Brage IMR
Not a member yet
12041 research outputs found
Sort by
Guidelines for Evaluating Artificial Light to Mitigate Unwanted Fisheries Bycatch
Get PDFEvaluating artificial light as a bycatch reduction device (bycatch reduction light, “BRL”) requires a multidisciplinary approach that applies knowledge of fisheries science, fishing technology, engineering, physics, optics, vision biology, oceanography, animal behavior, economics, and social science. To support the continued evaluation of BRL, these guidelines were developed for conducting standardized and systematic studies. The guidelines highlight how information from those fields of study contributes to the efficacy of study design and the evaluation of results. The guidance is focused on four core areas: (i) defining the objective of using a BRL; (ii) understanding the context in which the BRL is applied and considering the base knowledge that is needed; (iii) selecting an appropriate study design (including selection and placement of the BRL) and analytical methods for measuring both behavioral responses and catch outcomes from using the BRL; and (iv) interpreting the data through the lens of the base knowledge, context, and study design, and evaluating the results against an established definition of success and variables that affect adoption. The purpose of these guidelines is to increase the ability of researchers and managers to determine if BRL is appropriate for a fishery and to encourage consistency in data collection among studies to support future meta-analyses and inter-study comparison. In addition, suggestions are provided on where more research and technology development are needed to support this rapidly emerging field of research.publishedVersio
Sensitivity of the stock assessment for the Antarctic krill fishery to time-varying natural and fishing mortality
Get PDFThe stock assessment model for the Antarctic krill fishery is a population model operating on daily timesteps, which permits modeling within-year patterns of some population dynamics. We explored the effects of including within-year patterns in natural and fishing mortality on catch limits of krill, by incorporating temporal presence of key predator species and contemporary temporal trends of the fishing fleet. We found that inclusion of within-year variation in natural and fishing mortalities increased catch limits. Fishing mortality had a greater effect than natural mortality despite differences in top-down predation on krill, and potentially increased catch limits by 24% compared to the baseline model. Additionally, the stock assessment model allowed a higher catch limit when fishing was during peak summer months than autumn. Number of days with active fishing was negatively related to precautionary catch limits. Future stock assessments should incorporate contemporary spatiotemporal fishing trends and consider implementing additional ecosystem components into the model.publishedVersio
Fine-scale diet data reveals spatial variation in predator-prey interactions in Norwegian fjords
No full textWe explored the diet composition of higher-trophic demersal fish (e.g., Atlantic cod) in three large fjord ecosystems in northern Norway, using spatially and taxonomically highly resolved data and geostatistical modelling.
Our focus was on northern shrimp (Pandalus borealis) as a prey organism.
The input data for the statistcal models is available as four files including the input for an analysis, consisting of:
1. Shrimp density
2. Predator density
3. Cod density (separted since we also explore another time series for cod)
4. Shrimp consumed by predator
Impact of aggregate-colonizing copepods on the biological carbon pump in a high-latitude fjord
Get PDFZooplankton consumption of sinking aggregates affects the quality and quantity of organic carbon exported to the deep ocean. Increasing laboratory evidence shows that small particle-associated copepods impact the flux attenuation by feeding on sinking particles, but this has not been quantified in situ. We investigated the impact of an abundant particle-colonizing copepod, Microsetella norvegica, on the attenuation of the vertical carbon flux in a sub-Arctic fjord. This study combines field measurements of vertical carbon flux, abundance, and size-distribution of marine snow and degradation rates of fecal pellets and algal aggregates. Female M. norvegica altered their feeding behavior when exposed to aggregates, and ingestion rates were 0.20 μg C ind.−1 d−1 on marine snow and 0.11 μg C ind.−1 d−1 on intact krill fecal pellets, corresponding to 48% and 26% of the females' body carbon mass. Due to high sea surface abundance of up to ~ 50 ind. L−1, the population of M. norvegica had the potential to account for almost all the carbon removal in the upper 50 m of the water column, depending on the type of the aggregate. Our observations highlight the potential importance of abundant small-sized copepods for biogeochemical cycles through their impact on export flux and its attenuation in the twilight zone.publishedVersio
