Brage IMR
Not a member yet
12041 research outputs found
Sort by
Workshop on seabird bycatch monitoring in the NEAFC regulatory areas (WKBB)
Get PDFIn 2021, ICES received a special request for advice from the North-East Atlantic Fisheries Commission (NEAFC) on seabird bycatch in the NEAFC regulatory areas (RAs). Data scoping exercises conducted in 2021, 2022, and 2023 on the availability of bycatch data in the region on the one hand and on the availability of fisheries data on the other hand concluded of important shortages both in terms of quality and quantity that prevented in-depth analyses of the magnitude and the scale of the seabird bycatch problem in the NEAFC RAs. The Workshop on seabird Bycatch monitoring in the NEAFC regulatory areas (WKBB) was the next step in the NEAFC special request. This report describes the work undertaken at the WKBB workshop that took place in Copenhagen and online in May 2023, presents a synthesis of the analytical outputs (including conclusions), and provides some recommendations for the scope and implementation of a pilot monitoring programme which will significantly improve the evidence base related to the incidental bycatch of seabirds in commercial fisheries operating in the NEAFC RAs. The data at hand for the workshop – fisheries effort and two complementary seabird tracking datasets – were used to estimate the spatiotemporal overlap between seabirds and fishing activities in the period 2018-2022. Following this, a bycatch risk assessment method originally developed for marine mammal bycatch (called ByRA) was adapted to estimate risk scores and to map high-risk areas for 20 seabird species susceptible to bycatch in the NEAFC RAs. The results are discussed, including the uncertainty in the data used during the workshop. Based on the results from the ByRA, the last part of the report presents recommendations for a pilot monitoring study to increase the understanding of the scale and of the magnitude of seabirds fisheries interactions in the NEAFC RAs.publishedVersio
Warming changes the life history composition of marine fish communities at high latitudes
Get PDFAcross marine ecosystems, species are redistributing as a response to increased sea temperatures. In the Arctic, rapid warming causes poleward shifts of boreal species. Which species are redistributing and the drivers of their movements can be related to their life history traits. Here, we aimed to characterize and analyze the spatio-temporal changes in the life history strategy (LHS) composition of fish communities in the Barents Sea (2004-2017). We performed an archetype analysis to characterize species’ LHS based on their life history traits and related it to the equilibrium-periodic-opportunistic framework. Fish species in temperate ecosystems were documented to be largely distributed along the opportunistic-periodic continuum, whereas many fish species in the Barents Sea are distributed along the opportunistic-equilibrium continuum, illustrating the specificity of Arctic fish LHS. During the study period, boreal periodic species showed an increase in the central Barents Sea, a zoogeographic transition area. Simultaneously, Arctic opportunistic species retracted to cold waters, and the abundance of equilibrium strategists increased in the eastern Barents Sea. The expansion of periodic species may be explained by the configuration of their traits. This includes a high reproductive potential, broader diet, and migratory behavior. These traits might increase their tolerance and adaptive capacity to a changing environment. Fish LHS play a crucial role in fisheries management, particularly in promoting better fishing practices for vulnerable populations. By understanding the various LHS adopted by different fish species and their environmental preferences, fisheries managers can develop informed fishing strategies on a broader scale.publishedVersio
