Folkehelseinstituttet
Not a member yet
10872 research outputs found
Sort by
Educational Expansions and Fertility: Evidence from Norwegian College Reforms
Full text linkpublishedVersio
Building a Community Among Multicultural Healthcare Teams in Nursing Homes: A Qualitative Study of the International Caregiver Development Programme (ICDP)
Full text linkpublishedVersio
Mediators of educational differences in dementia risk later in life: evidence from the HUNT study
Full text linkpublishedVersio
Novel variants of tick-borne encephalitis virus from patient and tick samples in Norway
No full textpublishedVersio
Substance use problems in a workplace context: Employees’ experiences with individual recovery agreements
No full textIndividuelle Akan-avtaler er et tilbud til arbeidstakere som opplever problemer knyttet til rusmiddelbruk og avhengighet. Det er en oppfølgingsavtale mellom arbeidsgiver og medarbeider der formålet er å ivareta virksomhetens hensyn til helse, miljø og sikkerhet, samt den ansattes individuelle behov for hjelpetiltak slik at den ansatte kan beholde jobben. I denne rapporten undersøker vi hvordan arbeidstakere med utfordringer knyttet til alkohol- og annen rusmiddelbruk opplever å ha en individuell Akan-avtale og hva de ser på som viktig for bedring av rusmiddelproblemene. Analysen er basert på data fra kvalitative dybdeintervjuer med 24 arbeidstakere (25 % kvinner, 27-66 år) fra ulike bransjer som hadde eller hadde hatt en Akan-avtale, typisk med en varighet på 2 år, på grunn av problematisk bruk av alkohol eller illegale rusmidler. Resultatene viste at den vanligste veien inn i en Akan-avtale var at arbeidsgiver tok initiativ, enten etter lange prosesser hvor arbeidstakeren hadde fått flere advarsler for eksempel på grunn av hyppig fravær, eller etter at det hadde skjedd regelbrudd som å komme åpenbart beruset på jobb. En del av deltakerne hadde tatt initiativ til Akan-avtalen selv, ofte etter påtrykk fra eller av hensyn til familiemedlemmer, eller for å bedre egen livskvalitet. Å ta initiativ selv ble beskrevet som å bidra til eierskap til avtalen og å gi gode forutsetninger for medvirkning. God dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver framsto som særlig viktig for arbeidstakernes opplevelse av Akan-avtalen, både i etableringsfasen og gjennom avtaleperioden. Mange understreket at et viktig formål med Akan-avtalen for dem var å beholde jobben. Det vanligste innholdet i deltakernes Akan-avtaler var regelmessige oppfølgingsmøter med leder, bedriftshelsetjeneste eller andre relevante parter. Nesten alle hadde rustesting som del av avtalen, og det var også mange som fortalte om nye rutiner for fravær og tilrettelegging eller endring av arbeidsoppgaver. Oppfølgingsmøtene ble opplevd som å skape rutiner og faste møtepunkter i avtaleperioden og som å bidra til emosjonell støtte. Rustesting bidro også til en følelse av struktur, samt motivasjon til å opprettholde rusfrihet. Omfattende rustesting kunne oppleves som krevende, både praktisk og mentalt. Ufrivillige endringer i arbeidssituasjonen og tiltak som deltagerne opplevde som dårlig begrunnet ble opplevd som lite hjelpsomme for bedringsprosessen. Rusbehandling og støtte fra pårørende ble også ofte beskrevet som viktig for bedring av rusmiddelproblemene. For noen ble Akan-avtalen en inngang til å få utredning og behandling for tilleggsutfordringer som ADHD, angst eller depresjon. Resultatene fra denne studien gir grunnlag for å reflektere over forhold som kan fremme og hemme gode prosesser rundt Akan-avtaler på arbeidsplasser. De viser hvordan medvirkning og god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker skaper tillit og er viktig for arbeidstakeres opplevelse av avtaleprosessen. Dette gjelder også rustesting, som framstår som et tiltak som kan være motiverende om det gjennomføres og organiseres på en god måte. Grundig utredning i starten av avtaleprosessen er viktig for å sikre at personer med rusmiddelproblemer får individuelt tilpasset oppfølging og behandling. Pårørende er en viktig ressurs i bedringsprosesser ut av problematisk rusmiddelbruk.An individual recovery agreement (IRA) is an offer for employees who experience problems related to substance use and dependency. It is a follow-up agreement between the employer and employee where the aim is to ensure that the health, safety and environment of the workplace is attended to, as well as the employee’s individual need for help, allowing the employee to retain their job. In this study, we explore how employees with problems related to alcohol- and drug use experience having an IRA and what they consider important for recovering from their substance use problems. The analysis is based on data from in-depth qualitative interviews with 24 employees (25% women, ages 27-66) from various professions who either had or previously had an IRA, typically lasting for 2 years, due to problematic use of alcohol or illegal drugs. The results showed that the most common way of entering an IRA was through the employers’ initiative, either after long processes where the employee had received several warnings for example due to frequent absence from work or after violation of rules such as attending work while intoxicated. Some participants initiated the agreement themselves, often after pressure from or due to consideration of family members, or to improve