Brage NIH (Norwegian School of Sport Sciences)
Not a member yet
3891 research outputs found
Sort by
Best Practices of Pregnancy in Elite Sports: A Qualitative Study of How Female Elite Athletes Experienced Pregnancy and Postpartum, and How They Perceived Support from Their Team Organizations Known for Best Practices
Full text linkMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2024Background: Pregnancy in elite sports has received limited attention in research, leading to vague recommendations for training during pregnancy and postpartum (Jackson et al., 2022). Bø and colleagues (2018, p. 1082) addressed that pregnant athletes worry about training intensity, competition stress, and regaining performance levels and team positions after childbirth. Given the scarcity of research on physical recommendations, pregnant athletes must deal with these uncertainties. Therefore, it was valuable to investigate how athletes and their team organizations, known for best practices, deal with pregnancy challenges.
Objective: This study aimed to explore how female elite athletes experienced pregnancy and postpartum, and how they perceived support from their team organizations known for best practices.
Methods: Semi-structured interviews were conducted with six high-achieving elite athletes from two different sports teams who successfully returned to elite sports after pregnancy. A composite narrative analysis was completed to examine and present the findings.
Results: All athletes were intrinsically motivated to become mothers, embracing their new mother-identity alongside their athlete-identity and proactively facing pregnancy challenges. Social support networks were essential for a successful return to elite level. The athletes had different experiences with salary arrangements and organizational support. Comprehensive support from team organizations was characterized by full salary, caring and supportive coaches, adaptations to pregnancy and motherhood, and integrating athletes into other roles during maternity leave.
Conclusion: To ensure and provide satisfaction of basic psychological needs (Ryan & Deci, 2017), athletes should be prepared for motherhood, integrate motivation for pregnancy into their values, proactively face challenges, recognize that maternity leave continues until they are back in play, and have a comprehensive support network. Team organizations should provide economic support, embrace dual identity, work for a genuine coach-athlete relationship, include pregnant athletes in other roles, employ pregnancy experts, and support athletes despite their own uncertainty.publishedVersionInstitutt for idrett og samfunnsvitenskap / Department of Sport and Social Scienc
Relationships influencing organisational culture in men's elite football clubs in Norway
Full text linkThis paper examines the relationships within and outside organisations that have the leverage to influence culture in the context of men’s elite football clubs in Norway. Participants from three clubs held positions as Performance Director (n=2), sport psychology practitioner (n = 3), and physiotherapist (n = 2) and participated in semi-structured interviews focusing on the relationships, tensions, and dynamic organisational forces in their respective clubs. Using reflexive thematic analysis, we developed two overarching themes showing (1) Organisational cultures in time frames and (2) Relationships among stakeholders influencing organisational culture. Developing these themes indicated that an organisational culture is not only a point of arrival, but also a point of departure for future activities. Hence, those charged with organisational culture work must maintain awareness of the influence of a club’s history and how it influences dynamic tensions with stakeholders within and outside clubs. It is also critical that cultural practitioners are mindful of players’ and staffs’ individual journeys, which influence how they self-organise into fluid and temporary subgroups. The findings can sharpen our understanding of working with culture in elite football by emphasising other sources of culture besides leaders’ attempts at controlling or steering it in their preferred way. Using the findings provided in this study can help practitioners recognise organisational tensions or slippage towards cultural problems before they lead to traumatic organisational crises.publishedVersio
Chasing an Olympic dream: A holistic approach to how youth athletes narrate injuries, performance, and the value of being seen
