VID:Open
Not a member yet
4255 research outputs found
Sort by
Antisemittisme blant Israels kristensionistiske venner?
Get PDFArtikkelen avklarer skillet mellom kristensionisme og andre sionismer, og forklarer framveksten av kristensionisme gjennom fire faser: restorasjonismen (17. århundre), dispensasjonalismen (19. århundre), den første bruken av begrepet kristen-sionist (rundt forrige århundreskifte) og den som etterfulgte Israels ekspansjon (fra 1970-tallet). Pre-, post- og amillenniarisme forklares kort. Deretter viser jeg hva kristensionistiske ledere i USA og Norge har uttalt om forhold knyttet til Israel og til jøder, og finner svært bekymringsfulle ytringer om hva som vil skje med jøder. En endetidsfokusert kristensionisme er utbredt i USA. Denne sprer seg gjennom ulike medier. Drøftingen søker å identifisere under hvilke forhold bibelske endetidskronologier kan bli antisemittisme.publishedVersio
How do professionals in home-based health care services react to a new trust-based way of working? – A story dialogue study
Get PDFThis study explored professionals’ reflections regarding a new, trust-based way of working in municipal homebased services, in relation to the concept of trust. The new way of working represents an alternative to the purchaser–provider split model. Instead of decisions being made on behalf of the service user by an intermediate purchaser, small, interdisciplinary teams are to cooperate to make decisions. The study is qualitative and exploratory, and data were collected via workshops with home-based service professionals. Eight professionals with different backgrounds participated. Data were both collected and analyzed using the story dialogue method. Adopting a wider view on trust, this study contributes by discussing the results according to three interrelated platforms of trust: relational/interactional, pre-contractual, and structural/institutional. The results indicate that to build trust after transferring autonomy to horizontally organized teams, work needs to be done to develop relational and pre-contractual trust before the new practice has been formalized in new routines, new structural trust bases have been formed, and trust has become institutionally embedded.publishedVersio
Healthy ageing in long-term care? Lessons learned from the COVID-19 pandemic: A position paper
Get PDFAim: This position paper focuses on healthy ageing for the frailest and institutionalized older adults in the context of the recent pandemic. The paper aims to identify and discuss hindering and promoting factors for healthy ageing in this context, taking both health safety and a meaningful social life into account, in a pandemic situation and beyond.
Background: The recent COVID-19 pandemic has highlighted the vulnerability of frail older adults residing in long-term care institutions. This is a segment of the older population that does not seem to align well with the recent policy trend of healthy and active ageing. The need for healthy ageing in this population has been voiced by professionals and interest organizations alike, alluding to inadequate support systems during the pandemic, conditioned by both previous and newly emerging contextual factors. Supporting healthy ageing in older adults in nursing homes and other residential care settings calls for attending to meaningful social life as well as to disease control.
Methods: Findings and early conclusions leading up to the position paper were presented with peer discussions involving healthcare professionals and researchers at two joint EFPC PRIMORE workshops 2021 and 2022, as well as other international research seminars on long-term care. The following aspects of long-term care and COVID-19 were systematically discussed in those events, with reference to relevant research literature: 1. Long-term care policies, 2. pre-COVID state of long-term care facilities and vulnerability to the pandemic, 3. factors influencing the extent of spread of infection in long-term care facilities, and 4. the challenge of balancing between strict measures for infection control and maintaining a meaningful social life for residents and their significant others.
Findings: A policy shift towards ageing at home and supporting the healthiest of older adults seems to have had unwarranted effects both for frail older adults, their significant others, and professional care staff attending to their needs. Resulting insufficient investment in primary health care staff and in the built environment for frail older adults in nursing homes were detrimental both for the older adults living in nursing homes, their significant others, and staff. More investment in staff and in physical surroundings might improve the quality of care and the social life of older adults in nursing homes in a non-pandemic situation and be a resource for primary health care staff ensuring both protection from health hazards and a meaningful social life for frail older adults in a pandemic or epidemic situation. As for investing in the physical surroundings, smaller nursing homes are advantageous, with singular resident rooms and for developing out-and indoor spaces for socializing and for meeting with families and other visitors. Regarding investment in staff, there is a documented need for educated staff in full-time positions. Use of part-time or temporary staff should be limited.publishedVersio
A human right to science: Inadequate without participation in science? Human rights as a governance tool in scientific fields
No full textThis article demonstrates how participation in science and protection from risks of harm resulting from science fall within the scope of the International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights (ICESCR) Article 15(1)(b), despite not being explicitly included in its wording. General Comment 25 on science and economic, social and cultural rights, adopted in 2020, has clarified this right to enjoy scientific progress and its applications and the derived obligations. The scholarly debate in the subsequent years shows that there are still diverse understandings of the scope of this underresearched and non-implemented human rights. The core elements involved in ensuring this right include access, protection, participation, freedom, and an enabling environment. The obligations specified in Article 15, Article 2(1) and Article 4 of the ICESCR enable fruitful exchanges between human rights, regulatory bodies, and science communities, implying that human rights can be a governance tool when considering introducing new technologies.publishedVersio
Frequency and patterns of substance-induced psychosis in persons with concurrent mental health and substance use disorders during the COVID-19 pandemic: A Norwegian register-based cohort study.
