Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Språkutvikling for barn med autismespekterforstyrrelser i barnehagen og skolen. En kvalitativ studie av hvordan det arbeides med språkutvikling for barn med autismespekterforstyrrelser i barnehager og skoler.
Full text linkDenne masteroppgaven er et kvalitativt intervju studie av fem profesjonsutøvere med spesialpedagogisk erfaring i barnehagen eller grunnskolen. Selve formålet med studien har vært å undersøke hvilke erfaringer, kunnskap og praksis som brukes i arbeidet med språkutvikling for barn med autismespekterforstyrrelser i barnehagen og på grunnskolen. Barn med autismespekterforstyrrelser kan ha varierende språkkunnskaper, alt fra normale språkkunnskaper til manglende. Det finnes mange forskjellige måter å tilrettelegge for språk og utvikling for barn med autisme, men ikke alle egner seg for alle. Hvilke språkverktøy og læringsmetode som brukes kan ha en påvirkning på hvordan barnet tilegner seg språket. Samtidig har de som jobber med barnet en stor rolle i hvordan det arbeides med i hverdagen. På bakgrunn av dette er problemstillingen formulert slik: Hvordan arbeider profesjonsutøvere med språkutviklingen for barn med ASF i barnehagen og skolen? Problemstillingen skal utforskes gjennom følgende forskningsspørsmål: Hva påvirker språkutviklingen til barn med ASF? Hvordan tilpasses språkutvikling for barn med ASF i barnehage eller skole? Hvordan opplever ansatte å støtte opp språkutvikling for barn med ASF?
Selve datainnsamlingen ble gjort gjennom intervjuer på arbeidsplassene til informantene, der det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer. Det ble brukt en induktiv tilnærming til tematisk analyse, studien har identifisert og strukturert funnene i følgende hovedtemaer: «kommunikasjon i praksis», «felles språk, felles ansvar» og «tilpasning og relasjon». Det er disse tre temaene som blir drøftet i lys av kunnskapsstatus, Vygotskys sosiokulturelle teori og Honneths anerkjennelses teori.
I funnene er det store variasjoner i hvordan språkutvikling forstås og tilrettelegges for barna. Informantene beskrev bruken av ulike metoder, verktøy og fokusområder, noe som kunnskapsstatusen bekrefter er lurt ettersom det burde bli individuelt tilpasset. Samtidig fremhever noen viktighet av språkutvikling i naturlige situasjoner, mens andre i mer organiserte situasjoner. Funnene viser lik forståelse som Vygotsky ved at læring forutsetter støtte fra et annen individ. Samtidig viser funnene hvordan de arbeider med å anerkjenne barna i forsøk på å vise respekt og være til stede. Dette blir også vist gjennom refleksjoner rundt språkbruk, kroppsspråk og deltakelse i hverdagen. Noe annet som kommer frem er betydningen av å bekrefte barnet, selv om det kommer frem forskjellige syn på hvordan det gjøres i hverdagen.
Et av hovedfunnene som også er et sentralt tema i språkutvikling er betydningen av å bruke barnas interesser i læring. Alle informantene forklarer hvordan språklæring og utvikling skjer når barnet har mulighet til å lære i situasjoner eller aktiviteter som de opplever som interessante. Dette viser hvorfor det er viktig å lage situasjoner der barnets interesser står i fokus. På denne måten kan det vises anerkjennelse over barnets egenverdi. Alt i alt viser funnene at det er flere like grunnleggende verdier, samtidig som funnene også viser til noen uenigheter. Noe som alle var enige om var behovet for kompetanseheving rundt temaet for alle som arbeider med denne praksisen.This master's thesis is a qualitative interview study of five professional practitioners with special education experience in kindergarten or primary school The purpose of this study has been to investigate the experiences, knowledge, and practices used in supporting language development for children with autism spectrum disorder (ASD) in early childhood education and primary school. Children with ASD can have varying language abilities, ranging from typical language skills to an absence of spoken language. There are many different approaches to facilitating language development for children with autism, but not all are suitable for every child. The choice of language tools and learning methods can influence how a child acquires language, and the professionals working with the child play a significant role in the day-to-day support provided. Based on this, the research question is formulated as follows: How do professionals support the language development of children with ASD in preschool and school settings? This question is explored through the following sub-questions: What influences language development in children with ASD? How is language support adapted in preschool and school? How do staff experience their role in supporting language development in children with ASD?
Data were collected through semi-structured interviews conducted at the participants’ workplaces. An inductive approach was used in the thematic analysis, and the findings are presented under three main themes: "communication in practice," "shared language, shared responsibility," and "adaptation and relationship." These themes are discussed in light of current knowledge, Vygotsky’s sociocultural theory, and Honneth’s theory of recognition.