their quality of life. Initiating the IRA contributed to a sense of ownership to the agreement and provided good conditions for involvement. Good dialogue between employees and employers stood out as particularly important for employees' experience with the IRA, both during the establishment phase and through the agreement period. Many emphasized that an important aim of the IRA for them was to keep their job. The most common content in participants' IRAs was regular follow-up meetings with leaders, occupational health services, or other relevant parties. Almost all had drug testing as part of their IRA and introducing new routines for absence from work and adjustments or changes in work tasks was also common. The follow-up meetings were perceived as creating routines and stable meeting points and as contributing to emotional support. For many, drug testing also contributed to a sense of structure in the process, as well as motivation to maintain abstinence and prevent relapses. However, extensive drug testing could be demanding, both practically and mentally. Involuntary changes in the work situation and measures perceived as poorly justified were seen as unhelpful for the recovery process. Substance use treatment and support from family were also seen as important for recovery. For some, the IRA also became a gateway to diagnosis and treatment for additional problems such as ADHD, anxiety, or depression. Family members were described as important resources, both as drivers for initiating the process of obtaining an agreement and as supporters throughout the agreement process. The results provide a foundation to reflect upon elements that can promote or inhibit good processes related to individual recovery agreements. They show how employees’ involvement and good dialogue created trust and were important for employees’ experiences of having an IRA. This also applied to drug testing, which appeared as a measure which can be motivating if it is conducted and organized in a good way. Thorough examination of employees’ situation in the start of the IRA is important to ensure that employees with substance use problems get the treatment they need. Family members are an important resource in recovery processes from substance use problems.publishedVersio
Årsrapport 2024. Overvåkning av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer
No full textFor mange av infeksjonssykdommene som smitter fra mat, vann og dyr er forekomsten i 2024 på nivå med tidligere år, og campylobacteriose er fortsatt den vanligste. Samtidig var det en økning for enkelte sykdommer; Antall tilfeller med salmonellose (1 197 tilfeller) økte mye i 2024, og er det høyeste meldt på over 10 år. Mer enn halvparten av tilfellene oppga smittested Norge. Økningen skyldes flere nasjonale Salmonella-utbrudd, inkludert det største utbruddet vi har hatt i Norge siden 1980tallet med over 230 tilfeller. Smittekilden var alfalfaspirer produsert fra importerte frø. Flere land i Europa har hatt Salmonella-utbrudd knyttet til spirer, hvor alle har mottatt frø fra samme europeiske leverandør. Ser man bort fra utbruddene er det likevel en økende trend av salmonellose fra 2021 og nivået er sammenlignbart med før covid-19 pandemien. Andelen smittet i utlandet er fortsatt lavere enn før pandemien. Hepatitt A (72 tilfeller) økte i 2024, både for tilfeller smittet i Norge og i utlandet. To lokale utbrudd ble påvist i Norge. Flertallet av de som smittes i utlandet er barn og ungdom. Hepatitt A kan forebygges med vaksinering før reise til områder hvor hepatitt A er vanlig. Selv om barn ofte får kortvarig og lett sykdom, anbefales det å beskytte dem mot hepatitt A for å unngå at de blir smittekilder i nærmiljøet etter hjemkomst. Parasittinfeksjoner med cryptosporidiose (599 tilfeller) og giardiasis (436 tilfeller) fortsatte å øke i 2024, hvor henholdsvis 71 % og 50 % av tilfellene oppga smittested Norge. Antall tilfeller med EHEC-infeksjon (656 tilfeller) var på nivå med fjoråret selv om trenden over de senere år har vært stigende. Andelen tilfeller med høyvirulente/mistenkt høyvirulent EHEC holdt seg stabil (ca. 40 %). Økningen av både parasitt- og EHEC-infeksjoner skyldes trolig endret diagnostikk ved de medisinsk mikrobiologiske laboratoriene, selv om en reell økning ikke kan utelukkes. Ingen utbrudd av disse sykdommene ble meldt i 2024. Legionellose viser en økende trend både i Norge og Europa. I 2024 ble 87 tilfeller rapportert i Norge, hvor nær 58 % var smittet i utlandet. Ingen utbrudd ble avdekket i 2024. Det ble rapportert flere tilfeller av nephropathia epidemica (musepest) (27 tilfeller) og noe færre tilfeller med tularemi (harepest) (122 tilfeller) i 2024 enn året før. Det er forventet å se årlig variasjon i antall tilfeller med musepest og tularemi. Det kan forklares med årlige variasjoner i gnagerbestanden og andre miljøfaktorer. Blant vektorbårne sykdommer var det flest tilfeller av Lyme borreliose (641 tilfeller) og skogflåttencefalitt (TBE) (77 tilfeller). Forekomsten av Lyme borreliose stiger jevnt, mens antall tilfeller med skogflåttencefalitt (TBE) viste en nedgang i 2024 sammenlignet med de forutgående årene. Antall meldte tilfeller av importsykdommene malaria (71 tilfeller) og denguefeber (133 tilfeller) varierer fra år til år og ser ut til å avhenge blant annet av global forekomst og reiseaktivitet.publishedVersio
