Brage IMR
Not a member yet
12041 research outputs found
Sort by
Ecological effects of salmon farming in open net pens on Norwegian coastal cod stocks - Status of knowledge
No full textOppdrett av laksefisk i åpne merder i sjø fører til at fôr, og andre stoffer, havner i vannmassene. Dette kan forventes å påvirke det tilstøtende økosystemet og artene som lever der. Formålet med denne rapporten er å oppsummere tilgjengelig kunnskap om de økologiske effektene av lakseoppdrett på ville kysttorskebestander. Siden 2021 har kysttorsk vært forvaltet i tre forvaltningsområder: sør for 62°N, 62°N – 67°N og nord for 67°N. På nåværende tidspunkt opplever alle disse en nedgang i bestandsstørrelse, og situasjonen er særlig kritisk for den sørligste bestanden. Som følge av dette er det et stort behov for kunnskap om hvordan all menneskelig aktivitet i kystsonen, påvirker kysttorsken. I denne rapporten gis det en kunnskapsstatus om hvordan lakseoppdrett i åpne merder kan 1) påvirke kysttorskens gytevandring og valg av gyteplasser, 2) føre til feilernæring ved at kysttorsk tiltrekkes laksemerder og beiter på spillfôr og oppdrettsassosierte byttedyr, 3) endre forekomst av fremmedstoffer i torsken og 4) føre til endring i sykdomsforekomst og smitte. Kunnskapsstatusen er utarbeidet av eksperter fra relevante forsknings- og forvaltningsområder og vil fungere som grunnlag for en påfølgende risikovurdering av temaet.Økologiske effekter av lakseoppdrett i åpne merder på ville kysttorskbestander — KunnskapsstatusEcological effects of salmon farming in open net pens on Norwegian coastal cod stocks - Status of knowledgepublishedVersio
Produksjon, fasting og avlusing av triploid og diploid laks i Nord-Norge - Rapport for 2021- og 2022-generasjonene
No full textThis report is an investigation into the 2021- and 2022-generations of triploid Atlantic salmon (Salmo salar L.) in Northern Norway and their diploid counterparts. The trajectory of 22 fish groups comprising around 11 million fish is described throughout their production cycles. The commercially cultivated fish vary in origin and rearing environment, and experience different disease and treatment events. As such, although the dataset provides a unique overview of the salmon production cycle, it cannot be considered experimental in its nature as numerous factors were not controlled for. The data, do however, provide insight into all the complex assessment and trade-offs fish farmers and fish health personnel do to optimise the health and welfare of their fish. The data show that both movement of fish between farms and applying delousing treatments increases mortality in the weeks after the operation compared to before, regardless of ploidy. Mortality especially increased after thermal and mechanical treatments even though these were preferentially applied to fish perceived to be stronger. From the most meaningful comparisons in fish transferred to sea between April and August (e.g. Spring transfer), triploids developed a significant increase in winter ulcers during the first winter at sea, had a significantly higher loss at harvest (median, 12 versus 16%), a non-significant 8% reduction in harvest weight (median, 4.8 versus 4.4kg), and significantly fewer “superior” graded fish (medians, 95 versus 82%) compared to diploids. However, there was no ploidy effect on the feed conversion ratio. Therefore, despite some improvements compared to the 2020-generation, the 2021/22 triploid groups were still inferior to the diploid reference groups based on most of the economic and welfare indicators.Production, fasting and delousing of triploid and diploid salmon in Northern Norway — Report for the 2021- and 2022-generationsProduksjon, fasting og avlusing av triploid og diploid laks i Nord-Norge - Rapport for 2021- og 2022-generasjonenepublishedVersio
