Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Tverrfaglig helsekartlegging av barn - bruker barnevernsansatte rapportene?
Get PDFTverrfaglig helsekartlegging av barn har som hensikt å gi barneverntjenestene et grunnlag og et verktøy for å kunne gi det enkelte barn rett hjelp til rett tid. Det er ikke et mål å stille diagnoser under kartleggingen, men å finne barnets behov for oppfølging. Bare på den måten kan barn få forsvarlig omsorg og hjelp (Helsedirektoratet (2024), u.å., s. 23).
Å arbeide i en barneverntjeneste og å følge opp barn som er plassert, fører med seg mange valg for den barnevernsansatte. Den ansatte i barneverntjenesten må vurdere hvilke behov barnet har for oppfølging, samt finne tiltak som gir barnet som bor i fosterhjem eller på institusjon, best mulig oppvekstsvilkår. Tiltaket «tverrfaglig helsekartlegging» har som hensikt å bistå barneverntjenesten, og de som arbeider der, med å kartlegge hvilket behov barnet har for hjelp og bistand. Dette for at barnet skal kunne motta riktig hjelp og omsorg. Målet med oppgaven har vært å besvare problemstillingen: «Hvordan erfarer ansatte i barneverntjenesten at rapporten fra tverrfaglig helsekartlegging i praksis påvirker oppfølgingen av plasserte barn?» Hensikten med å undersøke bruken av kunnskapen rapporten gir, er å finne ut om tiltaket har betydning i arbeidet med å følge opp plasserte barn. Det er brukt kvalitativ metode, med semistrukturerte intervjuer av et utvalg på fem informanter, som alle er ansatt i barneverntjenesten. Masteroppgaven har en hermeneutisk fenomenologisk forankring i vitenskapen, og det er brukt tematisk analyse for å systematisere materialet fra intervjuene.
Funnene i denne oppgaven viser at det i barneverntjenestene er en ulik bevissthet rundt bruken av tverrfaglig helsekartlegging. Det er vanlig å henvise barn til kartlegging, men det er en større variasjon i hvordan rapportene følges opp i etterkant. Ingen av informantenes arbeidsplasser hadde nedskrevne rutiner for hvordan rapportene skulle brukes i oppfølgingsarbeidet i etterkant av en kartlegging. Et annet resultat er at de barnevernsansatte så på informasjonen fra rapportene de mottok etter undersøkelsen som allerede kjent kunnskap. Det ble understreket at det var fint å få informasjonen samlet i et dokument, og at det opplevdes som trygt at også noen andre så barnet og dets behov. Andre funn viser at det er en stor variasjon i hvordan og med hvem kunnskapen fra rapporten ble delt. Det er vanlig å inkludere informasjon fra rapportene i andre dokumenter, mens et mindretall av informantene også delte kunnskap og råd med barnas nære omsorgspersoner. Studien viser at det å ha rapporten med seg inn i tverrfaglig arbeid, oppleves som en trygghet. Rapportene er noe en kan «slå i bordet med», både i samarbeid og møter med andre instanser. Det kommer også frem at det er ulikt hvor lenge barnevernansatte ser på rapporten etter tverrfaglig helsekartlegging som et relevant dokument i arbeidet. Funnene viser at det er en felles oppfatning blant de barnevernsansatte om at tverrfaglig helsekartlegging kan være med å forbygge utilsiktede flyttinger av plasserte barn, om rapporten blir fulgt opp og brukt i oppfølgingsarbeidet til den barnevernsansatte.
Masteroppgaven viser hvordan den enkelte barnevernsansattes utøvelse av skjønn i stor grad påvirker bruken av rapporten i oppfølgingsarbeidet av barnet. Det kan synes som skjønnsvurderingen blir avgjørende, fordi flere informanter mangler en felles forståelse og/eller rutiner på arbeidsplassen for hvordan rapporten skal følges opp. Videre belyser oppgaven at det er et behov for å drøfte hvordan man sikrer at de som er tettest på barna i det daglige, fosterforeldre og de som arbeider i barnehage og skole, får ta del i rådene rapportene gir.Cross-sectional healthcare mapping of children aims to give the Child Protective Service (CPS) a foundation and toolkit to give every child the right help at the right time. However, it is not a goal to diagnose during the mapping, but to find the child's needs for following-up, only in that way can children get justifiable care and help (Helsedirektoratet (2024), u.å., s. 23).
Working in the Child Protective Service with and following up placed children, brings along a lot of decisions for the CPS worker. The CPS worker must evaluate the individual child's needs for follow-up. In addition to this, they need to find measures that give the child living in a foster home or an institution the best possible conditions for upbringing. Cross-sectional healthcare mapping as a measure has the purpose of assisting the CPS, so that the child can receive correct help and care. The goal of the this has been to answer the research question: “How do the Child Protective Service workers experience that the report from cross-sectional healthcare mapping in practice influences their follow-up care of placed children?” The intention behind studying how the knowledge gathered by the report is used, is to determine if the mapping has an importance in the work of following up placed children. A qualitative method is used, with semi-structured interviews of a selection of five informants, all of whom work for the CPS. The master thesis has a hermeneutic phenomenological approach rooted in science, and thematic analysis is used to systemize material from the interviews.