Get PDFBackground. Substance use may be associated with the onset of psychotic symptoms, necessitating treatment for individuals with comorbid mental health and substance use disorders (MHD/SUD). COVID-19 significantly impacted individuals with MHD/SUD, reducing access to appropriate care and treatment. Changes in drug availability and prices during the pandemic may have influenced drug consumption. This study aimed to determine the frequency of substance-induced psychosis (SIP) during COVID-19 among individuals with MHD/SUD and to explore substance fidelity by following patterns of SIP over time.
Method. In this retrospective cohort study, we analyzed data from all individuals with MHD/SUD registered in 2019–2021 in the Norwegian Patient Register. We used graphical approaches, descriptives, and Poisson regression to study occurrence and risk of SIP episodes in the three-year observation period. Sankey diagrams were used to examine trajectories of psychotic episodes induced by various substances.
Results. Despite a decrease in individuals diagnosed with SIP during COVID-19, SIP episodes increased overall. We observed a decline in cannabis-induced psychosis, but a rise in SIP episodes involving amphetamines and multiple substances. Among individuals with recurrent SIP episodes, the psychosis was more often induced by different substances during COVID-19 (2020: RR, 1.50 [95% CI, 1.34–1.67]; 2021: RR, 1.30 [95% CI, 1.16–1.46]) than in 2019.
Conclusion. During COVID-19, fewer individuals were hospitalized with SIP, but those patients experienced more episodes. There were fewer cannabis-induced psychotic episodes, but more SIP hospitalizations caused by central stimulants and more SIP diagnoses caused by different substances, possibly reflecting changes in drug availability and pricing.publishedVersio
Effects of the incredible years parenting program on children’s interpersonal conflict: An integrative data analysis.
Get PDFBehavioral parenting programs, such as Incredible Years (IY), reduce conduct problems in children. However, conduct problems encompass many different behaviors, and little is known about the effects of parenting programs on specific aspects of children’s conduct problems, such as children’s relationships with others. The aim of this study was to examine, for the first time, the effects of the IY parenting program on children’s levels of conflict with their parents, siblings, and peers. We used individual participant-level data pooled across 12 randomized trials in Europe, comprising a total of 1,409 families: child aged 1–11 years (M = 5.53 years, SD = 1.56) and 61% male, 60% low-income families, and 30% from an ethnic minority. Multilevel models were used to explore the effects of IY on children’s conflict with parents, siblings, and peers. The IY program reduced children’s conflict with their parents (β = −.21), but there were no main effects of the program on conflict with siblings or peers. Moderation analyses showed that IY reduced conflict in sibling relationships for the 22% of families with the most severe sibling conflict at baseline. This suggests that high-quality behavioral parenting programs, such as IY, can effectively reduce children’s conflict within the home (i.e., with parents and siblings), especially when initial levels of sibling conflict are high, but do not have broader benefits on children’s interpersonal conflict outside of the home (i.e., with peers).publishedVersio
Healthcare professionals’ experiences of interdisciplinary collaboration in pain centres – A qualitative study
Get PDFObjectives: The complexity of chronic pain requires interdisciplinary collaboration. Although this is recognisable in the framework for pain centres, few studies have investigated how interdisciplinary collaboration in pain centres is experienced by healthcare professionals, including the facilitators and barriers to interdisciplinary collaboration. The aim of the current study was therefore to investigate experiences of interdisciplinary collaboration in the treatment of patients with chronic pain among healthcare professionals in tertiary care pain centres.