Full text linkThis article explores how athletes experience injuries and performance pressures when striving for an “Olympic dream”, and focuses on how ten young women, aged 19–22, understand present and past experiences with injuries. Through a narrative analysis, we found that female players striving to become elite athletes often talk about injuries as something that made them feel invisible in a culture where visibility is key. “Being seen” emerged as a parallel narrative to that of injuries and the elite athlete as the players often looked back with regrets about how young and naïve they had been. This holistic take on injuries as a cultural construct is important for any coach to consider when working with young aspiring athletes. We conclude that this process is contingent on social processes and is a matter of when, how, and on what or whose terms young athletes are seen.publishedVersio
Mindful self-reflection as a strategy to support sustainable high-performance coaching: A mixed method study
Full text linkHigh-performance coaches (HPCs) encounter a wide range of demands and face challenges engaging in self-care and recovery activities to promote a sustainable coaching career. In this innovative mixed method study, we aimed to gain an understanding of HPCs’ experiences of a brief mindful self-reflection intervention. To address this aim, 18 HPCs completed an 8-week daily intervention and reported their ratings of mood and energy via daily SMS-diaries. Self-reported measures of self-compassion, mindfulness, and well-being were collected at pre-intervention, 2 weeks post-intervention, and 6 months post-intervention. Qualitative data consisted of focus group interviews that were conducted 2 weeks after the intervention ended and a written follow-up containing three questions 6 months after the intervention. To further explore the mechanisms throughout the intervention, participants were categorized into two groups, High Mood and Energy (HME) and Low Mood and Energy (LME), and we compared these groupings with qualitative data. Using reflexive thematic analysis, we subsequently developed two overarching themes from these data that characterized group differences, (viz. HME: “Self-aware and open to attend to self-care needs and well-being” and LME: “Reflecting resistance to the intervention and low self-awareness”). Taken together, we interpret these data to suggest this mindful self-reflection intervention has the potential to enhance HPCs’ self-compassion. This work provides knowledge that can help guide both coaches and organizations in their quest to promote sustainable coaching careers in the elite sport context and we offer recommendations for practitioners working with HPCs.publishedVersio
Kroppsøving som utviklende arena: En systemrelasjonell tilnærming
Full text linkMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2024Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan lærere forstår elever som opplever utfordringer i kroppsøvingsfaget, og hvordan de arbeider for å tilpasse undervisningen til sine elever. Videre har det vært sentralt å undersøke informantenes refleksjoner rundt hvilke relasjoner og systemer som spiller inn i elevens skolehverdag og dermed utvikling, og om det er behov for en kompetanseheving blant dagens lærere i deres møte med elever som vokser opp i dagens samfunn.
Bakgrunnen for valg av tema er et samfunn i rask og radikal endring hvor barn og unge utsettes for en rekke påvirkninger fra ulike hold. I skolen kommer barn og unge til skolen med ulike behov og forutsetninger og skolens oppdrag er å imøtekomme elevens behov samt legge til rette for utvikling og læring. Oppgavens forskning sentreres rundt i kroppsøvingsfaget som undervisningskontekst, og hvordan fagets rammer og innhold skiller seg ut fra andre fag i skolen.
Oppgavens teoretiske rammeverk er Relational Devolopmental Systems Theories, forkortet som RDST og oversatt til norsk som systemrelasjonelle teorier. Dette er en teori som ser på menneskelig utvikling med et holistisk perspektiv. Menneskelig atferd og utvikling må forstås ved å observere alle deler ved mennesket, og alle de omgivelsene individet står i som relasjonelle og dynamiske systemer (Säfvenbom, 2018). For å forstå hvordan et individ lærer og utvikler seg må man med utgangspunkt i RDST ta i betraktning: alder, kjønn, fysiologi, emosjoner, tenkning og atferd, og knytte dette opp mot lokale, nasjonale og internasjonale forhold som mennesket befinner seg i (Säfvenbom, 2018). RDS-basert teori tar for seg hvordan utvikling og endring finner sted når vi ser eleven i et større perspektiv, med andre ord over en lengre tidsperiode. Dette kan blant annet forstås som at ungdom som vokser opp i 2023 må betraktes ut ifra sitt eget livsløp (Säfvenbom, 2018).
Funnene i oppgaven har blitt organisert og analysert med utgangspunkt i Braun & Clarke sin seks stegs modell for tematisk analyse (2021, s. 34). I den analytiske prosessen ble funnene i oppgaven organisert i kategorier, overordnede temaer og undertemaer.
