HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Workplace Inclusion of People with Intellectual Disabilities: Barriers and Facilitators for Participation in the Open Labor Market
No full textVPL39
An Analysis of Modelling Tasks in Three 10th Grade Textbooks considering LK20
No full textMaster i didaktiske praksiser. Høgskulen på Vestlandet.Denne masteroppgåva undersøker korleis modellering i matematikkfaget er integrert i tre ulike lærebøker for 10. trinn. Modellering er eit nytt og sentralt tema i læreplanen LK20, og oppgåva belyser korleis dette temaet blir presentert og praktisert i dagens lærebøker, samt kva utfordringar og moglegheiter som finst.
Oppgåva tek utgangspunkt i følgjande forskingsspørsmål: Korleis er kvaliteten på modelleringsoppgåvene i dei tre nye lærebøkene i høve internasjonalt anerkjende kriterium?
For å svare på dette er det nytta ein kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ innhaldsanalyse, med eit tilpassa rammeverk inspirert av Charalambous et al. (2010). Rammeverket består av ein horisontal og ein vertikal analyse, med hovudvekt på den vertikale analysen. Den horisontale analysen gir oversikt over strukturen i lærebøkene, medan den vertikale analyse går i djupna på det matematiske innhaldet, dei kognitive krava og kvaliteten på modelleringsoppgåvene. Seks kriterium for gode modelleringsoppgåver (Ferri, 2018) og fire kognitive krav frå "Solution Plan" (Blum & Ferri, 2009) dannar hovudgrunnlaget for analysen.
Resultata viser at det er stor variasjon mellom dei tre lærebøkene når det gjeld både talet på modelleringsoppgåver og kvaliteten på desse. Matemagisk 10 har få modelleringsoppgåver, men dei er tydeleg strukturerte og lette å følgje for nybegynnarar. Matematikk 10 har ein høgare prosentdel oppgåver som oppfyller alle kriteria for gode modelleringsoppgåver. Maximum 10 har flest oppgåver totalt, men mange av dei har ikkje spesifikke krav eller instruksjonar til elevane. Analysen viser at berre 14 % av dei totalt 138 analyserte oppgåvene oppfyller alle kriteria for gode modelleringsoppgåver etter Ferri (2018) sine kriterium, samtidig som dei møter alle dei kognitive krava i "Solution Plan" (Blum & Ferri, 2009). Dette tyder på at det framleis er eit gap mellom intensjonane i LK20 og den praktiske gjennomføringa i lærebøkene. Sjølv om modellering no har fått ein tydeleg plass i læreplanen, er det behov for meir systematisk arbeid med å utvikle oppgåver som gir elevane moglegheit til å utvikle modelleringskompetanse. Studien konkluderer med at dei tre lærebøkene gir eit godt utgangspunkt for å lære modellering, men at lærarane truleg må supplere med eigne ressursar for å sikre djupnelæring og meistring av temaet. For vidare forsking hadde det vore interessant å studert korleis lærarar praktiserer modellering i klasseromma, og korleis elevane opplever og meistrar dette temaetMDIP550
In what ways does contemporary society shape the socialization of individuals, and what social challenges may result from inadequate socialization?
No full textSO59
Automated placement of MEMS components for the production of an MRI-compatible headset
No full textBacheloroppgave i ingeniørfag, Automatisering med robotikk.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for datateknologi, elektroteknologi og realfag/ Høgskulen på Vestlandet.ELE35
Gender-Separated Physical Education and Its Effects on Motivation and Well-Being In 7th Grade
No full textMaster i grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, kroppsøving. Høgskulen på Vestlandet.Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan kjønnsdelt
kroppsøvingsundervisning kan påvirke elevers motivasjon og trivsel. Studien er gjennomført som en kvalitativ intervensjon med observasjoner og gruppeintervjuer, der elever på 7. trinn deltok i både en blandet undervisningsøkt og deretter en kjønnsdelt undervisningsøkt gjennomført i aktivitetene dans og basketball.
Resultatene viser at elevenes motivasjon og trivsel påvirkes i stor grad av
gruppesammensetning, aktivitetstype og hvor trygge de føler seg i situasjonen. Jentene følte seg mer komfortable i dans da guttene ikke var til stede, fordi det gjorde det lettere for dem å utføre dansetrinn uten a bli sett på eller dømt av guttene. I basketball derimot, foretrakk jentene blandede grupper hvor guttene bidro til større utfordringer og mer variasjon i spillet, noe jentene opplevde som motiverende. Guttene hadde delte erfaringer. De fleste viste lav motivasjon i dans, uavhengig av gruppesammensetningen. I basketball foretrakk flesteparten blandede grupper, fordi det ble mindre uro og bedre struktur i undervisningsøkten med jentene. Enkelte gutter foretrakk kjønnsdelte grupper på grunn av økt konkurranseinstinkt.