Methods: Eleven healthcare professionals, representing different healthcare disciplines from the four regional pain centres in Norway, participated in semi-structured individual interviews. The data were analysed thematically.
Results: The results were categorised into three themes ‘The best approach for chronic pain treatment’, ‘Collegial collaboration’, and ‘Challenges with interdisciplinary teamwork’. The informants valued the interdisciplinary work at the pain centre. They perceived it as the best approach for their patients and appreciated the support the collegial collaboration gave them as professionals. Although working together was rewarding and provided new insights, the informants also experienced the interdisciplinary teamwork as challenging, e.g., when the different professions disagreed on recommendations for further treatment or did not manage to work together as a team.
Conclusion: The informants found the interdisciplinary collaboration at the pain centre to provide the best treatment approach for their patients. It should be acknowledged that interdisciplinary teamwork can be challenging, and efforts should be put into establishing a good climate for collaboration and gaining knowledge about each profession’s unique character and how they contribute to pain centre treatments.publishedVersio
Fedres psykiske helse i overgangen til farsrollen - en studie i Forskningsprosjektet Nye Familier
Get PDFAll rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission.Bakgrunn: Å bli far representerer en betydelig livsovergang som medfører store endringer. Perioden inkluderer nye roller, forventninger, endret livsfokus, psykologiske forandringer og forpliktelser både individuelt og for foreldrene som par. For de fleste innebærer det å bli foreldre en positiv livsendring, men kan også åpne for sårbarheter og utfordringer. Fedres psykiske helse har betydning både for deres egen helse, for relasjonen og tilknytning til barnet, barnets kognitive og sosioemosjonelle utvikling, samt forholdet til partneren. Fedre ønsker seg generelt mer fokus på egen rolle og psykiske helse (Høgmo et al., 2021). Helsestasjonstjenesten skal tilby foreldrestøtte gjennom det nasjonale helsestasjonsprogrammet, med et helsefremmende og forebyggende perspektiv. Oslo kommune har utviklet hjemmebesøksprogram Nye Familier (NF) for å styrke denne tjenesten. Programmet er universelt og tilbyr hjemmebesøk til familiene fra graviditet og frem til barnet er to år, som et supplement til det ordinære helsestasjonsprogrammet. Antall hjemmebesøk og innholdet i disse tilpasses familiens behov. Forskningsprosjektet Nye Familier evaluerer hjemmebesøksprogrammets betydning for foreldre, med ulike utfallsmål og innfallsvinkler gjennom flere delprosjekter. Det finnes begrenset forskning på hvilken betydning denne typen intervensjon kan ha for fedre (Brennan & Davis, 2024). Dette ph.d.-prosjektet er en del av forskningsprosjektet og vil både utforske fedres psykiske helse og belyse hjemmebesøksprogrammet Nye Familier ut fra fedrenes perspektiv.
Hensikt: Gjennom å øke kunnskapsgrunnlaget om fedres psykiske helse i overgangen til farsrollen, har dette ph.d.-prosjektet som mål å rette oppmerksomheten mot fedre spesielt og familien generelt i den oppfølgingen som gis gjennom helsestasjonstjenesten. Hensikten er å utforske hva som kjennetegner fedres opplevelse av egen psykisk helse i overgangen til farsrollen, samt se på betydningen av oppfølging gjennom hjemmebesøksprogrammet Nye Familier. Hensikten besvares gjennom tre delstudier.
Delstudie 1 tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmålet: Hvilke følelsesmessige endringer og reaksjoner erfarer menn i overgangen til farsrollen? Hensikten med denne studien er å utforske menns psykiske helse i denne livsovergangen. Hvilke følelsesmessige endringer og reaksjoner erfarer menn i perioden fra svangerskapet og gjennom barnets første leveår?
Delstudie 2 tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Hvilke erfaringer har fedre med hjemmebesøksprogrammet Nye Familier? Studien utforsker den oppfølgingen familiene har mottatt fra helsesykepleier gjennom hjemmebesøksprogrammet, sett fra fars perspektiv. Studien legger vekt på fedrenes behov for støtte, spesielt relatert til deres psykiske helse.
Delstudie 3 har til hensikt å undersøke om hjemmebesøksprogrammet kan ha innvirkning på depresjonssymptomer hos fedre. Utfallsmålet ble målt med Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS). Studien tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål: Er det ulikheter i nivå av depresjonssymptomer hos fedre som mottar hjemmebesøksprogrammet Nye Familier, sammenliknet med de som mottar ordinært helsestasjonsprogram, målt i de tre første månedene etter fødsel?
