CICERO Research Archive (CICERO Senter for klimaforskning)
Not a member yet
1083 research outputs found
Sort by
Silos as barriers to public sector climate adaptation and preparedness: insights from road closures in Norway
Get PDFOrganisational perspectives propose that structural arrangements affect policy outcomes. Drawing on these perspectives, it is worthwhile to find out whether and how disagreements among public authorities create barriers to public sector adaptation and preparedness. As the literature on weather vulnerabilities and climate adaptation recommends increased public sector coordination, exploring the possibilities of governance can contribute to the improvement of lifeline conditions. Insights from a Norwegian case study suggest that the different mandates of responsible public authorities sometimes clash. Such clashes limit the abilities to sustain welfare and business conditions when avalanches and blizzards cause highway outages. The findings also show that governance might only partly improve public sector peril response measures, as there is rarely sufficient flexibility to consider specific interests or preferences, for example, to keep a highway open until a school bus or a freight delivery has passed.Silos as barriers to public sector climate adaptation and preparedness: insights from road closures in NorwaypublishedVersio
A multi-model comparison of meteorological drivers of surface ozone over Europe
Get PDFThe implementation of European emission abatement strategies has led to a significant reduction in the emissions of ozone precursors during the last decade. Ground-level ozone is also influenced by meteorological factors such as temperature, which exhibit interannual variability and are expected to change in the future. The impacts of climate change on air quality are usually investigated through air-quality models that simulate interactions between emissions, meteorology and chemistry. Within a multi-model assessment, this study aims to better understand how air-quality models represent the relationship between meteorological variables and surface ozone concentrations over Europe. A multiple linear regression (MLR) approach is applied to observed and modelled time series across 10 European regions in springtime and summertime for the period of 2000–2010 for both models and observations. Overall, the air-quality models are in better agreement with observations in summertime than in springtime and particularly in certain regions, such as France, central Europe or eastern Europe, where local meteorological variables show a strong influence on surface ozone concentrations. Larger discrepancies are found for the southern regions, such as the Balkans, the Iberian Peninsula and the Mediterranean basin, especially in springtime. We show that the air-quality models do not properly reproduce the sensitivity of surface ozone to some of the main meteorological drivers, such as maximum temperature, relative humidity and surface solar radiation. Specifically, all air-quality models show more limitations in capturing the strength of the ozone–relative-humidity relationship detected in the observed time series in most of the regions, for both seasons. Here, we speculate that dry-deposition schemes in the air-quality models might play an essential role in capturing this relationship. We further quantify the relationship between ozone and maximum temperature (mo3 − T, climate penalty) in observations and air-quality models. In summertime, most of the air-quality models are able to reproduce the observed climate penalty reasonably well in certain regions such as France, central Europe and northern Italy. However, larger discrepancies are found in springtime, where air-quality models tend to overestimate the magnitude of the observed climate penalty.publishedVersio
Örebro
Get PDFCategory: Second Opinion, Sector: Municipal Government, Issuer type: Local Government, Shading: Medium GreenpublishedVersio
Entra
Get PDFCategory: Second Opinion, Sector: Real Estate, Issuer type: Corporate, Shading: Dark GreenpublishedVersio
Strøm fra folket? Drivkrefter og barrierer
Get PDFProsjektet har hatt som målsetting å identifisere drivkrefter for og barrierer mot at norske husholdningskunder blir plusskunder. Vi har sett på hvorfor noen husholdninger i Norge velger å bli plusskunder, hvilke erfaringer de har, hvordan de bruker energi hjemme og hvordan de oppfatter plusskundeordningen og løsninger som tilbys av sentrale aktører. I tillegg har vi vurdert hvordan et økende antall plusskunder oppfattes og håndteres av sentrale aktører. Funnene fra den norske studien er analysert i lys av utviklingen i Storbritannia og Tyskland for å gi perspektiver på hvordan nasjonal politikk, reguleringer og praksis kan utformes i forhold til det norske markedet for plusskunder.
Våre studier viser at:
- Dersom det er ønskelig å øke antall plusskunder, er det viktig med et stabilt, generøst, risikoreduserende, forutsigbart og enkelt støttesystem. De mest effektive støttesystemene som dekker disse kravene har vært såkalte Feed-in-Tariffs (FIT). De knytter et forutsigbart støttenivå og enkle byråkratiske prosedyrer til mengden elektrisitet produsert av plusskundene.
- Å redusere transaksjonskostnadene er viktig for økningen av antall plusskunder. Betydningen av reduksjon av transaksjonskostnader er tydelig illustrert gjennom de lokale støtteordningene som er utprøvd i Norge.
- Sentrale aktører har ulike innfallsvinkler til betydning av plusskunder i energisystemet og ønske om å tilrettelegge for disse kundene. Nettselskapene uttrykker at de ikke ønsker å bremse utviklingen i solcelleteknologi. De har likevel ikke hatt en aktiv markedsføring av solcelleanlegg eller opplegg for å knytte seg til nettet som plusskunde. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har liknende perspektiver, og ser der som sin hovedrolle å arbeide med etablerte (vannkraftbaserte) teknologier og regulatoriske løsninger for disse. De gode forholdene for solenergiproduksjon og behovet for miljømessig bærekraft får interesseorganisasjoner og aktører som fremmer solenergi i Norge til å konkludere at det er viktig å stimulere til økt bruk av solceller i Norge, også gjennom aktiv bruk av støtteordninger.
