VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Postoperativ smertelindring. Hvordan kan sykepleiers kunnskap og holdninger påvirke den postoperative smertelindringen til pasienter på kirurgisk sengepost?
Get PDFProblemstilling: Hvordan kan sykepleiers kunnskap og holdninger påvirke den postoperative smertelindringen til pasienter på kirurgisk sengepost?
Metode: En litterær metode. Relevant faglitteratur og forskningsartikler er benyttet for å besvare oppgavens problemstilling.
Funn: Funnene fra forskning viser at den postoperative smertelindringen påvirkes i stor grad av sykepleiers kunnskap og holdninger. Sykepleier knytter ikke kunnskapen godt nok til de praktiske handlingene, og stoler lettere på egne vurderinger der pasientens opplevelse av smerte blir sparsomt inkludert. Sammen med kommunikasjonen mellom sykepleier og pasient, har dette stor innvirkning på hvor god smertelindring pasienten får.
Drøfting: Drøftingen tar utgangspunkt i hovedtemaene: Sykepleiers kliniske kunnskap og praktiske handling, kartlegging av smerter, holdninger til smerter, samt kommunikasjon og relasjon mellom sykepleier og pasient.
Konklusjon: Tilstrekkelig smertelindring av postoperative smerter kan være kompleks og utfordrende, da smerter oppleves ulikt. Flere faktorer påvirker i hvilken grad postoperative pasienter opplever omsorgsfull hjelp med smertelindring. Tidspresset til sykepleier har stor innvirkning på hvilken grad postoperative smerter vurderes. Sykepleiere trenger å være mer bevisst på egne holdninger og kommunikasjon for å inkludere pasienten i smertelindringen
Sepsis. Hvilke kartleggingsverktøy er mest hensiktsmessig at sykepleier anvender for tidlig oppdagelse av sepsis?
Get PDFProblemstilling: Hvilke kartleggingsverktøy er mest hensiktsmessig at sykepleier anvender for tidlig oppdagelse av sepsis?
Hensikt: Hensikten med denne bacheloroppgaven er å undersøke hvilke kunnskaper sykepleier trenger, og hvilke kartleggingsverktøy som er best egnet og mest hensiktsmessig å bruke for å oppdage sepsis tidlig nok hos pasientene.
Metode: Metoden som er anvendt i oppgaven er litteraturstudie. Det innebærer at oppgaven tar utgangspunkt i eksisterende forskning og litteratur.
Resultat: De valgte studiene legger vekt på at det er viktig å bruke av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel for sykepleier for tidlig oppdagelse av sepsis. De legger også vekt på den viktige rollen og posisjonen sykepleiere har for tidlig oppdagelse av sepsis. De beskriver at sensitivitet er viktigere enn spesifisitet for å oppdage sepsis, og bruker dette til å sette kartleggingsverktøyene NEWS og qSOFA opp mot hverandre. Noe av grunnen til dette er at det er stort mangfold i hvilke symptomer pasienter får ved en sepsis. Sykepleier er også avhengig av å ha med seg sansene sine, teoretisk kunnskap og klinisk erfaringskunnskap for å oppdage en pasient med forverret tilstand.
Konklusjon: Sykepleier står i en sentral rolle ved tidlig oppdagelse av sepsis, og er ofte den første pasienten møter. Praksisfeltet er nå i ferd med å endre rutiner i samme retning som det forskningen viser. Forskningen konkluderer med at NEWS derfor er det foretrukne kartleggingsverktøyet over qSOFA som standardisert verktøy for sykepleier
Ansatte i bibliotek for medisin og helsefag har stor bevissthet om egne kompetansebehov
Get PDFpublishedVersio
På hvilken måte kan sykepleier utvikle sin kulturelle kompetanse i møte med pasienter med innvandrerbakgrunn?