Yearly report from the Fjord- and river laboritory in Etne 2024 - Observations of a salmon- and sea trout population i the river Etne from 2013-2024
No full textFjord- og elvelaboratoriet i Etneelva ble etablert i 2013 for å få bedre innsikt i interaksjoner mellom vill og rømt oppdrettslaks, samt hvordan rømt fisk påvirker villaksens gyteområder. Etnevassdraget, som har en av de største laksebestandene i Hardangerfjordbassenget, ble valgt for å studere dette, spesielt i lys av trusler som rømt fisk, lakselus og klimaendringer. Formålet med laboratoriet er å samle data om rømt oppdrettslaks, studere hvordan innkryssing påvirker villaksens egenskaper, og undersøke naturlig seleksjon i bestandene over tid. Dataene samles for ulike forskningsprosjekter, overvåkningsprogrammer og nasjonale rapporter. Metodene som benyttes inkluderer fangst av fisk i en flyteristfelle, der all fanget fisk blir klassifisert, merket og prøvetatt for ulike analyser. Skjellprøver, genetiske tester og merking med PIT-merker brukes til å undersøke sjøoverlevelse og for å analysere bestandsutvikling. I perioden 2013-2024 har oppvandringen av både laks og sjøørret variert, med et bunnår i 2014 og et toppår i 2020. I 2024 ble det fanget et under middels antall gytefisk. For oppdrettslaks har antallet blitt lavere over tid, men det er fortsatt utfordringer med innvandrende rømt fisk. Sjøoverlevelsen for både laks og sjøørret har variert årlig, med visse smoltårsklasser som har hatt høyere sjøoverlevelse enn andre. For eksempel hadde smoltårsklassen 2019 høy sjøoverlevelse, mens smoltårsklassen 2020 opplevde en nedgang. Sjøørreten hadde generelt lavere sjøoverlevelse i 2016 og 2017, men en økning i overlevelse ble sett for de senere smoltårsklassene. Størrelses- og aldersfordelingen av oppvandrende laks i 2024 viser at de fleste var under 3 kg, med en høy andel hannfisk, spesielt blant 1-sjøvinter laks. Dette påvirker rognmengden i bestanden. Samlet sett har Fjord- og elvelaboratoriet i Etne vært et viktig forskningssenter for å forstå effekten av rømt oppdrettslaks, innkryssing og klimaendringer på villaksbestander, og det gir verdifulle langtidsdata for å kunne utvikle effektive forvaltningstiltak for laks- og sjøørretbestandene.Årsrapport fra Fjord- og elvelaboratoriet i Etne 2024 - — Observasjoner av laks- og sjøørret bestanden i Etneelva fra 2013-2024Yearly report from the Fjord- and river laboritory in Etne 2024 - Observations of a salmon- and sea trout population i the river Etne from 2013-2024publishedVersio
Bevegelige lakselus løsner under trenging og kan re-infestere eller samles opp — Sluttrapport FHF #901784 «LuseOppsamlingSjø»
Full text linkUnder trengeoperasjoner i merder antas det at lus i bevegelige stadier kan falle av og infestere vill- og oppdrettsfisk. Prosjektets mål var å kvantifisere hvor stort tapet av lus er ved håndtering og trenging, beskrive bevegelige lakselus sin overlevelse og adferd uten vert ved ulike temperaturer/ saltholdigheter, vurdere lakselusens evne til å re-infestere, modellere dens spredning, dokumentere generelle krav til maskestørrelse som kreves for å filtrere ut lusen og til slutt teste ut prinsippet med å bruke en finmasket not til oppsamling. Ulike forsøk ble utført i lab- og karskala (overlevelse, re-infestasjon, atferd, størrelsesestimering, oppsamling med ulike maskestørrelser), småskala merder (trenging, løsrivelse, oppsamling, velferd) og ved kommersiell trenging (løsrivelse, oppsamling). Andel bevegelige lus som løsner ved trengingsoperasjoner er 10-40%. Flere små preadulte enn store voksne lakselus faller av og antallet avhenger av trengetid, -grad, fiskestørrelse og antall fisk. Lakselusen synker med hastigheter fra 0,5 til 1,8 cm/s hvor de små preadulte og opp til voksne hanner synker saktere (0,5-1,1 cm/s) enn voksne hunner (1,2-1,8 cm/s). Døde og levende lus synker bortimot likt både i sjø- og brakkvann. Voksne hanner er mer aktive med lakselukt i vannet og synker da saktere. Skottelus