Omega-3 Futures in Aquaculture: Exploring the Supply and Demands for Long-Chain Omega-3 Essential Fatty Acids by Aquaculture Species
Get PDFLong-chain polyunsaturated fatty acids (LC-PUFA), like 22:6n-3 (Docosahexaenoic acid; DHA) and 20:5n-3 (Eicosapentaenoic acid; EPA), are recognized for a range of important physiological roles in many aquaculture species. While the effects of EPA and DHA on a range of performance attributes and meat qualities are well recognized, an increasing awareness of their role in immune function, reproduction, bone formation and stress response is also emerging. Against this background of demand, global supplies of LC-PUFA are dominated by fish oil production from a diversified range of sources, though news sources are emerging. Among those aquaculture sectors that are the largest users of LC-PUFA resources (salmonids, shrimp, and marine fish), there are varying degrees of capacity by each to endogenously synthesize LC-PUFA and this affects the degree to which they must be obtained via the diet. Salmonids, which are the largest user of these nutrients possess some capacity to make EPA and DHA de novo, although evidence supports that salmonids perform better when provided with them preformed. Requirements by shrimp for LC-PUFA are variable, with evidence indicating that some species have capacity to desaturate and elongate fatty acids, whereas others do not. This is consistent with the observation that some species can utilize short-chain polyunsaturated fatty acids, whereas others need pre-formed LC-PUFA in their diet. A third group, marine fish, have limited ability to desaturate and elongate precursor fatty acids and therefore have a critical requirement for LC-PUFA in their diet. Evidence across multiple species indicates that demands for these fatty acids are greater when the animals are young, and this demand decreases as they age. Among the various marine fish species examined estimates of requirements vary substantially and a one-size-fits all approach is clearly not applicable.publishedVersio
Tilstandsvurdering av høstefelt for stortare i Møre og Romsdal og Trøndelag i 2024
Get PDFHavforskningsinstituttet gjennomførte i april-juni 2024 stikkprøvebaserte undersøkelser av 40 felt i Møre og Romsdal og Trøndelag som etter gjeldende forskrift skal åpnes for tarehøsting i perioden 1. oktober 2024 – 30 september 2025. Undersøkelsene gjennomføres primært vha undervannsvideo og ekkolodd, i tillegg til at det samles inn prøver av stortareplanter på et utvalg av feltene for mer detaljerte undersøkelser av morfologi, alder og begroingsorganismer (epifytter). Sammenlignbare undersøkelser ble også gjennomført i referanseområder der tarehøsting ikke er tillatt. På bakgrunn av tarevegetasjonens dekningsgrad, størrelsesstruktur og biomassetetthet, samt innslag av kråkeboller, gjøres en vurdering av hvert enkelt felts egnethet for tarehøsting kommende sesong. Det ble ikke observert signifikante forskjeller i gjennomsnittlig dekningsgrad, vegetasjonshøyde og biomassetetthet av stortare mellom høstefelt og referanseområder i 2024, og tilstanden i de fleste undersøkte områder vurderes som god. Likevel frarådes høsting i 2024/25 på feltene 330D, 340D, 350D pga begrensede forekomster av stortare og høyere innslag av kråkeboller i forhold til øvrige områder. Videre frarådes høsting før 01.05.2025 på felt 329D, 339D, 360D, 368D, 408D, samt deler av feltene 272C, 349D, 373D, 388D på grunn av lav kronesjikthøyde og/eller lav biomassetetthet av stortare. Tilstanden på øvrige undersøkte felt i Møre og Romsdal og Trøndelag vurderes som tilstrekkelig god for høsteoppstart fra 01.10.2024. Prøvetakingen av stortare viste som i tidligere år at planter samlet inn på felt høstet fire år tidligere var yngre, hadde mindre festeorgan og begroing av epifytter enn planter samlet inn i referanseområdene.
