Brage INN
Not a member yet
8669 research outputs found
Sort by
Anerkjennelse av kapital, erfaringer og målsettinger – en inngang til språklig investering: Emiske perspektiver fra ukrainske migranter
Get PDFDenne studien tar for seg hvordan noen ukrainske migranter opplever det å skulle lære norsk, og hva som påvirker investeringen deres i norsk. Ved hjelp av syv semistrukturerte etnografisk og narrativinspirerte intervjuer, samt supplerende observasjoner søkte jeg å belyse følgende problemstilling:
Hvordan beskriver et utvalg ukrainske migranter sine erfaringer med språklæring, og hvordan påvirker disse erfaringene, sammen med identitetsforhandlinger og muligheter for aktørskap, investeringen deres i norsk?
For å analysere datamaterialet ble hovedsakelig investeringsteorien (Norton, 2013) benyttet, samt teori om aktørskap, kapital, identitet og språkideologier.
Funnene viser at deltakernes habitus trolig har påvirket forventningene deres om en eksplisitt og formfokusert undervisning på norskkurset. Samtidig opplever samtlige en sosial risiko ved å ta i bruk norsk med avvik, på grunn av habitus og identiteten deres som kompetente, utdannede voksne. Noen opplever at den lingvistiske kapitalen og identiteten deres ikke anerkjennes, og at de ikke får benyttet den som affordanse på norskkurset – for eksempel begrenser læreboka handlingsrommet deres. Flere oppga også manglende kapitalutbytte av investeringen i norskkurset, særlig tilknyttet språkets form som lingvistisk kapital. Altså opplevde de manglende muligheter til å ta valg og utøve aktørskap på norskkurset.
Samtidig viste det seg at deltakernes identitet og forestillinger for fremtiden påvirket investeringen positivt, fordi flere har en sterk aspirasjonskapital og var investert i en forestilt identitet. Samtlige opplevde trygge felt å benytte norsk i, og aspirasjonskapitalen deres ble anerkjent av for eksempel naboer og venner, selv om den ikke nødvendigvis ble det på norskkurset. Dermed hadde handlingsrommene og deres utøvde aktørskap i andre felt positiv innvirkning på investeringen.
Studien påpeker derfor viktigheten av å anerkjenne deltakernes kapital, tidligere erfaringer og målsettinger i språkopplæringen, i tillegg til å skape trygge sosiale rom deltakerne kan benytte målspråket i.This thesis aims to examine how some Ukrainian migrants in Norway experience learning Norwegian, and what factors have impacted their investment in the target language. I have gathered information through seven semi structured interviews and some observations to answer my research question:
How do a selection of Ukrainian migrants describe their experiences of language learning, and how do these experiences, together with their ability to negotiate their identity and opportunities to exercise agency, impact their investment in Norwegian?
Norton’s (2013) investment theory and theory on agency, capital, identity and language ideologies has been foundational for the analysis.
The findings suggest that the participants´ habitus influenced their expectations of explicit and form-focused instruction at the Norwegian course. Simultaneously, all participants described a social risk in using Norwegian with errors because of their habitus and identity as educated, intelligent adults. Some felt that their linguistic capital and identity were not acknowledged and that they were unable to utilize them as affordances in the Norwegian course. For instance, the textbook did not offer the opportunity to use their linguistic capital. Several participants also reported a lack of linguistic capital gain from the course. Therefore, they experienced limited possibilities to exercise agency in the course.
Simultaneously, the participants´ identity and aspirations for the future impacted their investment in a positive manner, as many had a strong aspirational capital and an imagined identity. They also encountered safe spaces where they could use Norwegian, and their aspirational capital was acknowledged by neighbors and friends, even if it wasn’t necessarily recognized in the Norwegian course. Thus, their greater opportunities to exercise agency in other fields impacted their investment in a positive manner.
Therefore, this thesis highlights the importance of recognizing the participants´ capital, prior experiences, and aspirations in language instruction, as well as creating safe social spaces to practice the target language in
Digital transformasjon og endringsledelse i kommunal sektor
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvorfor endringsledelse er essensielt for å kunne drive med digital transformasjon og datadreven beslutningstaking i en mellomstor norsk kommune. Studien tar for seg en kvalitativ tilnærming gjennom semistrukturerte dybdeintervjuer med ledere innen helse- og omsorgssektoren i Porsgrunn kommune for å belyse deres erfaringer og perspektiver. Bakgrunnen for studien er erkjennelsen av at digitalisering handler om mer enn bare teknologi; det krever systematisering av digitale løsninger og bruk av data for gode beslutninger. Norske kommuner opplever et press om å modernisere tjenestene sine, samtidig som de navigerer i et komplekst regelverk og har begrensede ressurser.