Pilot project for the assessment of cumulative impacts in the Oslofjord - outer region
Get PDFStor befolkningstetthet, høy menneskelig aktivitet og miljøutfordringer gjør at det er viktig å vurdere menneskelig påvirkning i Oslofjorden samlet. Denne rapporten presenterer en tverrsektoriell fremstilling av samlet påvirkning i et avgrenset område i ytre deler av fjordsystemet, som inkluderer Ytre Hvaler og Færder Nasjonalparker. Arbeidet omfatter en gjennomgang av menneskelig aktivitet (f.eks. fiskeri, turisme, avløp) som kan legge press på ulike deler av det marine økosystemet, og som kan forvaltes i dag. Risiko for negativ påvirkning vurderes basert på hvor eksponert økosystemkomponenter er for påvirkninger, og hvilken effekt påvirkningene er forventet å gi. Dette gir en systematisk evaluering av informasjon fra mange kilder, som kombinert med ekspertvurderinger benyttes til å vekte større og mindre viktige påvirkninger og fremstille risiko på tvers av økosystemet. Formålet er å danne et felles grunnlag for diskusjon om helhetlig, direkte, negativ påvirkning på økosystemet sett på tvers av sektorer og forvaltningsansvar. Metoden som benyttes i denne rapporten har tidligere blitt benyttet i flere andre risikovurderinger for marine økosystem både i Norge og internasjonalt, både i regi av ICES, OSPAR og gjennom en rekke forskningsprosjekter. Metoden er hentet fra et tidligere EU-prosjekt, Options for Delivering Ecosystem-based Marine Management (ODEMM), og kalles gjerne «ODEMM-metoden» eller «CoastRisk-metoden» da den også ble benyttet i CoastRisk-prosjektet (2019-2024). Vurdering av risiko basert på hvor eksponert deler av økosystemet er og hvilken effekt en påvirkning kan ha, anses som en mer fornuftig tilnærming for å vurdere risiko fra aktiviteter som allerede foregår i et område, sammenlignet med sannsynlighet × konsekvens som er det mange er vant til å forbinde med risikobegrepet. Akuttutslipp og uhells-hendelser inngår ikke i vurderingene her, og vi har tatt utgangspunkt i den type aktivitet som vil oppstå i løpet av et normalår, fortrinnsvis årene 2022-2023 der hvor data har vært tilgjengelig. Høsting, miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter er de 5 påvirkningene som gir størst bidrag til risiko fra samlet påvirkning, i sum bidrar disse til over 70 % av den totale risikoscoren for området. Dette er påvirkninger som anses å ha forholdsmessig vid utbredelse i området, tilføres regelmessig ila. et normalår, knyttes til flere sektorer og har kronisk til akutt effekt på flere økosystemkomponenter. Skalldyr, bunnfisk, ålegress, bløtbunnsfauna og tidlige livsstadier fisk er økosystemkomponentene med høyest risiko for en samlet negativ påvirkning. Flere av økosystemkomponentene er heterogene grupper (f.eks. skalldyr, bunnfisk) og risikoen vil variere avhengig av undergruppe og levested. En evaluering av konfidens for de vurderingene som er gjort viser at det er generelt høy konfidens for at økosystemkomponenter er eksponert for høsting og næringssalter, men lavere konfidens knyttet til miljøgifter og mikroplast. De to sistnevnte er også persistente påvirkninger som ikke forventes å forlate økosystemet de neste 100 årene, noe som kan gi akkumulerte effekter over tid og er særlig viktig for bærekraftig forvaltning av menneskelig påvirkning. Vi har også foretatt en grovskala vurdering av resiliensen til økosystemkomponenter, dvs. hvor lang tid det forventes å ta for en økosystemkomponent å bygge seg opp igjen etter en negativ påvirkning. Bunnfisk, sjøfugl, ålegress, sjøpattedyr og hardbunnsfauna (koraller) er økosystemkomponentene vurdert å ha lavest resiliens i dette området.Pilotprosjekt for vurdering av samlet påvirkning i Oslofjorden – ytre delpublishedVersio
Organisation of the Atlantic salmon (Salmo salar) thymus and its content of Ig-expressing cells