Hovedfunnene peker på at det ikke nødvendigvis er kjønnsdelingen i seg selv som avgjør elevenes motivasjon og trivsel, men heller følelsen av trygghet i gruppen, om aktiviteten er engasjerende og de sosiale relasjonene blant elevene.MGBKØ55
Challenges in operating Wind-Assisted Propulsion Vessels
No full textMaster Maritime Operations
Faculty of Technology, Environmental and Social SciencesThe global maritime industry is under increasing pressure to reduce greenhouse gas emissions and adopt sustainable technologies. Wind-Assisted Propulsion Systems (WAPS) are seen as a promising solution, offering potential fuel savings and reduced emissions. However, their successful integration onboard commercial vessels presents significant operational challenges, particularly for the crew tasked with operating these systems. This thesis investigates the operational requirements, safety concerns, and training needs arising from the use of WAPS, focusing on the experiences and perspectives of shipboard personnel. Using a constructivist grounded theory approach, ten qualitative interviews were conducted with masters, officers, developers, and classification society representatives. The data analysis revealed three interrelated key categories - Human Element, Technology, and Organization - that converge in the core category of Operational Adaptation. These categories are influenced by a dominant external driver: economic pressure. The research shows that current ship operations, training standards, and regulatory frameworks are not yet fully prepared for the complexities introduced by WAPS. Findings indicate that seafarers face increased workload, navigational complexity, and uncertainty due to poorly integrated technologies, lack of experience-based training, and outdated operational procedures. The implementation process of new procedures is shaped through self-learning and experimentation, to improve decision-making under unfamiliar conditions. Furthermore, gaps in international regulations and classification standards create inconsistencies in implementation and documentation practices. The study highlights the urgent need to align WAPS integration with the realities of shipboard operations. In this context, Safety Differently is regarded as a more suitable approach for future operation. Targeted, practiceoriented training programs, improved procedural guidance, and regulatory support are essential to ensure safe and efficient WAPS use. The developed theoretical framework offers a foundation for future training, operational procedures, and standard development. By centering the operational needs of the crew, this thesis contributes to the successful and sustainable adoption of wind-assisted propulsion technologies in modern shipping.MMO501
Revisiting Parental Involvement in Early Childhood Education Across Contexts
No full textpublishedVersio
Moments in Nature – Students’ experiences from an overnight trip
No full textFriluftsliv og naturopplevelse har en betydelig plass i læreplanen, og er særlig fremtredende i kroppsøvingsfaget. Samtidig viser Abelsen og Leirhaug (2017) at det finnes begrenset empirisk forskning om elevers erfaringer og refleksjoner rundt friluftsliv i skolen. Forskningsspørsmålet vårt er derfor: “Hvilke opplevelser trekker elever på ungdomskolen frem etter en overnattingstur i naturen”.
Oppgavens teoretiske rammeverk bygges rundt naturopplevelse og sosial opplevelse, noe som undervisningsopplegget er lagt til rette for. Dette gir et rammeverk som dekker store deler av elevenes opplevelser.
Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign. Datamaterialet er samlet inn gjennom deltakende observasjon fra overnattingsturen og skriftlige logger fra ti elever. Loggene tok utgangspunkt i fem relativt åpne spørsmål elevene skulle svare på. På den måten fikk vi en bred oppfatning av elevenes opplevelser etter turen. Observasjonene er brukt som et supplement til disse loggene. Utvalget består av en ungdomsskoleklasse som har friluftsliv som valgfag.
I resultatkapittelet presenteres elevenes opplevelser gjennom seks kategorier: Opplevelsen av 1) vegen til leirplass og oppsett av telt, 2) capture the flag, 3) bålet, 4) natten, 5) soloturen og 6) mobilbruk i naturen. I diskusjonskapittelet drøftes disse opplevelsene i to hovedtemaer, først sosiale og individuelle opplevelser, deretter naturrelaterte opplevelser.