Det teoretiske rammeverket bygger på institusjonell teori, som forklarer hvordan eksterne faktorer påvirker digitaliseringsvalg i offentlig sektor. Endringsteori, representert ved Lewins tretrinnsmodell og Kotters åttestegsmodell, gir innsikt i prosessen for å lede og forankre endringer. Ressursbasert teori (RBV) fremhever viktigheten av ressurser og egenskaper for å oppnå strategiske fordeler i en digital transformasjon. Endringsledelse knytter disse teoriene sammen ved å sikre at press og insentiver, strategisk retning, og tilgjengelige ressurser håndteres effektivt.
Funnene i studien viser at det er varierende kjennskap til kommunens digitaliseringsstrategi, og at digitale løsninger ofte oppleves som fragmenterte og mangler samspill, noe som fører til dobbeltarbeid og redusert nytteverdi. Opplæring i nye systemer oppleves også som mangelfull, og systemenes brukervennlighet trekkes frem som avgjørende. Videre avdekker studien at potensialet for å ta strategiske beslutninger basert på data fra systemene ikke er fullt utnyttet, da data ofte krever betydelig bearbeiding og tilliten til data i enkelte systemer er lav.
Når det gjelder endringsledelse, viser funnene at motstand mot endring ofte oppstår når ansatte ikke ser meningen med endringen eller mangler synlig begrunnelse. Tydelig kommunikasjon, informasjon og involvering av ansatte er nøkkelfaktorer for å redusere motstand og skape eierskap til endringsprosessene. Kontinuerlig oppfølging er essensielt for å sikre at endringer fester seg og at ansatte ikke faller tilbake til gamle vaner. Ledelsen spiller en avgjørende rolle i å kommunisere visjonen, skape engasjement og følge opp endringene.
Diskusjonen knytter funnene opp mot teorien og understreker at digitaliseringen i kommunen fremstår som fragmentert, og at det er en bevissthet rundt at digitalisering handler om mer enn bare teknologi. Manglende felles retning og fragmenterte systemer kan skyldes både interne og eksterne faktorer, inkludert institusjonelt press og kommunens ressurser. Studien konkluderer med at endringsledelse spiller en koordinerende rolle i å navigere mellom institusjonelt press, kommunens ressurser og egenskaper, og hvordan ansatte håndterer endringer knyttet til digital transformasjon. For å lykkes med digital transformasjon og datadreven beslutningstaking må kommunen adressere både tekniske og menneskelige aspekter ved endring gjennom effektiv endringsledelse. Dette innebærer å skape forståelse for nødvendighet og nytteverdi, planlegge og gjennomføre endringer, sikre god oppfølging og forankring, samt prioritere kompetanseutvikling og brukervennlighet.This master's thesis explores why change management is essential for driving digital transformation and data-driven decision-making in a mid-sized Norwegian municipality. The study uses a qualitative approach through semi-structured in-depth interviews with leaders in the health and care sector in Porsgrunn Municipality to highlight their experiences and perspectives. The background for this study is the recognition that digitalization is about more than just technology; it requires the systematic implementation of digital solutions and the use of data for informed decision-making. Norwegian municipalities face pressure to modernize their services while navigating complex regulations and working with limited resources.
The theoretical framework is based on institutional theory, which explains how external factors influence digitalization choices in the public sector. Change theory, represented by Lewin’s three-step model and Kotter’s eight-step model, provides insight into the process of leading and anchoring changes. The resource-based view (RBV) highlights the importance of internal resources and capabilities for achieving strategic advantages in digital transformation. Change management connects these theories by ensuring that external pressures, strategic direction, and available resources are effectively managed.
The study's findings indicate that awareness of the municipality’s digitalization strategy varies, and digital solutions are often perceived as fragmented and lacking integration, leading to redundant work and reduced efficiency. Training in new systems is also seen as insufficient, and usability is emphasized as a critical factor. Furthermore, the study reveals that the potential for making strategic decisions based on data is not fully utilized, as data often require significant processing, and trust in certain systems' data quality is low.
Regarding change management, the findings show that resistance to change often arises when employees do not see the purpose of the change or lack a clear justification. Clear communication, information sharing, and employee involvement are key factors in reducing resistance and fostering ownership of change processes. Continuous follow-up is essential to ensure that changes are sustained and that employees do not revert to old habits. Leadership plays a crucial role in communicating the vision, fostering engagement, and overseeing the implementation of changes.
