Folkehelseinstituttet
Not a member yet
10872 research outputs found
Sort by
Systematic Review and Meta-Analysis: The Association Between Newer Generation Antidepressants and Insomnia in Children and Adolescents With Major Depressive Disorder
No full textpublishedVersio
International norms for adult handgrip strength: A systematic review of data on 2.4 million adults aged 20 to 100+ years from 69 countries and regions
No full textpublishedVersio
Tattooing is Mainly Cultural: A Representative Twin Study of Tattooing Determinants
Get PDFpublishedVersio
Prenatal exposure to adverse life events and autism and autistic-like traits in children in the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study (MoBa)
Get PDFpublishedVersio
Ruse seg utover, innover eller bort?: En sosiologisk organisering av illegal rusmiddelbruk
Get PDFI mange land, inkludert Norge, er den politiske diskursen rundt illegale rusmidler i endring. Slike bevegelser i kulturen innebærer at den brede kategorien «narkotika» brytes opp og blir mer nyansert. I denne artikkelen brytes bruken av illegale rusmidler i en norsk utelivskontekst opp i ulike bruksmåter. Problemstillingen er: På hvilke måter varierer måtene illegale rusmidler brukes på, og hvordan henger bruksmåtene sammen med forestillinger om de enkelte rusmidlene og brukerne av dem? Basert på 35 dybdeintervjuer med unge voksne som bruker illegale rusmidler, presenteres en typologi over tre bruksmåter. Disse bruksmåtene var sammenvevde med bestemte forestillinger om de enkelte rusmidlene. Ifølge deltakerne passet noen stoffer best til utadvendt festing («ruse seg utover»), andre til former for introspeksjon («ruse seg innover»), mens andre igjen ble knyttet til en form for eskapisme («ruse seg bort»). Disse bruksmåtene hang sammen med en rekke forestillinger om brukere og konsekvenser av bruk. Skillelinjene mellom rusmidlene var imidlertid ikke absolutte. Rusmiddelbrukspreferansene oppstod i et samspill mellom stoffenes «symbolske bagasje» og psykofarmakologiske virkninger. Den sosiologiske organiseringen av bruksmåter – utover, innover og bort – komplementerer farmakologiske og juridiske perspektiver, og nyanserer forståelsen av rusmiddelbruk i vår tid.Outwards, Inwards or Escapist Intoxication?: A Sociological Organization of Illicit Substance UseRuse seg utover, innover eller bort?: En sosiologisk organisering av illegal rusmiddelbrukpublishedVersio
Paternal family history of premature atherosclerotic disease and perinatal death: A population-based cohort study
Get PDFpublishedVersio
Cannabisprodukter, bruk blant unge i Norge, lovgivning og assosiert risiko for negative konsekvenser
Get PDFDenne rapporten er finansiert av Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (NASKO). Vi tok initiativ til notatet fordi vi mener det er behov for økt kunnskap om cannabisbruk blant unge i Norge og mulige negative konsekvenser av bruken. Notatet er skrevet med helsesykepleiere og andre som jobber med ungdom for øye. Ungdom, foreldre, andre helseprofesjoner og personer med ønske om å vite mer om cannabisbruk i denne delen av befolkningen, kan også ha utbytte av å lese hele eller deler av manuskriptet. Cannabis er det mest utbredt illegale rusmiddelet i Norge og andre europeiske land. Flertallet som prøver cannabis gjør dette i ungdomstiden, og bruk av cannabis er mest utbredt blant unge voksne. Likevel er kunnskapen om cannabisbruk blant norsk ungdom og unge voksne mangelfull. Mange er også usikre på hva som er gjeldende norsk lovgivning på området. Bruk av cannabis er i tillegg forbundet med en rekke negative konsekvenser som viktig å vite om, både for brukere og for personer i hjelpeapparatet. Det finnes per i dag lite oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om slike konsekvenser på norsk. Å formidle riktig kunnskap om hva cannabis er, utbredelse av cannabisbruk, samt mulige negative konsekvenser av bruken, kan bidra til at ungdom og unge voksne tar mer kunnskapsbaserte valg og bidra til å forebygge skadevirkningene av slik bruk.publishedVersio
PFAS exposure during pregnancy: Implications for placental health and functioning
Get PDFpublishedVersio
Evaluering av veiledet internettbehandling ved Rask psykisk helsehjelp: En randomisert kontrollert studie
No full textGjennom veiledet internettbehandling kan man potensielt nå ut med virksom hjelp til flere personer med angst og depresjon enn ved tradisjonell samtaleterapi. Denne formen for psykologisk behandling har inntil nylig vært lite brukt i primærhelsetjenesten i Norge, og bruken varierer fortsatt mye mellom kommuner. Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et kommunalt lavterskeltilbud for voksne med lettere til moderat angst og depresjon, hvor lavintensive behandlingsformer som veiledet internettbehandling allerede spiller en viktig rolle. I 2020 startet Helsedirektoratet en utprøving av veiledet internettbehandling i samarbeid med seks RPH-team i 11 kommuner. Verktøyene som ble prøvd ut er utviklet av Assistert Selvhjelp AS, og Folkehelseinstituttet evaluerte piloteringen. Evalueringen ble gjennomført som en randomisert kontrollert studie, hvor Assistert Selvhjelp ble sammenlignet med ordinær oppfølging ved RPH (hovedsakelig korttids samtaleterapi). Hovedmålet var å vurdere om Assistert Selvhjelp var minst like effektiv som ordinær oppfølging (ikke-underlegenhetsstudie). Primærutfallsmålet var endring i depresjons- og angst-symptomer fra før behandlingen startet til 6 måneder etter. Totalt deltok 403 personer, som ble tilfeldig fordelt til de to behandlingsformene. Det kunne ikke med tilstrekkelig statistisk sikkerhet fastslås at Assistert Selvhjelp var minst like effektivt som ordinær RPH-oppfølging. Likevel var behandlingen i begge gruppene assosiert med klinisk signifikant bedring og tilfriskningsraten var over 50 %, i tråd med internasjonale standarder. Videre opplevde klientene i Assistert Selvhjelps-gruppen at samarbeidet med terapeutene var minst like tilfredsstillende som ved ordinær RPH-oppfølging og de var generelt fornøyde med behandlingsverkøyet. Terapeutene brukte omtrent halvparten så mye tid på behandlingen i gruppen som mottok Assistert Selvhjelp. Samlet sett gir studien støtte til Assistert Selvhjelp som en del av behandlingstilbudet ved Rask psykisk helsehjelp. Behandlingsformen er lettere tilgjengelig for brukerne, krever betydelig mindre terapeuttid og gir relativt gode kliniske resultater. Dermed kan dette tilbudet bidra til å nå flere som sliter med angst og depresjon. Samtidig er det behov for mer forskning for å få sikrere svar på om Assistert Selvhjelp er minst like effektivt som det ordinære RPH-tilbudet. For god oppskalering av veiledet internettbehandling innen Rask psykisk helsehjelp trenger tilbudet forankres godt på alle nivå, fra god informasjon til sluttbruker til gode organisatoriske rammer for implementering både på team- og nasjonalt nivå.publishedVersio