Oppdatering av rapport 30.10.2024: Feilnummerering av et felt i kapitel 3 er korrigert (488D rettet til 388D).Tilstandsvurdering av høstefelt for stortare i Møre og Romsdal og Trøndelag i 2024Assessment of kelp harvesting fields in Møre og Romsdal and Trøndelag counties in 2024publishedVersio
Exposed Aquaculture Operations: Strategies for Safety and Fish Welfare
Get PDFThe expansion of aquaculture production into more exposed harsh and remote ocean environments presents both new opportunities and challenges. To manage the complexities of exposed operations, research into fish welfare, personnel safety, and facilitating technology is thus of key importance. This paper reviews recent research advances in the areas of safety, fish welfare, and technology, while the focus is on the Norwegian salmon farming industry, the results could benefit exposed fish farming internationally. Regarding fish welfare, the study summarizes the current knowledge status of salmon coping abilities and welfare indicators in strong currents and waves. On the safety front, there has been significant progress in operational safety management, accident analysis, and emergency preparedness, all of which are crucial for human personnel in these demanding settings. Human safety and fish welfare also rely on structures and equipment, and recent research results include advances in environmental load analysis, vessel design, simulations of fish farms. Notably, the development of contact-free, autonomous lifting operations, and hole detection methods represents a significant leap in maintaining aquaculture infrastructure. This multidisciplinary study underscores the need for integrated research approaches to address exposed aquaculture, emphasizing that while recent innovations have enhanced safety and robustness, ongoing research and new strategies are critical for safety and fish welfare in exposed aquaculture operations.publishedVersio
Post-smolt Atlantic salmon can regulate buoyancy in submerged sea-cages by gulping air bubbles
Get PDFSalmon lice (Lepeophtheirus salmonis) are the most severe health challenge facing Atlantic salmon (Salmo salar) aquaculture. Infestations threaten farmed and wild salmonids, drive up production costs, and limit industry growth. Submersible sea-cages can reduce infestation pressure by holding salmon below the surface layers where lice larvae are most abundant. However, submergence leads to loss of buoyancy over time, as salmonids must periodically refill their swim bladders by gulping air. Pockets of air held at depth within ‘air domes’ enable salmon to gulp air, but air domes are large and unwieldy structures. A more intuitive solution may be to deliver a stream of air bubbles at depth, as bubbling is commonly used in sea-cages to promote vertical mixing, and salmon interact with these bubbles. Here, we conducted a pilot study to test whether newly sea-transferred salmon would use bubbles for buoyancy regulation. We conducted 3 trials in sequence, each involving 15–19 days of continuous submergence, and recorded buoyancy-related behaviors in 1 cage with full surface access, 1 cage submerged without air, and 2 cages submerged with air bubbling. Bubbling was provided continuously in the first two trials, before being reduced to 90 min day−1 in the third trial. Salmon submerged with bubbling maintained their swim bladder volume and swimming speed at similar levels to the cage with full surface access throughout all trials, indicating that they successfully refilled using bubbles. The same parameters deteriorated in salmon in the cage submerged without air. Acclimation to bubbles took ∼3 days whether at the surface or after submergence, indicating that several days of bubbling before submergence may be beneficial. Some fish accumulated fluid in the swim bladder during submergence (more severe in fish submerged without bubbling). Together, the results suggest that bubbling can improve outcomes for salmon undergoing prolonged submergence. Moreover, bubbling offers an alternative to air domes that is less technically demanding, provides a greater spatial distribution of air, and supports welfare through behavioral enrichment.publishedVersio
Program for overvåking av fiskefôr - Årsrapport for prøver innsamlet i 2023
Get PDFOvervåknings- og kartleggingsprogrammet for fiskefôr utføres på vegne av Mattilsynet. I 2023 fikk HI tilsendt 76 fiskefôr, 8 fiskemel, 9 fiskeoljer, 16 vegetabilske mel, 7 vegetabilske oljer og 2 insektmel, fra kommersielle produksjonsfasiliteter i Norge. Årets undersøkelser var fokusert på fremmedstoffer i fiskefôr. Det ble analysert for flere uønskede stoffer, mykotoksiner, mikrobiologisk kvalitet, prossesserte animalske proteiner (PAP) og tilsetningsstoffer. I tillegg ble noen uønskede stoffer, mineraler og fettyrer undersøkt i startfôr, smoltfôr og i vekstfôr til salmonider.Program for overvåking av fiskefôr - Årsrapport for prøver innsamlet i 2023publishedVersio
Kunnskapsstatus – legemidler i fiskeoppdrett (2024)
Get PDFLegemidler som brukes i norsk akvakultur omfatter midler mot innvollsorm, bakterier (antibakterielle midler) og lakselus. I tillegg kommer anestesi- og desinfeksjonsmidler. I denne rapporten har søkelyset vært på midler brukt mot lakselus. Legemidler som brukes mot lakselus gis enten oppløst i vann til badbehandling eller som medisinfôr. Lakselus tilhører dyregruppen krepsdyr, og medikamenter som dreper disse kan også påvirke andre krepsdyr, alt fra små frittsvømmende arter, tidlige livsstadier, bunnlevende organismer og arter som holder til i strandsonen. Spørsmål om negative effekter har særlig vært rettet mot viktige kommersielle arter som reke, krabbe og hummer. I tillegg kommer spørsmål om mulige effekter på andre arter enn skalldyr som planktoniske og bunnlevende organismer, tidlige livsstadier av fisk og dyr og i tillegg tang og tare i strandsonen. I denne rapporten gis det en oversikt over kunnskapsstatus om hvordan badmidler og fôrbaserte legemidler spres i miljøet og hvilke effekter bruken av disse legemidlene har på andre arter enn lakselus (non-target arter). Der det er mulig har vi begrenset oss til å vurdere effekten på marine arter. Vi har inkludert tilgjengelig litteratur frem til oktober 2023.Kunnskapsstatus – legemidler i fiskeoppdrett (2024)publishedVersio
Forvaltningsrelevante naturenheter i sjø — Forslag til forvaltningsrelevante naturenheter for fiskeri og havbruk.