The discussion links the findings to theory, emphasizing that digitalization in the municipality appears fragmented, and there is an awareness that digitalization involves more than just technology. The lack of a unified direction and fragmented systems may be attributed to both internal and external factors, including institutional pressures and the municipality’s resources. The study concludes that change management plays a coordinating role in navigating institutional pressures, municipal resources and capabilities, and employee adaptation to changes related to digital transformation. To succeed in digital transformation and data-driven decision-making, the municipality must address both technical and human aspects of change through effective change management. This includes creating an understanding of the necessity and benefits of digitalization, planning and implementing changes, ensuring proper follow-up and anchoring, and prioritizing competence development and usability
Bak musikken: elever og lærere om musikkformidling i videregående opplæring.
Get PDFDenne masteroppgaven tar for seg emnet musikkformidling og hvordan det blir undervist av lærere ved en videregående skole, og hva elevene ved den skolen synes om undervisningen de får om emnet.
Oppgaven er en kvalitativ studie som baserer seg på teori om musikkformidling og hva formidling innebærer.
Drøftingen er blitt delt opp etter temaene som har vist seg gjeldene for så å belyse dem, og også drøfte dem før jeg til slutt kommer til konklusjonen.
Funnene viser at lærerne jobber for det meste ut fra egen erfaring når det kommer til undervisningen i emnet musikkformidling som er innflettet i faget instrument, kor og samspill. Fokuset på musikkformidling øker når det nærmer seg fremføring, og grunnet stramt tidsskjema innad i timeplanen er det ikke stort mer fokus på emnet. Elevenes oppfatning av emnet er at det er relevant og har overføringsverdi, men at det er variert hva som kjennes relevant og hva som ikke er det. Det vil trenges mer forskning på emnet for å kunne forstå hvordan emnet tilnærmes og oppfattes på flere skoler enn bare ved en videregående skole, slik at vi kan få et godt nok bilde av musikkformidling sin posisjon i skolehverdagen og om viktigheten av emnet er blitt tatt forgitt i norsk skole.This master's thesis explores the topic of music communication (musikkformidling) and how it is taught by teachers at an upper secondary school, as well as the students' perspectives on the teaching they receive on the subject.
The thesis is a qualitative study based on theory related to music communication and the broader concept of communication in an educational context.
The discussion is structured according to key themes that emerged from the data, each of which is explored and critically examined before leading into the final conclusion.
The findings show that teachers primarily draw on their own experience when teaching the topic of music communication, which is embedded within the subject instrument, choir, and ensemble. The focus on music communication tends to increase as performances approach. However, due to a tight schedule, there is limited opportunity to emphasize the topic more broadly throughout the school year.
The students view the subject as relevant and transferable, though they express varying opinions on what aspects they find meaningful or not. More research is needed to better understand how music communication is approached and perceived at other upper secondary schools. This would help provide a more complete picture of the subject’s position in everyday school life, and whether its importance has been taken for granted in Norwegian education
Motivasjon blant helsepersonell: En kvantitativ studie
Get PDFStudiens problemstilling er: Hva motiverer helsepersonell til å bli værende i jobben sin ved et lokalsykehus? I studien undersøkes det hvordan helsepersonell opplever sin arbeidssituasjon i dag, samt hvordan indre og ytre motivasjonsfaktorer er av betydning for deres beslutning om å bli værende i jobben. Bakgrunnen for problemstillingen er den varslede bemanningskrisen i helsevesenet. Det er allerede mangel på kvalifisert helsepersonell, og utfordringene knyttet til dette forventes å øke i årene som kommer.
Den teoretiske konteksten undersøkelsen forankres i, er at helsevesenet kan forstås som kjernen i den norske velferdsstaten. Organisasjonsteori, med vekt på det kulturelle og instrumentelle perspektivet, knyttes til motivasjonsfaktorene fra selvbestemmelsesteorien. Det teoretiske rammeverket danner grunnlaget for spørreundersøkelsen. Metodisk er det benyttet kvantitativ metode gjennom en anonym spørreundersøkelse, gjennomført blant ansatte på en somatisk sengepost ved Sykehuset Innlandet. Analysen er gjort i SPSS, hvor både deskriptiv statistikk, samt korrelasjonsanalyser er benyttet.
Studiens hovedfunn og konklusjon viser at helsepersonell opplever sterk sosial tilhørighet og mulighet for høy grad av kompetanseutvikling. Samtidig opplever helsepersonell utfordringer knyttet til autonomi (selvbestemmelse), arbeidsbelastning, påvirkningskraft, ledelsesstøtte og ytre intensiver. Både indre og ytre motivasjonsfaktorer ser ut til å påvirke helsepersonells opplevelse av arbeidssituasjon. Gjennom kvantitativ analyse er det identifisert seks signifikante motivasjonsfaktorer som er av betydning for helsepersonells motivasjon om å bli værende i jobben. I forhold til indre motivasjon er særlig høy arbeidsbelastning, stort tidspress og liten grad av påvirkningskraft variabler som er av stor betydning. Ved ytre motivasjon er jobbtrygghet og arbeidsvilkår motivasjonsfaktorer som i stor grad påvirker helsepersonell i deres beslutning om å bli værende i jobben.