Get PDFBakgrunn: Omtrent 270 000 personer lever med diabetes i Norge, hvorav rundt 247 000 har diabetes type-2. Forekomsten av diabetes type-2 blant innvandrere i Norge er dobbelt så høy som hos nordmenn. Dette skaper behov for videreutvikling av sykepleieres kompetanse innenfor nye kunnskapsfelt, for å sikre tilpassede og likeverdige helsetjenester. Forskning viser at sykepleiere møter utfordringer med å tilby tilpasset omsorg og behandling til ikke vestlige innvandrerpasienter grunnet mangel på kulturell kompetanse.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å finne faglitteratur og forskning som belyser hvilke utfordringer innvandrerpasienter og sykepleiere møter på i samhandlingen med hverandre. Oppgaven vil også utforske hvordan sykepleiere kan utvikle sin kulturelle kompetanse for å kunne møte ikke-vestlige innvandrerpasienter med diabetes.
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie, hvor det benyttes allerede eksisterende fag- og forskningslitteratur for å svare på problemstillingen. Syv forskningsartikler er inkludert, fem kvalitative, en kvantitativ og en oversiktsartikkel. Sykepleiefaglig litteratur er også benyttet. Resultat:
Funnene presenteres under seks temaer: 1) Kulturell kompetanse, 2) Relasjon mellom pasient og sykepleier, 3) Kommunikasjon og tolketjenester, 4) Helsekompetanse, 5) Tradisjonell helsetro, og 6) Livsstilsutfordringer.
Konklusjon: Litteraturstudien belyser at sykepleiere oppnår kulturell kompetanse gjennom bevissthet om egen kultur og kunnskap om andre kulturer. Sykepleiertiltakene inkluderer god kommunikasjon, kunnskap om tradisjonell helsetro og ulike kulturer, støtte til livsstilsendringer, samt veiledning og undervisning om diabetes. Dette sikrer tilpasset omsorg og behandling for ikke-vestlige innvandrerpasienter med diabetes type-2
Møtet med NAV som system og veilederen i systemet. En kvalitativ undersøkelse av unge arbeidssøkeres erfaringer med arbeidsrettet oppfølging i NAV
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvilken erfaring unge arbeidssøkere har med arbeidsrettet oppfølging fra NAV. I Europa har unge mennesker under 30 år vært et satsingsområde for offentlige arbeidsmarkedstjenester, og man kan se en økt satsing på unge arbeidssøkere iblant annet opprettelsen av ungdomsteam i NAV. For at veiledere skal kunne tilby tilstrekkelig arbeidsrettet oppfølging, og å kunne treffe riktige vedtak, er det en forutsetning at den ansatte i NAV har mulighet til å sette seg grundig inn i den enkeltes sak. Det er flere faktorer som kan påvirke veilederens mulighet til å tilby en tilstrekkelig arbeidsrettet oppfølging. Hvert enkelt NAV-kontor er underlagt et overordnet budsjett- og tiltakssystem. Dette vil videre kunne påvirke arbeidssøkernes arbeidsrettede oppfølging, da de må forholde seg til veilederne og rammene som de arbeider innunder.
For å undersøke unges erfaringer har jeg valgt å benytte meg av kvalitative forskningsintervju. Jeg har gjennomført semistrukturerte intervjuer med fire arbeidssøkere mellom 20-30 år som får eller tidligere har fått arbeidsrettet oppfølging fra NAV. Det er foretatt en tematisk analyse for å bearbeide dataene fra intervjuene, og det var særlig fire hovedtrekk som fremsto som sentrale i de unges arbeidsrettede oppfølging fra NAV. Det første funnet består av faktorer som knyttes til NAV som system. Eksempel på slike faktorer er kontinuitet i oppfølgingen, tiltak, rettigheter, veilederbytter, kommunikasjon, tålmodighet, brukermedvirkning og tilrettelegging. Det andre hovedtrekket knyttes til faktorer som beskriver veilederen i systemet. Innunder dette nevnes forståelse, engasjement, å bli hørt og stabilitet som viktige faktorer. Brukermedvirkning så også ut til å være et sentralt tema. I tillegg er stigma et gjennomgående tema, og en opplevelse av stigma ser ut til å prege de unge arbeidssøkernes opplevelse av oppfølgingen. For å belyse funnene har jeg tatt utgangspunkt i Arnsteins stige for medvirkning, Goffman sin teori om stigma og Lipskys teori om bakkebyråkratiet.