synker ikke, men holder seg aktivt på samme vanndyp. Re-infesteringssuksess når lusen plasseres på nye verter er 40-100% uavhengig av temperatur og saltholdighet, men med redusert suksess etter > 5 dager uten vert. Lakselusen overlever i inkubasjonsbrønner i 5-25 dager uten vert, kortere med økende temperatur (4-16 °C) og med voksne hunnlus som lengstlevende. Lavere saltholdighet gir delvis (24 ppt) og betydelig (12 ppt) redusert overlevelse. De løsrevne bevegelige stadier av lakselus sitt spredningspotensial er hovedsakelig opp til 2000 m, noe som innebærer fortrinnsvis spredning innen eget oppdrettsanlegg. Spredning avhenger av stedegen vannstrøm og dybde på nøter/ laksens svømmedyp i merdene. Bevegelige lakselus kan samles opp med maskestørrelse 0,8-1,6 mm for preadulte, 1,6 mm for voksne hanner og 2 mm for voksne hunner hvor diagonal maskestørrelse er henholdsvis 1,1/ 2,3/ 3,2 mm. Voksne skottelus samles med maskestørrelse <1,6 mm. De bevegelige stadiene av lakselus sin bredde er i størrelsesorden 1,7-4,5 mm fra preadult 1 hann til voksen hunn. Ved vår prøvetaking i kommersiell skala var det for mange feilkilder til å kunne trekke en konklusjon om oppsamlingseffekten med finmasket not. Finmasket not ved trenging kan gi bedre fiskevelferd. Basert på lab-, kar- og de småskala merdstudiene så vi at oppsamling av løsrevne lus kan gjøres med opptil 100% effektivitet, gitt rett maskestørrelse og metodikk. Oppsamling av løsrevne lus ved håndtering og trenging vil kunne gi betydelig reduksjon i spredning av bevegelige lus til laks i egen merd, nabomerder i anlegget og villfisk. Oppsamling av løsrevne lus i merd og avsilingsvann inn i brønnbåt vil kunne gi et betydelig bidrag til å redusere utfordringene med lakselus i oppdrettsnæringen. Fremtidige utfordringer som det kan jobbes mer med inkluderer studier av om bevegelige lakselus bruker andre arter som transportvert mellom anlegg, videreutvikle oppsamlingsmetoder og sikre akseptable oksygenforhold ved bruk av finmaskete orkastnøter.Bevegelige lakselus løsner under trenging og kan re-infestere eller samles opp — Sluttrapport FHF #901784 «LuseOppsamlingSjø»publishedVersio
Støy som mulig stressfaktor og velferdsutfordring i oppdrettsnæringen — Sluttrapport FHF #901744 «Soundscape»
Full text linkI moderne lakseoppdrett i sjø og på land er miljøet ofte preget av mye menneskeskapt lyd. Muligens kan lydstøy ha negativ påvirkning på laksen, det mest produserte husdyret i Norge, men omfanget og effekten lyden har på fisken er ikke kjent i detalj. Prosjektet: «Lyd i lakseoppdrett: Kartlegging, måling og risikovurdering for atferdsmessige og velferdsmessige konsekvenser (Salmon Soundscape)» har derfor undersøkt hva som er typiske lyder ved 10 ulike anlegg: åpne eller lukkede merder i sjøen og på land. For ytterligere å forstå hvordan støy påvirker laks, gjennomførte vi forsøk på laks hvor særlig stressende lavfrekvent lyd (10 Hz) ble gitt i 5 min hver dag, 30 ganger. Målt var å finne markører i hjernen for vurdering av lydens langtidseffekter. Laks ble deretter utsatt for «oppdrettslyder» både forutsigbart og uforutsigbart som smolt i kar på land etterfulgt av uforutsigbare lyder i merder i sjø for å studere kort- og langtidseffekter på stress og tilvenning.Støy som mulig stressfaktor og velferdsutfordring i oppdrettsnæringen — Sluttrapport FHF #901744 «Soundscape»publishedVersio
Norsk vårgytende sild overvintringstokt 2024 med F/F Johan Hjort