Fra et ledelsesperspektiv understreker funnene hvordan man bør være bevisst på at både indre og ytre motivasjonsfaktorer påvirker helsepersonell. For å styrke helsesektoren, samt beholde kvalifisert helsepersonell er det viktig at tiltak fremmer autonomi, kompetanse, arbeidsforhold, faglig støtte og verdsettelse. Samtidig må organisatoriske forhold slik som bemanning, arbeidstid og jobbtrygghet ivaretas.The research question in this thesis is: What motivates healthcare personnel to remain in their jobs at a local hospital? This thesis investigates how healthcare personnel currently perceive their work situation, as well as how intrinsic and extrinsic motivational factors influence their decision to remain in their positions. The background for the question is the anticipated staffing crisis in the healthcare sector. There is already a shortage of qualified healthcare personnel, and the challenges related to this are expected to increase in the years to come.
The theoretical context of the thesis is that the healthcare system can be understood as the core of the Norwegian welfare state. Organizational theory, with an emphasis on cultural and instrumental perspectives, is linked to the motivational factors from Self-Determination Theory. With this theory as the foundation, a survey was conducted on healthcare personal on a somatic ward at Sykehuset Innlandet. A quantitative method was used, with an anonymous questionnaire. The analysis was carried out using SPSS, employing both descriptive statistics and correlation analyses.
The main findings and conclusion of this thesis show that healthcare personnel experience strong social belonging and opportunities for a high degree of competence development. However, they also face challenges related to autonomy, workload, influence, leadership support, and external incentives. Both intrinsic and extrinsic motivational factors appear to affect how healthcare personnel perceive their work situation. Quantitative analysis of the survey data identified six significant motivational factors that influence healthcare workers’ motivation to remain in their jobs. Regarding intrinsic motivation, particularly high workload, time pressure, and low degree of influence are variables of great importance. For extrinsic motivation, job security and working conditions are key factors that significantly influence the decision to stay in the job.
From a management perspective, the findings emphasize the importance of being aware that both intrinsic and extrinsic motivational factors affect healthcare personnel. To strengthen the healthcare sector and retain qualified professionals, it is essential that measures promote autonomy, competence, working conditions, professional support, and recognition. At the same time, organizational factors such as staffing, working hours, and job security must be addressed
Er det en sammenheng mellom endringer i maksimalt oksygenopptak etter 8 uker med utholdenhetstrening, og endringer man ser etter 48 uker med utholdenhetstrening hos voksne, friske, utrente kvinner og menn?
Get PDFFormål: Utholdenhetstrening er en veletablert metode for å forbedre sitt maksimale oksygenopptak som er assosiert med både større prestasjon i utholdenhetsidrett, men også redusert risiko for ikke-smittsomme sykdommer. Det observeres stor grad av variasjon i respons til utholdenhetstrening, og det er av stor interesse å få klarhet i hva som er årsakene til dette. Denne studien undersøker derfor hvorvidt det er en sammenheng mellom de observerte endringen i det maksimale oksygenopptaket etter 8 uker med utholdenhetstrening og de observerte endringene etter 48 uker med utholdenhetstrening.
Metode: 15 menn og 12 kvinner gjennomførte 48 uker med periodisert og veiledet utholdenhetstrening. Deltakerne gjennomførte 2-4 treningsøkter per uke. Før, underveis og etter intervensjonen ble både maksimalt oksygenopptak (VO2maks) og hematologiske variabler som blodvolum (BV) og hemoglobinmasse (Hbmasse) testet for å kartlegge utviklingen over en lengre tidsperiode.
Resultater: Av 111 treningsøkter ble 90 gjennomført veiledet, og 21 som egentrening.
Etter 8 uker hadde deltakerne en gjennomsnittlig endring i VO2maks på 10,8 ± 5,0 % (p < 0,001), og etter 48 uker hadde deltakerne en gjennomsnittlig endring i VO2maks på 15,3 ± 8,6 % (p < 0,001). Det var kun en lav (p = 0,009; R2justert = 0,21) til moderat (p = 0,009; cor = 0,49) sammenheng mellom endringene observert etter 8 uker, og endringene observert etter 48 uker. Etter 8 uker var det ingen signifikant endring i hverken BV (0,11 ± 3,05 %; p = 0,86) eller Hbmasse (0,34 ± 3,01 %; p = 0,57). Etter 48 uker var det en signifikant endring i både BV (4,75 ± 5,19 %; p < 0,001) og Hbmasse (3,03 ± 4,13 ±; p < 0,001).