The findings reveal considerable variation in how language development is understood and facilitated. Participants described using a range of methods, tools, and focus areas—something supported by existing research, which emphasizes the need for individual adaptation. Some participants emphasized the importance of language development in natural situations, while others focused on more structured contexts. The findings align with Vygotsky's view that learning is dependent on support from another individual and highlight efforts to recognize and respect children through language, body language, and everyday participation. Furthermore, the findings underscore the importance of affirming the child, even though views on how this should be done vary.
A central theme emerging from the findings is the importance of using children’s interests as a foundation for learning. All participants emphasized that language learning occurs when the child is engaged in meaningful and interesting activities. This highlights the importance of creating learning situations centered around the child’s interests, which can also serve as a form of recognition. Overall, the findings show that while there are several shared foundational values, there are also differing perspectives. A common agreement among participants was the need for increased competence in this area for all staff working in this field
Hva kan vi lære av høypålitelige organisasjoner? En kvalitativ studie av HRO-prinsippenes relevans for strategisk krisehåndtering
Full text linkTema for denne oppgaven er strategisk krisehåndtering i et organisasjonsperspektiv. Oppgaven ønsker å svare på følgende problemstilling:
Hvilken relevans har HRO-prinsippene for å forbedre strategisk krisehåndtering?
I tilknytning til problemstilling er det utviklet to forskningsspørsmål:
1. Hvilke spesifikke HRO-prinsipper er mest relevante for å håndtere IKT-sikkerhetshendelser på strategisk nivå?
2. Hvordan kan strategisk nivå i en organisasjon benytte HRO-prinsippene i fredstid for å øke krisehåndteringsevnen.
Bakgrunn for valg av tema er vår opplevelse av at det eksisterer lite relevant forskning på strategisk krisehåndtering i møtet med avanserte trusler innen IKT. Med en økende grad av digitalisering, og et tilspisset sikkerhetsklima med økende bruk av hybride trusler, har oppgavens tema aktuell relevans. Oppgaven ser til teorien om high reliability organizations (HRO), og benytter Weick & Sutcliffes (2015) fem prinsipper for HRO-organisasjoner som teoretisk rammeverk. Oppgaven redegjør også for sentrale begreper innen samfunnssikkerhet, organisasjonsteori og krisehåndtering.
Oppgaven benytter kvalitativ metode med et fenomenologisk forskningsdesign. Studiens undersøkelse gjennomføres som kvalitative, semistrukturerte intervjuer med fem informanter. Innsamlet data er kodet og kategorisert i henhold til tematisk analyse. Funn fra de kvalitative intervjuene er sammenstilt i seks overordnede kategorier, som hver representerer en utfordring ved strategisk krisehåndtering. Utfordringene er knyttet til strategisk beslutningstaking, tidsaspektet i kriser, det å danne et helhetlig situasjonsbilde, informasjonsflyt, organisering av krisehåndtering og toppledere som krisehåndterere. I oppgavens drøfting benyttes de fem HRO-prinsippene for å se på deres relevans for strategisk krisehåndtering. Hvert prinsipp er drøftet separat, der det ses på relevansen for å forbedre forhold knyttet til de utfordringene som er kartlagt. Som gjennomgående tema i drøftingen brukes organisasjoners håndtering av IKT-sikkerhetshendelser.
Oppgavens konklusjon argumenter for at samtlige av HRO-prinsippene har elementer ved seg som har relevans for strategisk krisehåndtering, men at dette vil være avhengig av kontekst. Prinsippene har både forberedende og håndterende dimensjoner, og har elementer ved seg som kan bidra inn i organisering av strategisk krisehåndtering, samt øving og trening. Prinsippene har relevans for flere av nivåene i en organisasjon. Strategisk krisehåndtering må ses i sammenheng med både interne og eksterne forhold, og har en gjensidig avhengighet til taktisk og operativt nivå.The topic of this thesis is an organizational perspective on strategic crisis management. The thesis aims to answer the following research question:
What relevance do the HRO-principles have for improving strategic crisis management?
In connection with the research question, two sub-research questions have been developed:
1. Which specific HRO-principles are most relevant for handling ICT-security incidents at a strategic level?
2. How can the strategic level of an organization use HRO-principles in peacetime to enhance crisis management capabilities?