Oppgavens funn og diskusjon viser at lærere står ovenfor betydelige utfordringer knyttet til elevenes atferd, deltakelse og ulike utviklingsbaner i kroppsøvingsfaget. Lærerne i oppgaven uttrykte at de arbeidet aktivt med relasjonsbygging og tilpasset opplæring, men uttrykker likevel et behov for mer kunnskap og flere verktøy for å møte elever som vokser opp i dagens samfunn. Oppgaven indikerer at behov for kompetanseheving blant lærere, og foreslår endringer i lærerutdanningen. Behovet for endringer i lærerutdanningen dokumenteres i Kunnskapsdepartementets nasjonale strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene (Regjeringen, 2017).
Totalt sett kan denne oppgaven bidra til økt forståelse for hvordan lærere opplever elever i kroppsøvingsfaget og hvordan de arbeider relasjonelt med elever i egen undervisning.publishedVersionInstitutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier / Department of Teacher Education and Outdoor Studie
Egenorganisert jogging i senmoderniteten: En analyse av joggeren, joggingen, og hverdagen
Full text linkMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2024Jogging er en av de vanligste formene for fysisk aktivitet blant den voksne befolkningen i Norge (Breivik, 2013; Statistisk sentralbyrå, 2021). Formålet med dette masterprosjektet er å utvikle forståelse for hvorfor folk velger egenorganisert jogging som mosjonsform. I tillegg til forståelse for individers refleksive begrunnelser bak valget, innebærer dette å utvikle forståelse for aktiviteten de utøver.
Dette er et kvalitativt prosjekt, hvor det er gjennomført semi-strukturerte intervjuer med syv relativt ulike deltakere for å utvikle innsikt i valget og utøvelsen til personer med ulik hverdagslig kontekst. Det er gjennomført to intervjuer med hver deltaker, for å utvikle omfattende og detaljert datamateriale om deres forhold til jogging. Prosjektet har en sosiologisk tilnærming, hvor jeg undersøker deltakernes valg og meningsopplevelse i sammenheng med deres sosiale omgivelser.
Anthony Giddens’ (1990, 1991) teori om det senmoderne samfunnet gir konsepter som anvendes i undersøkelsen av egenorganisert jogging og deltakernes refleksive valg. Praksisen ‘å jogge’ analyseres dermed som en tid- og stedsuavhengig aktivitet – et tomt rom, uten betydelig begrensende sosiokulturelle føringer for når, hvor, og hvordan man skal utøve og oppleve aktiviteten. Egenorganisert jogging beskrives dermed som en svært tilgjengelig og personlig tilpasselig aktivitet, som individet selv må skape. I denne skapelsen av egen aktivitet, situerer individet praksisen i tid og rom etter en refleksiv vurdering av egne hverdagslige forutsetninger, behov, og ønsker.
At individet gjør et valg av aktiviteten, innebærer også at det opplever aktiviteten som meningsfull. Dette gir innblikk i individets refleksive selv-identitetsprosjekt (Giddens, 1990, 1991), hvor individet har inkludert aktiviteten i sin livsstil, og i sitt livsløp. Deltakernes begrunnelse for dette viser hvordan de opplever at aktiviteten har positive virkninger på viktige livsomstendigheter som helse, familie, arbeid, eller generell velvære i hverdagen. På den måten har aktiviteten en instrumentell hensikt for individets mestring av eget refleksivt ønsket livsløp. Samtidig verdsetter individet selve utøvelsen av en joggetur, hvor det har en positiv opplevelse av å utøve en aktivitet som er tilpasset egne behov, ønsker og preferanser.publishedVersionInstitutt for idrett og samfunnsvitenskap / Department of Sport and Social Scienc
Validering av spørreskjemaer, endring i motivasjonsklima og sammenhengen med målorientering og opplevd prestasjon: En longitudinell studie ved norske idrettsungdomsskoler
Full text linkMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2024Bakgrunn: Studien har som formål å undersøke elevers opplevelse av skolegang ved norske idrettsungdomsskoler. Skolenes mål om sportslig utvikling (WANG UNG, u.å.-a; NTG-U, u.å.) og mangelen på forskning på området gjør det viktig å undersøke elevenes opplevelse av miljøet på skolen for å få innsikt i sentrale dynamikker som påvirker elevenes treningshverdag på skolen. For å undersøke tematikken ble målorienteringsteorien (Nicholls, 1984, 1989) benyttet som teoretisk rammeverk.