Konklusjon: Resultatene viste signifikante endringer i VO2maks etter både 8 uker og 48 uker. Det var kun en lav til moderat sammenheng mellom de observerte endringene i VO2maks etter 8 uker og de observerte endringene i VO2maks etter 48 uker. I denne studien kan vi derfor konkludere med at de observerte endringene i VO2maks etter 8 uker med veiledet utholdenhetstrening ikke er en god indikator for de observerte endringene i VO2maks etter 48 uker med veiledet utholdenhetstrening
Hvordan arbeider lærere med skolevegring på barnetrinnet?
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan lærere på barnetrinnet arbeider med skolevegring. Dette er et fenomen som de siste årene har fått en økende oppmerksomhet både i forskningen og i samfunnsdebatten. Skolevegring kan forstås ut fra denne studien som et fravær fra skolen som er drevet av et emosjonelt ubehag, og er noe som skiller seg fra viljestyrt fravær som skulk. Målet med denne studien har vært å kunne belyse hvordan lærere forstår og håndterer skolevegring i sin praksis, hvilke utfordringer de møter på og hvilke tiltak som kan være aktuelle å ta i bruk.
Oppgaven er basert på kvalitative intervjuer med tre lærere som har en erfaring med eller en forståelse av hva skolevegring er og hva det går ut på. Funnene i intervjuene er analysert ved bruk av tematisk analyse og disse funnene er drøftet i lys av relevant teori, med en spesiell vekt på anerkjennelsesteori.
Funnene i denne studien viser at lærerne som ble intervjuet har ulike forståelser av hva skolevegring innebærer, men de er alle enige i at dette er et komplekst fenomen som krever både individuell tilrettelegging og systematisk tverrfaglig arbeid. De peker blant annet på betydningen av tidlig innsats, struktur i skolehverdagen og relasjonell kompetanse, samtidig som de også uttrykket er behov for mer kompetanse, støtte og klare retningslinjer i sitt arbeid med skolevegring. Samarbeidet mellom skole og hjem er også noe som trekkes frem som avgjørende og utfordrende.
Studien konkluderer at lærerne har en sentral rolle i arbeidet med skolevegring, men at de i mange tilfeller opplever at de blir stående alene med ansvaret. Det etterlyses både mer systematisk støtte og mer kompetanse på feltet, samt bedre struktur for samarbeidet rundt elever som strever med å gå på skolen.This master’s thesis is researching how teachers in primary school work with school refusal. This is a phenomenon that has gained increasing attention, both in research and in public debate. In this study, school refusal is understood as school absence that is driven by a feeling of emotional distress and is distinguished from willful absence such as truancy. The aim of this study has been to shed light on how teachers both understand and manage students with school refusal behavior in their practice, what challenges they faced and what measures may be relevant to implement.
This study is based on qualitative interviews with three different teachers who either have experience with or an understanding of what school refusal is and what it entails. The data from these interviews have been analyzed using thematic analysis and discussed considering relevant theories, with a particular emphasis on the theory of recognition.
The findings of this study show that the teachers have different understandings of what school refusal entails, but they all agree that it is a complex phenomenon that requires both individual adaptations and systemic collaboration. They emphasize the importance of early intervention, structure in the classroom and relational competence, while also expressing a need for more knowledge, support, and clear guidelines in their work with school refusal. The collaboration between home and school is also highlighted as both crucial and challenging.
The study concludes that teachers have a vital role in the work with school refusal, but that they often experience being left with this responsibility alone. There is a call for more systemic support and competence in the field, as well as better structures for collaboration around students who struggle to attend school
Kontaktpersoners erfaringer med bruken av Omsorgspakken i fosterhjemsarbeid
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan kontaktpersoner i barnevernstjenesten opplever bruken av Omsorgspakken i oppfølgingsarbeidet etter en omsorgsovertakelse. Omsorgspakken er et manualbasert verktøy utviklet for å sikre en mer systematisk og helhetlig oppfølging av barn, biologiske foreldre og fosterforeldre i den første perioden etter en omsorgsovertakelse. Verktøyet er ment for å styrke samarbeid, relasjonsbygging og informasjonsdeling mellom de involverte partene, samtidig som det skal bidra til økt kvalitet og forutsigbarhet i barnevernstjenestens oppfølging.
Studien er gjennomført med et kvalitativt forskningsdesign, hvor sju kontaktpersoner fra barnevernstjenester med erfaring fra Omsorgspakken deltok i intervjuer. Intervjuene belyser hvordan verktøyet oppleves i møte med komplekse familiesituasjoner, og hvilke faglige og etiske utfordringer kontaktpersonene møter i sin arbeidshverdag.