Studiets konklusjon er at arbeidssøkerne opplever et skille mellom hvordan de erfarer NAV som system og veilederen i systemet, og at særlig deres opplevelse av samarbeidet med veileder har stor betydning for hvorvidt de har opplevd arbeidsrettet oppfølging i NAV som en positiv erfaring. Dette vil kunne bidra til et bedre innblikk i hva som anses som viktig for at arbeidssøkere skal få en så god erfaring med arbeidsrettet oppfølging som mulig
Hvilken betydning har lederrollen for å legge til rette for reduksjon av tvang innen psykisk helsevern? En kvalitativ undersøkelse om reduksjon av tvang i psykisk helsevern.
Get PDFDenne studien omhandler hvordan ledelse i kommunal sektor kan legge til rette for reduksjon av tvangsbruk i kommunalt psykisk helsevern. Både på systemnivå og individnivå er det ønskelig med et enda større fokus på det endringsarbeidet som må foreligge i forhold til reduksjon av tvangsbruk innen fagfeltet. Vil det si at det er leders ansvar? Er det tillagt lederrollen og besitte dette ansvaret alene, dette er det jeg vil finne ut av gjennom denne studien.
Studiet undersøker fenomener som makt og tillit innenfor psykisk helsevern. Det kommer tydelig frem at ledere ønsker mer innflytelse både i personalgruppen, men ikke minst til brukergruppen i forhold til egen recoveryprosess.
Funnene mine viser at dersom tjenesten utformes slik at fenomenet tid blir lagt til grunn, slik at personalet kan bygge opp refleksjoner og tillit, viser dette i studien at reduksjonen av makt og tvangsbruk går ned. Brukerne er en stor del av innholdet i hverdagen for å kunne lage gode behandlingsforløp, for å kunne normalisere en hverdag for brukergruppen. Dette gjenspeiler seg i at lederen viser til kontinuerlig arbeid både med samarbeid, holdninger, kompetanse og kulturen i arbeidsflokken for å bedre verdiholdninger. Det kommer tydelig frem at ved villig endring hos lederen for eksempel økning av verdisettet, gir det resultater i holdningsendringer hos ansatte, men også i brukergruppen.
Analysen trekker frem helt sentrale begreper som gjenspeiler oppgaven som, tillit, ledelse, makt og brukermedvirkning. Hvis det legges føringer for disse verdiene i en hektisk hverdag, vil reduksjonen av tvangsbruken gå drastisk ned
Ernæringsstatus og livskvalitet hos kreftpasienter. Sammenhengen mellom ernæringsstatus og livskvalitet hos pasienter med bukspyttkjertelkreft
Get PDFInnledning: Kreft i bukspyttkjertelen er en av de mest dødeligste krefttypene i vestlige verden. Utfordringer som underernæring, vekttap og kakeksi er typisk for denne pasientgruppen og kan annet blant føre til redusert fysisk funksjonsstatus, redusert livskvalitet og økt dødelighet. Oppgavens hensikt er å undersøke sammenhengen mellom ernæringsstatus og livskvalitet hos pasienter med bukspyttkjertelkreft.
Metode: Det er en litteraturstudie som er basert på åtte fagfellevurderte forskningsartikler hentet fra både Cinahl, Medline og Google Scholar hvor hver og en artikkel tar opp temaet ernæringsstatus knyttet opp mot livskvalitet og overlevelse hos pasienter med bukspyttkjertelkreft. Bakgrunnslitteratur er funnet blant annet gjennom pensumlitteratur og annet relevant litteratur. I denne oppgaven belyser jeg flere temaer og knytter det opp mot hverandre for å svare på problemstillingen.