Findings show that in the CPS there is a difference in awareness around the use of cross-sectional healthcare mapping. It is common to refer children to the mapping, however, it is a bigger difference in the follow-up of the advice the reports give afterwards. None of the informants’ workplaces had written routines for how the reports should be used in follow-up work after a mapping. Another result is that the CPS workers considered the information in the reports they received after the survey as already familiar knowledge. It was emphasized that it was nice to get all the information together in one document and that it was experienced as safe that someone else looked at the child and their needs. Other findings show that there is a major difference in how and with whom the knowledge from the report was shared. It is common to use the information from the report in their own documents, while a minority of the informants also shared knowledge and advice with the child's close care givers. The study shows that bringing the report into interdisciplinary work gives a sense of security. It is perceived as something one can use to compel and “put your foot down” in collaboration and meetings with other institutions. In addition to this, it also comes to light that there is a difference in how long the CPS workers look at the report after a cross-sectional healthcare mapping as a document of relevance in their work. The findings also show a shared understanding amongst the CPS-workers that the cross-sectional healthcare mapping can help with preventing unintentional moving of placed children, but only if the report is followed up and used by the CPS-worker in their follow-up work.
The master thesis shows that the use of the report in the follow-up work of the child depends largely on the discretion exercised by the individual CPS workers. The discretionary assessment to a great degree is decisive because several informants are missing a common understanding or routines in their workplace of how the report should be followed up. Furthermore, the thesis highlights that there is a need to discuss how to ensure that the people who are closest to the children; foster parents and the workers in kindergarten and school, get to take part in the advice the report gives
Gene expression profiles of phosphorus-accumulating ppk1 gene in an EBPR system
Get PDFThe effluent from industries and urbanization contains phosphorus, which pollutes water bodies and depletes phosphorus sources. To address this problem, the Hias method is considered an advanced and effective technique for phosphorus recovery and removal, combining Enhanced Biological Phosphorus Removal (EBPR) and Moving Bed Biofilm Reactor (MBBR) systems. This study aims to determine the diversity of polyphosphate-accumulating organisms (PAO) Candidatus Accumulibacter in the Hias biofilms using phosphate kinase (ppk1) gene as a genetic marker. Eight primer sets targeting the ppk1 gene were designed for the PCR amplification of samples taken from Hias biofilm, with the optimum temperature determined using gradient PCR. Pfam and phylogenetic analysis were performed to examine the conserved domains and evolutionary relationships of eight Ca. Accumulibacter sequences obtained through metagenomic studies. TOPO-TA cloning and sanger sequencing were conducted for the identification and validation amplified products. Finally, RT-qPCR was performed to determine the ppk1 expression of Accumulibacter species involved in EBPR using the expression level of the ppk1 gene across different zones of the bioreactor. The results indicate that all analyzed Ca. Accumulibacter sequences contain similar domain architecture of polyphosphate kinase domains, with their phylogeny revealing the existence of four distinct clade with high confidence. Sanger sequencing of ppk1 gene fragments from two cloning reactions resulted in high-quality sequences, showing over 85% identity with the Ca. Accumulibacter Phosphatis sequence validating the presence of species abundantly in zone 4. RT-qPCR analysis revealed fluctuating Ct values across reactor zones, indicating upregulation of the ppk1 gene in anaerobic and downregulation in aerobic zone. This study contributes to the effective phosphorus removal by analysing the complex diversity of PAO Ca. Accumulibacter Phosphatis and phosphorus removal efficiency by ppk1 gene. It is concluded that, Ca. Accumulibacter Phosphatis was the largely abundant P accumulation bacterial group in Hias process. This explains the intricate diversity of Hias samples and necessitates further analysis of ppk1 transcript dynamic across other PAO strains and biofilm samples
Inclusion in parent-teacher relationships: A sociolinguistic approach to language and media practices in multilingual contexts
Get PDFAbstract English:
This article-based doctoral thesis investigates the roles of language and media practices for processes of inclusion and exclusion in relationships between majority language speaking teachers and parents who have Norwegian as an additional language. The study responds to a need to examine language and media practices in these relationships as it has received little attention internationally as well as in Norway. The analytical framework builds on nexus analysis in a sociolinguistically oriented qualitative study comprising interview and interactional data from both teachers and migrant parents. The aim is to investigate the complexities in parent-teacher relationships that are characterised by multilingualism and which are increasingly managed through interaction in digital channels. A post-digital perspective on interaction is applied, whereby digitally and non-digitally mediated interaction are seen as continuous parts of our interpersonal communication (Tagg & Lyons, 2022). Therefore, the overarching research question is: What are the opportunities and constraints for inclusion through parents’ and teachers’ language and media practices in multilingual contexts? The three dissertation articles shed light on this question from different angles.
Article 1 provides a qualitative micro-analysis of parent-teacher and employer-employee digital interaction. Through the lenses of orders of indexicality (Blommaert, 2005a, 2007; Silverstein, 1976, 2003), adequation and distinction (Bucholtz & Hall, 2005), and interactional punctuation (Busch, 2021), a key finding is that despite a discursively constructed correctness ideology”, the interlocutors negotiated equitable relationships through the deployment of semiotic resources and strategic media choice. Still, Norwegian was identified as the language of communication between all the participating parents and teachers, which represents a challenge for parents with limited access to Norwegian linguistic resources.