Funnene viser at Omsorgspakken bidrar til økt struktur og systematikk i oppfølgingsarbeidet, og at den kan være et nyttig hjelpemiddel for å sikre at viktige temaer blir tatt opp med barn, foreldre og fosterforeldre. Kontaktpersonene fremhever samtidig behovet for fleksibilitet og profesjonelt skjønn i bruken av verktøyet, da en rigid tilnærming kan oppleves som lite hensiktsmessig i møte med familier som har sammensatte behov. Flere informanter peker på at Omsorgspakken krever betydelige ressurser, både i form av tid og kompetanse, noe som kan være utfordrende i en hektisk arbeidshverdag preget av høyt arbeidspress.
Etiske dilemmaer er et gjennomgående tema i informantenes refleksjoner. Spesielt trekkes barns medvirkning frem, da det kan oppstå spenninger mellom barns rett til medvirkning og deres behov for beskyttelse. Foreldrenes opplevelse av oppfølgingen diskuteres også, hvor det fremkommer av informantene at enkelte foreldre kan oppleve tiltakene som en ekstra belastning fremfor en støtte. I lys av dette peker studien på viktigheten av å tilpasse verktøyet til den enkeltes families situasjon, og å sikre at både barnets, foreldrenes og fosterforeldrenes perspektiver ivaretas i oppfølgingsarbeidet.
Studien bidrar med innsikter om hvordan manualbaserte metoder som Omsorgspakken fungerer i praksis, og belyser behovet for en balansert tilnærming der struktur kombineres med en individuell tilpasning. Dette kan bidra til en økt kvalitet i fosterhjemsarbeidet og en mer bærekraftig implementering av slike verktøy i barnevernet.This master thesis explores how social workers in child welfare services experience the use of “Omsorgspakken” in follow-up work after a placement in foster care. Omsorgspakken is a manual-based tool developed to ensure a more systematic and comprehensive follow-up of children, biological parents and foster parents during the initial period after placement. The tool is intended to strengthen cooperation, relationship-building, and information sharing among the involved parties, while also contributing to improved quality and predictability in the child welfare services´ follow-up practices.
The study was conducted using a qualitative research design, in which seven professionals from child welfare services with experience from Omsorgspakken participated in interviews. The interviews shed light on how the tool is experienced when working with complex family situations and the professional and ethical challenges these professionals encounter in their everyday practice.
The findings indicate that Omsorgspakken contributes to increased structure and systematization in follow-up and can serve as a useful tool to ensure that important topics are addressed with children, parents, and foster parents. However, the professionals emphasize the need for flexibility and professional judgment when using the tool, as a rigid approach may prove ineffective when dealing with families facing complex needs. Several informants also point out that Omsorgspakken requires significant resources, both in terms of time and competence, which can be challenging in a busy work environment characterized by high workloads.
Ethical dilemmas emerge as a recurring theme in the professionals’ reflections. Children’s participation is particularly highlighted, as tensions may arise between their right to participate and their need for protection. The parents’ experiences of the follow-up process are also discussed, where some parents may perceive the interventions as an additional burden rather than as support. In light of this, the study emphasizes the importance of adapting the tool to the specific situation of each family and ensuring that the perspectives of children, parents, and foster parents are acknowledged in the follow-up.
This study provides insights into how manual-based methods like Omsorgspakken function in practice and highlights the need for a balanced approach that combines structure with individual adaptation. Such an approach may contribute to improved quality in foster care work and a more sustainable implementation of similar tools within the child welfare services
Barnehagelærere med masterkompetanse i barnehagen
Get PDFSammendrag
Dette masterprosjektet bunner i Kunnskapsdepartementets ønske om flere barnehagelærere med en masterutdanning inn i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2022).
Det er fler og fler barnehagelærere som velger å ta en master, men som ikke blir værende i barnehagen. De opplever ikke at det er plass eller ønske om å ha denne kompetansen i barnehagen. Jeg har derfor valgt å undersøke om det finnes muligheter for at barnehagen kan skape et motiverende arbeidsmiljø for barnehagelærere med masterutdanning og hvilke faktorer er det som bidrar til at noen velger å slutte.
Problemstillingen belyses med utgangspunkt i Axel Honneths anerkjennelsesteori og Abraham Maslows behovsteori. Forskningsprosjektet har et kvalitativt forskningsdesign, og jeg har valgt å bruke semistrukturerte intervju av fire barnehagelærere med master.
Det kommer frem i analysen at informantene opplever å ikke bli anerkjent for den kompetansen de har opparbeidet seg. Dette kommer tydelig frem ved at det ikke blir tilrettelagt for å kunne benytte masterkompetansen eller at det ikke er endringer i hverken tittel, arbeidsoppgaver eller lønn.