The background for choosing this topic is our perception that there is limited relevant research on strategic crisis management in the context of advanced ICT-threats. With the increasing degree of digitalization and a heightened security climate with the growing use of hybrid threats, the topic of this thesis is highly relevant. The thesis draws on the theory of high reliability organizations (HRO) and uses Weick & Sutcliffe’s (2015) five principles for HRO-organizations as a theoretical framework. The thesis also explains key concepts within societal security, organizational theory, and crisis management.
The thesis employs a qualitative method with a phenomenological research design. The study’s investigation is conducted through qualitative, semi-structured interviews with five informants. The collected data is coded and categorized according to thematic analysis. The findings from the qualitative interviews are organized into six categories, each representing a challenge of strategic crisis management. These challenges are related to strategic decision-making, the time aspect in crises, forming a comprehensive situational picture, information flow, organizing crisis management and top management as crisis managers. In the discussion section of the thesis, the five HRO-principles are used to examine their relevance for strategic crisis management. Each principle is discussed separately, focusing on how they can help address the challenges identified. A recurring theme in the discussion is the management of ICT-security-incidents by organizations.
The conclusion of the thesis argues that all the HRO-principles contain elements that are relevant to strategic crisis management, but this relevance depends on the context. The principles have both preparatory and handling dimensions and contain elements that can contribute to the organization of strategic crisis management, as well as exercises and training. The principles are relevant to multiple levels within an organization. Strategic crisis management must be seen in relation to both internal and external factors and has a reciprocal dependence on tactical and operational levels
Hvordan anvender elever med og uten dysleksi metakognisjon og selvregulert læring til å utvikle sin skrivekompetanse i norsk i videregående opplæring?
Full text linkNorsk sammendrag
Å lære å lære er et sentralt prinsipp i overordnet del i LK20. I dette ligger det at «skolen skal bidra til at eleven reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis» (Utdanningsdirektoratet, 2025e).
I denne studien er metakognisjon og selvregulert læring anvendt som teoretisk rammeverk for å utforske utvikling av skrivekompetanse blant elever med og uten dysleksi. Undersøkelsen fokuserer spesielt på hvordan elever med dysleksi kan bruke metakognisjon og selvregulert læring til å utvikle sin skrivekompetanse i norskfaget i videregående opplæring og bli studieforberedt.
Dataene som er analysert kommer fra semistrukturert intervju med åtte intervjupersoner på videregående trinn 2 høsten 2024, fordelt på fire videregående skoler i samme fylke. Fem elever med dysleksi og tre elever uten dysleksi ble intervjuet for å sammenligne om metakognisjon og selvregulert læring var mer fremtredende i den ene gruppe enn i den andre gruppen. Gjennom tematisk kontekstbasert analyse ble tre hovedkategorier identifisert som en del av elevenes skrivekompetanse.
Resultatene viser at metakognisjon og selvregulert læring har mange positive sider ved seg for å få utvidet og dypere forståelse av hva som må til for å utvikle skrivekompetanse i videregående opplæring. Samtidig må det rettes et kritisk blikk i anvendelsen av hvilke teorier som anvendes for å utforske hva, og hvorfor man vil utforske fenomenet.
Nøkkelord: dysleksi, skrivekompetanse, metakognisjon og selvregulært læringLearning to learn is a central principle in the overarching part of LK20. This involves that "the school shall contribute to the student reflecting on their own learning, understanding their own learning processes, and acquiring knowledge independently" (Norwegian Directorate for Education and Training, 2025e).
In this study, metacognition and self-regulated learning are used as a theoretical framework to explore the development of writing competence among students with and without dyslexia. The investigation particularly focuses on how students with dyslexia can use metacognition and self-regulated learning to develop their writing competence in Norwegian language subject in upper secondary education and become academically prepared.
The data analyzed comes from semi-structured interviews with eight participants in upper secondary level 2 in the fall of 2024, distributed across four upper secondary schools in the same county. Five students with dyslexia and three students without dyslexia were interviewed to compare whether metacognition and self-regulated learning were more prominent in one group than the other. Through thematic context-based analysis, three main categories were identified as part of the students' writing competence.
The results show that metacognition and self-regulated learning have many positive aspects for gaining an expanded and deeper understanding of what is required to develop writing competence in upper secondary education. At the same time, a critical perspective must be applied in the use of theories that are utilized to explore what and why one wants to investigate the phenomenon.
Keywords: dyslexia, writing competence, metacognition, self-regulated learnin
«Døgnet har fått flere timer, jo…» En kvalitativ studie om foreldres erfaringer med bruk av barnekoordinator.