- Generelt i den norske befolkningen oppfattes solceller som en dyr investering og mange har ikke særlig kjennskap til solcelleteknologien. I gjennomsnitt oppga husholdningene som deltok i en representativ spørreundersøkelse om solceller, at de var villige til å betale 9.180 kr for installasjon av et solcelleanlegg.
- Motivasjon for å investere i solcelleanlegg blant våre plusskundeinformanter er tredelt. Mange oppgir miljø som en viktig motivasjonsfaktor, andre sier de er interessert i teknologi og ser installasjon av solceller som en mulighet til å dyrke denne interessen. Mange av våre informanter som har flyttet inn i hus utstyrt med solceller uten selv aktivt å ha investert i disse, oppgir komfort som en viktig faktor for husvalget sitt. De ønsker å bo i hus hvor de kan leve komfortable liv uten å tenke mye på strømforbruket.
- Ingen av våre informanter påpeker en direkte sammenheng mellom det å få solceller og deres samlede energibruk. Når det gjelder energivaner, påpeker de fleste av informantene at de utnytter muligheten for å flytte forbruket sitt til tidspunkter når solcellene produserer strøm. Videre er solceller en viktig faktor for identitetsbygging. Variasjonen i hva som vektlegges samsvarer med deres motivasjon for å anskaffe solceller/flytte inn i hus med solceller.
Studiene våre peker på at veksten i plusskunder i det norske markedet i første rekke vil kunne komme som et resultat av markedskrefter hvor husholdningenes egen motivasjon for å skaffe seg solceller er sentralt sammen med videre teknologisk utvikling av solceller. Husholdningenes egen motivasjon for å skaffe seg solceller kan være betydelig og kan bidra til en vesentlig vekst i dette markedet i årene som kommer. Dette skyldes at solceller er interessant for forskjellige kundegrupper. På bakgrunn av dette ser vi et potensial for en videre brukerdrevet vekst i markedet, men sannsynligvis ikke nok til å gjøre solproduksjon utbredt i norske hjem. Hvorvidt solceller skal få en ytterligere økning i Norge utover den som drives av den markedsmessige og teknologiske utviklingen, synes å være mye opp til myndighetene, og deres ønske om å innføre støtteordninger for denne teknologien.publishedVersio
The creation of an ecovillage: Negotiating boundaries and identities in a Norwegian sustainable valley
No full textpublishedVersio
Nacka Kommun
No full textCategory: Second Opinion, Sector: Municipal Government, Issuer type: Local Government, Shading: Dark GreenpublishedVersio
Skanska
Get PDFCategory: Second Opinion, Sector: Real Estate, Issuer type: Corporate, Shading: Medium GreenpublishedVersio
Effektiv klimakommunikasjon -Trender og fakta 2018
Get PDFDersom vi skal klare å holde den globale oppvarmingen godt under 2°C og helst under 1,5°C slik Parisavtalen sier, så haster det å gjennomføre det grønne skriftet. Vi vet omtrentlig hva som må gjøres, og mye av politikken og teknologien som skal ta oss til lavutslippssamfunnet er på plass. En viktig del av det som gjenstår er å få folk og bedrifter til raskt å ta dette i bruk. Her kan kommunikasjon spille en viktig rolle. Lykkes vi ikke med kommunikasjonen, kan det grønne skiftet ta så lang tid at klimaendringene blir farlige for oss mennesker.
Dersom vi skal klare å holde den globale oppvarmingen godt under 2°C og helst under 1,5°C slik Parisavtalen sier, så haster det å gjennomføre det grønne skriftet. Vi vet omtrentlig hva som må gjøres, og mye av politikken og teknologien som skal ta oss til lavutslippssamfunnet er på plass. En viktig del av det som gjenstår er å få folk og bedrifter til raskt å ta dette i bruk. Her kan kommunikasjon spille en viktig rolle. Lykkes vi ikke med kommunikasjonen, kan det grønne skiftet ta så lang tid at klimaendringene blir farlige for oss mennesker.
I denne rapporten har vi både sammenstilt forskning på klimakommunikasjon og intervjuet en rekke internasjonale kommunikasjonseksperter om hvordan du bedre kan nå gjennom med budskapene dine og skape engasjement om klimasaker. Basert på dette har vi trukket ut fem læringspunkter vi mener er sentrale for å lykkes med klimakommunikasjon.
Rapporten starter med læringspunktene. Deretter finner du sammenstillingen av forskningen og oppsummeringen av ekspertintervjuene. Vi foreslår at du starter med læringspunktene og bruker de to siste kapitlene som referanser og fordyping. Til slutt finner du en fyldig litteraturliste. God lesning!publishedVersio