Get PDFThe thymus of fishes is located as a dual organ in a rostrodorsal projection within the gill chamber and is covered by the operculum. The histological organization of the teleost fish thymus displays considerable diversity, particularly in salmonids where a clear distinction between the thymus cortex and medulla is yet to be defined. Recent interest has focused on the role of B cells in thymic function, but the presence of these cells within the salmon thymus remains poorly understood. In this morphological study, we applied in situ hybridization to investigate developing Atlantic salmon thymi for the expression of recombination activating (Rag) genes 1 and 2. We identified the location of the cortex, aligning with the previously described inner zone. Expression of IgM and IgD transcripts was predominantly observed in cells within the outer and subcapsular zones, with lesser expression in the cortex and inner zone. IgT expression was confined to a limited number of cells in the inner zone and capsule. The location of the thymus medulla could not be established. Our results are discussed in the context of the recently identified lymphoid organs, namely the intrabranchial lymphoid tissue (ILT) and the salmon bursa.publishedVersio
Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2023. Rapport fra det nasjonale overvåkningsprogrammet
Get PDFDet nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks har vurdert innslaget av rømt oppdrettslaks i 189 vassdrag i 2023. Vassdragene som er overvåket, er valgt ut fra en rekke kriterier. Blant disse er god geografisk spredning, inkludering av de nasjonale laksevassdragene, og representasjon av vassdrag av ulik størrelse. Det har også blitt lagt vekt på å bygge videre på vassdrag med tidsserier og med gode lokale nettverk. Data ble samlet inn fra sportsfiske om sommeren, høstfiske, stamfiske og drivtellinger om høsten (også kalt gytefisktelling). De tre førstnevnte metodene er i hovedsak basert på stangfiske og skiller mellom rømt oppdrettslaks og villaks ved å undersøke fiskens skjell, noe som også gir et bilde av fiskens vekstbetingelser tidligere i livet. Drivtellinger innebærer at snorklere foretar en visuell inspeksjon av fisken i elven og teller opp og karakteriserer vill og rømt oppdrettet laks på basis av utseende i hele, eller deler av lakseførende strekning. I et flertall av elvene ble det benyttet mer enn én metode. Alle innsamlete data har vært gjennom en kvalitetssikringsprosess og har blitt gitt en score i henhold til en rekke kriterier for å få en vurdering av dataenes representativitet. Innslaget av rømt oppdrettslaks for hver elv presenteres som prosentandeler registrert ved de ulike metodene, samt som en 'årsprosent' som beregnes fra andel oppdrettslaks i sportsfisket og/eller høstfiske/stamfiske. Denne tar hensyn til at sportsfiske ofte gir et lavt, og høstfiske sannsynligvis et for høyt estimat av innslaget av rømt oppdrettslaks gjennom en sesong. Det ble beregnet årsprosent for 121 elver, og det presenteres data fra drivtellinger fra 120 elver. Antall og andel elver med høyt innslag i 2023 var omtrent på samme nivå som i 2022. Innslaget av rømt oppdrettslaks varierte langs norskekysten. Av de ni elvene som ble vurdert til å ha høyt innslag av rømt oppdrettslaks ligger tre i Vestland, tre i Møre og Romsdal, én i Trøndelag og to i Nordland fylke. Det uveide gjennomsnittet av innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfisket og i høstfisket var 0,6 og 3,9 % og gjennomsnittlig årsprosent var 2,3 %. Estimatene fra sportsfisket er den laveste andelen vi har registrert i tidsserien. For drivtellingene var estimatet 0,8 % som er den nest laveste andelen vi har registrert i disse undersøkelsene. Gjennomsnittlig andel rømt oppdrettslaks i sportsfisket og høstfisket har vist en fallende tendens siden programmet startet, men har ligget stabilt lavt de siste årene. Resultatene fra alle 189 vassdragene, også de med kun drivtelling, blir presentert i en forenklet form der det gis en totalvurdering av hver elv hvor det vurderes om innslaget av oppdrettslaks er under 4 %, mellom 4 og 10 %, eller over 10 %. I 2023 ble til sammen 171 elver (90 %) vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4 %), 9 vassdrag (5 %) ble vurdert til å ha moderat innslag (mellom 4 og 10 %), mens 9 (5 %) vassdrag ble vurdert til å ha et høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Ulike kilder til usikkerhet i dataene blir diskutert i rapporten. De ulike metodene som har blitt benyttet i de forskjellige elvene har sine styrker og svakheter, både i forhold til prøvestørrelsene og sikker identifikasjon av rømt oppdrettslaks. At innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene endrer seg i løpet av sesongen, og at rømt oppdrettslaks til dels har en annen adferd enn villaks, bidrar til usikkerheten i dataene og gjør det nødvendig å benytte informasjon fra flere metoder. Ved å benytte de samme metodene i de samme vassdragene i påfølgende år får man en god indikasjon på utviklingen av rømt oppdrettslaks i vassdragene. Den store mengden data som er samlet inn og systematisert i løpet av de 11 årene overvåkingsprogrammet har rapportert gir imidlertid berettiget...publishedVersio