Full text linkDenne oppgaven handler om hvordan foreldre i familier med barnekoordinator opplever samarbeidet mellom dem, og hva en barnekoordinator kan bidra med for å lette hverdagen for foreldrene. Tidligere forskning har vist at foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne, sykdom eller skade, har savnet en person som kan være den som holder i alle tråder rundt barna deres. I 2022 trådte en rekke lovendringer i kraft, som blant annet omhandler tverrfaglig arbeid rundt barn. Barnekoordinatorordningen var en del av denne lovendringen, det innebærer at tjenesten fremdeles er relativt ny. Formålet med denne studien er å undersøke foreldrenes erfaringer med tjenesten, hvor det i hovedsak vektlegges hvordan de opplever samarbeidet. Prosjektets problemstilling er:
Hvordan opplever foreldre samarbeid med barnekoordinatorer, og hva kan en barnekoordinator bidra med for å lette hverdagen for familien?
For å besvare denne problemstillingen er det gjennomført kvalitative forskningsintervju med seks informanter fra fem ulike kommuner. Alle informantene er mødre i familier med barnekoordinator. Det teoretiske rammeverket som er benyttet i studien er relasjonskomptetanse i tillegg til teori om kommunikasjon og rollekonflikt. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av kategorisk inndeling. Analysen avdekket at tjenestens organisering har stor betydning på hvor godt samarbeidet mellom barnekoordinator og foreldre fungerer. Et annet viktig funn er at samarbeidet påvirkes i stor grad av relasjonen mellom familie og barnekoordinator, og hvorvidt barnekoordinatoren oppleves som tilgjengelig for foreldrene. Hva familiene ønsker at en barnekoordinator skal bidra med står i samsvar med det som presenteres som barnekoordinators oppgaver i Helsedirektoratets veileder «Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier» (2022). Det er likevel noen ulikheter: noen foreldre ønsker en barnekoordinator som kan være en samtalepartner og en støtte, mens andre har mer behov for en «sekretær».This thesis examines how parents in families with a child coordinator experience the collaboration between them, and what a child coordinator can contribute to ease the everyday life for the parents. Previous research has shown that parents of children with disabilities, illness, or injury have longed for someone who can manage all aspects concerning their children. In 2022, a series of legislative changes came into effect, including provisions for interdisciplinary work around children. The child coordinator scheme was part of this legislative change, meaning the service is still relatively new. The aim of this study is to explore parents' experiences with the service, with a primary focus on how they perceive the collaboration. The project's research question is:
How do parents experience collaboration with child coordinators, and what can a child coordinator contribute to ease the everyday life for the family?
To answer this research question, qualitative research interviews were conducted with six informants from five different municipalities. All informants are mothers in families with a child coordinator. The theoretical framework used in the study is relational competence, along with theories on communication and role conflict. The data was analyzed using categorical division. The analysis revealed that the organization of the service significantly impacts how well the collaboration between child coordinators and parents functions. Another important finding is that the collaboration is greatly influenced by the relationship between the family and the child coordinator, and whether the coordinator is perceived as accessible to the parents. What families desire for a child coordinator to contribute aligns with the tasks presented as the child coordinator’s responsibilities in the Norwegian Directorate of Health's guide "Collaboration on services for children, youth, and their families" (2022). However, there are some differences: some parents wish for a child coordinator who can be a conversational partner and support, while others need more of a "secretary.
Orkaner og aksjeavkastning i energisektoren
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvordan større orkaner som treffer Mexicogulfen påvirker aksjeavkastningen til børsnoterte energiselskaper med operasjonell tilstedeværelse i regionen. Med bakgrunn i økende hyppighet og intensitet av ekstremværhendelser samt regionens økonomiske betydning innen energiproduksjon, analyserer vi om slike klimarelaterte sjokk gir signifikante utslag på selskapenes aksjekurser.
Ved bruk av eventstudie-metodikk og paneldataanalyse med fixed firm effects undersøker vi aksjeavkastningen rundt 12 store orkanhendelser fra perioden 2000–2024. Normalavkastningen estimeres gjennom markedsmodellen, og unormal avkastning (AR) beregnes for et eventvindu på -3 til +3 dager rundt orkanens landfall. Videre estimerer vi en panelmodell der vi kontrollerer for samtidig markedsavkastning og oljepris. Studien inkluderer robusthetstester med ulike eventvinduer og en placeboanalyse med fiktive hendelser for å teste kausaliteten i funnene.
Resultatene gir indikasjoner på en kortsiktig negativ effekt av orkanhendelser på aksjeavkastningen til energiselskaper, med en gjennomsnittlig unormal avkastning på –0,203 % per dag i grunnmodellen. Effekten er statistisk signifikant i modellen uten kontrollvariabler, men forsvinner når det kontrolleres for bredere markedsforhold som S&P 500 og oljepris, noe som antyder at forventet risiko i stor grad kan være priset inn. Interaksjonsanalyser viser at store selskaper reagerer signifikant mindre negativt enn mindre selskaper, noe som peker på at selskapsstørrelse kan moderere markedets respons. Robusthetstester og en placeboanalyse gir ikke entydig støtte for en isolert effekt, men tyder på at resultatet ikke utelukkende skyldes tilfeldigheter.
