HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Information for ostomy patients to enhance their coping ability
No full textBachelorutdanning i sykepleie, Fakultet for helse- og sosialvitenskap (FHS), Institutt for helse- og omsorgsvitenskap, Campus HaugesundSYKH39
First-Time Buyers’ Opportunities in Haugesund: An Empirical Analysis of Local Housing Prices and Affordability Over Time
No full textMaster i Regional økonomi og innovasjon Institutt for økonomi og administrasjonFormålet med oppgaven er å analysere hvordan førstegangskjøperes mulighet til å komme inn i boligmarkedet har utviklet seg over tid, og hvilke faktorer som har hatt størst betydning for prisnivået i det lokale markedet i Haugesund. Med utgangspunkt i relevant økonomisk teori, undersøker masteroppgaven hvordan utviklingen i boligpriser og kjøpekraft har påvirket førstegangskjøperes etableringsmuligheter i Haugesund i perioden 2008–2024. Det drøftes også kort hvordan utlånsforskriften og renteutviklingen kan ha påvirket kjøpekraften i utvalgte perioder.
Analysen er basert på transaksjonsdata fra Eiendomsverdi AS kombinert med offentlig statistikk om inntekt, boligpriser og førstegangskjøpere. Det benyttes deskriptiv statistikk, affordability- og Price-to-Income Ratio-indekser (PIR), samt en hedonisk prismodell.
Resultatene viser at førstegangskjøpere har fått redusert tilgang til boligmarkedet, særlig etter 2021. PIR har økt og affordability har falt, noe som indikerer at boligprisene har vokst raskere enn inntektene. Renteøkningene i perioden har forsterket denne utviklingen. Den hedoniske modellen viser at boligtype og eieform har stor betydning for pris, og at borettslagsleiligheter er mest oppnåelige for kjøpere med begrenset lånekapasitet. Samlet sett viser analysene at prisvekst, renteoppgang og strukturelle forhold har gjort det vanskeligere for unge kjøpere å etablere seg i markedet.
Nøkkelord: Førstegangskjøper, boligpris, hedonisk prismodell, affordability, Price-to-Income Ratio (PIR)MSB21
Mastery in the Makerspace at the Secondary Level
No full textMaster i kunstfag. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenDenne masteroppgaven ser på elever i et skaperverksted på ungdomstrinnet.
Problemstillingen som danner grunnlaget for undersøkelsene mine og valg av funn i analysedelen er:
Hvordan uttrykker elever mestring i et skaperverksted?
Jeg vil undersøke dette med utgangspunkt i spørsmålene:
1. Hvilken rolle spiller skaperverkstedmetodikken?
2. Hvilken rolle spiller rom, verktøy og materialer?
Innsamling av data har foregått gjennom observasjoner, semistrukturerte intervju med elevene og ulike elevprodukter. I tillegg har jeg gjort notater fra samtale med en kollega som jeg jobber tett med i utviklingen av skolens skaperverksted. Elevene uttrykker mestring på skaperverkstedet ved å vise en hensiktsmessig læringsatferd, gjennom å være utholdende og konsentrerte i en skapende prosess. De viser mestring når de møter motstand i materialer og klarer å møte denne motstanden med å finne mellomsonen (Biesta, 2024). Elevene viser mestring gjennom trivsel i rommet og det som skapes i rommet. Gjennom samarbeid trener elevene på å være i dialog med hverandre og på å være i dialog med materialer. I en samarbeidende arbeidsprosess viser elevene mestring gjennom å drive den skapende prosessen fremover og de opplever oppgaver som meningsfulle og viser en positiv læringsatferd.
Teorigrunnlaget for denne oppgaven er mestring basert på Skaalvik og Skaalvik sin forskning (2024), skaperverkstedsmetodikk og fellesskapende didaktikk. I tillegg ser jeg til Gert Biesta sine teorier om verdensvendt utdanning, hvor tanken er å utdanne hele mennesket med fokus på menneskelige kvaliteter. Rom, verktøy og materialer ser jeg på med nymaterialistiske øyne. Læringssynet mitt har tanker fra konstruktivisme, sosiokulturell læring og sosiomaterielle holdningerMKUF55
Inclusion in the gray-area: Teachers’ description of gray-area students and how the teachers include them in the ordinary classroom
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan lærere beskriver «gråsoneeleven» og hvordan lærere arbeider for å inkludere dem i den ordinære opplæringen. Gråsoneelevene er elever som strever med ordinære opplæring enten faglig eller sosialt, men som ikke kvalifiseres for individuell tilrettelagt opplæring (ITO). Studien utforsker lærernes forståelse av denne elevgruppen og hvilke strategier de bruker for å inkludere dem i klassefellesskapet. For å undersøke disse tematikkene tar oppgaven utgangspunkt i følgende problemstillinger:
Hvordan beskriver lærere gråsoneeleven?
Hvordan arbeider lærere med å inkludere gråsoneelevene i den ordinære opplæringen?