Get PDFStortingsmeldingen «Natur for livet - Norsk handlingsplan for naturmangfold» (Meld. St. 14 (2015-2016)) peker på viktigheten av å sikre fremtidige generasjoners mulighet til å skape verdier basert på velfungerende økosystemer, og i den sammenheng behovet for å kartlegge natur. I forbindelse med forvaltningens oppgave om å lage en framtidig samlet offentlig instruks for kartlegging av marin natur, utarbeidet NIVA, på bestilling fra Miljødirektoratet, en rapport (NIVA rapport L.NR 7672-2021) med forslag til relevante forvaltningsenheter. Rapporten tok utgangspunkt i kartlegging ved bruk av NiN kartleggingssystem, og foreslo et utvalg naturtyper som enten er truet, viktige for mange arter, dekker sentrale økosystemfunksjoner, eller er spesielt dårlig kartlagt. Aktuelle rapport er svar på en bestilling fra Fiskeridirektoratet, der Havforskningsinstituttet bes om å supplere ovennevnte rapport med naturenheter som er viktig for fiskeri og havbruksnæringen. For å kunne kartlegge områder som er sentrale for viktige økosystemtjenester, foreslår Havforskningsinstituttet å utvide naturenheter til også å omfatte funksjonsområder for arter, og områder viktig for struktur og sentrale økosystemprosesser. Totalt foreslås 20 abiotiske fysiske enheter, 3 biotiske fysiske enheter, 6 hovedgrupper av funksjonsområder (for totalt 46 arter) og 9 struktur og prosessområder som grunnlag for kartlegging av marin natur. Foreliggende rapport er et første utkast til Havforskningsinstituttet sin anbefaling ved valg av kartleggingsenheter i sjø. Ny og utfyllende kunnskap om arter og prosesser, vil kunne endre bildet om hva som er mest presserende å ivareta.Forvaltningsrelevante naturenheter i sjø — Forslag til forvaltningsrelevante naturenheter for fiskeri og havbruk.publishedVersio
Foreløpig råd for tobisfiske i norsk økonomisk sone i 2024 - Faglig grunnlag
Get PDFI henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen for tobis tilrår Havforskningsinstituttet (HI) en foreløpig kvote i norsk økonomisk sone av Nordsjøen (NØS-NS) på inntil 19 000 tonn i 2024 der underområdene 1a,1c, 2b, 2c, 3b og 3c åpnes for tobisfiske i perioden 15. april – 23. juni. Forvaltningsområdene 4 og 5 anbefales stengt grunnet liten bestand av tobis i disse områdene. Resultatene fra HI sitt akustiske tokt i 2024 vil danne grunnlaget for et oppdatert råd på tobis som vil foreligge senest 15. mai 2024.Foreløpig råd for tobisfiske i norsk økonomisk sone i 2024 - Faglig grunnlagpublishedVersio