Funnene bør tolkes med forsiktighet og ses i lys av et marked som i stor grad reagerer gjennom brede mekanismer snarere enn selskapsisolerte sjokk.
Studien bidrar metodisk ved å kombinere eventstudie og paneldataanalyse, samt empirisk ved å spesifikt fokusere på større orkaner og energiselskaper med fysisk eksponering i Mexicogulfen. Praktisk sett gir resultatene innsikt i hvordan investorer, selskaper og regulatoriske myndigheter kan forstå og håndtere aksjemarkedets reaksjoner på fysisk klimarisiko.This master's thesis investigates how major hurricanes affecting the Gulf of Mexico influence the stock returns of publicly traded energy companies with operational presence in the region. Considering the increasing frequency and intensity of extreme weather events, and the economic importance of this region in energy production, we analyze whether such climate-related shocks significantly impact these companies' stock prices.
Using event study methodology and panel data analysis with fixed firm effects, we examine stock returns around 12 major hurricane events from 2000 to 2024. Normal returns are estimated using the market model, and abnormal returns (AR) are calculated within an event window of -3 to +3 days around hurricane landfall. Additionally, we estimate a panel model controlling for concurrent market returns and oil prices. Robustness tests include varying event windows and a placebo analysis using fictitious events to validate causality.
The results indicate a short-term negative effect of hurricane events on the stock returns of energy companies, with an average abnormal return of –0.203% per day in the baseline model. The effect is statistically significant in the model without control variables, but disappears when controlling for broader market conditions such as the S&P 500 and oil prices, suggesting that the expected risk may largely be priced in. Interaction analyses show that large companies react significantly less negatively than smaller firms, indicating that company size may moderate the market response. Robustness tests and a placebo analysis do not provide conclusive support for an isolated effect but suggest that the result is not solely driven by random chance. The findings should be interpreted with caution and viewed in the context of a market that largely reacts through broad mechanisms rather than firm-specific shocks.
Methodologically, the study contributes by combining event study and panel data analysis. Empirically, it specifically focuses on major hurricanes and energy companies physically exposed in the Gulf of Mexico. Practically, the findings offer insights for investors, companies, and regulators in understanding and managing stock market reactions to physical climate risk
En kvalitativ studie av læreres opplevelse med friluftslivsundervisning på ungdomsskolen
Full text linkFormålet med denne studien har vært å undersøke hvordan kroppsøvingslærere på ungdomsskolenivå praktiserer, vurderer og begrunner friluftslivsundervisning. Friluftsliv er et kjerneelement i kroppsøvingsfaget og fremheves i læreplanen som en arena for mestring, samarbeid, naturopplevelse og bevegelsesglede. Likevel viser tidligere forskning at det er store variasjoner i hvordan friluftsliv realiseres i praksis. Studien tar derfor utgangspunkt i lærerens perspektiv for å få innsikt i hvilke faktorer som påvirker undervisningen, og hvilke verdier som tillegges friluftsliv i skolen.
Datainnsamlingen er gjennomført ved hjelp av kvalitativ metode, basert på semistrukturerte intervjuer med fire kroppsøvingslærere fra ulike ungdomsskoler i samme kommune. Studien bygger på et teoretisk rammeverk som omfatter læreplanteori, profesjonell kapital (Hargreaves & Fullan), erfaringslæring (Dewey), mestringsforventning (Bandura) og dypøkologi (Næss).
Et sentralt funn er at lærernes personlige erfaringer og kompetanse innen friluftsliv i stor grad påvirker undervisningens omfang og kvalitet. Friluftsliv praktiseres ulikt, avhengig av ressurstilgang, skolekultur og støtte fra ledelsen. Videre viser studien at friluftsliv rommer et stort potensial for læring og danning, men at dette ofte er avhengig av enkeltpersoners innsats. For å sikre en mer likeverdig opplæring og bærekraftig praksis, løfter studien frem behovet for bedre strukturell forankring og profesjonell støtte i arbeidet med friluftsliv i skolen.