Resultat: Prevalensen av vekttap hos pasienter med bukspyttkjertelkreft er høy, og man ser i flere studier at vekttap og underernæring bidrar til redusert livskvalitet og forbundet med kortere overlevelsestid. Årsakene til dårlig ernæringsstatus er mange, men det er spesielt kakeksi og pankreas enzym insuffisiens som anses som de største bidragsyterne. Blant annet er også kvalme og diare utfordringer som bidrar til redusert næringsopptak, depresjon og sosial isolasjon.
Konklusjon: Til tross for at det er utfordringer med å finne gode behandlinger for kakeksi, kan tidlig kartlegging, riktig kostholdsveiledning og god oppfølging i ernæring resultere i bedret ernæringsstatus. Å finne tiltak som kan bidra til økt livskvalitet- og overlevelse bør derfor være i fokus hos pasienter med bukspyttkjertelkreft
Små gleder har stor verdi. En studie om hva som gir glede for NAV-veileder på arbeidsplassen og sammenhenger med verdiarbeid
Get PDFFormålet med denne masteroppgaven har vært å se på arbeidet i NAV fra en positiv innfallsvinkel. Jeg har ønsket å finne mer ut av hva som gir glede i arbeidet og se på eventuelle sammenhenger med verdiarbeid. Problemstillingen er: Hva skaper glede på arbeidsplassen for NAV-veiledere, og har det sammenheng med verdiarbeid?
Det er gjennomført en kvalitativ undersøkelse med semistrukturerte intervjuer av sju NAV veiledere på ulike NAV-kontor i Oslo. Undersøkelsen er gjennomført fra medarbeiders perspektiv med en forventing om at det vil ha relevans for ledelse. Datamaterialet er analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering (Malterud, 2017). Funnene har blitt drøftet opp mot verdiarbeid (Aadland og Askeland, 2017; Busch, 2014; Aadland, 2004), motivasjonsteori (Løvaas, 2017; Kuvaas og Dysvik, 2016; Jacobsen og Thorsvik, 2019), high quality connections (Stephens et al. 2012; Dutton og Heaphy, 2003) og positiv psykologi (Seligman, 2009; Hauger et al., 2008).
Analysen viser at glede i arbeidet hos NAV-veileder har sammenheng med verdier og verdiarbeid. De sentrale funnene for glede og verdier er inndelt i fire tema; meningsfullt arbeid, brukerorientering, leders betydning og kollegaers betydning.
Det som skaper glede på arbeidsplassen for NAV-veilederne er meningsfullt arbeid knyttet til kontakt med brukere og det å kunne gjøre en forskjell, liten eller stor. Utfordring og variasjon i arbeidet blir sett på som mulighet for vekst og utvikling, samtidig som det også kommer frem krevende faktorer ved veilederrollen. Det viser seg at verdiarbeidet ikke er et strukturert arbeid i NAV-kontorene. Det eksisterer imidlertid en uformell refleksjonspraksis som samsvarer med verditeori om verdier i praksis, hvor forståelsen av verdier kommer ut fra handlinger. Brukerorientering er både en individuell arbeidsverdi og en felles verdi i arbeidet på NAV-kontorene. Leder og kollegaer har stor betydning for både glede og verdiarbeid, men på forskjellige måter
Ekspert versus ikke- ekspertposisjon, eller ja takk, begge deler? Familieterapeuters refleksjoner omkring posisjonenes plass og betydning i veiledning av fosterforeldre
Get PDFDenne kvalitative studien undersøker familieterapeuters erfaringer med å innta både en ekspert og ikke- ekspertposisjon i veiledning av fosterforeldre.
Jeg har benyttet en fortolkende fenomenologisk analyse (IPA) for å belyse følgende problemstilling:
Hvilke erfaringer har familieterapeuter med å innta både en ekspert og ikke ekspertposisjon i veiledning av fosterforeldre?