Ved bruk av kvalitativ forskningsmetode ble seks lærere fra fire forskjellige skoler intervjuet. Funnene viser at lærerne anerkjenner gråsoneelevene som en mangfoldig elevgruppe med varierte utfordringer. Dette kan innebære utfordringer som er forbundet til læring, motivasjon og konsentrasjon. Likevel så bruker ikke lærerne begrepet gråsoneelever i sine profesjonsfellesskap og de er usikre på om det er et behov for et begrep om denne elevgruppen. Lærerne benytter seg av ulike inkluderingsstrategier, som nivådifferensiert, universell og praktisk undervisning, samt elevmedvirkning for å imøtekomme gråsoneelvenes utfordringer. Til tross for disse måtene å inkludere gråsoneelevene på, opplever lærerne at begrensede ressurser, tidspress og manglende støtte fra pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) utgjør betydelige utfordringer for inkluderingsarbeidet. Studien peker på behovet for økt lærertetthet, mindre klasser og mer praktisk undervisning for å bedre inkludere gråsoneelevene i framtiden. Videre forskning bør undersøke hvordan elever vurderer inkluderingsstrategienes effekt over lengre tid.MGUSP55
Investigation into Moonpool Resonance in Marine Operations
No full textThis thesis investigates the phenomenon of moonpool resonance during marine operations, with particular focus on deployment through the moonpool on the Seven Viking. By combining visual recordings from a GoPro camera mounted in the moonpool with MRU data and environmental measurements, the study aims to validate theoretical models used to predict resonance behavior in moonpools. Several analytical approaches—ranging from classical piston-mode approximations to DNV’s recommended practice—are applied to calculate natural frequencies. These are then compared against observed resonance patterns in four logging segments recorded during active operations.
Spectral analysis revealed resonance peaks in the range of 6.5–7.5 seconds, closely matching theoretical predictions. The alignment between vessel heave RAO and moonpool resonance was also observed, suggesting a potential for dynamic amplification when the two coincide
The findings support the reliability of existing models but also emphasize the operational importance of recognizing coupling effects under real-world conditions. This work contributes to safer module handling operations by improving the understanding of resonance behavior in moonpools during offshore operations.MMO501
From knowledge to innovation: The evolving role of universities in the innovation landscape
No full textMaster i innovasjon og ledelse. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenDenne masteroppgaven undersøker hvordan to høyere utdanningsinstitusjoner arbeider med innovasjon under økonomiske begrensninger. Studien søker å forstå hvordan Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Bergen (UiB) ser sin rolle i innovasjonsøkosystemet, og hvordan begrepet innovasjon anvendes i deres kontekst. Den overordnede problemstillingen er:
Hvordan kan UiB og HVL sikre innovasjonsarbeid med begrensede økonomiske
ressurser? For å besvare dette er tre underordnede forskningsspørsmål formulert, knyttet til innovasjonsforståelse, samarbeid med økosystemet, og effekten av økonomisk press.
Studien bygger på en kvalitativ casestudie av Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Bergen. Vi har gjennomført semistrukturerte intervjuer med nøkkelpersoner ved begge institusjoner for å få innsikt i deres arbeid med innovasjon. I tillegg er relevante dokumenter og strategier analysert for å støtte og utdype funnene. Analysen er forankret i teorier om innovasjon fra Schumpeter, Triple Helix-modellen og nyere forskning om innovasjon i offentlig sektor. Studien viser at innovasjon i UH-sektoren krever mer enn bare økonomiske ressurser. Både kultur, ledelse, struktur og samarbeid er avgjørende faktorer. Både HVL og UiB viser forståelse for innovasjonens samfunnsverdi, men har ulike tilnærminger som preges
av institusjonell profil, ledelsesprioriteringer og samhandling med økosystemet.
Samtidig som institusjonene uttrykker ambisjoner om å styrke sin rolle i innovasjonsøkosystemet, reiser budsjettspørsmål seg knyttet til hvorvidt dagens strukturer og insentiver er tilstrekkelige. Dette peker på behovet for videre forskning rundt hvordan høyere utdanningsinstitusjoner kan opprettholde og utvikle innovasjonsarbeid. Dette må særlig ses i lys av en tid med økonomisk press og økte samfunnsforventninger til institusjonene. Studien viser funn knyttet til at innovasjon i UH-sektoren i økende grad er avhengig av å navigere i komplekse innovasjonsøkosystemer. Strategisk ledelse, målrettede insentiver og strukturer
som gir reelt handlingsrom for innovasjon, kan synes å være nøkkelfaktorer for å sikre innovasjonsevne i perioder med økonomisk press, ifølge denne studienMOØ30
The AMOC and Dutch Adaptation: Evaluating Policy Readiness and Potential in the Face of Climate Uncertainty
No full textThe Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC) plays a crucial role in the global climate system, influencing weather, sea levels, and ecosystems. Although a total collapse of the AMOC before 2100 is still considered unlikely, scientists agree that its ongoing weakening is a serious concern, especially for low-lying, climate-sensitive countries like the Netherlands. However, despite this, the risks associated with AMOC decline are barely reflected in current Dutch climate change adaptation policies.