Article 2 focuses on how teachers construct their roles and responsibilities for the inclusion of parents with Norwegian as an additional language and shows that important tensions exist in the teachers’ discourses (Bucholtz & Hall, 2005; Davies & Harré, 1990). A key opportunity for inclusion resides in the teachers’ core inner values of care for all parents and their discursive orientation towards language-as-resource (Ruiz, 1984). The potential opportunities provided by these ‘discourses-of-ideals’ are, however, circumscribed by the dominant monolingual ideology and the lack of institutional support mechanisms.
Article 3 aims at challenging the circulating monolingual ideology by providing the teachers with a visualisation of the parents’ mediational repertoires, the mediagram (Lexander & Androutsopoulos, 2021). The analysis shows that the mediagram constitutes a useful and discrete form of mapping of the parents’ linguistic and media repertoires and contributes to challenging the teachers’ monolingual ideologies and deficit views of parents who have Norwegian as an additional language. However, the use of this visualisation tool should be accompanied by more holistic approaches to parent-teacher relationships, as supported by the interviewed parents. Importantly, it is argued that the framework of critical multilingual awareness (García, 2017) should be extended to include digital resources to be up to date with the fact that parent-teacher interaction is primordially digitally mediated in post-digital contexts.
In sum, this thesis shows important opportunities for inclusive and equitable parent-teacher relationships when extending the understanding of langue to include digital resources and when based on the core teacher identity feature of care and recognition of linguistic diversity. However, this thesis also identified constraints in terms of the dominant monolingual ideology and the lack of institutional support to teachers, which emphasises the need for addressing other scales of the education system in order to achieve sustainable solutions for equity on the parent-teacher relationship level.Sammendrag norsk:
Denne artikkelbaserte doktorgradsavhandlingen undersøker hva språklige og digitale praksiser betyr for inkluderings- og ekskluderingsprosesser i relasjoner mellom majoritetsspråklige lærere og foreldre som har norsk som andrespråk. Studien svarer på et behov for å undersøke språklige og digitale praksiser i disse relasjonene da dette har fått lite oppmerksomhet både internasjonalt og i Norge. Dette kunnskapshullet adresseres gjennom en sosiolingvistisk, kvalitativ studie der det analytiske rammeverket bygger på nexusanalyse. Studien omfatter intervju- og interaksjonsdata fra både lærere og innvandrerforeldre. Intervjuene analyseres for å undersøke kompleksiteten i foreldre-lærer-relasjoner i flerspråklige kontekster hvor interaksjonen i stor grad foregår gjennom digitale kanaler. Det er anlagt et overordnet post-digitalt perspektiv på interaksjon, hvilket innebærer at digital og ikke-digital interaksjon ses på som et kontinuum (Tagg & Lyons, 2022). Derfor er det overordnede forskningsspørsmålet: Hva er mulighetene og begrensningene for inkludering gjennom foreldres og læreres språklige og digitale praksiser i flerspråklige sammenhenger? Avhandlingens tre artikler belyser dette spørsmålet fra ulike sider.
I artikkel 1 gjøres en kvalitativ mikroanalyse av den digitale interaksjonen mellom foreldre og lærere, og arbeidsgivere og ansatte. Gjennom et teoretisk rammeverk som bygger på «orders of indexicality» (Blommaert, 2005a, 2007; Silverstein, 1976, 2003), «adequation and distinction» (Bucholtz & Hall, 2005), og interaksjonell tegnsetting (Busch, 2021), er et sentralt funn at til tross for en diskursivt konstruert "korrekthetsideologi", fremforhandlet samtalepartnerne en likeverdig relasjon gjennom bruk av ulike semiotiske ressurser og strategiske medievalg. Likevel ble norsk identifisert som kommunikasjonsspråk mellom alle deltakende foreldre og lærere. Dette representerer en utfordring for foreldre med begrenset tilgang til norske språkressurser.
Artikkel 2 setter søkelys på hvordan lærere konstruerer sine roller og sitt ansvar for inkludering av foreldre med norsk som andrespråk. Analysen viser at det eksisterer viktige spenninger i lærernes diskurser (Bucholtz & Hall, 2005; Davies & Harré, 1990). En sentral mulighet for inkludering ligger i lærernes indre verdier om omsorg for alle foreldre og deres diskursive orientering mot språk-som-ressurs (Ruiz, 1984). Potensialet som disse 'idealdiskursene' gir, er imidlertid begrenset av den dominerende ettspråklige ideologien og mangelen på institusjonelle støttemekanismer.
Artikkel 3 tar sikte på å utfordre den ettspråklige ideologien som er i sirkulasjon gjennom en visualisering av foreldrenes medialiseringsrepertoar, mediagrammet (Lexander & Androutsopoulos, 2021). Analysen viser at mediagrammet kan være en nyttig og diskret form for kartlegging av foreldrenes språklige og digitale ressurser. Videre kan det bidra til å utfordre lærernes ettspråklige ideologier, samt mangelsyn på foreldre som har norsk som andrespråk. Bruken av mediagrammet bør imidlertid følges opp av mer helhetlige tilnærminger til foreldrelærer-relasjoner. Dette kommer fram gjennom intervjuer med foreldrene. Et hovedargument i denne artikkelen er at rammeverket for kritisk flerspråklig bevissthet (García, 2017) bør utvides til å omfatte digitale ressurser for å være i tråd med det faktum at foreldre-lærerinteraksjon primært er digitalt mediert i post-digitale kontekster.
