Folkehelseinstituttet
Not a member yet
10872 research outputs found
Sort by
Effects of a work schedule with abated quick returns on insomnia, sleepiness and work-related fatigue. Results from a large-scale cluster randomized controlled trial
No full textStudy objectives To investigate the effect of a work schedule with abated quick returns (i.e., >11 hours between two shifts) on insomnia, daytime sleepiness, and work-related fatigue compared to a shift schedule maintaining the usual number of quick returns. Methods A two-armed cluster randomized controlled trial including 66 units was conducted at a university hospital in Norway. Units with healthcare workers on rotating shift schedules were randomly assigned to a shift schedule with abated quick returns (intervention) or to continue with a schedule including quick returns as usual (control) for six months. Questionnaires assessed symptoms of insomnia (Bergen Insomnia Scale), daytime sleepiness (Epworth Sleepiness Scale), and work-related fatigue (Revised Swedish Occupational Fatigue Inventory) at baseline and towards the end of the intervention. Data was analyzed using multilevel linear mixed-effects models, and Cohen’s d was used to calculate the effect size between groups. Results Overall, 1314 healthcare workers (85.2% female) completed the baseline questionnaire (response rate 49.1%), and 552 completed the follow-up questionnaire. The intervention reduced quick returns from an average of 13.2 (SD=8.7) to 6.7 (SD=6.0), while the control group's average remained relatively unchanged from 13.2 (SD=8.7) to 12.0 (SD=9.3). Results showed a small improvement in symptoms of insomnia (BIS; d=-0.13, p=0.022) and daytime sleepiness (ESS; d=-0.14, p=0.013) in favor of the intervention. No effects were observed on work-related fatigue. Conclusions Reducing the number of quick returns resulted in improvements in insomnia and daytime sleepiness. The findings highlight the importance of sufficient rest time in the work schedule of healthcare workers.Effects of a work schedule with abated quick returns on insomnia, sleepiness and work-related fatigue. Results from a large-scale cluster randomized controlled trialpublishedVersio
Excess mortality in Denmark, Finland, Norway and Sweden during the COVID-19 pandemic 2020–2022
No full textpublishedVersio
Parental education and children’s depression, anxiety, and ADHD traits, a within-family study in MoBa
No full textpublishedVersio
HyperTraPS-CT: Inference and prediction for accumulation pathways with flexible data and model structures
No full textpublishedVersio
Assessment of genetically modified maize MON 95275 for food and feed uses, import and processing under Regulation (EC) No 1829/2003 (application EFSA-GMO-NL-2022-173 (GMFF-2022-5890))
Get PDFVitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har vurdert en søknad om godkjenning av den genmodifiserte maisen MON 95275. Maisen er søkt godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr i EU-området. I et løpende oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet, vurderer VKM om genmodifiserte organismer og prosessert mat og fôr fra disse kan utgjøre en risiko for helse og miljø. EUs forordning 1829/2003/EF (Forordningen) omfatter både genmodifiserte organismer (levende), som faller inn under den norske genteknologiloven, og genmodifisert, prosessert mat og fôr (dødt materiale avledet fra GMO) som faller inn under den norske matloven. Forordningen er i dag ikke en del av EØS-avtalen eller norsk rett. Norge vurderer søknadene som en forberedelse til at forordningen eventuelt implementeres. VKM vurderer søknader både i den vitenskapelige høringsperioden, som den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) gjennomfører, og i perioden fra EFSA har offentliggjort en risikovurdering og til EUs