Folkehelseinstituttet
Not a member yet
10872 research outputs found
Sort by
Time trends and birth rates in women with congenital heart disease; a nationwide cohort study from Norway 1994–2014
Get PDFpublishedVersio
Tuberkulose i Norge 2023 - med behandlingsresultater for 2022. Årsrapport
Get PDFI 2023 ble det rapportert 153 pasienter med tuberkulose i Norge, det laveste antallet rapportert siden det nasjonale tuberkuloseregisteret (senere MSIS) ble opprettet i 1962. Forekomsten i befolkningen som helhet (insidensrate på 2,8 per 100 000 innbyggere) og blant norskfødte (insidensrate på 0,4 per 100 000 innbyggere) er en av verdens laveste. De fleste (87 %) som blir syke av tuberkulose i Norge er utenlandsfødte, og født i land med høy forekomst av sykdommen. Ukraina, Norge, og Filippinene var de vanligste fødelandene for pasienter med tuberkulose i Norge i 2023, med henholdsvis 24 %, 12 %, og 8 % av tilfellene. Den høye andelen av ukrainere er knyttet til ankomsten av mange ukrainske flyktninger i 2022 og 2023. Tuberkulosesykdom kan være vanskelig å oppdage, og screening og smittesporing er viktig for tidlig diagnose. I 2023 ble litt over halvparten av tuberkulosetilfellene oppdaget gjennom forskjellige rutineundersøkelser, inkludert gjennom rutineundersøkelse av flyktninger og asylsøkere. Genetiske analyser av tuberkulosebakterier og rapporter fra smittesporing rundt tuberkulosepasienter tyder på at veldig få blir syke med tuberkulose som følge av smitte i Norge. De siste årene har det vært en økning i antall tilfeller av multiresistent tuberkulose (MDR-TB) I 2023 ble det rapportert 15 MDR-TB tilfeller i Norge, hovedsakelig blant personer fra Ukraina. Forekomsten av MDR-TB blant ukrainere i Norge svarer til forekomsten av MDR-TB i Ukraina. De fleste pasientene med MDR-TB ble oppdaget gjennom rutineundersøkelse kort tid etter ankomst til Norge. Forebyggende tiltak, inkludert gratis undersøkelse og behandling, samt smittesporing, bidrar til å forebygge tuberkulose i Norge. Det finnes effektiv behandling for tuberkulose og de fleste som behandles i Norge blir friske. Bruken av forebyggende behandling har økt siden 2003, og i 2023 mottok 696 personer slik behandling. De fleste mottakere av forebyggende behandling er personer mellom 20-40 år som er født utenfor Norge.publishedVersio
The role of childhood trauma and attachment state of mind in mothers’ birth experiences
Get PDFpublishedVersio
Topic identification, selection, and prioritization for health technology assessment in selected countries: a mixed study design
Get PDFpublishedVersio
Adrenocortical deviations and adverse clinical outcomes in children and adolescents exposed to interparental intimate partner violence: A systematic review
Get PDFpublishedVersio
Allogeneic stem cell transplant recipients surviving at least 2 years without relapse: outcome and risk factors
Get PDFOutcomes of 2-year survivours undergoing allo-haematopoietic stem cell transplantation at Oslo University Hospital were retrospectively assessed with the objectives of identification of risk factors for late death as possible means for precautionary measures and interventions to improve long-term survival. 421 patients with haematological malignancy, transplanted between 2005 and 2019, alive and free of disease after 2 years were included with data reported from The OUS-HSCT registry. Median follow-up was 6.2 years (2.016.1), and 232 patients (55%) were observed for minimum 5 years. The probability of being alive 5 and 10 years after HSCT was 86% and 76%. Primary risk factors for late death included initial diagnosis of age ≥ 60 years, chronic lymphocytic leukaemia (CLL), previous blood stream- or invasive fungal infection (BSI, IFI), and chronic graft-versus-host disease (cGVHD). Transplant-related mortality (TRM) and relapse at 5 years were 9.0% and 7.7%, respectively. Two factors were associated with the latter: cytomegalovirus (CMV) seronegative donor and CLL. Compared with the age- and gender-matched Norwegian general population, life expectancy was lower for each disease, except for CML. The prospect for the long-term survival is good for 2-year survivors of the allogeneic hematopoietic stem cell transplantation. However, life expectancy remains inferior to the age- and gender-matched general population. Optimising prophylaxis and treatment for chronic GVHD, BSI and IFI are needed along with the improved adherence to guidelines for early detection of secondary malignancies. Measures to improve immune reconstitution, possibly the microbiota, and the use of CMV seropositive donors regardless of recipient sero-status may be warranted and should be addressed in further studies.Allogeneic stem cell transplant recipients surviving at least 2 years without relapse: outcome and risk factorspublishedVersio
Environmental stressors and zoonoses in the Arctic: Learning from the past to prepare for the future
Get PDFpublishedVersio