Alt i alt viser denne avhandlingen at det er gode muligheter for inkluderende og likeverdige foreldre-lærer-relasjoner når man utvider forståelsen av språk til å inkludere digitale ressurser og når relasjonen er basert på lærernes kjerneverdi knyttet til omsorg og anerkjennelse av språklig mangfold. Begrensningene denne avhandlingen peker på når det gjelder den dominerende ettspråklige ideologien og mangelen på institusjonell støtte til lærere, understreker behovet for å rette oppmerksomhet mot andre nivåer i utdanningssystemet for å oppnå bærekraftige løsninger for likeverdige relasjoner mellom foreldre og lærere.publishedVersio
‘What if ...?’: Hvordan Metallica-fans bruker sonisk overføring for å utforske bandets sound
Get PDFMasteroppgaven undersøker en fandom som utforsker og eksperimenterer med Metallicas ulike sound. Gjennom kvalitative forskningsmetoder analyseres musikken som produseres og fanengasjementet rundt musikken. Fandommen opererer på YouTube, og gjennom netnografisk observasjon og hermeneutisk fortolkning utforskes fan-interaksjoner i kommentarfeltet. Teorier om sound og estetikk anvendes for fortolkning og musikkanalyse. I oppgaven etableres det at fandommen gjennomfører det jeg kaller for sonisk overføring; en prosess bestående av å overføre et sound over til en annen sang. Det innebærer også andre lag av overføring, som at fandommen overfører musikkunnskap gjennom musikkproduksjon, og overfører musikalske budskap til lytterne gjennom YouTube, i tillegg til en overføring av yngre stemmer gjennom generativ kunstig intelligens.
Fandommen anvender generativ KI for å overføre den soniske kvaliteten av vokalisten James Hetfield sin stemme over til nyere sanger. Det konkluderes med at dette anses som et relativt etisk bruk av KI, som framhever en co-cre-AI-tion mellom menneske og KI, er det en rask utviklende teknologi, og mer forskning er nødvendig. Gjennom et ønske om å gjenskape bandets sound så perfekt som mulig deltar fans i connoiseurship, hvor de viser kunnskap om bandets musikk. Bandets varierte sound, beskrevet som bandets intrasound, etableres som en mulig grunn til at fans gjør soniske overføringer. Identitetsaspekter og historiske elementer tas også opp som mulige grunnlag for fandommens aktivitet. Det etableres også hvordan fandommen engasjerer seg med uformelle didaktiske læringsprosesser gjennom å skape, dele, lytte og vurdere musikk.
Emneord: sound, fandom, fankultur, sonisk overføring, uformell læring, netnografi.‘What if ...?’: How Metallica-fans use sonic transmission to explore the band’s sound.
This thesis explores a fandom dedicated to exploring and experimenting with Metallica’s differing sounds. Through qualitative research methods the fans’ music and engagement is analyzed. The fandom is on YouTube, and fans’ interactions in the comment section is interpreted through netnographic observation and hermeneutic interpretation. Theories of sound and aesthetics are applied. It is established that the fandom uses what I coin as sonic transmission; a process of transferring a given sound over to another song. There are also other layers of transmission, such as the transferring of musical knowledge through music, the transferring of music to an audience, as well as the transferring of a younger voice using generative artificial intelligence.
The fandom uses generative AI to transmit the sonic quality of the vocalist James Hetfield’s voice over more accurately to newer songs. Though it’s concluded that this is a fairly ethical use of generative AI that encourages a co-cre-AI-tion between human and AI, it is a developing technology that needs further research. Through a desire to recreate the band’s differing sounds as accurately as possible the fans participate in connoisseurship, where they, through music and comments, show knowledge about the band’s music. The band’s varying sounds, described as their intrasound, is established as a possible reason for the engagement with sonic transfer. Aspects related to identity and historical elements are also possible reasons for the fandom’s activities. It is also established how the fandom engages in informal didactic learning processes through creating, sharing, listening and appraising music.
Key words: sound, fandom, fan culture, sonic transmission, informal learning, netnography
Kunsten å kuratere. En komparativ analyse av digitale og analoge tilnærminger til kuratering av kunstutstillinger
Get PDFTema for denne oppgaven er kunstkuratering i en digital tid, og mer konkret hvilke sammenhenger det er mellom museenes kuratering av analoge samlingsutstillinger og deres digitale formidling av samme utstilling. Oppgaven tar utgangspunkt i utstillingene Uendelig i Munchmuseet og Munch-rommet i Nasjonalmuseet, og hvordan disse er presentert på museets nettsted. Digitale kunstmøter er en nyere presentasjonsform og «visningsarena» for museene. Oppgaven argumenterer for bruken av digitale plattformer som en forlengelse av analog kurateringspraksis – med samme «samfunnsoppdrag».