medlemsland stemmer for eller imot godkjenning av den genmodifiserte organismen i kommisjonen. VKMs oppdraget er delt inn i tre trinn. (lenke oppdragsbrev) Mais MON 95275 MON 95275 er en genmodifisert mais utviklet ved transformasjon av planteceller ved hjelp av Agrobacterium tumefaciens. MON 95275 uttrykker transgenene mpp75Aa1.1 og vpb4Da2, som henholdsvis koder for proteinene Mpp75Aa1.1 (Cry) og Vpb4Da2 (Vip), og et dobbelt-trådet RNA transkript DvSnf7. Transgenene gjør MON 95275 resistent mot enkelte planteskadegjørere i insektordenen Coleoptera (biller). Den vitenskapelige dokumentasjonen i søknaden for mais MON 95275 er dekkende for risikovurdering, og i samsvar med EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte planter til bruk i mat eller fôr. De genetiske endringene i mais MON 95275 tilsier ingen økt helse- eller miljørisiko i Norge sammenlignet med EU-land. EFSAs risikovurdering er dermed tilstrekkelig også for norske forhold. Ettersom det ikke har blitt identifisert særnorske forhold vedrørende mais MON 95275, har VKMs GMO panel ikke utført en fullstendig risikovurdering. Om oppdraget: I trinn 1 skal VKM, i forbindelse med EFSAs vitenskapelige høring av GMO-søknader, vurdere helse- og miljørisiko ved den genmodifiserte organismen og dens avledete produkter. VKM skal gjennomgå den vitenskapelige dokumentasjonen som søker har sendt inn og evt. gi innspill til EFSA. VKM skal også vurdere: i) om det er særnorske forhold som vil kunne gi andre risikoer i Norge enn de som er omtalt i søknaden, ii) om norsk kosthold kan gi en økt helserisiko for befolkningen i Norge ved en eventuell godkjenning, sammenliknet med befolkningen i resten av Europa, og iii) risiko knyttet til sameksistens med konvensjonell og/eller økologisk produksjon for genmodifiserte planter som søkes godkjent for dyrking. Aktuelle virkemidler for å sikre sameksistens skal også vurderes. I trinn 2 skal VKM vurdere om innspill fra Norge er tilfredsstillende besvart av EFSA. I tillegg skal VKM vurdere om noen av EFSAs kommentarer til andre lands innspill gir grunnlag for videre oppfølging. Dersom EFSAs svar til norske innspill ikke er tilfredsstillende, eller andre lands innspill gir grunnlag for videre oppfølging, skal VKM i trinn 3 utføre en risikovurdering av de aktuelle forholdene, inkludert eventuelle særnorske forhold.Assessment of genetically modified maize MON 95275 for food and feed uses, import and processing under Regulation (EC) No 1829/2003 (application EFSA-GMO-NL-2022-173 (GMFF-2022-5890))publishedVersio
A longitudinal cohort study on the use of health and care services by older adults living at home with/without dementia before and during the COVID-19 pandemic: the HUNT study
Get PDFpublishedVersio
Dødsårsaksregisteret. Dødsårsaker i Norge 2023
Get PDFHovedbudskap.
30. mai 2024 ble tallene for dødsårsaker i Dødsårsaksregisteret for 2023 offentliggjort. Kreft er fortsatt den største dødsårsaken, men både antall dødsfall og dødelighetsraten var lavere enn i 2022. Dødelighetsraten for kreft totalt fortsetter dermed å falle. Dette gjelder også for flere av kreftformene som lungekreft og prostatakreft. For prostatakreft var dødelighetsraten den laveste noensinne. Etter en lang periode med nedgang i antall dødsfall av hjerte- og karsykdommer ser det ut som nedgangen er ved å flate ut. Antallet i 2023 var 5 % lavere og raten 7 % lavere enn i 2022. Antall dødsfall av akutt hjerteinfarkt og karsykdommer i hjernen har aldri vært lavere. Dødsfall av demens var i 2023, som i 2022, litt lavere enn forventet. Dødsfall av lungesykdommer, uten covid-19, var lavere enn forventet i 2020 og 2021, men har i 2022 og også i 2023 vært tilbake på nivå med før pandemien. Covid-19 som underliggende dødsårsak var fortsatt høyt, men mer enn halvert sammenliknet med 2022. Hvis man inkluderer