Nøkkelord: Friluftsliv – Kroppsøving – Ungdomsskole – Læreplanforståelse – Profesjonell kapital – Erfaringslæring – MestringThe aim of this study has been to explore how physical education teachers at the secondary school implement, evaluate, and justify outdoor education in their teaching. Outdoor education is a core element of the physical education curriculum and is highlighted as a learning arena that promotes mastery, cooperation, nature experiences, and physical enjoyment. However, previous research shows considerable variation in how outdoor activities are realized in practice. This study adopts the teacher's perspective to gain insight into which factors influence teaching and how outdoor education is understood and valued in school.
The study employs a qualitative research design based on semi-structured interviews with four physical education teachers from different secondary schools within the same municipality. The theoretical framework draws on curriculum theory, professional capital (Hargreaves & Fullan), experiential learning (Dewey), self-efficacy (Bandura), and deep ecology (Næss).
A key finding is that teachers’ personal experience and competence in outdoor education strongly influence the scope and quality of instruction. The implementation of outdoor education varies depending on resources, school culture, and support from school leadership. The study further demonstrates that outdoor education has significant potential for learning and personal development, but this often depends on the initiative of individual teachers. To ensure equitable and sustainable practices, the study highlights the need for stronger structural anchoring and professional support for outdoor education in schools.
Keywords: Outdoor education – Physical education – Secondary school – Curriculum interpretation – Professional capital – Experiential learning – Self-efficac
Elever med utviklingshemming og helhetlig seksualitetsundervisning - læreres oppfatninger
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker helhetlig seksualitetsundervisning for elever med utviklingshemming. Tematikken er forsøkt besvart gjennom problemstillingen:
Hva er læreres oppfatninger av helhetlig seksualitetsundervisning for elever med utviklingshemming, og hvordan arbeider de med tematikken?
Formålet med oppgaven har vært å øke kunnskapen om læreres oppfatninger av helhetlig seksualitetsundervisning i klasser med elever med utviklingshemming. Den kvalitative tilnærmingen intervju ble anvendt, og gjorde det mulig å samle inn data fra fire lærere gjennom et fokusgruppeintervju og et dybdeintervju. Datamaterialet ble analysert ved å anvende tematisk analyse, som la til rette for å utforske deltakernes meninger, opplevelser og erfaringer.
Resultatene viser at deltakerne har et positivt syn på helhetlig seksualitetsundervisning for elevgruppen, og forsøker å tilrettelegge etter deres forutsetninger. Likevel påpeker de noen utfordringer. Avfeiende og undertrykkende holdninger blant kolleger, tilfeldighet om elevene får undervisningen og å tilpasse undervisningen etter elevenes fungering, var de mest fremtredende.
Basert på studiens funn anbefales det å få selvbestemmelse inn i opplæringen for elever med utviklingshemming. Funnene indikerer at det er behov for videre forskning på tematikken. Spesiell vekt legges på hva som forårsaker avseksualiserende holdninger og eventuelle tiltak som sikrer at elevgruppen får helhetlig seksualitetsundervisning. Betydningen av studien ligger i bidraget den gir til eksisterende forskning, ved å gi innsikt i at det fortsatt i dag eksisterer barrierer som gjør at denne elevgruppen ikke får samme kvalitet på opplæringen som sine medelever. Deltakerne i studien fremhever hvor viktig læreres holdninger og engasjement er for å sikre at denne elevgruppen får helhetlig seksualitetsundervisning.This master´s thesis examines comprehensive sexuality education for pupils with intellectual disabilities. The theme is addressed through the research question:
What are teachers´ perceptions of comprehensive sexuality education for pupils with intellectual disabilities, and how do they work with the topic?
The purpose of the thesis has been to increase knowledge about teachers´ perceptions of comprehensive sexuality education in classes with pupils with intellectual disabilities. The qualitative interview approach was used, allowing data collection from four teachers through a focus group- and an in-depth interview. The data was analyzed using thematic analysis, which facilitated exploring participants´ opinions, perceptions and experiences.
The results show that participants have a positive view of comprehensive sexuality education for the pupils and try to adapt to their needs. However, they point out some challenges. Dismissive and suppressive attitudes among colleagues, randomness in whether pupils receive the education, and adapting the education to the pupils´ functioning, were the most prominent.
