VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Følelsenes bevegelige verdener. Å miste fotfestet og å finne det igjen. En autoetnografisk oppgave om å være «den flinke hjelper» i en barnevernskontekst
Get PDFDenne masteroppgaven setter søkelys på den profesjonelles følelseserfaringer og hvordan dette viser seg i praksis. Hensikten med studien har vært å undersøke og få en større forståelse av egne følelsesopplevelser i en profesjonell kontekst. Målet har vært å skape økt meningssammenheng og større refleksivitet knyttet til egen fagutøvelse. Fokus i oppgaveprosessen har vært å skape dialog med egne opplevelser knyttet til praksis for å kunne skape videre vekst.
Masteroppgaven er en autoetnografisk oppgave. Det ble gjennomført en selvrefleksiv skriveprosess over 5 måneder knyttet til problemstillingen. Parallelt med denne skriveprosessen har jeg hatt individuell veiledning med to erfarne familieterapeuter med utgangspunkt i hva jeg var opptatt av relatert til oppgavens problemstilling. I tillegg har jeg hatt mulighet for å bringe refleksjoner inn i gruppeveiledning.
Problemstillingen for studie er: Hvordan erfarer og forvalter jeg som profesjonell egne følelsestilstander og hvordan kan min forståelse av dette være kilde til bevegelse og utvikling?
Gjennom en refleksiv tematisk analyse presenteres tre hovedtemaer jeg har funnet som sentrale knyttet til eget følelsesarbeid. Under overskriftene:
1. Ansvar - mine følelser påvirkes når jeg opplever ansvarsforventninger
2. Trygghet – egen opplevelse av trygghet erfares sentralt for ivaretakelse av mine følelser
3. Selvmedfølelse - når følelsene mine tas på alvor skapes selvmedfølelse som gir nye mulighetsrom i meg og sammen med den andre.
I en videre dialog knytter jeg hovedtemaene til fem ulike stemmer som har vist seg med ulik kraft relatert til min indredialog og til følelsesopplevelser. Stemmene har vist seg frem som:
Den strenge, disiplinerte stemmen
Den selvkritiske stemmen
Den selvsensurerende stemmen
Den mestrende stemmen
Den selvivaretakende stemmen
Studiens resultater viser at profesjonelle kan kjenne på ulike typer følelser som kan stå til hinder for dialog i det profesjonelle møtet og for egen selvivaretakelse. Trygghet til å utforske egne følelsesopplevelser og uttrykk, kan gi ny forståelse og skape bevissthet som påvirker profesjonell praksis
Kvalitetsarbeid i kommunalt bofellesskap. En kvalitativ studie om lederes erfaringer med kvalitetsarbeid i bofellesskap til mennesker med psykiske helseutfordringer
Get PDFHensikt: Det er viktig å fremme bofelleskap sin relevans og betydning for mennesker med langvarige og alvorlige psykiske helseutfordringer, samt betydning av kvalitet i dette arbeidet. Forståelse og innsikt i bofellesskap som tjeneste vil påvirke forståelsen av behovet for kompetanse, og at kontinuerlig kvalitetsarbeid krever kompetente ledere. Studien har søkt å utforske hvilke erfaringer ledere har med kvalitetsarbeid i tjenester til mennesker med psykiske helseutfordringer i bofellesskap.
Teoretisk forankring: Studien er teoretisk forankret i litteratur og forskning om bofellesskap som terapeutisk arena, miljøterapi som metode og som metodikk i bofellesskap, med grunnlag i recoveryperspektivet. Ledelse av helsefremmende tjenester i bofellesskap baserer seg på offentlige styringsdokumenter om kvalitet og ledelse i helse- og omsorgstjenestene, og presenteres som en del av den teoretiske forankringen.
Metode: Gjennom intervjuer med fire ledere av bofellesskap for mennesker med psykiske helseutfordringer ble deres erfaringer knyttet til kvalitetsarbeid undersøkt. Intervjuene ble transkribert og analysert med en hermeneutisk tilnærming, og inspirert av Braun og Clarkes (2022) refleksive tematiske analyse.
Resultat: Studiens resultater presenteres gjennom fire hovedtemaer: Organisering påvirker kvaliteten, Felles faglig forståelse, Arenaer for tjenesteutvikling, og Erfaringer og forståelse av kompetanse og personalsammensetning.