Det er analysens formål å se på komposisjonen av, og forbindelsen mellom, ulike paraverk, og hvordan disse skaper kontekst og mulig skript for oppstillingen som helhet. Begrepene, som er hentet fra kunstformidlingsteori, er koblet til sosialsemiotikk i et felles analyseverktøy. Grunnlaget for bruk er beskrevet i oppgavens teoretiske rammeverk, som også inkluderer medieteori med fokus på affordanser som kan påvirke kurateringen på tvers av plattformer. Analysedelen består i tekstanalyser av de ulike kunstoppstillingene, som etterfølges av en komparasjon av analog og digital kurateringspraksis innad i institusjonen og mellom to museer. I tillegg gir kvalitative intervjuer med en kurator og en kommunikasjonsansatt fra hvert av museene et innblikk i avsenders perspektiv. Oppgaven rommer konkrete analysefunn og en mer teoretisk drøfting av hva dette betyr sett i lys av demokratiseringsperspektivet, samfunnsoppdraget og med tanke på deltakelsesdiversitet. Videre har oppgaven et sideblikk på publikums Instagramdokumenterte utstillingsbesøk da slike tilbakemeldinger kan påvirke museenes kuratering på tvers av plattformer. Oppgaven konkluderer med at plattformer i større grad bør betraktes som en forlengelse hverandre, idet analoge kunstmøter i flere tilfeller starter og/eller slutter digitalt. Det er også mange som kun oppsøker kunst og museer digitalt, som innebærer at kunnskapsoppdraget bør ivaretas også på digitale flater der kommunikasjonsansatte fungerer som et «utvidet kuratoriat». Det er et poeng i drøftingen av plattformene i større grad bør trekke veksler på hverandre. Oppgaven peker i retning av at det er gjennom et slik «plattformovergripende samspill», som gjør bruk av medienes multimodale muligheter, at museene har størst potensiale til å utvikle kunstkuratering som felt i en digital tid.The theme of this thesis is art curation in a digital age, and more specifically what connections there are between the museums' curation of analogue collection exhibitions and their digital presentation of the same exhibition. The project is based on the exhibitions Infinite in the Munch Museum and the Munch Room in the National Museum, and how these are presented on the museum's website. Digital art meetings are a newer form of presentation and arena for display for museums. The thesis argues for the use of digital platforms as an extension of analogue curation practice - with the same "social mission".
The purpose of the analysis is to look at the composition of different «paraverk», and how these create context and a possible script for the arrangement as a whole. The concepts, which are taken from art communication theory, are connected to social semiotics in a common framework for analysis. The basis for use is described in the theoretical framework, which also includes media theory with a focus on affordances that can influence curation across platforms. The project consists of text analyzes of the various art exhibitions and presentations, which is followed by a comparison of analogue and digital curation practices within the institution and between the two museums. In addition, qualitative interviews with a curator and a communications employee from each of the museums provide an insight into the sender's perspective. The project contains concrete analysis findings and a theoretical discussion of what this means in regards of the perspective of democratization, the societal mission and diversity of participation. Furthermore, the thesis includes a glance at the audience's Instagram-documented exhibition visits, as such feedback can affect the museum´s curation across platforms. The thesis concludes that platforms should be considered to a greater extent as an extension of each other, as analogue art meetings in many cases start or end digitally. There are also more people who only seek out art and museums digitally, which means that the consideration of knowledge as part of the social mission should also be taken into account on digital platforms where communications staff function as an "extended curatorship". The conclusion argues that the platforms should draw on each other to a greater extent, and that it is through a "cross-platform interaction" that makes use of the media's multimodal possibilities, that museums have the greatest potential to develop art curation as a field in a digital age
Styringsdokumenters implikasjoner for foreldresamarbeid i barnehagen.
Get PDFProsjektet foretar en diskursanalyse av styringsdokumenter for barnehagen, fra lov for barnehager og guider for foreldresamtaler. Målet med analysen var å avdekke om styringsdokumentene har implikasjoner for anerkjennelse og inkludering i foreldresamarbeidet i praksis, og om det finnes føringer som ivaretar inkludering i formelt foreldresamarbeid. Funnene viste at lovtekstene har klare ambisjoner og føringer for inkluderende praksis, men vagere formulering av anerkjennelsens betydning for kvalitet. Planene med lavere status har tydeligere formuleringer av sammenhengen mellom kvalitet i barnehagen og kjernebegrepene anerkjennelse og inkludering i foreldresamarbeidet. Dokumentene som ligger nærmest sosial praksis, årsplan og samtaleguider, viser fragmenter av inkludering og anerkjennelse hver for seg, men synes å mangle et helhetlig inkluderingsperspektiv.The project conducts a discourse analysis of governing documents for kindergartens, from the Kindergarten Act down to parent conversation guides. The analysis seeks to reveal whether the governing documents have implications for recognition and inclusion in parental cooperation in practice, and whether there are guidelines that safeguard inclusion in formal parental cooperation. The findings showed that the legal texts have clear ambitions and guidelines for inclusive practice, but vague formulation of the significance of recognition for quality. The documents closest to social practice, annual plans and conversation guides show fragments of inclusion and recognition separately, but seem to lack a holistic inclusion perspective in production and consumption
En analyse av lærebøker i praktisk matematikk på yrkesfag i videregående skole
Get PDFDenne masteroppgaven har hatt som formål å undersøke hva som kjennetegner matematikkoppgaver i lærebøker i praktisk matematikk på yrkesfag (1P-Y) i videregående skole. Matematikkoppgavene har blitt undersøkt med tanke på kognitivt nivå, type svar og om oppgavene har yrkesfaglig kontekst. I denne sammenheng har det blitt gjennomført en kvantitativ innholdsanalyse av tre trykte lærebøker. Det ble analysert ordinære oppgaver, snakkoppgaver og utforskoppgaver innenfor temaene målenheter og formler i yrkesfaget restaurant- og matfag.
For å gjennomføre analysen er en tilpasset versjon av rammeverket til Charalambous et al. (2010) for analyse av lærebøker i matematikk anvendt. Elementer av kognitive krav fra Smith og Stein (1998) har også vært benyttet i analyseprosessen.
