HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Do you sleep, Little-bear? An essay about meeting parents to acute ill children
No full textBachelor i sykepleie, desentralisert. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKDB39
Can vegetation variation reveal land slide age?
No full textJordskred fører til omfattende forstyrrelser der vegetasjon og jordsmonn ødelegges og forflyttes, noe som setter i gang en økologisk suksesjon. I teorien følger suksesjonen et mønster der artssammensetningen endres systematisk over tid. Flere studier har dokumentert sammenhenger mellom suksesjonsstadium og tid siden forstyrrelse, noe som åpner for bruk av vegetasjon som indikator for alderen på jordskred. Likevel er suksesjon etter jordskred lite studert, til tross for at slike hendelser er både vanlige og ødeleggende. Jordskredområder preges dessuten av komplekse og varierende miljøforhold, som kan gi uforutsigbare forløp for revegetering. Denne studien undersøker om vegetasjonsutvikling etter jordskred kan brukes til å estimere skredalder, og om dette kan danne grunnlag for en vegetasjonsbasert aldersmodell.
Jeg undersøkte artssammensetningen i tre jordskred (utløst i 2004, 2007 og 2013) og i deres tilgrensende, uforstyrrede omgivelser ved bruk av 0,5 × 0,5 m ruter ved Anestølen i Sogndal kommune, Vestland. I tillegg undersøkte jeg 12 biotiske og abiotiske forklaringsvariabler for å vurdere hvordan disse påvirket artssammensetningen. Analysene ble gjennomført ved hjelp av ordinasjon og statistisk modellering. Det ble ikke påvist en tydelig suksesjonsgradient som forklarer variasjonen i artssammensetning i sammenheng med skredalder, selv om en slik sammenheng antakelig finnes. I stedet tyder analysene på at forskjellene i artssammensetning mellom skredene i stor grad gjenspeiler lokale miljøforhold. Ett av skredene, skredet fra 2007, skilte seg særlig ut med en artssammensetning som avvek fra de øvrige skredene, noe som antyder at skredene har hatt ulike utviklingsretninger. Resultatene viser at vegetasjonen i skredområdene fortsatt skiller seg fra referanseområdene 12–21 år etter hendelsene, noe som understøtter at revegetering etter skred kan være langvarig og avhengig av lokale miljøforhold. Studien konkluderer med at vegetasjon alene ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å utvikle en pålitelig, generell aldersmodell for jordskred. Fremtidige studier bør inkludere detaljerte målinger av lokale miljøforhold for bedre å forstå hvordan slike faktorer påvirker suksesjonsutviklingen.GE4-30
Sepsis in elderly patients: The nurse's key role in early identification
No full textBachelor i sykepleie. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenSYKB39
Climate adaption in municipal building management
No full textBacheloroppgave i ingeniørfag, Bygg.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for bygg-, miljø- og naturvitskap/ Høgskulen på Vestlandet.BYG35
Physiotherapists' communication with patients with chronic primary pain
No full textBachelor i fysioterapi. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenFYS39
Early Mobilization of Intubated Patients in the Intensive Care Unit: A Qualitative Systematic Review of Factors Influencing the Decision-Making Process
No full textFakultet for helse- og sosialvitskap, HVL, intensivsykepleie
Veileder: Pål Andre Hegland
Innleveringsdato: 26.05.25Bakgrunn: Mekanisk invasiv ventilasjon er livreddende for en del pasienter. Tidlig mobilisering av
denne pasientgruppen har vist seg å være trygt og effektivt med tanke på uønskede hendelser. Flere
større studier viser at implementeringen av tidlig mobilisering er tilfeldig. Ved noen
intensivavdelinger er det etablert gode rutiner for mobilisering av intuberte pasienter. Hva som er de
fasiliterende faktorene for mobilisering er derfor interessant å undersøke.
Metode: Denne masterstudien er en systematisk oversiktsstudie av kvalitativ forskning som belyser
fasiliterende tiltak for tidlig mobilisering av intensivpasienter som er intubert og får mekanisk
ventilasjon. Tidlig mobilisering i denne konteksten defineres som mobilisering som initieres på
intensivavdelingen, eller så lenge pasienten fortsatt befinner seg i intensivfasen. Studien inkluderer
fulltekstanalyse av seks kvalitative artikler. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse
basert på Braun & Clarke sine anbefalinger, for å identifisere gjennomgående funn på tvers av
studiene. Systematiske søk ble utført i Medline (EBSCOhost), Embase, CINAHL, Cochrane og grå
litteratur fram til mars 2025. Utvalget ble vurdert av to forfattere, uavhengig av hverandre.
Resultat: Seks studier ble inkludert i oversikten. Hovedfunnene peker på fasiliterende tiltak for tidlig
mobilisering. Dette inkluderte organisatoriske faktorer som klare retningslinjer og
mobiliseringsprotokoller, tilstrekkelige ressurser og ledelsesforankring, kulturelle forhold som
holdningsendringer blant helsepersonell, samt bruk av teknologiske løsninger som forenkler
mobiliseringsprosesser. I tillegg fremheves tverrprofesjonelt samarbeid som en kritisk faktor for å
lykkes med tidlig mobilisering i en intensivkontekst. Fem av studiene vurderes å ha god metodisk
kvalitet, mens én artikkel er vurdert til moderat kvalitet.
Konklusjon: Det finnes flere sentrale elementer som kan bidra til å fasilitere tidlig mobilisering, men
kunnskapsgrunnlaget er fremdeles begrenset. Kommunikasjon, tverrprofesjonelt samarbeid og
kunnskap fremstår å være sentrale fasiliterende faktorer. Det anbefales å gjennomføre flere
primærstudier for å styrke evidensgrunnlaget og videreutvikle tidlig mobilisering av intuberte
intensivpasienter. Det blir også ansett som nødvendig å definere hva som menes med tidlig
mobilisering i denne konteksten.
Nøkkelord: Kvalitativ, Tidlig mobilisering, Overtrykksventilasjon, Fasiliterende tiltakSPE59
Climate overview on planned crosscountry skiing facility in peatland area in Hodlekve
No full textPL49
When death comes knocking at the door: An essay on Amytrophic lateral sclerosis
No full textBachelor i sjukepleie
Fakultet for helse- og sosialvitskap
Innleveringsdato 05.06.202SYKF39