Målsetning: Studien har tre ulike problemstillinger den ønsker å undersøke: (1) Valideringen av spørreskjemaer tilknyttet mestringsklima, målorientering og prestasjon i en norsk idrettsungdomsskole-kontekst; (2) Hvordan endrer elevers opplevelse av motivasjonsklimaet ved norske idrettsungdomsskoler seg i løpet av et skoleår; og (3) hvilken sammenheng finnes det mellom det opplevde motivasjonsklimaet og elevenes tilnærming til målorientering og opplevelse av prestasjon ved norske idrettsungdomsskoler.
Metode: åttende klasseelever ved syv ulike skoler deltok i studien. Respondentene ble spurt om å fylle ut tre spørreskjemaer som måler motivasjonsklima, målorientering og prestasjon over to ulike tidspunkter; en på starten- og en på slutten av skoleåret. Totalt identifiserte studien 247 respondenter, hvorav 158 av disse ble inkludert i analysene.
Resultater og diskusjon: En eksplorativ faktoranalyse ble benyttet for å validere spørreskjemaene. Analysene identifiserte 6 ulike faktorer og medførte ekskluderingen av to spørsmål. Parrede t-tester viste signifikant endring i opplevelsen av motivasjonsklima fra T1 til T2. Enkel lineær regresjon viste en signifikant sammenheng mellom mestringsklima og samtlige avhengige variabler, hvorav sammenhengen med ego-orientering var negativ. Resultatklima var signifikant korrelert med ego-orientering ved T2 og negativt korrelert med prestasjon ved T1.
Konklusjon: Studien gir nyttig innsikt i spørreskjemaenes validitet i en idrettsungdomsskole-kontekst, og gir innsikt i åttende klasseelevers opplevelse av hvilke motivasjonsklima som er fremtredende på skolenes treninger. Det kreves derimot mer forskning på området for å gi et helhetlig innblikk i elevenes opplevelser med skolegang på norske idrettsungdomsskoler.publishedVersionInstitutt for idrett og samfunnsvitenskap / Department of Sport and Social Scienc
Autologous chondrocyte implantation is not better than arthroscopic debridement for the treatment of symptomatic cartilage lesions of the knee: Two-year results from a randomized-controlled trial
Full text linkPurpose: To compare the functional and patient-reported outcome measures after autologous chondrocyte implantation (ACI) and arthroscopic debridement (AD) in symptomatic, isolated cartilage injuries larger than 2 cm2 in patients aged 18 to 50 years.
Methods: Twenty-eight patients were included and randomized to ACI (n = 15) or AD (n = 13) and followed for 2 years. The primary outcome was the change in the Knee injury and Osteoarthritis Outcome Score (KOOS) Quality of Life (QoL) subscale.
Results: The mean age at inclusion was 34.1 (standard deviation [SD] 8.5) years. There were 19 (68%) male patients. The mean size of the lesion was 4.2 (SD 1.7) cm2. There was a statistically significant and clinically meaningful improvement in patient-reported outcome measures from baseline to 2 years in both groups. The improvement from baseline to final follow-up for the primary endpoint (the KOOS QoL subscale) was larger for the AD group (39.8, SD 9.4) compared with the ACI group (23.8, SD 6.7), but this difference was not statistically significant (P = .17). However, according to a mixed linear model there were statistically significantly greater scores in the AD group for several KOOS subscales at several time points, including KOOS QoL, KOOS pain, and KOOS sport and recreation at 2 years.