Resultatene fra analysen viste at lærebøkene hadde en stor overvekt av ordinære oppgaver på lavt kognitivt nivå og oppgaver som kun krevde et svar. Utforsk- og snakkoppgavene hadde en høyere andel oppgaver på høyt kognitivt nivå sammenliknet med de ordinære oppgavene. For disse oppgavene var kategorien forklaring den mest vanlige. Den yrkesfaglige konteksten i oppgavene varierte stort mellom lærebøkene, fra i underkant av 5 % til i overkant av 30 %.
Med bakgrunn i lærebøkenes rolle i skolen og at samtlige trykte lærebøker er inkludert i denne studien, peker forskningsarbeidet på et behov for at lærere bør tilpasse lærebokoppgavene for å stimulere elevenes muligheter for problemløsning, utforsking, resonnering, forklaring og yrkesfaglig tilknytning. Å omforme oppgaver fra lavt til høyt kognitivt nivå i tillegg til å inkludere yrkesfaglige kontekster kan forbedre elevenes matematiske forståelse og gjøre at elevene opplever matematikken som mer relevant i eget liv.Title: «An analysis of textbooks in practical mathematics in vocational subjects in upper secondary school”
This master thesis aimed to examine the characteristics of mathematics tasks found in textbooks on applied mathematics in vocational subjects (1P-Y) in upper secondary education. The mathematics tasks were examined concerning their cognitive level, response type, and the presence of vocational context. In this study, a quantitative content analysis of three printed textbooks was conducted. It involved analyzing regular tasks, discussion tasks, and exploration tasks within the topics of units of measurement and formulas in the vocational field of restaurant and food studies.
To conduct this analysis, an adapted version of the framework by Charalambous et al. (2010) for the analysis of mathematics textbooks was utilized. Elements of cognitive demands from Smith and Stein (1998) were also used in the analysis process.
The results of the analysis showed that the textbooks had a large majority of ordinary tasks at a low cognitive level and tasks that only required an answer. Exploration and discussion tasks displayed a higher proportion of tasks at a higher cognitive level compared to the regular tasks. For these tasks, the category of explanation was the most common. The vocational context in the tasks varied significantly among the textbooks, ranging from just under 5 % to over 30 %.
Considering the role of textbooks in education and the inclusion of all printed textbooks in this study, the research indicates a need for teachers to adapt textbook tasks to stimulate students' opportunities for problem-solving, exploration, reasoning, explanation, and vocational connection. Transforming tasks from low to high cognitive levels and including vocational contexts can improve students' mathematical understanding and make them experience mathematics as more relevant to their own lives
"Vi skal alle samme vei" en kvalitativ studie om tilrettelegging for dysleksi.
No full textDenne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse for å finne svar på problemstillingen: Hvordan tilrettelegger lærere på mellomtrinn for elever med dysleksi for å bygge opp og opprettholde deres læringsmotivasjon? Formålet med denne oppgaven er å belyse hvordan lærere på mellomtrinn organiserer, gjennomfører og samarbeider for best mulig tilrettelegging for disse elevene. Hensikten i tillegg til å belyse arbeidet deres er også å studere hvordan arbeidet med relasjonen påvirker elevens læringsmotivasjon.
For å finne svar på dette har jeg benyttet meg av metoden kvalitativt forskningsintervju. Denne formen for datainnsamling er en kvalitativ metode som gir forsker innsikt i informantenes subjektive erfaringer, den egner seg til å belyse fenomener innenfor et bestemt tema hvor den subjektive opplevelsen til aktørene står i sentrum. Kvalitative forskningsintervjuer kan gjøres på forskjellige måter. I dette prosjektet er det brukt semistrukturert intervju som vil si at jeg har opprettet en intervjuguide, men under intervjuene har denne fungert som rettledning for å holde samtalen inne på tematikken og ikke som et dokument som skulle følges punktvis. Dette har resultert i at informantene har fått snakke fritt under intervjuene. I tråd med fenomenologien og hermeneutikken er resultatene fra intervjuundersøkelsene beskrevet så nært informantenes fortellinger som mulig, og tolket gjennom det hermeneutiske perspektivet. Kunnskapsstatus, relevant forskning og det teoretiske grunnlaget er rettet inn mot motivasjon, mestring, læring, spesialpedagogikk, relasjonskompetanse og inkludering. Dette er hovedbegrepene i denne oppgaven som blir presentert sammen med en redegjørelse for diagnosen dysleksi og som blir hentet opp igjen under drøftingen.
Resultatene fra denne undersøkelsen viser at lærerne legger stor vekt på relasjonen til elevene for å tilrettelegge for dem. Relasjonen knytter de opp mot elevenes motivasjon, mestring og læring, samt at resultatene viser at organisering og gjennomføring av tilrettelegging i så stor grad som mulig gjøres på elevenes premisser med støtte fra læreren fordi lærerne opplever at det er slik de best ivaretar deres læringsmotivasjon. De beskriver en hverdag hvor det å lytte til elevens stemme står i sentrum, og at å bygge og opprettholde relasjonen er svært viktig.