Metode: Det er benyttet en mixed methods tilnærming, med et konvergent grunndesign, som inkluderer både kvalitative og kvantitative metoder. Delstudie 1 og 2 har en kvalitativ tilnærming med individuelle dybdeintervjuer. Analysene er inspirert av tematisk analyse i delstudie 1 og innholdsanalyse i delstudie 2. Begge delstudiene baserer seg på samme utvalg og inkluderer intervjuer med 13 fedre. I delstudie 3 er det benyttet kvantitativ tilnærming. Datagrunnlaget er hentet fra forskningsprosjektet Nye Familier, basert på en prospektiv, ikke-randomisert kontrollert studie med parallell gruppe design. Utfallsmålet, depresjonssymptomer, er målt gjennom selvrapportering via spørreskjema (EPDS) i graviditeten (T1), 6 uker (T2) og 3 måneder (T3) etter fødsel. I analysen er det benyttet Generalisert Lineær Modell for repeterte målinger (GLM) for å undersøke om det var forskjell mellom gruppene (intervensjon og kontroll) når det gjelder utfallsmål. Totalt deltok 197 fedre; 121 fedre fra intervensjonsgruppen som har mottatt hjemmebesøksprogrammet Nye Familier og 76 fedre som har mottatt ordinært helsestasjonsprogram.
Resultater: I delstudie 1 beskrev fedrene sine erfaringer knyttet til følelsesmessige endringer og reaksjoner i overgangen til farsrollen. Fedre opplevde dette som en sårbar periode med et vidt spekter av følelser, fra positive og helsefremmende følelser som farskjærlighet og mestring, til utfordrende følelser som utenforskap, sjalusi og utmattelse. De følelsesmessige endringene utvikles prosessvis gjennom barnets første leveår og knytter seg til fedrenes livsperspektiv, opplevelse av egen identitet og relasjon til barn og partner.
Mye av grunnlaget for fars følelsesutvikling i denne perioden kan relateres til graden av tilknytning til barnet og opplevelsen av tilhørighet, inkludering og mestring i den nye rollen. Hvordan fedres følelser forstås og møtes er av stor betydning. Mange av fedrene beskrev tabu og skam knyttet til negative følelsesreaksjoner, selv om disse kan anses som en naturlig del av den postnatale perioden. Nøkkelen til å akseptere og forstå disse følelsene ser ut til å være større grad av åpenhet om egne 8 reaksjoner, samt alminneliggjøring og anerkjennelse av fars følelsesregister. Faktorer som et godt parforhold og farspermisjon ser ut til å være styrkende og bidrar til å fremme fedres psykiske helse.
I delstudie 2 beskrev fedrene hjemmebesøk gjennom Nye Familier som en positiv opplevelse, som bidro til et mer tilgjengelig og tilpasset tilbud. Hjemmet som kontekst innbød til å styrke relasjonen til helsesykepleier. Det universelle ble fremhevet som positivt for å nå alle foreldre og for å redusere stigma knyttet til det å få oppfølging. Fedrene opplevde seg bare delvis inkludert på hjemmebesøkene og savnet fokus på seg selv som individuelle omsorgspersoner i større grad. De ønsket å inkluderes på egne premisser. De beskrev behov for støtte, særlig knyttet til normalisering av følelsesreaksjoner, slik at disse lettere kunne gjenkjennes og aksepteres etter fødsel. Åpenhet om følelser og psykisk helse med begge foreldre til stede bidro til å økt forståelse og styrket toleranse mellom foreldrene. Fedrene konkluderte med at hjemmebesøk før fødsel har en stor verdi og kan bidra til å forbedre og øke fedres engasjement og deltakelse i oppfølgingen på helsestasjonen.
Delstudie 3 viste ingen signifikante forskjeller i EPDS skår (≥10) mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen seks uker og tre måneder etter fødsel. Funnene indikerer at hjemmebesøksprogrammet ikke har direkte innvirkning på depresjonssymptomer hos fedre de tre første månedene etter fødsel. Resultatene viste lav forekomst av depresjonssymptomer på alle måletidspunkt for alle grupper i utvalget, med lavest forekomst tre måneder etter fødsel. Dette kan indikere at graviditet og tiden etter fødsel kan være en god periode for menn i forhold til depresjonssymptomer.