Full text linkStore mengder norsk vårgytende (nvg) sild har siden 2017-2018 overvintret i Kvænangenområdet. De siste to vintrene har silda også overvintret i Altafjordområdet. I perioden 8. - 15. desember 2024 ble det gjennomført et akustisk tråltokt i de antatte overvintringsområdene i fjordsystemene rundt Hammerfest, Altafjorden, Sørøysundet og Kvænangen, samt litt ute i Lopphavet med FF Johan Hjort. Toktet ble gjennomført etter planen, men grunnet lange perioder med svært dårlig vær ble områdedekningen ute i havet noe mindre enn opprinnelig planlagt. Store stimer med høye tettheter av sild ble observert i indre deler av Kvænangen, i Altafjorden og vestre del av Sørøysundet. Mengden av sild var ubetydelig i områdene rundt Hammerfest, ytre del av Kvænangen, Lopphavet og vest av Skjervøy. Total biomasse av sild i toktområdet ble estimert til å være rundt 2 millioner tonn, med en lav relativ standardfeil på 13% (CV) (90% konfidensintervall: 1.6 – 2.5 millioner tonn). Omtrent halvparten av biomassen bestod av åtteåringer (2016-årsklassen). I antall var det omtrent like mange treåringer (2021-årsklassen) som åtteåringer. Disse to årsklassen utgjorde til sammen omtrent 70% i antallsestimatet. Biomassen i både Kvænangen og Sørøysundet ble estimert til å være rundt 0,8 millioner tonn, og biomassen i Altafjorden var omtrent 0,5 millioner tonn. Estimatene av antall per alder i overvintringsområdet i desember 2024 samsvarer godt med estimatene fra gytetoktet på nvg-sild gjennomført i februar 2024 og med estimatene fra det internasjonale Norskehavstoktet (IESNS) i april-mai 2024. Funnene i desember 2024 styrker tidligere funn fra de to andre toktene om at 2021-årsklassen er over middels sterk.Norsk vårgytende sild overvintringstokt 2024 med F/F Johan HjortpublishedVersio
Evidence of genetic differentiation in European hake from the Skagerrak
No full textThe information deposited here consists of one excel file (European hake_SNPs data.xlsx) containing the raw data corresponding to 729 individuals from 12 sampling sites genotyped at 44 SNPs. Geographic coordinates and sampling year are indicated for each individual.
Manuscript is sent to ICES Journal of Marine Science, an Oxford journal
Nansen and Amundsen basins: Gradients of physico-chemical properties and biota composition with implications for future resource management of the central Arctic Ocean
No full textThe projected transition of the central Arctic Ocean (CAO) into a warmer, seasonally ice-free ocean requires more knowledge of this environment to predict changes in the structure and dynamics of its ecosystems. We aimed to compare the state and underlying processes of Nansen Basin and Amundsen Basin ecosystems observed in August–September 2021 and assess impacts of Atlantic Water inflow and fresher Transpolar Drift waters, respectively, on these ecosystems. The basins differed in features of sea ice, hydrography, and chemical and biological compositions. The near-slope open water in western Nansen Basin showed a clear fingerprint of warm, saline Atlantic Water, with larger vertical turbulent fluxes facilitating nutrient transport across the pycnocline and supporting larger standing stocks of bacteria, protists, and zooplankton. Pelagic primary production and microbial and faunal stocks decreased northward and into Amundsen Basin, likely due to lower nutrient concentrations, stronger stratification, and reduced light through the more continuous and thicker ice and snow cover in Amundsen Basin, possibly also impacted by seasonally declining light levels. Transpolar Drift signals included lower salinity, stronger stratification, and higher silicate concentrations in Amundsen Basin surface waters. Similarities to earlier observations included the increase in small-sized algae from Nansen Basin into Amundsen Basin and overall low faunal abundances in the CAO, suggesting that overarching patterns remained unchanged over past decades. Examples of species range extensions and notable taxon absences relative to earlier studies, however, could be due to borealization and changes in sea-ice conditions, respectively. Higher density ecosystem sampling and consistent time series are recommended to confirm such conclusions. The distinct basin differences call for a regional approach to future management of the CAO. We especially caution against using the area of strong Atlantic Water inflow in southern Nansen Basin as representative of the entire basin, let alone Amundsen Basin or the CAO.publishedVersio
