiving follow-up care at a perineal tear outpatient clinic: A baseline study
No full textMaster i jordmorfag. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenBakgrunn: Inntil 85% av førstegangsfødende opplever skade på perineum i forbindelse med vaginal fødsel. Spesialist- og primærhelsetjenesten har et samlet ansvar for oppfølging etter fødsel, men kvinner rapporterer at barselomsorgen oppleves som fragmentert og utilstrekkelig. Flere henvender seg til riftpoliklinikken grunnet komplikasjoner relatert til sin fødselsrift eller episiotomi, og det er behov for å kartlegge hvem disse kvinnene er.
Hensikt: Å beskrive karakteristika ved kvinner som får oppfølging ved riftpoliklinikken på en Kvinneklinikk, med særlig fokus på fødsels- og barselforløp samt faktorer som kan ha betydning for oppfølgingsbehov i barseltiden.
Metode: Kvantitativ studie basert på en baselinemåling i et internt kvalitetsutviklingsprosjekt. Allerede innsamlede data fra kvalitetsregisteret Imatus Natus og selvrapporterte spørreskjema fra kvinnene ble benyttet. Utvalget besto av 89 kvinner som alle fikk oppfølging ved en riftpoliklinikk i løpet av fire måneder i 2022. Resultat: 83,1% av kvinnene var førstegangsfødende. Smerter var hyppigst angitt kontaktårsak (56,2%) ved riftpoliklinikken. Kvinnene hadde gjennomgått ulike intervensjoner og komplikasjoner, og ble i gjennomsnitt inneliggende i 2,6 døgn. De ble eksponert for omtrent like mange intervensjoner og utfall uavhengig av liggetid (median 3 for samtlige grupper). Flertallet hadde episiotomi (71,9%), alene eller kombinert med annen fødselsrift. Flere vurderte sin egen rift som mindre alvorlig enn det som ble dokumentert i Imatus Natus.
Konklusjon: Friske, lavrisiko førstegangsfødende utgjorde majoriteten av kvinnene på riftpoliklinikken. Smerter var vanligste kontaktårsak, episiotomi den hyppigste fødselsskaden, og mange kjente ikke til egen riftdiagnose. Funnene peker på et behov for bedre informasjon og en styrket barseloppfølging for disse kvinnene.JOR50
Beyond what you see Creating a safe and inclusive healthcare system for men who have sex with men
No full textBacheloroppgave i kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning fra land utenfor
EU/EØS Høgskulen på Vestlandet, campus BergenBSDAUT23
"Building Trust Among Immigrants with Substance Use and Mental Health Disorders: The Nurse's Role and Strategies"
No full textBachelor i kompletterende utdanning for sykepleiere med utdanning
fra land utenfor EU/EØS. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenBSDAUT23
Small businesses, big demands! A multiple case study on CSRD-readiness in Norwegian SMEs
No full textFakultet for teknologi, miljø og samfunnsvitenskap
Handelshøgskulen HVL
Master of Science in Business | SiviløkonomEUs nye bærekraftsdirektiv Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) innebærer en vesentlig økning i krav til innhold og omfang, og antall rapporteringspliktige selskaper. Dette vil være en særlig utfordring for små og mellomstore bedrifter (SMB), som ofte omtales som ryggraden i den globale økonomien. Tidligere forskning har antydet at SMB-er har lav CSRDmodenhet fordi de har mindre ressurser og mangler erfaring. For å dekke behovet for mer forskning på bærekraftsrapportering i SMB-er og en mer teoretisk forståelse av CSRDmodenhet, gjennomførte vi en kvalitativ flercasestudie av tre norske SMB-er hvor vi undersøkte hvorfor norske SMB-er har lav CSRD-modenhet. Basert på 10 kvalitative intervjuer med ledere, ansatte og uavhengige eksperter, fant vi at lav opplevd endringsverdi, altså «mindset» og motivasjon, var den viktigste årsaken til lav CSRD-modenhet blant de norske SMB-ene. I motsetning til hva vi først antok kom ressurser og kompetanse i andre rekke. Funnene demonstrerte at for å lykkes med CSRD, bør ledere og myndigheter fokusere på å øke den opplevde endringsverdien av CSRD. Studien har bidratt med videreutvikling av teori om organisatorisk modenhet for endring og en teoretisk forankret definisjon av CSRD-modenhet, og har betydelige implikasjoner for praktikere og beslutningstakere.
Nøkkelord: CSRD, CSRD-modenhet, bærekraftsrapportering, SMB, organisatorisk modenhet
for endringMSB21
How does production pressure affect patient safety?
No full textMaster i anestesisykepleie
Fakultet for Helse og Sosialvitenskap
26.05.2025Bakgrunn: Risikoen for pasientskader øker ved kirurgi i forhold til annen virksomhet på
norske sykehus. Det oppstår pasientskader ved omtrent 13 % av alle sykehusinnleggelser i
Norge, og omtrent halvparten kunne vært forebygget.
Hensikt: Hensikten er å utforske anestesisykepleiere sine erfaringer og opplevelser med
produksjonspress og hvordan dette påvirker deres arbeid med preoperative forberedelser før
innledning av anestesi til elektiv kirurgi.