This thesis examines how well the Netherlands is prepared to deal with such uncertainty. By combining two analytical perspectives, barriers and limits to adaptation, and adaptive comanagement, it looks at how four national strategies approach this challenge: the National Adaptation Strategy (including its 2022 evaluation), the Delta Programme 2025, the National Water Programme 2022–2027, and the Sea Level Rise Knowledge Programme. These policies are analysed alongside insights from eleven semi-structured interviews with policymakers, experts, and researchers.
The findings point to a governance system that is institutionally strong and future-oriented, but often constrained in practice. While scenarios, long-term planning, and shared responsibilities are well established, significant obstacles remain to adapting quickly or effectively to unexpected change. Participatory processes, open discussions about uncertainty, and institutional learning remain underdeveloped. Interviewees also pointed to a reluctance, partly political, partly practical, to seriously address low-probability but high-impact scenarios such as a possible AMOC collapse.
This thesis does not claim to have all the answers, but it does try to clarify where current policies are working, where they are falling short, and where more flexibility may be needed. As climate risks become more uncertain and interconnected, the ability of Dutch adaptation governance to deal With surprises may prove just as important as its ability to plan.GE4-30
The value of advance care planning in the elderly care
No full textBachelor i sykepleie, desentralisert. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKDB39
Påvirker Selvidentitet Entreprenøriell Adferd?: En Studie i Norske Regionale SMB-er
No full textMaster of Science in Business: Marketing and Innovation Western Norway University of Applied SciencesThis study investigates the relationship between entrepreneurial self-identity and entrepreneurial behavior within small and medium-sized enterprises in regional Norway, applying the theory of planned behavior (TPB) as a framework. The main goal and research problem was to determine if entrepreneurial self-identity leads to entrepreneurial behavior. The study employed a quantitative method, collecting data through a survey questionnaire from 276 participants, including both entrepreneurs and non-entrepreneurs. Sampling techniques included convenience, voluntary response, and snowball methods. Data analysis was conducted using the statistical softwares SPSS and AMOS, involving analyses such as Cronbach's Alpha, exploratory factor analysis, and structural equation modelling. Key findings indicate that entrepreneurial self-identity has a strong positive effect on both entrepreneurial intention and behavior. A central, unexpected result was that entrepreneurial intention did not show a significant relationship with entrepreneurial behavior, directly challenging one of the core assumptions in the TPB model. Furthermore, the study found that attitude towards entrepreneurship also did not significantly predict entrepreneurial intention. Early entrepreneurial competence in adolescence and entrepreneurial personality structure were found to influence entrepreneurial self-identity and entrepreneurial behavior. The study concludes that entrepreneurial self-identity is a significant, independent dimension influencing entrepreneurial behavior. Results suggest that internal motivations are important and that TPB may require adaptation to fully explain entrepreneurial behavior.
Key words: Entrepreneurial self-identity, Entrepreneurial Behavior, Entrepreneurial intention, Theory of planned behaviorDenne studien undersøker forholdet mellom entreprenøriell selvidentitet og entreprenøriell adferd i små og mellomstore bedrifter regionalt i Norge ved å anvende teorien om planlagt adferd i rammeverket. Hovedmålet og problemstillingen var å avgjøre om entreprenøriell selvidentitet fører til entreprenøriell adferd. Studien brukte en kvantitativ metode, der data ble samlet inn via en spørreundersøkelse med 276 deltakere, inkludert både entreprenører og ikke-entreprenører. Utvalgsmetodene inkluderte bekvemmelighetsutvalg, frivillig responsutvalg og snøballmetoden. Data ble analysert ved hjelp av de statistiske programvarene SPSS og AMOS, og involverte analyser som Cronbach's Alpha, eksplorerende faktoranalyse og strukturmodellering.
De sentrale funnene indikerer at entreprenøriell selvidentitet har en sterk positiv effekt på både entreprenøriell intensjon og adferd. Et sentralt og uventet resultat var at entreprenøriell intensjon ikke hadde en signifikant sammenheng med entreprenøriell adferd i denne studien, noe som direkte utfordrer en av kjerneantakelsene i teorien om planlagt adferd. Videre fant studien at holdning til entreprenørskap heller ikke signifikant predikerte entreprenøriell intensjon. Tidlig entreprenøriell kompetanse i ungdomsårene og entreprenøriell personlighetsstruktur viste seg å påvirke entreprenøriell selvidentitet og entreprenøriell adferd.
Studien konkluderer med at entreprenøriell selvidentitet er en betydelig, individuell dimensjon som påvirker entreprenøriell adferd. Resultatene indikerer at interne motivasjoner er viktige og at teorien om planlagt adferd muligens trenger tilpasning for å fullstendig forklare entreprenøriell adferd.
Nøkkelord: Entreprenøriell selvidentitet, entreprenøriell adferd, entreprenøriell intensjon, teori om planlagt adferdMSB21
Work inclusion of non-Western immigrants in Nav: the social worker's role
No full textBacheloroppgave i sosialt arbeid. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSAB39