VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Virkelige verdier. En kvalitativ studie av verdier i personalarbeid ved en ideell organisasjon.
Get PDFOppgaven undersøker følgende problemstilling: Hvordan forholder ledere i en ideell organisasjon seg til organisasjonens verdier i sitt daglige personalarbeid?
Den teoretiske tilnærmingen forskningen bygger på tar utgangspunkt i teori om verdier, verdibasertledelse og verdibevisstledelse, etikk, refleksjon og motivasjon. Personalarbeid avgrenses og defineres, og artikler og relevant forskning trekkes inn.
Studien er gjennomført i Kirkens Bymisjons nasjonale stiftelse som strekker seg fra Trøndelag og sørover. Det er en kvalitativ studie der fem ledere med personalansvar er intervjuet. Intervjumaterialet er analysert og funnen er drøftet i lys av relevant teori og forskning.
Studien indikerer at ledere forholder seg til organisasjonens verdier både for praksis og i praksis. Både de uttalte og åpne verdiene til Kirkens Bymisjon, men også refleksjoner rundt egne-, profesjons- og skjulte verdier kommer fram. Verdiene er en del av arbeidshverdagen og gir retning for organisasjonen og reflekteres over i praksissituasjoner. Verdikollisjoner oppstår i krysslinjen mellom organisasjonshensyn og menneskelige hensyn.
Teori og forskning vektlegger refleksjon, både på egenhånd, individuelt og i grupper, for å sikre praksis i henhold til ønskede verdier og synligjøre skjulte verdier
Relasjonsorientert ledelse i politiet. En kvalitativ studie om betydningen av leder-medarbeider-relasjoner
Get PDFLeder-medarbeider-relasjoner i politiet er temaet i denne masteroppgaven. Hvordan ledere bygger relasjoner, vedlikeholder dem, samt hvilke relasjonelle utfordringer og dilemmaer som oppstår blir utforsket. Studiens problemstilling er: «Hvordan opplever ledere i politiet betydningen av leder-medarbeider-relasjonen?»
Motivasjonen bak oppgaven springer ut fra ulike erfaringer med ledelse i politiet. Spørsmål som hvor godt man kjenner hverandre, hvordan man kommuniserer, og ikke minst hvordan man samarbeider, har vekket nysgjerrighet rundt dynamikken i leder-medarbeiderrelasjonen. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er inspirert av både tradisjonell ledelseslitteratur og litteratur om ledelse i politiet. Oppgaven trekker også veksler på tidligere nasjonal og internasjonal forskning innenfor disse fagområdene. Samtidig bemerkes at det er begrenset forskning på hva ledere i politiet faktisk gjør, og at det finnes lite eller ingen forskning på betydningen av leder-medarbeider-relasjonen for ledelse i politiet. Målet med studien er å bidra til økt innsikt i relasjonsorientert ledelse, og gi kunnskap som kan være relevant for ledelsespraksis internt i politiet.
Masteroppgaven er basert på kvalitative forskningsintervjuer med åtte ledere fra fire ulike politidistrikter. Systematisk tekstkondensering utviklet av Malterud (2018) har blitt benyttet som analysemetode. Resultatene indikerer at politiledere anser det som sitt ansvar å etablere høykvalitetsrelasjoner med sine medarbeidere. Leder-medarbeider-relasjoner av høy kvalitet oppnås og vedlikeholdes gjennom både formell og uformell dialog. Tillitsbasert dialog mellom leder og medarbeider fremheves som en sentral del for å lykkes som leder. Et annet funn peker på et dilemma for lederne med å balansere vennskapelig nærhet og profesjonell distanse i leder-medarbeider-relasjonen. Samtidig er konflikter og vanskelige samtaler noe lederne opplever som en utfordring i leder-medarbeider-relasjonen.
Konklusjonen bygger på at leder-medarbeider-relasjon av høy kvalitet gir tydelige fordeler for ledere i politiet. Samtidig utfordres relasjonen mellom leder og medarbeider av ulike hverdagslige dilemmaer og utfordringer. Å bli kjent med medarbeiderne og etablere tillitsbasert dialog, synes å påvirke både små og store beslutninger lederne står overfor
Å jobbe med doble relasjoner. Erfaringskonsulenters utfordringer med rollesammenblanding i det brukernære arbeidet på rusfeltet
Get PDFNår erfarinskonsulenter og deres klienter har vært del av samme rusmiljø, kan private relasjoner mellom erfaringskonsulent og klient ha blitt etablert før den profesjonelle relasjonen. Gjennom kvalitative intervjuer av tre erfaringskonsulenter ansatt på rusfeltet undersøkes følgende problemstilling: «Hvordan opplever erfaringskonsulenter på rusfeltet utfordringer med rollesammenblanding i det brukernære arbeidet?» Ved hjelp av prinsippene i en tematisk analyse har data blitt analysert og presenteres i oppgaven. Det redegjøres for erfaringskonsulenters utfordringer med rollesammenblanding slik det er beskrevet i den internasjonale faglitteraturen. Det presenteres faglitteratur som tar for seg rollesammenblanding og konsekvensene av dette. Relevant lovverk og yrkesetiske retningslinjer som skal motvirke rollesammenblanding presenteres, før det benyttes profesjonsteori som inngang for analyse av datamaterialet.
Funn fra denne undersøkelsen viser at erfaringskonsulenters manglende personlige avstand til brukermiljøene, kan benyttes av arbeidsgiver som styrke for å komme i posisjon til utilgjengelige brukere. Samtidig er personlig avstand avgjørende for å redusere negative konsekvenser av rollesammenblanding. Særlige utfordringer oppstår når tjenesten ansetter egne klienter for å jobbe i egne brukermiljøer. Konsekvensene av erfaringskonsulenters rollesammenblanding medfører vansker med grensesetting og etisk uforsvarlig oppfølging av sårbare brukere. Samtidig konkluderes det med at prinsippene som skal motvirke rollesammenblanding, har liten forebyggende effekt om indre selvjustis mangler hos yrkesgruppen
Ivaretakelse av pårørende. Hvordan kan sykepleier ivareta pårørende til den døende kreftpasienten i hjemmet?
Get PDFBakgrunn: Til tross for Norges lave andel hjemmedød, ønsker de fleste å dø hjemme. Jeg har erfart igjennom praksis hvor avgjørende pårørende er for hvorvidt dette lar seg gjøre. Jeg ønsker derfor med denne oppgaven å finne ut hvordan sykepleier kan ivareta pårørendes behov.
Problemstilling: «Hvordan kan sykepleier ivareta pårørende til den døende kreftpasienten i hjemmet?»
Metode: Denne oppgaven har brukt litteraturstudie som metode. Faglitteratur, lovverk, yrkesetiske retningslinjer og forskningsartikler blir brukt for å belyse problemstillingen.
Resultat: Pårørende har behov for kontinuitet i hjelpen fra hjemmesykepleien, god organisering, trygghet for god kompetanse fra sykepleierne samt å bli anerkjent som en ressurs. I tillegg trenger de å bli sett som en person med egne behov ovenfor sykepleierne.
Konklusjon: Teori og funn fra forskning viser at sykepleier kan ivareta pårørende ved å tilrettelegge for kontinuitet, gi god informasjon og ha høy faglig kunnskap. Sykepleier må også se pårørendes behov
Reguleringsstøtte på barnevernsinstitusjon. Hvordan kan miljøterapeuten regulere barnet og seg selv?
Get PDFI denne litteraturstudien undersøker jeg hva som kan være god reguleringsstøtte til utviklingstraumatiserte barn og ungdom som bor på barnevernsinstitusjon. Mye av forskningen fokuserer på å forstå den utviklingstraumatiserte hjernen, som et utgangspunkt for modeller og miljøtiltak i reguleringsstøtten. Som jeg viser til i oppgaven har hjerneforskningen og fokuset på modeller også implikasjoner. I tillegg tar jeg utgangspunkt i artikler som snur pilen mot hjelperen og redegjør for forutsetninger for å holde seg selvregulert i arbeidet med disse barna. I drøftingen ser jeg på fordeler og ulemper med å flytte fokuset til miljøterapeuten som utgangspunktet i reguleringsstøtten. Funn tyder også på at trivsel blant de ansatte og et trygt faglig grunnlag er blant de viktigste forutsetningene for at ansatte selv skal holde seg regulert og yte god reguleringsstøtte til barnet. Jeg konkluderer med at god reguleringsstøtte er todelt, hvor den viktigste faktoren for å regulere en annen, er å selv holde seg regulert
To withdraw dialysis, a difficult decision
Get PDFIntroduksjon: Mange dialysepasienter vil på et tidspunkt nærmer seg avslutningen av livet på grunn av komplikasjoner og komorbiditet, og helsepersonell spiller en viktig rolle for å forberede både pasient og pårørende på dette. Beslutningen om å avslutte dialyse kan være utfordrende av både etiske, psykososiale og kulturelle årsaker.
Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere bidra til støtte og forberede pasienten mot avgjørelsen om å avslutte dialysebehandling?
Metode: I oppgaven er litteraturstudie brukt som metode. Kvalitative og kvantitative enkeltstudier er funnet ved hjelp av systematiske litteratursøk.
Resultat: Analysene av artiklene viste at det oppleves vanskelig å snakke om døden og avslutning av dialysebehandling. Pasientene mangler oftekunnskap om sin prognose og om omsorg mot livets slutt og få pasienter vet at dialyse er en frivillig behandling. Likevel ser pasientene det som essensielt å få vite om prognose og behandlingsalternativer for å kunne planlegge for sin fremtidige omsorg og død. Pasientene ønsker ofte at både familie og helsepersonell skal ta del i beslutningen om å avslutte dialysebehandling. Advance care planning er en metode der pasienter og pårørende kan ta opp sine tanker rundt sykdom og å få klarhet i hva omsorg ved livets slutt omhandler.
Konklusjon: Sykepleiere bør ha en åpen og ærlig kommunikasjon med pasienten i avgjørelsen om å avslutte behandlingen. Det innebærer å vise empati og forståelse for pasientens situasjon og følelser, anerkjenne pasientens frykt og hjelpe dem med å veie fordeler og ulemper ved å fortsette eller avslutte dialysebehandlin
Er det hindringer i veien for læring? Forutsetninger for læring og forventninger til måloppnåelse i introduksjonsprogrammet, for migranter som er analfabeter
Get PDFMaster's thesis MIKA. VID Specialized University, Stavanger, May 2024Denne masteroppgaven ser nærmere på migranter med liten eller ingen skriftspråklig kompetanse og deres forutsetninger for å ta til seg læring i introduksjonsprogrammet og den første norskopplæringen. Jeg har sett på forventningene som rettes mot disse, på lik linje med alle andre deltakere, i forhold til måloppnåelse og kompetanse. Formålet med introduksjonsprogrammet er opplæring i norsk til et slikt nivå at den enkelte kan fortsette med videre utdannelse og opplæring eller gå ut i. Deltakere i introduksjonsprogrammet som aldri tidligere har gått på skole skal i tillegg til å lære seg et nytt språk også lære å forholde seg til symboler, bokstaver og skriving for første gang.
Oppgavens problemstilling er: «Møtet mellom en muntlig kulturkontekst og en skriftspråkbasert kultur i introduksjonsprogrammet: Hvilke utfordringer og behov erfarer lærere til voksne migrantelever, som er analfabeter, at denne gruppen møter i opplæringen?» Og for å spisse forskningen har jeg utarbeidet tre forskningsspørsmål som på mange måter henger sammen, men samtidig er tredelt: 1) Hvilke særlige utfordringer vurderer lærere at analfabeter fra muntlige kulturer møter i introduksjonsprogrammet, særlig i norskopplæringen, og hvordan håndteres disse? 2) Hva hindrer god kompetanseutvikling og gode akkulturasjonsprosesser for denne migrantgruppen? 3) Hvordan erfarer lærerne at introduksjonsprogrammet og den første norskopplæringen med tilhørende rammer og lovverk møter denne migrantgruppens behov og situasjon som elever? Hvordan håndteres eventuelle utfordringer innen programmet?
I studien har jeg benyttet kvalitativt forskingsintervju og gjennomført dybdeintervju med seks informanter. I analysen av datamaterialet har jeg benyttet temabasert analyse. Resultatene har blitt drøftet ut fra relevant teori på fagfeltet samt lovverk med tilhørende forskrifter og tidligere forskning på feltet.
Datainnsamlingen til denne masteroppgaven viser at migranter i introduksjonsprogrammet uten tidligere skolegang har reduserte forutsetninger for å ta til seg undervisningen i introduksjonsprogrammet og norskopplæringen. Områder som reduserer forutsetningene er mangelen på skoleerfaring og forståelse, da særlig grunnet manglende læringsstrategier og en krevende akkulturasjonsprosess. Andre forhold som kan trekkes fram er behov for trygghet samt behov for mer tid til opplæringen grunnet en krevende integreringsprosess. I tillegg viser også forskningen at det er høye forventninger til måloppnåelse etter endt opplæring og at denne elevgruppen i mindre grad enn andre når målene.
Informantene understreker at denne elevgruppen trenger trygge rammer for å kunne ta til seg læring, de har behov for mer tid både før de begynner opplæringen og til selve opplæringen. Og da særlig behov for mer tid med bare fokus på den muntlige opplæringen. De behøver opplæring i grunnleggende skolestrukturer og læringsstrategier, og de trenger mer hjelp og støtte for å bli en del av samfunnet og bli aktive samfunnsborgere. Samtidig ser informantene behovet for at denne elevgruppen får tilpassede mål for opplæringen, at målene må justeres slik at de kan fokusere på muntlig språk og lykkes selv uten kompetanse i lesing og skriving. For at det skal være mulig behøves praksisplasser i tillegg til tilpassede arbeidsplasser og stillinger hvor denne elevgruppen kan arbeide, yte og delta uten skriftspråklig kompetanse.submittedVersio
The Term אֵשֶׁת בַּעֲלַת־אוֹב in 1 Samuel 28:7 Interpreted from a Traditional Sakalava Perspective as a Woman who has a Tromba
Get PDFThis thesis discusses the term אֵשֶׁת בַּעֲלַת־אוֹב in 1 Samuel 28:7 from a traditional Sakalava
perspective, interpreting it as a woman who has tromba. The thesis to answer the following
question: How can the traditional Sakalava concepts about tromba contribute to an
understanding the term אֵשֶׁת בַּעֲלַת־אוֹב in 1 Samuel 28:7? So, to get an answer to this question,
I will use series of interpretive perspectives from historical-critical readings of the Old
Testament as well as from African Biblical Hermetics. The thesis is divided into six chapters:
In the first, I will discuss some introductory questions, such as my motivations for choosing
this text and questions of methods, aims, angle, delimitation, and approach. The second chapter
will discuss the two sets of theories mentioned above. In the third chapter, I will discuss the
Sakalava kingdom and the tromba, looking at definitions of tromba and its surroundings.
Chapter four will discuss the Hebrew term אֵשֶׁת בַּעֲלַת־אוֹב . Chapter five will interpret this
Hebrew term through the Sakalava tromba. I will try to show that the context of tromba in
Sakalava can contribute to the explanation of this term. And chapter six will provide a general
conclusion where I will come with a clear answer to the research question that was raised in the
general introduction.submittedVersio
Dyreassisterte intervensjoner. Dyrebare støttespillere for barns utvikling og livskvalitet
Get PDFI denne litteraturstudien fokuseres det på mulighetene for å øke trivsel og utvikling ved hjelp av dyreassisterte intervensjoner (DAI), med fokus på dyreassistert terapi (DAT). Søk etter forskning og litteratur er gjennomført i et forsøk på å besvare oppgavens problemstilling: Hvordan kan dyreassisterte intervensjoner i miljøterapiterapi bidra til å fremme barns utvikling og livskvalitet? I tillegg undersøkes hvordan dyr kan bidra til å bygge relasjoner mellom miljøterapeuter/sosionomer og barn. Forskning indikerer at dyreassisterte intervensjoner, samt dyreassistert terapi, fremmer både livskvalitet og utvikling for barn. Funnet viser positivt at dyrene bidrar til livskvalitet og utvikling gjennom økt sosial interaksjon, trygghet og følelsesregulering. Imidlertid mangler det bevis for om det faktisk er dyrene som fører til endring hos barn, og det er behov for å identifisere mekanismer bak dyrenes påvirkning
Sammen om en ny hverdag. En kvalitativ studie om pårørendeerfaringer til psykisk helse og rus om deltakelsen i en pårørendegruppe etter Omsorgs- og utviklingsmodellen
Get PDFStudien handler om hvordan pårørende til psykisk helse og rus erfarer å delta i en pårørendegruppe etter en modell kalt Omsorgs- og utviklingsmodellen. Videre om gruppearbeidet og modellen er til hjelp for de pårørende.
Omsorgs- og utviklingsmodellen er en egenutviklet modell som tar utgangspunkt i systemteori, tilknytningsteori, stress- og kognitiv teori. Modellen er basert på følgende 6 prinsipper, som blir undervist på 6 gruppesamlinger: legge til rette for utvikling, identifisere følelser, stressmestring, grensesetting, selvomsorg og en ny hverdag.
Dette er en kvalitativ studie forankret i sosialkonstruksjonisme med en fenomenologiskhermeneutisk tilnærming. For å svare på problemstillingen benyttes intervjuer: to individuelle semistrukturerte intervjuer og et fokusgruppeintervju. Refleksiv tematisk analyse inspirert av Braun og Clarke er brukt i analyseprosessen.
Følgende funn ble indentifisert:
1. Trygghet og samhørighet. Gjennom trygghet og samhørighet reduseres opplevelsen av utenforskap, og legger grunnlag for åpenhet og sårbarhet. Gjennom gjensidig samhandling skaper de pårørende i gruppen en annen virkelighet enn i en utrygg setting. Dette er en sirkulær prosess, som igjen legger grunnlaget for å kunne snakke om de vanskelige følelsene.
2. De vonde følelsene og håp. Å snakke om vonde følelser, med spesiell vekt på sorg, er viktig for å komme videre. Å gi plass for sorgen hjelper de pårørende. Diskurser om forventninger i samfunnet kan være med på å opprettholde de vonde følelsene. Håp skapes ved å se hvordan andre takler sin situasjon, samt å forandre egne tanke- og handlingsmønstre gjennom nye verktøy.
3. Bevissthet og verktøy. Bevissthet på egne mønstre er starten på endring, og konkrete verktøy fra familieterapeutiske og systemteoretiske idéer gir et nytt ståsted å handle ut fra.
4. Før – nå og veien videre. En ny hverdag med nye måter å tenke og agere på. Merkbare endringer etter gjennomført kurs, opplevdes av alle gruppedeltakere. Man kan ikke forandre andre – kun seg selv. Derfor handler veien videre mye om å bevare denne bevisstheten og ikke gå tilbake til gamle mønstre.
Studien viser videre at en sirkulær årsaksforståelse kan gi nye perspektiver i hverdagen til de pårørende, og at de erfarer at Omsorgs- og utviklingsmodellen sammen med gruppesetting, gir ny bevissthet og gode verktøy til bruk i hverdagen