Conclusions: This study indicates that AD followed by supervised physiotherapy is equal to or better than ACI followed by supervised physiotherapy in patients with isolated cartilage lesions of the knee larger than 2 cm2. The improvement in KOOS QoL score from baseline to 2 years was clinically meaningful for both groups (23.8 points for ACI and 39.8 points AD), and larger for the AD group by 16 points.publishedVersio
Physiological and molecular predictors of cycling sprint performance
Full text linkThe study aimed to identify novel muscle phenotypic factors that could determine sprint performance using linear regression models including the lean mass of the lower extremities (LLM), myosin heavy chain composition (MHC), and proteins and enzymes implicated in glycolytic and aerobic energy generation (citrate synthase, OXPHOS proteins), oxygen transport and diffusion (myoglobin), ROS sensing (Nrf2/Keap1), antioxidant enzymes, and proteins implicated in calcium handling. For this purpose, body composition (dual-energy X-ray absorptiometry) and sprint performance (isokinetic 30-s Wingate test: peak and mean power output, Wpeak and Wmean) were measured in young physically active adults (51 males and 10 females), from which a resting muscle biopsy was obtained from the musculus vastus lateralis. Although females had a higher percentage of MHC I, SERCA2, pSer16/Thr17-phospholamban, and Calsequestrin 2 protein expressions (all p ＜ 0.05), and 18.4% lower phosphofructokinase 1 protein expression than males (p ＜ 0.05), both sexes had similar sprint performance when it was normalized to body weight or LLM. Multiple regression analysis showed that Wpeak could be predicted from LLM, SDHB, Keap1, and MHC II % (R 2 = 0.62, p ＜ 0.001), each variable contributing to explain 46.4%, 6.3%, 4.4%, and 4.3% of the variance in Wpeak, respectively. LLM and MHC II % explained 67.5% and 2.1% of the variance in Wmean, respectively (R 2 = 0.70, p ＜ 0.001). The present investigation shows that SDHB and Keap1, in addition to MHC II %, are relevant determinants of peak power output during sprinting.publishedVersio
Relasjonell ledelse som strategi for prestasjonsutvikling: En undersøkelse av samsvar mellom ledelsens intensjoner og utøvernes opplevelser av dem?
Full text linkMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2024Bakgrunn: Relasjoner er essensielle i all samhandling. Vi mennesker søker naturlig tilhørighet og nærhet til andre (Hamiliton et al., 2004, s. 3). I idrettspsykologien er gode relasjoner mellom trener og utøver avgjørende for personlig utvikling, motivasjon og velvære (Ryan & Deci, 2017). Kvaliteten på disse relasjonene kan variere, og høykvalitetsrelasjoner har mange positive utfall (Ryan & Deci, 2017, s. 316). Relasjonsaspektet er nært knyttet til miljøet og konteksten der trener og utøverne samhandler (Strachan et al., 2016, s. 57-68; Smith et al., 2007, s. 39-42). For at relasjoner skal fremme velvære, må miljøet støtte de involverte parters grunnleggende psykologiske behov og oppleves som gjensidig og autonomstyrt (Ryan & Deci, 2017).
Formålet: Formålet med denne studien er å undersøke hvordan kontekstuelle og relasjonsorienterte faktorer påvirker utøvernes opplevelse av miljøet og trenergjerningen. Videre, er det ønskelig å vurdere om disse opplevelsene samsvarer med treneres og ledelsens intensjoner. Deretter vil jeg analysere hvilke konsekvenser dette samsvaret kan ha for forholdet mellom trener og utøver.
Metode: Jeg har benyttet ulike kvalitative intervjustrategier, inkludert semistrukturerte intervjuer og et fokusgruppeintervju. Datamaterialet blir analysert ved bruk av refleksiv tematisk analyse. Dette resulterte i seks hovedfunn, med underkategorier.
Studiens funn: Studien identifiserte seks hovedfunn knyttet til hvordan kontekstuelle og relasjonsorienterte faktorer påvirker utøvernes opplevelse av treneres ulike roller: (1) trener som miljøbygger, (2) trener som veileder og moderator, (treningen, (3) trener på heltid, (4) trener som samtalepartner, og (5) trener som støtteperson ved skader og sykdom.
Konklusjon: Studien viser at gode relasjoner mellom trener og utøver er avgjørende for trivsel og personlig utvikling. Leder-trenergruppen bygger et miljø basert på verdier som fremmer et sunt utviklingssyn og retningslinjer som utøverne både verdsetter og trives i. Trenerne fungerer som støttende samtalepartnere og gir individuell tilpasning og oppfølging spesielt ved sykdom eller skade. Samsvaret mellom trenernes intensjoner og utøvernes opplevelser er nøkkelen til en positiv trener-utøver-relasjon.publishedVersionInstitutt for idrett og samfunnsvitenskap / Department of Sport and Social Scienc