Based on the study´s findings, it is recommended to include self-determination in the education for pupils with intellectual disabilities. The findings indicate a need for further research on the topic. Special emphasis is placed on what causes desexualizing attitudes and possible measures to ensure that the pupils receive comprehensive sexuality education. The significance of the study lies in its contribution to existing research, providing insight that barriers still exist today, preventing that the pupils receive the same quality of education as their peers. The participants in the study highlight the importance of teachers´ attitudes and commitment to ensuring that the pupils receives comprehensive sexuality education
FORSØK MED BIOKULL, BIOMASSE OG BIOREST 2022-2024 : Gjødseleffekter, tungmetall og PFAS
Full text linkNorsk:
På oppdrag fra Prosjekt Innlandsgjødsel 2 har Institutt for jordbruksfag ved Universitetet i Innlandet planlagt og behandlet 7 feltforsøk og 1 vekstromforsøk. Gjennom forsøkene skulle vi finne gjødselverdien for Biorest fra Mjøsanlegget AS, Biomasse fra HIAS IKS, og begge i kombinasjon med Biokull fra Oplandske Bioenergi. For Biomasse og Biokull skulle vi også finne effekten på tungmetaller og PFAS av forskjellige mengder Biomasse og Biokull. Norsk landbruksrådgivning anla, driftet og høstet alle feltforsøkene. Vekstromforsøket ble utført av INN.
Våre viktigste funn var at 4 tonn Biorest ga like god, eller litt bedre gjødseleffekt i bygg og havre, enn mineralgjødsel 18-3-15 med like mye eller 2 kg mer lettløselig nitrogen. Analyser viste at 4 tonn Biorest inneholdt ca 12-16 kg tungt plantetilgjengelig N (N-total). En betydelig del av dette nitrogenet ser ut til å bli tilgjengelig for plantene gjennom vekstsesongen.
Biokull ga ikke avlingsøkning i et treårig feltforsøk med bygg på typisk morenejord på Hedemarken, men Feltforsøkene på sandjord kan tolkes til at Biokull ga en tendens til avlingsøkning i havre og bygg. Innblanding og lagring av Biokull i Biorest gir lavere avling i bygg enn spredning av Biorest og Biokull hver for seg før nedmolding og såing.
3 tonn Biomasse fra Hias inneholder cirka 4,8 kg ammonium-N, og hele 52 kg Total-N. Vi fikk gode indikasjoner på at 3 tonn Biomasse pr dekar er god gjødselmengde til bygg på morenejord på Hedemarken, før feltet ble skadet av legde. For å fastsette nitrogenverdien av Biomassen fra Hias anbefaler vi at det blir kjørt et eller flere nye feltforsøk av samme type som vårt.
6 tonn Biomasse fra Hias ga mer av de fleste tungmetaller i avlingene enn det 3 tonn Biomasse gjorde.
Fastgjødselspreder med stående valser og hydraulisk bakluke kan gi meget effektiv og jevn spredning av Biokull, og de fleste gjødseltankvogner med fanespreder kan gi effektiv og jevn spredning av biorest eller bløtgjødsel iblandet Biokull.English:
On behalf of Project Regionale gjødselressurser 2, the Department of Agriculture at the Inland University in Norway (INN) has planned and processed 7 field trials and 1 growth chamber trial. Through the trials, we were to find the fertilizer value of Digestate from food waste produced in Mjøsanlegget AS, Biomass from HIAS IKS, and both in combination with Biochar from Oplandske Bioenergi. For Biomass and Biochar, we were also to find the effect on heavy metals and PFAS of different amounts of Biomass and Biochar. Norwegian Agricultural Advice set up, operated and harvested all the field trials. The growth chamber trial was carried out by INN.
Our most important findings were that 4 tons of Digestate from food waste gave an equally good, or slightly better, fertilizer effect in barley and oats than mineral fertilizer 18-3-15 with the same amount or 2 kg more easily plant available nitrogen. Analyses showed that 4 tons of Digestate contained approximately 12-16 kg of heavily plant-available N (N-total). A significant portion of this nitrogen appears to be available to the plants throughout the growing season.
Biochar did not increase yields in a three-year field trial with barley on silt and sandy light clay soil in Hedemarken, but the field trials on sandy soil can be interpreted as indicating that Biochar tended to increase yields in oats and barley. Mixing and storing Biochar in Digestate gives lower yields in barley than spreading Digestate and Biochar separately before mulching and sowing.
3 tons of Biomass from Hias contains approximately 4.8 kg of ammonium-N, and as much as 52 kg of Total-N. We received good indications that 3 tons of Biomass per hectare is a good amount of fertilizer for barley on the mentioned soil at Hedemarken, before the field was damaged by flat tilting over due to long periods of rain. To determine the nitrogen value of the Biomass from Hias, we recommend that one or more new field trials of the same type as ours should be conducted.
6 tons of Biomass from Hias gave more heavy metals in the crops than 3 tons of Biomass did.
