HVL Open (Høgskulen på Vestlandet)
Not a member yet
14930 research outputs found
Sort by
Outdoor life experiences as a pedagogical resource: A qualitative study of a selection of teachers‘ use of personal experiences in teaching
Master i grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn, kroppsøving. Høgskulen på Vestlandet.Denne masteroppgaven undersøker hvordan et utvalg lærere i grunnskolen integrerer egne erfaringer med friluftsliv i sin pedagogiske praksis, og hvordan disse erfaringene påvirker planlegging og gjennomføring av undervisningen. Studien er forankret i læreplanteorien til John I. Goodlad og baserer seg på en kvalitativ metodisk tilnærming gjennom semistrukturerte intervjuer med fire lærere.
Formålet med studien er å belyse hvordan lærernes personlige bakgrunn og forhold til friluftsliv påvirker undervisningspraksisen i kroppsøvingsfaget, og hvordan rammefaktorer som skolens geografiske plassering, tilgang til utstyr og støtte fra kolleger spiller inn. Friluftsliv er et sentralt innholds område i læreplanen LK20, men forskning viser at det ofte nedprioriteres i praksis.
Funnene i studien viser at lærere med sterk tilknytning til friluftsliv i barndom og utdanning i større grad prioriterer friluftsliv i undervisningen. Rammefaktorer som tilgjengelig utstyr, værforhold og nærhet til natur påvirker gjennomføringen. Lærerne uttrykker at egne erfaringer er en viktig ressurs, men at det også krever fleksibilitet og støtte for å kunne integreres godt i skolehverdagen.
Oppgaven konkluderer med at personlige erfaringer har stor innflytelse på hvordan friluftsliv blir praktisert i skolen, og at bedre rammebetingelser og økt bevissthet om lærerens rolle kan styrke friluftslivets plass i skolen. Det anbefales videre forskning med elevperspektiv for å få et mer helhetlig bilde av friluftslivets pedagogiske verdi.MGBKØ55
Design and control of an inverted rotational pendulum
Bacheloroppgave i ingeniørfag, Allmenn maskinteknikk.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for maskin- og maritime studium/ Høgskulen på Vestlandet.MAS35
«Whisper to a stone» Relational aesthetics in the classroom – a performative exploration through art, pedagogy and research
Master i kreative fag og læreprosesser Høgskulen på Vestlandet, campus StordI denne masteroppgaven utforsker jeg hvordan relasjonell estetikk kan komme til uttrykk i musikkundervisning ved å kombinere kunst, pedagogikk og forskning i en felles, performativ praksis. Jeg bruker performativ tilnærming og A/R/Tografi som metode for å undersøke hvordan tekst, materialer, rom og deltakere samhandler og skaper nye meningsrom i klasserommet.
Empirien ble dannet gjennom egen undervisning med elever, gjennom undring og utforsking sammen med elever og erfaringer knyttet til dette. Jeg designer og gjennomfører tekst- og installasjoner i skolens gang og klasserom, observerer elevenes spontane reaksjoner, samtaler og improvisasjoner, og dokumenterer dette i forskerlogg, lydopptak og feltnotater. I en hermeneutisk sirkel av planlegging, handling og refleksjon utvikler jeg poetiske narrativ som formidler elevenes erfaringer, slik jeg tolker det.
Resultatene viser at relasjonell estetikk vokser frem i spennet mellom struktur og frihet: når rommets utforming, tekstens åpne karakter og lærerens tilrettelegging samordnes, oppstår øyeblikk av dyp undring og kollektiv skapelse. Tillit og vilje til å ta risiko viser seg som forutsetninger for improvisasjon, mens materialitet og romdimensjoner fungerer som aktive medskapere. Elevenes engasjement styrkes når de opplever eierskap til både innhold og prosess, og estetiske dialoger mellom tekst og lyd blir en kilde til meningsfull læring.