Antarctic krill and ecosystem monitoring survey off the South Orkney Islands in 2025
Full text linkEnvironmental monitoring at the South Orkney Islands in the Southern Ocean has been conducted annually since 2011 by the Institute of Marine Research, Norway. Hydro-acoustic and net-derived data are utilized to calculate the biomass of Antarctic krill (Euphausia superba) and to assess the spatial distribution and demographic composition of krill, other zooplankton, and fish taxa. Systematic sighting data of cetaceans, penguins, and pinnipeds are recorded along the transects during daylight hours. Additionally, data acquisition from sensors anchored to the seabed since the previous year is part of the procedure. This report presents the survey activities from 2025 and provides preliminary results. The main result from this year's survey was the estimated krill biomass of 6.16 million tons (CV: 0.74). A total of 38 taxonomic groups were identified from the trawl catches, with 18 determined to species level. The largest catch weights were recorded in the northernmost and deepest parts of the study area, with Salpa thompsoni dominating, while larger catches of E. superba were found on the shelf slope. Three species of euphausiids were identified: E. superba, E. triacantha, and Thysanoessa macrura. The siphonophore Diphyes antarctica was the most frequently occurring species, found at 24 of a total of 28 stations, followed by E. superba and T. macrura at 23 and 21 stations, respectively. The mean body length of E. superba was 42.6 mm (SD: 6.6), ranging from 25.3 to 59.4 mm. The demographic composition was dominated by adult males (stage M3B, 20.4%), females (stage F3D, 22.3%), and juveniles (15%). The 2025 survey also estimated fin whale (Balaenoptera physalus) density to 0.18 ind. m-2 (0.14-0.25 95% CI) and humpback whale (Megaptera novaeangliae) density to 0.07 ind. m-2 (0.04-0.12 95% CI).Antarctic krill and ecosystem monitoring survey off the South Orkney Islands in 2025publishedVersio
Effects of fish behaviour on abundance and length frequency estimates from in-trawl stereo cameras
Full text linkIn-trawl stereo cameras can provide fine-scale spatial and temporal information on species along the trawl path and record small-sized and fragile organisms typically absent from catches. Reliable estimates of abundance and length frequency from in-trawl cameras will improve ecosystem understanding and lessen the need for physical catches on scientific surveys. However, determining these estimates from camera footage is challenging since the same individual can appear in multiple frames and swim repeatedly in and out of the camera’s field of view. The manual image analysis performed in this study provides important information on how the swimming behaviour of three abundant pelagic taxa in the Norwegian Sea, along with a camera’s field of view and frame rate, affect the number of repeated appearances. Moreover, these manual annotations serve as a valuable dataset for validating automatic image analyses. Our results show that, depending on the taxa, swimming orientation, length, density of individuals, and distance to the camera affect the extent of time an individual is observed. If the repeated appearance of individuals is not accounted for, taxa or length classes with fewer appearances are under-represented in relative abundance and lead to skewed length frequency distributions. Compared to herring and blue whiting, a large fraction of mesopelagic fishes remains undetected during automatic analysis (RetinaNet). Assessing the factors driving repeated appearances improves our understanding of in-trawl camera data and highlights the importance of integrating tracking with automatic image analysis.publishedVersio