Dette masterprosjektet søker å belyse arbeidshverdagen til lærere som arbeider med elever med dysleksi. Hva som er utfordrende med tilretteleggingen, hva de gjør, hvordan lærere selv opplever det og hva de mener fungerer.This master’s thesis is a qualitative research paper to find the answers to this thesis statement: How do teachers in the upper primary levels facilitate for students with dyslexia to build and maintain their learning motivation? The purpose of this paper is to shed a light on how teachers in the upper primary levels organize, implements, and cooperate to best facilitate for these students. The purpose is also to shed light on and study how this work with building relations affects the student’s learning motivation. I have used the method of qualitative research interview to find the answer to this. This whey of gathering empirical data is a qualitative method that gives the researcher insight into the informant’s subjective experiences, it is a suitable method to shed light on different phenomena within a specific theme where the subjective experiences of people is what we want to research. Qualitative research interviews can be done in different ways. In this project the semi structured interview is used, meaning I have created an interview guide, but during the interviews this guide has been used more as a guidance to keep the conversation within the theme rather than a document that has been followed to the point. With the result that the informants have been able to freely talk about the subject. In line with phenomenology and hermeneutics the results from the interviews are described as accurate to the informant’s descriptions as possible and interpreted though the hermeneutic perspective. The status of today’s knowledge in the field, relevant research and the theoretical basis is aimed towards motivation, mastering in school, learning, special education, relational competence, and inclusion. These are the main topics in this paper that will be presented with a statement considering dyslexia and that will be retrieved again during the discussion. The result from this research shows that teachers put a great value in their relationship and connection with the students to be able to facilitate for them. They tie the relationship to the student’s motivation, mastering in school and learning, the results also show that teachers organize and implement the facilitation on the premisses of the students in as large a degree as possible. Because they believe that while doing so and giving the students the support they need, they keep the students learning motivation up. They describe an everyday life where listening to their students’ voices is in the most important, as well as building and maintaining a good connection and relationship with them.
This master’s project aims to shed light on the work life of teachers that works with students with dyslexia. What the challenges are with the facilitation, what they are doing, how the teachers themselves experience it and what they believe work
Læreres erfaring med lek på mellomtrinnet
Get PDFDenne masteroppgaven innen tilpasset opplæring undersøker lekens rolle i et inkluderende læringsmiljø på mellomtrinnet. Med utgangspunkt i forskning og teori, tar oppgaven for seg hvordan mellomtrinnslærere forstår og anvender lek i en hverdag som flere lærere opplever er preget av målstyring og testing. Studien søker å besvare følgende problemstilling: Hvordan oppfatter mellomtrinnslærere lekens betydning for et inkluderende læringsmiljø?
For å svare på denne problemstillingen ble det benyttet en kvalitativ tilnærming, hvor fem intervjuer med lærere ble gjennomført. Analysen av intervjuene resulterte i flere temaer som inkludering, styrt lek, lekens egenverdi, og lærerens rolle, samt hvordan disse faktorene bidrar til sosial og faglig læring. Videre utforsket studien hvordan organisasjonskultur, læreplaner, og ledelse påvirker bruk av lek på mellomtrinnet.
Resultatet viser at inkluderingsbegrepet tolkes ulikt av lærere. Når det gjelder inkludering gjennom lek, fokuserer noen lærere hovedsakelig på det sosiale aspektet i settinger som friminutt, kroppsøvingsfaget og uteskole.
Andre lærere har en bredere forståelse av begrepene inkludering og lek, og kobler begge begrepene til faglig læring. De er særlig opptatt av at lek kan gi barn som opplever lite mestring i løpet av skoledagen, muligheter til å oppleve mestring gjennom lek. Videre blir det fremhevet at lek benyttes som pauseaktiviteter og som motivasjon for læring.
Studien påpeker også ledelsens sentrale rolle i å opprettholde lekens plass i skolen, samt hvordan tolkningen av læreplan kan påvirke hvordan lek implementeres på mellomtrinnet. Videre belyses lærerens rolle i leken. Informantene var delt i synet på om lærere bør delta aktivt i barnas lek. Det var imidlertid enighet om at barn i dag trenger støtte for å initiere lek, noe som er avgjørende for at leken skal finne sted.
Funnene i denne studien vil kunne være et bidrag i en aktuell og pågående debatt om lekens plass i skolen, som oftest dreier seg om lek i begynneropplæringen.This study, within the bounds of adapted education, will examine the role of play in an inclusive learning environment in upper primary school. Based on the theoretical framework and research within the field, the study explores how upper primary school teachers understand and utilize play in a school day otherwise riddled with formative assessments. The study seeks to answer the research question: How does upper primary school teachers perceive the importance of play for an inclusive learning environment?
Using a qualitative approach this study seeks to further investigate the research question. The analyzes of the conducted interviews reveal multiple topics like inclusion, guided play, the play’s intrinsic value and the role of the teacher and how these topics contributes to social and academic learning. Furthermore, the study considers how the curriculum, organizational culture and admin affect the usage of play in middle school.
The results unveil that the term “inclusion” is interpreted differently by educators. Regarding inclusion through play, some educators focus mainly on the social aspect in settings like recess, physical education and outdoor school.
Other educators broaden the interpretation of the terms “inclusion” and “play”, associating both to academic learning. The educators emphasize that play may provide pupils who lack a sense of mastery the opportunity to experience it through play. Additionally, it is highlighted that play is employed as a respite and motivation for learning.
Moreover, the study calls attention to admin’s key involvement to maintain play’s part in the school system and how the interpretation of curriculum may affect the implementation of play in middle school. Furthermore, the educator’s role in play is illuminated. The interviewees were of diverging opinions whether the educator should actively participate in the pupils’ play, however, did stress that the pupils needed an active instigator of play for it to occur.