Fra et fagdidaktisk perspektiv understreker studien behovet for å integrere eksperimentelle og sanselige arbeidsmåter i musikkfaget. Det innebærer en didaktikk som balanserer tydelige rammer med rom for improvisasjon, anerkjenner tilfeldigheter som kreative ressurser, og legger til rette for et inkluderende samspill hvor elever utvikler både kunstnerisk kompetanse og sosial bevissthet.MACREL-OP
«The very term «kindergarten» gives associations to spaces under the open sky» - A qualitative study on how kindergartens use outdoor time
BACH30
Hearing Loss, Balance and Function in Older Individuals
Background
Age-related hearing loss is a prevalent condition among older individuals and it has significant implications for their overall well-being, particularly in terms of balance and function. A significant association between auditory decline, reduced quality of life, cognitive deterioration and an increased risk of dementia has been documented. Furthermore, previous findings suggest that the utilisation of hearing aids may provide significant benefits in maintaining balance. The overall aim of this research project was to investigate the associations between age-related hearing loss, balance and functional abilities in older individuals with an additional emphasis on assessing the effect of hearing aids on balance when standing as measured by posturography. The current literature is characterised by a predominance of studies with small sample sizes that heavily rely on subjective self-reports of hearing and physical performance. This reliance has resulted in a significant research gap due to the underutilisation of objective measurements. By addressing this deficiency of objective data, this investigation seeks to provide insights with important implications for clinical practices and interventions. These insights are intended to enhance the quality of life and functional independence of older individuals affected by hearing loss.
Methods and Results
Quantitative data from the population-based fourth wave of the North-Trøndelag Health Study (HUNT4) was utilised with a particular focus on the sub-study that included an extended examination of participants aged 70 years and older (Study 70+). The analysis included 4,101 participants (52.3% female, average age 76.3) who had complete data on their physical performance as measured by Short Physical Performance Battery (SPPB) and their hearing threshold by audiometry. The analyses revealed an association between an increased hearing threshold and reduced physical performance as measured by SPPB, both total scores and subscores.
In study 2, 50 individuals with age-related hearing loss (>30 dB) and 50 individuals with normal hearing (≤30 dB) matched for age and sex, were included. The exclusion criteria were any medical condition that could significantly impact gait, balance or hearing. The participants (66% female, average age 76 years) underwent tests for physical performance, postural sway and gait variability using objective measurement tools: the SPPB, a force platform, and accelerometer. Hearing loss (the independent variable) was included as a dichotomous variable (hearing loss versus no hearing loss), while SPPB scores, postural sway and gait variability were outcome variables. The study revealed significant associations between hearing loss reduced SPPB total scores, increased postural sway and greater gait variability.
The third study examined the differences in postural sway with and without using hearing aids. The participants were those with hearing loss from study 2. The participants were tested with and without the use of hearing aids while standing on a force platform under four conditions: firm surface with eyes open and eyes closed, foam surface with eyes open and eyes closed, first measured without hearing aids and afterwards tested with hearing aids. A paired-samples t-test showed that there was statistically significant better balance (reduced postural sway) while standing on a firm surface with the eyes open with hearing aids. There were no other significant differences. Multiple regression analysis showed no significant association between the hearing threshold and postural sway in any condition.
Conclusion
In this PhD project, it was found that hearing loss is associated with poorer physical performance and balance as well as increased gait variability. The balance measured on a firm surface and with the eyes open was significantly better when the participants used hearing aids versus not using them. The findings of these studies emphasise the need for comprehensive assessments of physical performance in individuals with hearing loss and to reinforce the benefits gained from motivating the elderly with hearing loss to use hearing aids. By improving the auditory input, hearing aids may play a fundamental role in enhancing balance and overall physical performance. This, in turn, contributes to fall prevention strategies and enhances the quality of life and independence for those affected by hearing impairments.acceptedVersio
To feel the wolf in the heart: A literary analysis of Iron Wolf by Siri Pettersen
Master i kunstfag. Høgskulen på Vestlandet, campus BergenDenne masteroppgåva har hatt som føremål å undersøke fantasyromanen Jernulven (2020) av Siri Pettersen. Følgande problemstilling har lege til grunn: «korleis forstå angst og handtering av angst i lys av varulvmotivet i Jernulven?». I undersøkinga av dette har eg fokusert på følgande forskingsspørsmål: «korleis skaper varulvane angst?» og «korleis påverkar den ambivalente vondskapen opplevinga av angst?».
Konkret skaper varulvskapningane angst gjennom at hovudkarakteren Juva kan kjenne hjarteslaga deira i sitt eige hjarte som ekstra hjarteslag i tillegg til sine eigne. Det at ho ikkje veit at den doble hjartebanken kjem av dei, skaper fleire og sterkare angstsymptom. Juva trassar dei ubehagelege kjenslene av angst og frykt, og finn dermed ut kva opphavet til den doble hjartebanken er.
Samstundes er det heilskaplege narrativet vel så viktig for å forstå korleis varulvskapningane skaper angst. Mystikk rundt kven Jernulven/Gríf er, tvil rundt vondskapen hjå varulvskapningane og kva som er godt og vondt kan seiast å vere avgjerande faktorar for skaping av uro og angst hjå Juva, og dermed også lesaren. Dette kjem fram gjennom eit gotisk preg, der fantasi og verkelegheit lenge er uavklart. Ein tøff oppvekst med omsorgssvikt frå mora og traume knytt til faren sitt dødsfall, kan òg tenkast å spele inn i angstmotivet. Jernulven/Gríf, eller djevelen som han blir mykje omtala som, blir då eit bilde på angst knytt til barndomstraume.
«Paranormal romance»-preget som kjem av dei romantiske/erotiske kjenslene mellom Juva og Gríf er med på å vise at kjensler kan vere komplekse. Dei kan vere både motstridande og ambivalente. Slik skaper varulvane, i form av Gríf, også andre kjensler som kan seiast å vere samanvevd i angsten.
Det at Juva tør å trasse angsten, gir ho kroppsleg erfaring som fører til mindre angstsymptom. Samstundes dukkar det opp nye kjelder til angst og frykt, men Juva lar seg ikkje knekke av det trass ubehaget det fører til. Grunntanken om litteraturens potensiale til å forme val og vurderingar hjå lesaren, gjer slik sett Juva til eit forbilde i lys av «Folkehelse og livsmeistring»-temaet i Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Samstundes kan ein hevde at framandfrykta til Juva i form av ein vendetta mot alle som er såkalla vardari, kan sjåast på som problematisk i lys av læreplanen. I tillegg kan motivet med blanding av blod og «skitent» blod skape nokre uheldige konnotasjonar knytt til sosialdarwinismen sine tankar om raseblanding. Desse momenta kan det vere verdt å løfte fram i til dømes ein litterær samtale i klasserommet.MKUF55
Performance of Ta senveien raingarden in managing runoff quantity and quality under varying hydrometeorological conditions
Due to urbanisation and climate change, cities as Oslo in Norway need to deal with amplifying urban stormwater problems. These manifest as increased loads of stormwater and pollutants,which often surpass the capacity of traditional grey stormwater systems. Results specifically in Oslo include flooding of higher frequency and magnitude, as well as contribution to pollution of the city’s rivers and the Oslofjord. Raingardens are a nature-based solution that can help With stormwater management in terms of quantity and quality. Assessments of their performance are needed for the support of decision-making and improvement by planners and practitioners. For that purpose, Tåsenveien raingarden was continuously monitored over two years at the inlet and outlet, using real-time sensors for water level, turbidity and electroconductivity, as well as event-specific pollutant sampling. In this study, the observations were analysed and used for modelling with the Stormwater Management Model (SWMM), focusing on the Research question: What is the performance of Tåsenveien raingarden under different rainfall intensities and pollutant concentrations? Results reveal that about two-thirds of the raingarden’s inflow either infiltrates or evaporates, while high rain intensity over longer periods causes outflow from the raingarden. The outflow doesn’t carry high concentrations of total suspended solids unless surface flows of a big magnitude occur in the raingarden. Heavy metals stemming from the road are partially retained by the raingarden, while total nitrogen and phosphorus stemming from the lawn accumulate in the outflow. A better design of the raingarden’s in- and outflow structures has the potential to increase performance, as the inlet takes up less than 41 % of the yearly road runoff, the outlet doesn’t facilitate use of the raingarden’s surface storage, and the unplanned lawn inflow leads to an earlier exceeding of the raingarden’s retention capacity. However, study-inherent uncertainties arise from insufficient knowledge and time for model calibration, which highlights the necessity of standardised raingarden assessment and better performance metrics. The results underscore the usefulness and need for such research in the development of nature-based solutions for urban stormwater management.GE4-30
Perspectives on safe manning and implications for maritime safety
Maritime Operations Department of Mechanical engineering and Maritime studiesSafe manning of vessels remains a critical concern as industry automation and commercial pressures evolve. Current IMO principles insist that ships be “sufficiently, effectively and efficiently manned” to ensure safety and avoid fatigue, but evidence suggests crews often work beyond regulatory norms.
This thesis employs a qualitative approach, conducting semi-structured interviews with experienced maritime personnel and applying thematic analysis to interpret the data. The study reveals a persistent gap between on-board practices and formal requirements. Many interviewees reported that formal manning documents are often treated as the bare minimum rather than an operational standard.
In conclusion, the research highlights significant implications: regulators and industry must resolve formal crew requirements with actual workload to ensure safety onboard vessels. Policies should be updated to reflect modern ship operations, and enforcement must focus not only on certificate compliance but on preventing fatigue and unsafe practices.MMO501
Value and Cost of Care – Gender and Informal Caregiving in Norwegian Newspapers
Master i samhandling og folkehelse – 45 studiepoeng
Fakultet for helse- og sosialvitskap (FHS)
Rettleiar: Runar Tengel Hovland
Dato: 15.05.2025Denne masteroppgåva undersøker korleis erfaringar med uformelt omsorgsarbeid for barn
med særskilde behov kjem til uttrykk i norske avisartiklar, og kva innsikt dette gjev i
samanhengen mellom omsorg, kjønn og velferdsstat. Det uformelle omsorgsarbeidet i Noreg
er omfattande, men ofte usynleg og lite anerkjent – til tross for at det er avgjerande for at
velferdssystemet skal fungere. Studien har eit særleg fokus på foreldreerfaringar, og korleis
desse speglar samfunnsnormer, kjønnsroller og strukturelle utfordringar.
Det teoretiske rammeverket er forankra i feministisk teori og omsorgsforsking, og det er
nytta refleksiv tematisk analyse som metode. Datagrunnlaget består av norske avisartiklar
frå dei siste fem åra. Materialet er analysert med mål om å identifisere tversgåande mønster
i framstillinga av foreldre sine erfaringar.
Analysen resulterte i fire hovudtema:
1. Velferdsstat og byråkrati – ei støtte eller ein kamp?
2. Kamp for støtte og avlastning i eit fragmentert hjelpesystem
3. Sosial rettferd og økonomiske konsekvensar
4. Den usynlege omsorgsbyrda – emosjonelle og psykososiale konsekvensar
Funn frå analysen viser at mange foreldre opplever møtet med velferdssystemet som
tyngande og byråkratisk, og at dei må kjempa for rettar og støtte dei i prinsippet har krav på.
Det uformelle omsorgsansvaret går ofte på kostnad av helse, deltaking i arbeidslivet og
livskvalitet. Forventningar til kvinner si omsorgsrolle medfører ei skeiv byrdefordeling.
Oppgåva konkluderer med at det er eit mishøve mellom ideala om likestilling og reell støtte
frå systemet. Det trengst meir fleksible og koordinerte tenester, samt ei sterkare politisk og
samfunnsmessig anerkjenning av omsorgsarbeid. For at velferdsstaten skal vere berekraftig,
må omsorga løftast frå privat ansvar til felles samfunnsoppgåve – med eit tydeleg
kjønnsperspektiv i botnMS1-30