Konklusjon: Det fremkommer i studien at strukturelle faktorer påvirker ledernes erfaringer med kvalitetsarbeid i tjenester i bofellesskap. Resultatene viser at kvaliteten påvirkes av om rus- og psykisk helsefeltet er organisert som et samlet fagfelt, eller ved en geografisk områdeinndeling av virksomhetene. Lederne erfarte at de ikke hadde påvirkning på tildelingen av botilbudene, noe som påvirker sammensetningen av beboere. Uheldige sammensetninger av beboere utfordrer arbeidet med målrettet miljøterapi i bofellesskapene. Lederne har overordnede visjoner for kvalitetsarbeid med økt fokus på prosedyrer, felles faglig forståelse og kompetanse. Tjenesten som leveres i bofellesskapene, defineres av lederne som miljøterapi med målrettede tiltak basert på beboerens behov, med ulike forutsetninger og rammebetingelser
Prisen å betale for et familieliv? En kvalitativ studie av hvordan diskurser om økonomi og familieliv påvirker voldsutsatte kvinners samliv og bruddprosesser med en voldsutøvende partner
Get PDFFormålet med denne studien har vært å se nærmere på hvordan voldsutsatte kvinners forhold til økonomi påvirker beslutningen om brudd fra voldelig partner. Det ble også sett nærmere på hvordan voldsutsatte opplever at hjelpeapparat og samfunnet, forholder seg til dem i bruddfasen.
Problemstillingen for studien var: «Hvilke diskurser om økonomi og familieliv legitimerer vold?»
Fire kvinner ble intervjuet i studien, ved hjelp av kvalitativt semi-strukturert forskningsintervju. Gjennom foucauldiansk-inspirert diskursanalyse av empirien, fant jeg tre overordnede diskurser om familieliv som legitimerer vold i nær relasjon, spesielt økonomisk vold:
1. Pliktdiskursen «Den som er med på leken, må tåle steken», handler om oppfatningen om at det er kvinners plikt å holde familien sammen, uavhengig om det oppleves vold i samlivet eller ikke. Dette legger press på kvinner, og det å skulle forlate en voldelig partner gjør dette presset større. Den internaliserte forventningen fra samfunnet om å være utholdende, en god partner og mor, gjør at mange kvinner blir værende i destruktive relasjoner, selv om det innebærer å sette seg selv i fare.
2. Kjønnsdiskursen «Menn slipper lettere unna», innebærer at menn har en privilegert posisjon i samfunnet, og at de derfor slipper unna med mer. Rådgivning og hjelp fra hjelpeapparatet og samfunnet rundt voldsutsatte kvinner er av stor betydning, og kvinnene erfarer at den ofte er utilstrekkelig og til liten nytte. Det oppleves maktesløst for kvinnene når hjelpeapparatet lar voldsutøvende menn slippe lettere unna, både med voldshandlinger, dårligere barneomsorg og økonomisk utnyttelse.
3. Den moralske diskursen «Bare grådige mennesker er opptatt av penger», som handler om at nøysomhet og det å ikke virke grådig, kan føre til unødvendig tap av verdier både i samliv og ved samlivsbrudd. Det å ikke ville fremstå «som en som bare er opptatt av penger» er en viktig verdi og dyd. Det å vokse opp med lite penger, gir unyttig økonomisk kompetanse i møte med en voldsutøvende partner. Å ha kompetanse på å klare seg med lite, gjør at økonomiske krav og forventninger kan være små. Dette legger til rette for økonomisk utnyttelse.
Diskursfunnene diskuteres opp mot tre tematiske begreper som ble identifisert i analysearbeidet; «pastoralmakt», «skam» og «fattigdom». Studien har en systemisk tilnærming, og teori om makt, diskurser, vold, samfunnsøkonomi, skam og samfunnsansvar har en sentral plass i teoridel og diskusjonsdel for å underbygge empirien
«En sykdom hvor du er fryktelig alene.» Menns erfaringer etter behandling for peniskreft
Get PDFInnledning: Peniskreft er en alvorlig kreftsykdom som i mange tilfeller vil ha stor påvirkning på mannens seksuelle helse. Mange menn venter lenge med å gå til lege med problemer knyttet til penis, uvitende om at denne forsinkede diagnosen kan få alvorlige følger. Årsaker til dette er sammensatt, og kan både skyldes den manglende kjennskapen til sykdommen generelt, samt stigmaet og tabuet rundt peniskreft. De senere års økte fokus på organsparende/penisbevarende kirurgi gir håp om å minimere de funksjonelle følger av behandlingen.
Problemstilling: Hvordan sikre seksuell helse hos menn som får organsparende kirurgi ved peniskreft?
Metode: Det er benyttet litteraturstudie, hvor det er blitt søkt i databasene CINAHL, Medline og Pubmed. Det er benyttet 9 forskningsartikler, både kvalitative og kvantitative. Det ble brukt ulike søkeord og kombinasjoner.