Undersøkelsen viser at bålet hadde en viktig faktor som et sosialt samlingspunkt, hvor spesielt historiefortelling trer frem. Videre reflekterer elevene rundt mobilbruken i naturen, og viser til god dømmekraft rundt det sosiale- og naturrelaterte aspektet. Samtidig kommer mobilbruk også frem som et distraksjonsobjekt. Videre rettes elevenes oppmerksomhet mot naturomgivelsene gjennom soloturen. Naturens lyder og estetikk ble løftet frem som elementer som gjorde inntrykk, både i aktiviteten og rundt bålet. Elevene trakk også frem potensialet i å bruke naturen gjennom lek.
Resultatene peker på at undervisningen i friluftsliv ikke nødvendigvis må handle om varigheten av tiden ute, men om å legge til rette for øyeblikk som fremmer tilstedeværelse og engasjement.MGUK55
Å være sterk i sorgen: En sosiokulturell analyse av fortellinger fra søsken som er etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall
No full textAvhandlingen er skrevet innenfor en sosialkonstruksjonistisk vitenskapstradisjon, der sorg betraktes som et sosiokulturelt fenomen. Hovedformålet er å utforske hvordan søsken opplever og skaper mening etter å ha mistet et søsken til et narkotikarelatert dødsfall. Avhandlingen bygger på diskurspsykologiske analyser av 24 kvalitative intervjuer med fjorten søsken (ti kvinner og fire menn) som er etterlatte ved narkotikarelaterte dødsfall. Intervjuene er delt i to sett (A og B); der intervjusett A omhandler tiden før dødsfallet (n=14), og intervjusett B fokuserer på tiden etter dødsfallet (n=10).
Avhandlingen baserer seg på resultater fra tre publiserte artikler som omhandler ulike aspekter av de etterlatte søsknenes meningsskaping etter dødsfallet; Den første artikkelen presenterer funn om hvordan de etterlatte søsknene trakk på sosiokulturelle forståelser når de snakket om sorg, og hvordan de posisjonerte seg som etterlatte. Artikkelen viser også hvordan disse forståelsene kunne ha innvirkning på søsknenes tilgang til hjelp og støtte. Den andre artikkelen presenterer funn om hvordan de etterlatte søsknene ga mening til deres bror eller søsters dødsfall gjennom kulturelt forankrede historier om narkotikarelatert død. Artikkelen viser hvordan historiene skapte ulike posisjoner av skyld og ansvar. Den tredje artikkelen presenterer funn om hvordan søsken ga mening til relasjonen de hadde hatt med sitt avdøde søsken, ved å ta i bruk kulturelt forankrede sosiale kategorier. Artikkelen viser hvordan disse sosiale kategoriseringene kunne skape problematiske posisjoner både for de avdøde og for de etterlatte søsknene.
Avhandlingen gir innsikt i hvordan variasjoner av sosiokulturelle forståelser kan ha betydning for de etterlatte søsknenes meningsskaping og sorgopplevelser. Ulike forståelser har ulike følger for hvordan de etterlatte søsknene posisjonerer seg selv og andre i sorgen. Slik gir avhandlingen også innsikt i kulturelle og dynamiske forhold ved hvordan sorg og etterlatte blir gitt betydning.
Å studere hvordan etterlatte i ulike kulturelle kontekster gir mening til sine opplevelser er kunnskapsmessig viktig. Siden denne formen for meningsskaping er situert, må slik kunnskap studeres spesifikt og lokalt. Denne avhandlingen bidrar med innsikt i hvordan en gruppe norske etterlatte søsken, som har erfart narkotikarelaterte dødsfall omkring 2020-tallet, gir mening til sine opplevelser. Avhandlingen gir også kunnskap til et hittil lite utforsket kunnskapsfelt ved å belyse hvordan sosiale og kulturelle oppfattelser kan forme meningsskaping rundt dødsfall, opplevelser av skyld og ansvar og relasjonsendringer innad i familien. Sosiokulturell kunnskap om meningsskaping i sorg kan bidra til å skape et grunnlag for kritisk refleksjon av samtidens sorgforståelse, og åpne opp for nye muligheter for hvordan sorg forstås og blir møtt i vår kultur.
Avhandlingen er en del av et doktorgradsprosjekt som inngår i en større studie, «Etterlatte ved narkotikarelatert død – i et recoveryperspektiv» (END-prosjektet). END-prosjektet er et nasjonalt forskingsprosjekt ved Institutt for velferd og deltaking på Fakultet for helse og sosialvitskap ved Høgskulen på Vestlandet.acceptedVersio
Global challanges, local solutions
No full textBacheloroppgave i ingeniørfag, Bygg.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for bygg-, miljø- og naturvitskap/ Høgskulen på Vestlandet.BYG35