Brage Nord Open Research Archive
Not a member yet
8812 research outputs found
Sort by
Early career teachers’ role in school development and professional learning
Get PDFSchool improvement efforts rely on teachers’ capacity for professional development and learning. We investigate the kind of roles taken by early career teachers (ECTs) with a master’s degree from a research-based teacher education programme in relation to professional learning and school development in Norwegian schools after five years in the profession. The conceptual framework includes research of professional learning and trust. Semi-structured interviews of 26 ECTs were analysed using reflective thematic analysis. The findings illustrate four different roles that ECTs take: creators, translators, drivers and passengers. All the ECTs become creators, as they were enquiry-oriented and collaborated with colleagues to promote bottom-up professional learning, in order to improve teaching. Translators capture the ECTs’ ability to translate a new curriculum into deep-learning and student-active teaching. Drivers obtain formal positions and promote professional learning in schools. Passengers take a passive role, and they are critical of the school system that introduces and performs a high number of top-down school-development projects. We discuss how ECTs want to develop relational trust, while the system may strengthen relational and structural trust.publishedVersio
Taushet er ikke det samme som samtykke: Evaluering av Trøndelag fylkeskommunes arbeid med samisk
Get PDFDenne rapporten er resultatet av et oppdragsarbeid som Samisk senter ved Nord universitet og Nordlandsforskning har utført for Trøndelag fylkeskommune. Oppdraget gikk ut på å kartlegge fylkeskommunens arbeid med samiske saker, med særlig fokus på Saemien raerie, Samisk råd. Undersøkelsen er gjennomført som en kartlegging av Saemien raerie, og fylkeskommunens koordineringsgruppe for samisk.
Undesøkelsen av Saemien raerie viser noen klare, om enn ikke entydige, signaler. På den ene siden kommer det til uttrykk at rådet oppleves som et svært verdifullt og viktig organ. Alle medlemmene vi har intervjuet, uttrykker at Saemien raerie har verdi som informasjonskanal, og at rådet bidrar til dialog mellom det samiske samfunnet og fylket og mellom det samiske samfunnet og andre aktører som også deltar i Saemien raerie. Nytten av nettverksbygging, og nødvendigheten av å ha et organ som kan omsette interesser til politikk, blir framhevet. På den andre siden blir det trukket fram hindringer for deltagelse, vanskeligheter, og en opplevelse av ikke å være likeverdige parter i rådet. Det stilles spørsmål ved gjennomslagskraften rådet har. Hvordan deltakerne opplever rådets relevans varierer, og framstår som påvirket av hvilken sektor man tilhører.
Videre etterlyses en sterkere fellesskapsorientering og større rom for samiske perspektiver i flere av intervjuene. Det kommer tydelig til uttrykk et opplevd skille mellom det samiske samfunnet og majoritetssamfunnet. Dette erfares på ulikt vis av deltakerne. Noen trekker fram viktigheten av å ha aktører som fungerer som oversettere mellom det samiske samfunnet og offentlige strukturer, og peker på rådet som en vellykket arena for slik oversettervirksomhet. Andre er mer kritiske, og gir uttrykk for avstand mellom rådet og samiske virkeligheter, og at møtestrukturen oppleves som en majoritetsdominert praksis. Det gis også uttrykk for at møteformatet med rask saksgang og korte innlegg ikke åpner for kunnskap de kunne ønske å få formidlet om samiske erfaringer og perspektiver.
Det framstår tydelig for oss at Saemien raerie har en vei å gå for å klare utfordringen med å bøte på avstanden mellom samiske og majoritetsnorske representanter og praksiser. Dette kan skyldes at majoritetsnorske aktører ikke er bevisst, eller ser at samiske og majoritetsnorske aktører bringer med seg ulike perspektiver og erfaringer inn i rådet, og hva dette vil kreve å imøtekomme.
Forslag som kommer fram i intervjuene er rullerende vertskap og møteledelse, og at man kan arrangere noen av møtene på «samisk grunn» hvor de samiske aktørene er på hjemmebane, og de andre er på besøk. Et konkret forslag her er å holde møtene utendørs.