Resultat: Det er stor variasjon i behandlingen av peniskreft. Denne variasjonen medfører ulike utfall for den seksuelle helsen til mennene. Nøkkelfunnene fra analysen ble delt inn i tre hovedtemaer: søke hjelp og kunnskap; seksuell helse, maskulinitet og selvbilde; og oppfølging og tiden etter operasjon.
Konklusjon: Kunnskap rundt diagnosen peniskreft kan bidra til at flere få raskere behandling
Oppdage og gjenkjenne delirium. Diagnostisering av palliative kreftpasienter
Get PDFInnledning: Studier viser at delirium hos palliative kreftpasienter er underdiagnostisert.
Problemstilling: Hvordan kan kreftsykepleier bidra til diagnostisering av delirium hos kreftpasienter i palliativ fase?
Metode: En litteraturstudie
Resultat: Det er flere predisponerende og utløsende risikofaktorer som kan forutse om en pasient utvikler delirium. Kartlegging ved innleggelse kan være viktig for å være mer observant på pasienter i risikosonen. Screeningverktøy kan for den nye og uerfarne sykepleieren være et hjelpemiddel ved mistanke om delirium. Diagnosen er vanskelig å fange opp fordi symptomene og tegnene kan være vage og varierende. Sykepleieren rapporterer å ha hull i kunnskapen når det gjelder symptomer og tegn på delirium og det kreves mer kunnskap, erfaring og opplæring i klinikken.
Konklusjon: Kartlegging av predisponerende og utløsende faktorer, bruk av screening ved mistanke om delirium og øke sykepleieres kunnskap er faktorer som kan bidra til diagnostisering av delirium hos kreftpasienter i palliativ fase
Av og til er det nok å overleve. En retrospektiv studie om kvinners erfaringer med partnervold - Kvalitativ metode
Get PDF«Hvilke erfaringer har kvinner som har vært utsatt for partnervold, og hvordan opplever de denne volden?”
Hver fjerde norske kvinne har en gang blitt utsatt for vold fra sin partner (Amnesty, 2010). Anslagsvis rammes mellom 75000-150000 i Norge for vold i nære relasjoner (St.meld. nr. 15 2012 – 2013). Kvinner blir utsatt for vold av sin partner så ofte at det kan betegnes som et samfunnsproblem. Denne studien ønsket å undersøke hvordan denne volden oppleves, forstås og kjennes på kroppen, selvfølelse og i kvinners relasjon med andre. Hvordan husker kvinnene at det var mens de var i det voldelige forholdet, men også om det preget dem tiden etter og eventuelt frem til i dag. Studien begrenset seg tildels spesielt til opplevelsen av latent vold, den kan være vanskelig å begripe og er ikke synlig slik som for eksempel fysisk vold ofte er.
Gjennom kvalitativ metode og semistrukturerte intervjuer fant studien at kvinnene på hver sin måte formidlet fysiske og psykiske plager, hadde en utvikling av negativt selvbilde, kjente tilbaketrekking i relasjon til andre og utrygghet i seg selv. Latent vold, eller usynlig vold, var noe alle kvinnene formidlet når de levde med partneren, men også mange år senere, selv frem til i dag. Konsekvensene og ettervirkningene av volden lever videre grunnet redselen som befester seg i kropp og sinn, uavhengig av diagnoser
Omdømmets virkning. En kvalitativ studie om ansattes opplevelser av svakt omdømme
Get PDFDenne masterstudien fokuserer på hvordan ansatte og ledere i Nav opplever et svakt omdømme, og jeg ønsker å undersøke hvordan dette kan påvirke dem følelsesmessig og i forhold til opplevd handlingsrom. Det eksisterer lite tidligere forskning om hvordan omdømme kan påvirke ansatte på individnivå, og denne studien kan bidra til å fylle dette gapet. Min problemstilling er:
«Hvordan preges ansatte av et svakt omdømme?»
Jeg benytter meg av en kvalitativ metode med en hermeneutisk og sosialkonstruktivistisk tilnærming i min masterstudie. Dette innebærer at jeg ser på hvordan individuelle oppfatninger og tolkninger påvirker ens forståelse av verden. Dataene ble samlet inn gjennom kvalitative semistrukturerte dybdeintervjuer av seks informanter fra ulike Navkontor i Norge. Oppgavens problemstilling besvares gjennom å undersøke hvorvidt hensynet til omdømmet fører til begrensinger i leders handlingsrom, og hvordan ansattes følelser påvirkes av et svakt omdømme.