Med dette prosjektet ønsker vi å undersøke produksjonspresset sin påvirkning i praksisfeltet.
Metode: Studien er kvalitativt deskriptivt design. Datainnsamling ble gjort ved tre
fokusgruppeintervju med 11 informanter. Analysen av data er gjort i henhold til Malterud
(2017) sin systematiske tekstkondensering.
Resultat: Analysen resulterte i fire tema: «hva skaper press», «kommunikasjon», «akutte og
latente feil» og «produksjonspress».
Konklusjon: Denne studien har vist at produksjonspress på operasjonsavdelingen er tilstede,
og kan, sammen med andre press påvirke pasientsikkerheten. Anestesisykepleierne opplever
at det potensielt kan påvirke både pasientsikkerhet og arbeidsmiljøet. Samarbeid og
kommunikasjon oppleves som essensielt for at anestesisykepleierne og resten av
operasjonsteamet skal kunne ivareta pasientsikkerheten, samtidig som de skal fullføre
operasjonsprogrammet. Bruk av sjekklister som «trygg kirurgi» trekkes frem som viktige
elementer for å jobbe effektivt og trygt.
Nøkkelord: Anestesisykepleie, produksjonspress, fokusgruppeintervju, erfaringer,
opplevelser.SPE59
Kan fleire utdanna barnehagelærarar vere ei motvekt til ein programstyrt praksis i barnehagen?
No full textDet er utvikla ei mengd ulike standardiserte program for å arbeide med barns psykisk helse og barns åtferd. At desse programma har fått fotfeste og i mange tilfelle er del av kommunale satsingar for barnehagar sin praksis er urovekkjande. Stolar me meir på program enn barnehagelærarane sin unike kunnskap om barns utvikling? I mi rolle som utviklings- og samarbeidspartnar frå UH sektoren, mellom anna gjennom regional kompetanseutvikling (ReKomp) i barnehagar, opplever eg å vere del av mykje spennande kompetanseutvikling. I samband med dette arbeidet kjem det fram at nokre barnehagar sine kompetansetiltak og kommunale satsingar for pedagogisk praksis baserer seg på ulike program. Andre barnehagar tek tydeleg avstand frå bruk av program. Program utvikla som spesialpedagogiske verktøy i arbeid mynta på barn med store og omfattande utfordringar i høve åtferd, vert nytta som allmennpedagogisk verkemiddel og verktøy for personalet. Programma vert nytta som grunnlag for kvardagspraksis og premissleverandørar for kvalitet og god handlingspraksis. Eit av programma som skil seg ut i denne samanhengen er «De utrolige årene». Behov for «De utrolige årene»? At programmet DUÅ ser ut til å ha fått fotfeste i nokre barnehagar, regionalt og lokalt, med forankring i lokal barnehageleiing, er urovekkjande. Bruken kan få uheldige konsekvensar i synet på barn, og dessutan respekt og aksept for barns ulike, varierte og unike åtferdsmønster og veremåtar. Målet for kvardagspraksis i barnehagen må vere å skape moglegheiter og at alle barn får oppleve sine utrulege år i barnehagen, utan å bli programstyrt. Barn må få moglegheit til å utvikle seg som sjølvstendige og individuelle menneske som er ulike og unike med høg grad av eigenverdi, gjennom leikefellesskap prega av glede, livslyst, meistring, nyfikenheit, kreativitet og utforsking. Dette er overordna prinsipp både i barnehagelova og rammeplanen for barnehagen, og skal danne grunnlaget for kvardagspraksis i alle barnehagar. Berre slik kan barnehagar ruste barn til å bli aktive aktørar i eige liv og å sjå sin og andre sin eigenverdi og å verdsetje ulikskap. Barnehagelærarar har kunnskap og kompetanse til dette, utan bruk av DUÅ. Bruken av DUÅ kan føre til mindre aksept og respekt for ulikskap og barns individuelle og unike veremåtar. Bruken kan bidra til unødig kategorisering og diagnostisering av naturleg og variert åtferd som noko som er utanfor norma. Bruk av DUÅ i kvardagspraksis kan bidra til auka stigmatisering og snever tolking av normal åtferd. Bruk av DUÅ som pedagogisk verkemiddel i kvardagspraksis står i motsetnad til læringssynet gitt i barnehagelova og rammeplanen for barnehagens innhald. Bruk av DUÅ som pedagogisk verkemiddel i kvardagspraksis legg føringar for ein praksis som også står i motsetnad til krav, forventingar og praksis som er peika på i stortingsmeldinga Tett på – tidleg innsats og inkluderande fellesskap i barnehage, skule og SFO (Meld. St. 6, 2019-2020). Barn treng barnehagar. Barnehagar treng barnehagelærarar. Barnehagelærarar treng utdanning. Ved barnehagelærarutdanninga til Høgskulen på Vestlandet, Campus Sogndal, arbeider me aktivt med å utvikle utdanninga slik at barnehagelærarar får den kompetansen og kunnskapen som trengst for å vere ei motvekt til unødig bruk av program som kvardagsløysing. Barnehagar treng fleire utdanna barnehagelærarar, og barnehagelærarutdanninga treng fleire studentar.publishedVersio