Når det gjelder fylkeskommunens koordineringsgruppe for samisk, framholdes det at gruppa oppleves nyttig og verdifull for å ivareta fylkeskommunens forpliktelser for samisk. Samtidig etterlyses det en bredere forankring ut i seksjonene, tydeliggjøring av mandatet for gruppa, og avklaring av rollene og ansvaret til gruppas medlemmer
Decision-making in the acute phase of operative missions: A study of on-scene commanders' approaches and challenges
No full textMasteroppgave i beredskap og kriseledelse - Nord universitet 202
Vindkraftutbygging i området Overhalla/Flatanger til Surna Rapport nr. 16: Etterundersøkelser fase 3 av fugl i områdene Roan vindpark og kraftlinjene Hofstad - Åfjord og Snilldal - Surna i 2024
Get PDFArbeidene med fugleundersøkelsene i fase 3, fem år etter at anleggene var ferdig bygd og satt i drift, startet i 2023, og fortsatte i 2024. Undersøkelsene i 2024 omfattet undersøkelser av svartand, storlom og smålom, samt seks hønsehauklokaliteter og 10 hubrolokaliteter i områdene Roan vindpark og langs kraftlinjene Hofstad - Åfjord og Snilldal - Surna. Resultatene er sammenlignet med hva som ble funnet på tilsvarende undersøkelser i fase 1 (2014-2015, før anleggsarbeidet startet) og fase 2 (2020, året etter at anleggene var ferdig bygd og satt i drift).
Svartand ble påvist i to vann i 2024, mot ett i 2020 og sju i 2014. I 2014 ble det også registrert hekking, noe som ikke er påvist i dette området i de siste to undersøkelsesperiodene.
Storlom ble påvist på til sammen 21 lokaliteter på våren og sommeren 2024. Det ble påvist hekking og/eller territoriehevding i 15 vann, og det ble til sammen registrert 11 unger. I samme område ble det påvist seks unger i 2014-2015 og åtte unger i 2020.
Det ble til sammen registrert smålom i 27 vann/tjern våren og sommeren 2024, og det ble observert til sammen 23 unger i 15 av disse vannene. Dette er høyere antall enn både i 2014-2015 og i 2020. Spesielt er det stor framgang siden 2020.
Det var hønsehauk i to av seks undersøkte lokaliteter i 2024 og det ble produsert fire unger på de to lokalitetene. Dette viser en betydelig nedgang fra seks hekkelokaliteter med til sammen 15 unger i 2014-2015, og fem lokaliteter med påvist hønsehauk og tre hekkinger med til sammen åtte unger i 2020.
Det ble ikke påvist hubro på noen av de ti undersøkte områdene i 2024, men det var også bare en lokalitet med hubro både i forundersøkelsene og like etter at anleggene var ferdig og satt i drift i de samme områdene. Det ble gjennomført innsamling av byttedyr fra hubroen på Sørmarkfjellet hovedsakelig i 2023, men materialet var fra 2022 ettersom hekking ikke ble påvist i 2023. Selv om det var en del endringer i utvalget av byttedyrarter sammenlignet med 2020 og 2021, så er konklusjonen at hubroen her fortsatt jakter i høyereliggende områder. Resultatene fra alle undersøkte vann og tjern er inkludert i rapporten, mens resultatene fra referanseområdene for hønsehauk og hubro ikke er presentert.
Denne rapporten er en delrapport av en større undersøkelse og danner ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere effekter av vindkraftutbygging på de fem inkluderte fugleartene. Det vil imidlertid bli mulig for de fleste artene etter at alle undersøkelser er ferdig i løpet av 2026
Global and Regional Prevalence of Domestic Violence during the COVID-19 Pandemic and Its Determinants: Protocol for a Systematic Review and Meta-analysis
No full textpublishedVersio
Cognitive Pitfalls and their Consequences for National Strategy Development in the Norwegian Energy Sector
No full textMBA i strategi og ledelse - Nord universitet 202
The Daily Show’s Climate Change Content: Two Decades of Late-Night Science Communication
Get PDFpublishedVersio
En kvalitativ forskningsstudie om mobbeforebyggende arbeid i barnehagen. Problemstilling: hvordan forstår et utvalg barnehageansatte begrepet mobbing, og hvilke erfaringer har de med å begrense og forebygge mobbing i barnehagen?
Get PDFMaster i tilpasset opplæring, med fordypning i spesialpedagogikk - 202
«Motivasjon i ungdomsskolen». En kvalitativ studie om ungdomsskoleelevers skolemotivasjon
Get PDFMaster i tilpasset opplæring - 202
Språklydvansker. Hvordan begynner tre logopeder sin praksis i arbeidet med barn med språklydvansker?
No full textMasteroppgave i logopedi - Nord universitet 202