Discovery of polycyclic aromatic acid metabolites in fish exposed to the petroleum compounds 1-methylphenanthrene and 1,4-dimethylphenanthrene
Get PDFMost of the polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) in petroleum are alkylated (alkyl PAHs), still the metabolism of these alkyl PAHs to the expected acid products (polycyclic aromatic acids; PAAs) has yet to be demonstrated in oil-exposed fish. Should these compounds be discovered in fish as they have in ragworm, rodents, and humans, they could present an indicative biomarker for assessing oil pollution. In this study, the ability to biotransform alkyl PAHs to PAAs was examined on Atlantic haddock (Melanogrammus aeglefinus). Exposure to phenanthrene, 1-methyphenanthrene or 1,4-dimethylphenanthrene was performed via intraperitoneal injection. An Ion Mobility Quadrupole Time-Of-Flight Mass Spectrometer (IMS-Q-TOF MS) was used in exploratory analysis of extracted bile samples. Acquisition of four-dimensional information by coupling liquid chromatography with the IMS-Q-TOF MS and in-silico prediction for feature prioritization in the data processing workflow allowed several tentative identifications with high degree of confidence. This work presents the first detection of PAAs in fish and suggests the importance of investigating alkyl PAHs in ecotoxicological studies of oil-polluted fish environments.publishedVersio
Genetic analyses verify sexually mature escaped farmed Atlantic cod and farmed cod eggs in the natural environment
No full textDataset for "Genetic analyses verify sexually mature escaped farmed Atlantic cod and farmed cod eggs in the natural environment" published in Evolutionary Applications, a Wiley journal.
The information consists of an excel file containing genetic data for 523 cod individuals (adults and eggs) genotyped at 20 microsatellite loci. Individuals are distributed into samples like this:
140 farmed fish (Farm_M1, Farm_M2 and Farm_M4)
71 escapees
145 wild fish (WildAdult_1 and WildAdult_2)
167 eggs distributed into:
120 eggs with wild genetic profile (Egg_1_Wild and Egg_2_Wild)
46 eggs with farmed genetic profile (Egg_1_Farmed and Egg_2_Farmed)
1 egg of potentially hybrid origi
Survey report (Part 1) from the joint Norwegian/Russian Ecosystem Survey in the Barents Sea and the adjacent waters August-October 2023 Toktrapport (Del 1) fra det norsk/russiske økosystemtoktet i Barentshavet og nærliggende Dekker Toktgjennomføring, Data behandling, Planktonsamfunn, Fiskerekruttering, Kommersielle pelagiske fiskearter og Fiskebiodiversitet
No full textEnglish summary Sammendrag The aim of the joint Norwegian/Russian ecosystem survey in the Barents Sea and adjacent waters, August-October (BESS) is to monitor the status and changes in the Barents Sea ecosystem and provide data to support stock advice and research. The survey has since 2004 been conducted annually in the autumn, as a collaboration between the Institute of Marine Research (IMR) in Norway and the Polar branch of the VNIRO (PINRO) in Russia. The general survey plan and tasks were agreed upon at the annual IMR-PINRO Meeting in March 2023. Ship routes and other technical details are agreed on by correspondence between the survey coordinators. BESS aims at covering the entire Barents Sea. Ecosystem stations are distributed in a 35×35 nautical mile regular grid, and the ship tracks follow this design. Exceptions are the area around Svalbard/Spitsbergen, some additional bottom trawl hauls for demersal fish survey indices estimation, and additional acoustic transects for the capelin stock size estimation. The 20-th BESS was carried out during the period from 10th August to 7th October by the Norwegian research vessels “Kronprins Haakon”, “G.O. Sars” and “Johan Hjort”, and the Russian vessels “Vilnyus”. This is a first part of the survey report summarising the observations and status assessments based on the survey data. The information obtained in BESS 2023 will be further used for the implementation of various international and national projects, assessment of fish and invertebrate stocks, environmental monitoring, etc.Survey report (Part 1) from the joint Norwegian/Russian Ecosystem Survey in the Barents Sea and the adjacent waters August-October 2023 — Covering Survey Execution, Data Management, Plankton Community, Fish Recruitment, Commercial Pelagic Fish and Fish BiodiversitySurvey report (Part 1) from the joint Norwegian/Russian Ecosystem Survey in the Barents Sea and the adjacent waters August-October 2023 Toktrapport (Del 1) fra det norsk/russiske økosystemtoktet i Barentshavet og nærliggende Dekker Toktgjennomføring, Data behandling, Planktonsamfunn, Fiskerekruttering, Kommersielle pelagiske fiskearter og FiskebiodiversitetpublishedVersio