covid-19 i dødsfall av lungesykdommene er antall dødsfall fortsatt høyere enn forventet. I 2023 var antall dødsfall som ikke skyldtes sykdom (ulykker, selvmord og drap) 2 899, det høyeste som er registrert siden femtitallet. Selv om dødelighetsraten også var høyere i 2023 enn i 2022, ligger den innenfor forventet variasjon. Sett i et lengre perspektiv har dødelighetsraten for dødsfall som ikke skyldes sykdom falt med nesten 40 % siden syttitallet. I 2023 er det så langt registrert 693 selvmord, 70 flere enn i 2022. Bare i 1988 er det registrert et høyere antall. Når vi justerer for befolkningssammensetning og alder er dødelighetsraten tilbake på nivå med 2018. Dødelighetsraten for selvmord har falt med 28 % siden toppåret 1988. I 2023 var det også mange narkotika- og alkoholrelaterte dødsfall. Disse tallene er delvis overlappende med forgiftningsulykker og selvmord. Så langt er det registrert 363 narkotikautløste dødsfall, det høyeste siden 2001 og 450 til alkoholutløste dødsfall, det høyeste antallet i Dødsårsaksregisterets statistikk siden 1996. Også i 2023 var det en overdødelighet i befolkningen, men ikke like stor som i 2022. Overdødeligheten er fordelt både på mange ulike sykdomskategorier og dødsfall av ytre årsak. Covid-19 er fortsatt en vesentlig bidragsyter til overdødeligheten i de eldre aldersgruppene. For første gang er det i 2023 registrert overdødelighet også blant unge. Sykdomsdødsfall utgjorde halvparten av overdødeligheten i aldersgruppen 1 til 39 år, og var fordelt på et bredt spekter av sykdomskategorier. Dødeligheten på grunn av kreft og hjerte- og karsykdom var ikke høyere enn forventet i denne aldersgruppen. Antall registrerte selvmord var, som for befolkningen som helhet, historisk høyt i 2023 med 256 dødsfall. I 2023 var det 147 narkotikautløste dødsfall blant personer mellom 1 og 39 år, betydelig flere enn på mange år. Siden overdødeligheten i pandemiårene ikke er representativ og innføringen av elektronisk dødsmelding skjedde parallelt, kan det være utfordrende å estimere forventet dødelighet og usikkerheten blir for enkelte dødsårsaker stor. For dødsårsaker der dette gjør seg spesielt gjeldene, har vi i denne rapporten i tillegg til å bruke de ti prepandemiske side 5 Dødsårsaker 2023 – Folkehelseinstituttet årene (2010-2019) som referanse, også vist utvalgte analyser med referanseår inkluder pandemien. Se også rapporten Dødelighet i Norge under koronapandemien 2020-2023 for analyser av overdødelighet.publishedVersio
Kan friskere aldring og økt familieomsorg veie opp for lavere tilgang på offentlige helse- og omsorgstjenester?
Get PDFDemografiske endringer vil legge et stort press på framtidens helse- og omsorgstjenester. Vi oppsummerer hva framskrivinger av demografi og helsepersonellbehov og tilgang på helsepersonell samlet kan fortelle oss om mulige scenarier framover. Friskere aldring og økt familieomsorg vil neppe redusere det framtidige behovet for helse- og omsorgstjenester ettersom økt levetid ikke har resultert i klart lavere tjenestebruk det siste tiåret, og at det i snitt vil bli færre pårørende per eldre i årene som kommer. På tjenestesiden vil det bli avgjørende med fortsatt arbeidsinnvandring, økt utdanning av sykepleiere og helsefagarbeidere samt en kraftinnsats for å beholde helsepersonell i arbeidslivet, og da spesielt i offentlig sektor. En bevisst planlegging for en beskjeden vekst i offentlige helse- og omsorgstjenester kan gjøre det mindre attraktivt å arbeide der, samtidig som det kan bidra til økt sosial ulikhet ved at ressurssterke eldre og deres pårørende heller velger private løsninger. Samlet sett kan disse faktorene virke selvforsterkende og bidra til et todelt helsevesen.Kan friskere aldring og økt familieomsorg veie opp for lavere tilgang på offentlige helse- og omsorgstjenester?publishedVersio