Samtidig kommer det frem at alle informantene opplever en større faglig trygghet etter å ha tatt masterutdanningen. De får en større forståelse for barnehagelærerrollen som profesjon og opplever at de kan bidra til å utvikle den pedagogiske praksisen om det blir tilrettelagt for dette. Funnene viser at motivasjonen for at barnehagelærere ønsker å ta en master bygger på rammeplanens krav, men at rammene i barnehagen ikke er optimale. Dette kan bidra til at barnehagelæreren ikke får muligheter til å benytte kompetansen for å kunne heve kvaliteten i barnehagen slik Kunnskapsdepartementet ønsker (Kunnskapsdepartementet, 2023). Målet med prosjektet er å komme med et bidrag til diskusjonen om hva barnehagene kan gjøre for at masterkompetansen kan benyttes i barnehagen, slik at de som har valgt å ta en master ønsker å bli værende i barnehagen. Dette bunner i utfordringen i bemanning og en søkerflukt fra barnehagelærere yrket, sammen med nasjonale utdanningsmyndigheters ønske om å heve kvaliteten i barnehagen. I mai 2025 presenterte Kunnskapsdepartementet en ny strategi for karriere og kompetanseutvikling i barnehagen og skole (Kunnskapsdepartementet, 2025). Denne bidrar til undring om masterkompetansen kommer inn i barnehagen.Abstract
This master`s project stems from the Ministry of Education`s desire to have more kindergarten teachers with a master`s degree in kindergarten (Kunnskapsdepartementet, 2022). An increasing number of kindergarten teachers are choosing to pursue a master`s degree, but they do not remain in kindergartens. They feel that there is nether space nor desire to utilize this competence within the kindergarten. Therefore, I have chosen to investigate whether there are opportunities for kindergartens to create a motivating work environment for kindergarten teachers with a master`s degree, and what factors contribute to some choosing to leave.
The research question is illuminated using Axel Honneth`s recognition theory and Abraham Maslow`s hierarchy of needs. The research project employs a qualitative research design, utilizing semi- structured interviews with four kindergarten teachers who hold a master`s degree.
The analysis reveals that the informants feel unrecognized for the competence they have acquired. This becomes evident as there is no facilitation to utilize their master`s competence, nor are there changes in title, work tasks or salary.
At the same time, it is clear that all informants experience greater professional confidence after completing their master`s education. They gain a deeper understanding of the kindergarten teacher`s role as a profession and feel they can contribute to developing pedagogical practices if facilitated. The findings show that the motivation for kindergarten teachers to take a master`s degree is rooted in the curriculum requirements, but the framework within the kindergarten is not optimal. This may prevent kindergarten teachers from having the opportunity to use their competence to improve the quality of kindergartens as desired by the Ministry of Education (Kunnskapsdepartementet, 2023). The goal of the project is to contribute to the discussion about what kindergartens can do to utilize master`s competence, ensuring that those who have chosen to pursue a master`s degree wish to remain in the kindergarten. This stems from the challenge of staffing and the exodus from the kindergarten teaching profession, alongside national educational authorities ‘desire to enhance quality within kindergartens. In May 2025, the Ministry of Education presented a new strategy for career and competence development in kindergartens and schools (Kunnskapsdepartementet, 2025). This raises questions about whether master`s competence will be integrated into kindergartens
Bumblebee flower visitation in young spruce plantations in Norway Preferences, flowering peaks, and grazing effects on flower composition
Get PDFBumblebees (Bombus spp.) are efficient pollinators of insect-pollinated flowering plants. Young spruce plantations may provide important floral resources for bumblebees, but the flower preferences of bumblebees in these plantations have not been studied yet. Understanding preferences is important for managing these plantations effectively to preserve and protect floral resources for bumblebees. In this study, I focused on bumblebee preferences, seasonal changes in flowering, and grazing influences on flowering in spruce plantations in southeastern Norway.
In the summer of 2021 and 2022, data were collected from 24 plots (12 per site) during five field surveys across two study sites in Norway, both young spruce plantations. This included counting flowers and bumblebees visiting them. Six plots at each site were grazed by cattle and ungulates, the other six were fenced from grazers but previously grazed. I used the preference index to determine flower preferences of bumblebees. The flowering peak of the most preferred species was analysed with Generalized Linear Mixed Models. I used Canonical Correspondence Analyses to determine the influence of grazing and season on the composition of visited flowers.
Overall, bumblebees showed a strong preference for Cirsium palustre, followed by Filipendula ulmaria, and Epilobium angustifolium at one site, and Rubus idaeus and Solidago virgaurea at the other. Some of these most preferred species peaked early or mid-season, while others showed a relatively stable flowering throughout the summer. The composition of all visited flowers was found to be significantly related to Julian date in all CCAs, while graminoid and dwarf shrub heights were only significant predictors in grazed plots. Several visited flowers were negatively related to grazing, although the effect appeared to vary between species and sites.