For å besvare problemstillingen har jeg intervjuet fire familieterapeuter som arbeider med veiledning av fosterforeldre. Analyseprosessen førte frem fire hovedfunn med til sammen syv underfunn:
1. Ikke- vitende posisjonens plass og betydning i veiledning.
a) Ikke- vitende posisjon som faglig ideal, b) «Ikke- vitende»- en kamuflert ekspert?
2. Ekspertposisjonens plass og betydning i veiledning.
a) Opplevd ekspertmandat, b) Betydningen av å gi råd, c) Ekspertposisjon til frustrasjon.
3. Ekspertposisjon og ikke- vitende posisjon – ja takk, begge deler.
4. Veileders opplevelse av å ha regi.
a) Makt i relasjonen uavhengig av posisjon, b) Valg av posisjon på veileders premisser.
I studien fremkommer det at informantene opplever at de i kraft av sin rolle er tillagt et ekspertmandat, og at det ligger en forventning fra arbeidsplassen om at de skal innta en ekspertposisjon i veiledningen. Likevel viser samtlige informanter til at de ønsker å ha en «ikke- vitende» holdning ovenfor fosterforeldrene selv om de opplever at dette kan være vanskelig å gjennomføre. Informantene opplever at ekspertposisjonen også har sin plass og betydning i veiledningen, selv om den sees på som mindre nyttig. Informantene trekker spesielt frem betydningen av å gi råd når fosterforeldrene ønsker det. Videre viser studien til at informantene kan innta en ekspertposisjon i situasjoner hvor de ikke opplever den som hensiktsmessig. Det kan være når de er usikre, slitne eller blir trigget. Selv om informantene foretrekker å ha en «ikke vitende» holdning ovenfor fosterforeldrene viser studien til betydningen av å kombinere denne med en ekspertposisjon der det er hensiktsmessig og nødvendig. Studien viser også til informantenes opplevelse av å ha regi, og at det er de som bestemmer valg av posisjon i veiledningen.
Funnene er drøftet med utgangspunkt i studiens problemstilling, forskningsspørsmål, relevant teori samt tidligere forskning
Håp hos kreftpasienter i palliativ fase – en systematisk oversikt over primærstudier
Get PDFInnledning: Håpet er viktig for livskvaliteten til kreftpasienter i palliativ fase. Hensikten med studien er å undersøke hvordan kreftsykepleiere kan styrke håpet til denne pasientgruppen.
Problemstilling: Hvordan kan kreftsykepleier styrke pasientens håp i palliativ fase - fra et pasientperspektiv?
Metode: Metoden som blir brukt i denne oppgaven er et litteraturstudie basert på åtte kvalitative forskningsartikler. Det ble utført søk i databasene PubMed og Cinahl i mai 2023. Det ble brukt ulike kombinasjoner av søkeord og avgrensninger. Artiklene ble analysert og drøftet opp mot relevant faglitteratur og egne erfaringer.
Resultat: Kreftsykepleieren kan bidra til å styrke håpet ved å inkludere pasienten i egen behandling på en ærlig måte, hjelpe pasienten med å finne en balanse mellom å håpe på kur og akseptere døden, og gi tilstrekkelig symptomlindring.
Konklusjon: Kreftsykepleiere har stor innvirkning på pasientens håp og kan styrke pasientens håp ved å gi ærlig og tilpasset informasjon til pasientene om egen sykdom og behandling. Videre kan kreftsykepleieren styrke håpet ved å sørge for at pasientene er inneforstått med sin sykdomssituasjon, og samtidig akseptere at pasientene lever med et håp om å bli kurert. Kreftsykepleieren styrker pasientens håp ved å lindre plagsomme symptomer og kartlegge hva som gjør at pasientens håp svekkes. Når kreftsykepleieren ser pasientene som en helhet med fysiske, psykiske, åndelige og eksistensielle behov kan det styrke pasientenes håp