Solid fertilizer spreaders with standing rollers and hydraulic tailgate can provide very efficient and even spreading of Biochar, and most fertilizer tankers with fan spreaders can provide efficient and even spreading of Digestate or liquid manure mixed with Biochar.Finansiert av Innlandet fylkeskommune og Landbruksselskapet Hedmark
Lærere i ungdomsskolens erfaringer med elevenes psykiske helse
Full text linkPsykisk helse blant ungdom har de siste årene blitt et mye omtalt tema. Hvor fokuset på psykisk uhelse har fått stor oppmerksomhet, da særlig gjennom den økte selvrapporteringen av psykiske plager blant ungdom. I denne masteroppgaven har hensikten vært å trekke frem et utvalg lærere på ungdomstrinnets subjektive refleksjoner og erfaringer med fenomenet elevens psykiske helse.
Metoden som ble benyttet var et kvalitativt forskningsdesign med semistrukturerte fokusgruppeintervju og individuelle intervju. Utvalget besto av 11 lærere fra ungdomsskoler i seks ulike kommuner i landet. Det ble gjennomført tre fokusgrupper med tre informanter i hver gruppe og to individuelle intervjuer. For å systematisere datamaterialet er det analysert i henhold til Braun og Clarkes (2021) refleksive tematiske analyse. Studien har et fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapsteoretisk grunnlag.
Funnene i studien indikerer at det har skjedd en endring i ungdoms psykiske helse ved at flere ungdommer fremstår som å tåle mindre enn tidligere. Informantene beskrev at de så utviklingen av sårbarhet i sammenheng med en ny foreldrestil, sosiale medier og sykeliggjøring av normale følelser. Samtidig ble skolevegring sett som et symptom på psykisk uhelse, og i sammenheng med en lavere terskel for å være hjemme. Informantene erfarte også en endring i lærerrollen kjennetegnet av høye krav, forventinger og utilstrekkelighet. Hvor kravene som blir stilt til lærerens ivaretakelse av elevenes psykiske helse opplevdes som å være utenfor deres kompetanseområde og urealistiske. De erfarte samtidig å ha fått flere roller som opplevdes krevende. De fremhevet derfor et stort behov for å få flere ansatte med ulike profesjoner inn i skolen. Flere påpekte også at de savnet kompetansehevende tiltak.Mental health among youth has become a widely discussed topic in recent years, where the focus on mental health challenges has received significant attention, particularly due to increased self-reporting of psychological distress among adolescents. The purpose of this master´s thesis has been to highlight a selection of lower secondary school teachers’ subjective reflections and experience with the phenomenon of student´s mental health.
The method used was a qualitative research design with semi-structured focus groups interviews and individual interviews. The selection consisted of 11 teachers form lower secondary schools in six various municipalities across the country. Three focus groups were conducted, each with three participants, along with two individual interviews. To systematize the data, it was analyzed according to Braun and Clark´s (2021) reflective thematic analysis. The study is based on a phenomenological and hermeneutic scientific framework.
The findings of the study indicate a change in adolescents mental health, with more young people appearing to have lower resilience compared to the past. The informants describe the development of vulnerability as being linked to a new parenting style, social media, and the pathologization of normal emotions. School refusal was also seen as a symptom of mental health illness and associated with a lower threshold for staying home. The informants also experienced a shift in the teaching role, characterized by high demands, expectations, and feelings of inadequacy. The requirements for teachers to support students’ mental health were perceived as being beyond there are of expertise and seem unrealistic. They also reported having taken on multiple roles that felt demanding. Consequently, they emphasized the need for more staff with diverse professional backgrounds in school. Several informants also expressed a desire for more competence-enhancing initiatives
Researchers’ reflections on values, mechanisms, and dynamics of knowledge and information sharing in international academic projects
Full text linkIntroduction. Knowledge/information sharing is among the vital necessities of effective scholarly collaborations. This study investigates the role of knowledge/information sharing among project members in international academic projects through the lens of Structuration Theory.
Method. The study is based on semi-structured interviews with 28 academicians and researchers from India, Norway, Poland, and South Africa, who have been involved in international academic projects.
Analysis. The transcriptions were imported into F4Analyse software (version 3.4.5) and were coded.
Results. The study reveals three main themes: 1) the significance and value of sharing, 2) mechanisms and platforms for effective communication and sharing, and 3) interpersonal dynamics and challenges in sharing. Each theme highlights critical aspects of the dynamics in international academic collaborations.
Conclusions. The findings underscore the complexities and challenges in these collaborations, such as power dynamics, the potential risks of sharing, and the possibility for exploitation. The study concludes that the process of sharing transcends mere dissemination of information, being deeply rooted in mutual respect, acknowledgment of contributions, and openness. This study contributes to a deeper understanding of the dynamics of information sharing in international academic collaborations.publishedVersio