Konklusjon: Resultatene fremhever tre hovedområder som kjennetegner fedres opplevelse av egen psykiske helse i overgangen til farsrollen: rolleutvikling, håndtering av emosjonell sårbarhet og grad av trygghet, mestring og kontroll. Disse områdene er overlappende og må ses i sammenheng, da alle tre anses som viktige for den psykiske helsen.
Gjennom hjemmebesøksprogrammet Nye Familier har helsesykepleier mulighet til støtte fedrene på disse tre hovedområdene i overgangsprosessen, både før og etter fødsel. Ved å ha kunnskap om sårbarheter og triggere som ligger i livsovergangen, hvilke reaksjoner som kan oppstå i forbindelse med denne, og mulige faktorer som kan hemme og fremme psykisk helse, kan helsesykepleier bidra med støtte som kan styrke fedrenes mestring. Studiene har identifisert fokusområder som fedrene opplever som viktige både før og etter fødsel for å få en helhetlig støtte gjennom livsovergangen, med både et helsefremmende og et forebyggende perspektiv (Meleis, 2015). Støtten bør vektlegge ressurser som kan få fedrene til å oppleve sin livsverden som begripelig, håndterbar og meningsfull, og øke den generelle opplevelsen av sammenheng i livet (Antonovsky, 1987; Eriksson & Lindström, 2006).
Paper I: Solberg, B., Glavin, K., Berg, R. C. & Olsvold, N. (2023). «Opening up a well of emotions»: A qualitative study of men’s emotional experiences in the transition to fatherhood. Nursing Open, 10, 2282-2294. http://dx.doi.org/10.1002/nop2.1482 II.
Paper II: Solberg, B., Glavin, K., Berg, R. C. & Olsvold, N. (2022). Norwegian fathers’ experiences with a home visiting program. Public Health Nursing, 39, 126-134. https://doi.org/10.1111/phn.12995
PaperIII: Solberg, B., Hagen M., Berg R. C., Glavin K., Brekke M., Sæther K. M., Øygarden A. M. U. & Olsvold, N. (2024). The Impact of the New Families Home Visiting Program on Depressive Symptoms Among Norwegian Fathers Postpartum: A Nonrandomized Controlled Study. American Journal of Men’s Health, 18 (4). https://doi.org/10.1177/15579883241255188publishedVersio
Being a patient in the intensive care unit: a narrative approach to understanding patients’ experiences of being awake and on mechanical ventilation
Get PDFPurpose: Intensive care patients often struggle to communicate due to the technical equipment used for mechanical ventilation and their critical illness. The aim of the study was to achieve a deeper understanding of how mechanically ventilated intensive care patients construct meaning in the unpredictable trajectory of critical illness.
Methods: The study was a part of a larger study in which ten patients were video recorded while being in the intensive care. Five patients engaged in interviews about their experiences from the intensive care stay after being discharged and were offered the possibility to see themselves in the video recordings. A narrative, thematic analysis was applied to categorize the patients’ experiences from the intensive care.
Results: A pattern of shared experiences among intensive care patients were identified. Three main themes capture the patient’s experiences: 1) perceiving the intensive care stay as a life-changing turning point, 2) being dependent on and cared for by others, and 3) living with negative and positive ICU experiences.
Conclusion: The patients’ narratives revealed how being critically ill affected them, and how they understood their experiences in relation to themselves and their surroundings. The results can be used to pose important questions about our current clinical practice.publishedVersio
Helhetlig forståelse av hjelpetiltak. Sluttrapport i prosjektet “Virkning av barnevernets hjelpetiltak”
Get PDFDenne rapporten sammenfatter funnene i prosjektet «Virkning av hjelpetiltak i barnevernet». Prosjektet har vært gjennomført i perioden høsten 2020 til våren 2024 og er et samarbeid mellom NTNU Samfunnsforskning og VID vitenskapelige høgskole, med Bufdir som oppdragsgiver. Prosjektet består av 5 delprosjekter som omhandler virkning av 1) pålagte hjelpetiltak, 2) besøkshjem og støttekontakt, 3) nettverksmobilisering – familie- og nettverksorienterte tiltak, 4) tiltak til barn og unge med minoritetsbakgrunn og 5) COS-P. Denne rapporten er sluttrapporten fra prosjektet og er en sammenfattende rapport som ser mer helhetlig på virkninger av barnevernets hjelpetiltak.publishedVersio