My results showed that young spruce plantations can provide valuable floral resources for bumblebees, if open areas are maintained and food supply is supported throughout the season. Additionally, it is important that grazing is carefully managed at a local scale with low intensity to protect these floral resources.
Key words: boreal forest, bumblebees, Bombus spp., Cirsium palustre, flower availability, preferred flowers, visited flowers, young spruce plantation
En analyse av elevers dialoger i naturfag ved innføring av støttestrukturen samtaletrekk
Get PDFDenne oppgaven omhandler en studie med formål å undersøke om og eventuelt hvordan innføringen av støttestrukturen samtaletrekk påvirker elev-elev-interaksjoner i naturfag. Hensikten med oppgaven har vært å undersøke om veletablerte støttestrukturer i matematikk også kan benyttes i naturfag. Det er støttestrukturene samtaletrekk og grubletegninger som spiller hovedrollene i denne oppgaven, men praksiser fra «Bygge tenkende klasserom», samtaleregler og gruppediskusjoner har også viktige roller i denne studien. I lys av dette utarbeidet jeg problemstillingen: «Hvordan påvirker innføring av samtaletrekk elevdialogen når de drøfter grubletegninger i naturfag uten voksnes involvering?». Bakgrunnen for oppgaven begrunnes i læreplanen, relevant teori om støttestrukturer, språk og utforskende arbeid i naturfag, samt egne erfaringer. Studien bygger på teori om sosiokulturelt perspektiv på læring, dialogisk læring, dialoger i naturfag og støttestrukturer som fremmer utforskende samtaler mellom elever.
Dataene i denne studien består av to lydinnspillinger i en ungdomsskoleklasse, en lydinnspilling før innføring av støttestrukturen samtaletrekk og en lydinnspilling etter innføringen. Lydinnspillingene ble gjennomført når elever i gruppe på tre diskuterte påstandene på grubletegninger. Det er transkripsjonene fra disse lydopptakene og det teoretiske perspektivet som er utgangspunktet for diskusjonen i denne studien.
Oppgaven undersøker hvordan samtaletrekk påvirker dialogen mellom elever gjennom tre forskningsspørsmål. Disse forskningsspørsmålene undersøker i hvilken grad elevene benytter seg av samtaletrekkene etter innføringen, om innføringen påvirker produktiviteten i gruppediskusjonene og avslutningsvis om innføringen av samtaletrekk påvirker elevenes språk i samtalene. Resultatene peker på at samtaletrekkene har en påvirkning på elevdiskusjonene, og litt mer forsiktig kan jeg si at det hadde en positiv påvirkning. Særlig når det gjelder elevenes utholdenhet, utvikling av muntlige ferdigheter og dialogenes produktivitet. Resultatene viser derimot at samtaletrekk ikke har noen større påvirkning på elevenes emnespesifikke språk. Det har vært viktig å være bevisst på at påvirkningen avhenger av flere faktorer enn innføring av samtaletrekk.This study explores whether, and potentially how, the introduction of the support structure Math Talk affects students’ interactions in science education. The purpose of this study has been to explore whether well-established support structures in mathematics can also be utilized in science subjects. The support structures Math Talk and concept cartoons play the main roles in this study, but practices from “Building Thinking Classrooms”, conversation rules and group discussions are also important elements in this study. Considering this, I have formulated the research question: “How does the introduction of Math Talk affect the dialogue between students when they discuss concept cartoons in science without adult involvement?”. The rationale for the study is grounded in the curriculum, relevant theory on support structures, the language of science and exploratory work in science, as well as personal experiences. The study is based on theories of a sociocultural perspective on learning, dialogic learning, dialogues in science, and support structures that support exploratory talks between students. The data in this study consist of two audio recordings in a secondary school class, one recording before the introduction of the support structure Math Talk and one recording after the introduction. The recordings were conducted when students in smaller groups of three discussed the assertions on concept cartoons. The transcriptions from these audio recordings and the theoretical perspective form the basis for the discussion in this study.
The study investigates how Math Talk affect the dialogue between student through three research questions. These questions examine the extent to which students use Math Talk after the introduction, whether the introduction impacts the productivity of group discussions, and finally, whether the introduction affects the students’ language in the dialogues. The results indicate that Math Talk have an impact on student discussions, and I can cautiously say that they had a positive effect. Particularly in terms of students’ perseverance, development of oral skills, and the productivity of the dialogues. However, the results show that Math talk do not have a significant impact on students’ subject-specific language. It has been important to be aware that the impact depends on several factors beyond Math Talk