Jeg har brukt blant annet tema-analyse og Gioias modell som metode i analysearbeidet. Jeg har drøftet mine funn opp mot aktuell teori på hvordan omdømme generelt påvirker organisasjoner, samt om leders handlingsrom og jobbtilfredshet. Resultatene av studien viser at ansatte i Nav påvirkes av et svakt omdømme. Studien identifiserer viktige funn innenfor feltet, og ser på sammenhenger mellom svakt omdømme og både leders handlingsrom og ansattes følelser rundt det å jobbe i Nav. Dette anser jeg som verdifulle funn som jeg håper kan bidra til å øke forståelsen av hvordan omdømme også kan påvirke på individnivå.
Denne studien er relevant for andre organisasjoner enn Nav. Å forstå hvordan et negativt omdømme påvirker ansatte og ledere på individnivå kan være en viktig innsikt for enhver organisasjon
Kvinners opplevelser av seksualitet og samliv etter kreftbehandling
Get PDFInnledning: Hensikten med denne oppgaven er å belyse kvinners opplevelser og erfaringer med seksualitet og samliv etter kreftbehandling. Målet er å finne ut hva som er kvinnenes største utfordring og hvilke plager som er mest fremtredende, og å undersøke om det er noe kvinnene mener de mangler av informasjon og kunnskap.
Problemstilling: Hvordan opplever kvinner som er behandlet for kreft, seksualitet og samliv?
Metode: I denne oppgaven ble litteraturstudie brukt som metode med et kvalitativt fokus. Relevant litteratur ble søkt etter i flere databaser som PubMed, CINAHL, Google Scholar, Idunn og Medline. Aktuelle artikler ble funnet i database PubMed, CINAHL og Medline. Annen utvalgt faglitteratur og egen erfaring fra sykepleieryrket ble brukt for å belyse problemstillingen på best mulig måte.
Resultat: Tre temaer ble trukket frem som hovedfunn: 1) seksualitet, 2) samliv og 3) kommunikasjon, informasjon og kunnskap. Forskning viser at de fremtredende plagene kvinnene beskriver er vaginal tørrhet, smerter, fatigue, nedsatt libido og redusert selvbilde. Andre utfordringer er kommunikasjon og forståelse fra partner, og manglende kunnskap fra helsevesenet.
Konklusjon: Gjennomgående opplevelser blant kvinnene er usikkerhet og nedsatt selvbilde, tap av femininitet og utilstrekkelig kommunikasjon med partner. Det fremkommer at helsevesenet i dag ikke klarer å imøtekomme informasjonsbehov knyttet til seksuelt samliv i etter endt kreftbehandling
Et foreldreperspektiv på ufrivillig skolefravær. En kvalitativ studie av opplevelsene til foreldre, til ungdom som ikke går på skolen.
Get PDFBakgrunn: Denne masteroppgaven utforsker foreldreperspektivet på ufrivillig skolefravær. I Norge har man ikke konkrete tall på hvor mange barn som har ufrivillig skolefravær. Det er ulike årsaker til dette, og det forskes på dette feltet på årsakene til fraværet, samt tiltak. I denne studien er det rettet oppmerksomhet på de som står barna nærmest, nemlig foreldrene. Dette har en påvirkning på hverdagen til familiene, og det er det denne oppgaven vil belyse.
Hensikt: Studiens hensikt var å få frem erfaringer fra foreldre som har barn som ikke klarer å gå på skole. Oppgaven skal gi kunnskap om foreldrenes opplevelser på ufrivillig skolefravær og hvordan dette påvirker deres hverdag, samtidig hvordan samarbeidet med skolen oppleves.
Metode: Denne masteroppgaven bygger på et kvalitativt hermeneutisk fenomenologisk forskningsdesign. Det er gjennomført 4 intervjuer med mødre som har eller har hatt barn med ufrivillig skolefravær. Analysen er inspirert av Malterud sin tekstkondensering.
Resultat: Funnene som blir presentert i oppgaven er foreldrenes opplevelse av kaos og stress, de beskriver at hverdagen deres er preget av en krisetilstand. Informantene viser til et behov for støtte og trygghet i hverdagen. Videre opplever de til tider en avmakt i relasjonen til skolen. De beskriver til tider vansker i samarbeidet. Funne blir drøftet opp mot teorier om stress og mestring , samt maktrelasjonene mellom foreldre og skole.
Konklusjon: Denne masteroppgaven har belyst foreldreperspektivet på ufrivillig skolefravær og avdekket sentrale funn knyttet til foreldrenes opplevelser av stress og en langvarig krise, preget av kaos i hverdagen. Informantene beskriver samtidig utfordringer knyttet til ekteskapet, og ungdommene lider av tapte sosiale erfaringer som foreldrene opplever som svært tungt. Videre viser funnene at foreldrene savner koordinering og støtte, opplever avmakt i relasjon til skolen og etterspør tydelige retningslinjer