The results of this study will contribute to the topical and ongoing debate regarding play’s place in school, mainly play in elementary school
Spisesituasjonen i ungdomsskolen og dens mulige konsekvenser. En kvantitativ tverrsnittstudie blant elever på 10.trinn.
Get PDFBakgrunn:
Måltidet har i dagens samfunn mistet deler av sin sosiale funksjon, og færre barn og unge spiser daglige måltider med familien. Det å spise sammen handler om mer enn mat og næring, det handler også om matglede og trivsel i et sosialt fellesskap.
Hovedmål:
Målet med denne studien var å undersøke assosiasjoner mellom ungdomsskoleelevers trivsel i spisesituasjonen i skolen, utvalgte livsstilsvaner og deres psykososiale helse. Herunder var det ønskelig å undersøke kjønnsforskjeller i utvalget for de utvalgte forklaringsvariablene.
Metode:
Studien er basert på en kvantitativ tverrsnittundersøkelse, og via et nettbasert spørreskjema er det samlet inn data. Spørreundersøkelsen ble gjennomført blant 10. trinns elever fra ungdomsskoler i hele Norge, og 415 elever fra 13 ulike ungdomsskoler deltok. Datamaterialet ble samlet inn i løpet av januar og februar 2024. I analysen ble det benyttet ordinal logistisk regresjonsanalyse for å undersøke assosiasjoner mellom elevenes opplevde trivsel i spisesituasjonen, utvalgte livsstilsvaner og deres psykososiale helse. Mann-Whitney U test ble benyttet for gruppevise kjønnssammenlikninger for de utvalgte forklaringsvariablene.
Resultater:
Basert på den ordinale regresjonsanalysen hadde følgende fire forklaringsvariabler en statistisk signifikant innvirkning på elevenes opplevde trivsel i spisesituasjonen: subjektiv livskvalitet (p < 0.05), skolematvaner (p < 0.01), skoletrivsel (p < 0.01) og klasserelasjoner (p < 0.01). De gruppevise kjønnssammenlikningene viste at gutter hadde signifikant høyere score på subjektiv livskvalitet (p < 0.01), skoletrivsel (p < 0.01), søvnutfordringer (p < 0.01), sunne matvaner (p < 0.01) og klasserelasjoner (p < 0.05) sammenliknet med jenter.
Konklusjon og implikasjoner for folkehelse:
Funnene fra denne studien indikerer at elever som trives på skolen og som har gode relasjoner til sine medelever opplever høyere trivsel i spisesituasjonen. Videre tyder resultatene på at trivsel i spisesituasjonen påvirkes av elevenes selvopplevde livskvalitet og deres skolematvaner. Årsakssammenhengen mellom disse faktorene er imidlertid usikker. Det vil være nyttig å jobbe i et utviklingsøkologisk perspektiv da det er viktig å ta hensyn til kompleksiteten i samspillet mellom individet og omgivelsene. På lengre sikt kan trivsel i spisesituasjonen være med å styrke barn og unges psykososiale helse gjennom økt fokus på trivsel, matglede og fellesskap. Det å flytte fokuset over til at hvem man spiser med er like viktig som hva man spiser kan være nyttig i skolesammenheng.Background:
In today's society, the meal has lost parts of its social function, and fewer children and young people eat daily meals with their families. Eating together is about more than food and nutrition, it is also about food enjoyment and well-being in a social community.
Main goal:
The aim of this study was to investigate associations between lower secondary school students' well-being in the eating situation in school, selected lifestyle habits and their psychosocial health. In this context, it was desirable to investigate gender differences in the sample for the selected explanatory variables.
Method:
The study is based on a quantitative cross-sectional survey, and data has been collected via an online questionnaire. The survey was conducted among 10th grade students from lower secondary schools throughout Norway, and 415 students from 13 different lower secondary schools participated. The data material was collected during January and February 2024. In the analysis, ordinal logistic regression analysis was used to investigate associations between the pupils' perceived well-being in the eating situation, selected lifestyle habits and their psychosocial health. The Mann-Whitney U test was used for group gender comparisons for the selected explanatory variables.
Results:
Based on the ordinal regression analysis, the following four explanatory variables had a statistically significant impact on the pupils' perceived well-being in the eating situation: subjective quality of life (p < 0.05), school eating habits (p < 0.01), school well-being (p < 0.01) and class relations (p < 0.01). The group gender comparisons showed that boys had significantly higher scores on subjective quality of life (p < 0.01), school well-being (p < 0.01), sleep challenges (p < 0.01), healthy eating habits (p < 0.01) and class relations (p < 0.05) compared to girls.
Conclusion and implications for public health:
The findings from this study indicate that students who are happy at school and who have good relationships with their fellow students experience higher well-being in the eating situation. Furthermore, the results indicate that well-being in the eating situation is affected by the pupils' self-perceived quality of life and their school eating habits. However, the causal relationship between these factors is uncertain. It will be useful to work in a developmental ecological perspective as it is important to take into account the complexity of the interaction between the individual and the environment. In the longer term, well-being in the eating situation can help strengthen children and young people's psychosocial health through an increased focus on well-being, food enjoyment and community. Shifting the focus to the fact that who you eat with is just as important as what you eat can be useful in a school context