Folkehelseinstituttet
Not a member yet
10872 research outputs found
Sort by
The Effect of Early Food Introduction and Skin Emollients on Pollen Sensitization: A Randomized Trial (PreventADALL) Sub-Study
No full textpublishedVersio
Utredning av hvordan mørketall ved selvmord kan reduseres
No full textEkspertgruppen har evaluert dagens praksis for hvordan informasjon om dødsårsak og dødsmåte blir formidlet til Dødsårsaksregisteret (DÅR) etter en persons død. Dette inkluderer opplysninger fra dødsmeldingen, dialog med lege, og fra obduksjonsrapport når det er aktuelt. Målet for ekspertgruppen har vært å identifisere og vurdere tiltak som kan bedre forekomsttallene for selvmord. Gruppens mandat har vært å foreslå endringer i dagens system slik at kvaliteten på informasjon om selvmord bedres, og at graden av mørketallene når det gjelder antall selvmord i Norge, kan reduseres. Dette er en del av arbeidet med å forebygge selvmord og er i tråd med regjeringens handlingsplan for 2020-2025. Overgangen fra dødsmelding på papir til digital dødsmelding startet i 2018, og fra 01.01.2022 ble det obligatorisk for leger å melde inn dødsfall elektronisk. I løpet av 2022 kom 98 % av dødsmeldingene digitalt inn til DÅR. Dette ga raskere tilgang til opplysninger om dødsårsak, bedre lesbarhet og tryggere lagring av data. Det virker som om dette systemet fungerer godt, og det rapporteres ikke om tekniske vanskeligheter fra leger som benytter systemene. Dødsmeldingen sendes automatisk til relevante myndigheter. Det er likevel en utfordring at det for de fleste leger går lang tid mellom hver gang de fyller ut en dødsmelding, og at de svært sjeldent er i befatning med selvmord. Ved dødsfall utenfor institusjon har legen ofte lite informasjon tilgjengelig i vurderingen av dødsårsak og dødsmåte. Det er derfor en risiko for at dødsfallet kodes feil. Hvert år publiseres statistikk over dødsårsaker, inkludert selvmord, fra året før. Det er flere feilkilder ved innmelding av et dødsfall som kan påvirke forekomsttallene av selvmord. Dødsmeldinger kan være dårlig eller mangelfullt utfylt, slik at det ikke kommer frem at det er et selvmord. Legen kan oppgi en feil, men plausibel dødsårsak på dødsmeldingen, eller det kan være oppgitt korrekt skadediagnose, men feil dødsmåte. Noen ganger benyttes koder for dødsårsak og dødsmåte som gir lite informasjon om den underliggende dødsårsaken. I Norge er omtrent 29 % av dødsfallene kodet med en slik lite informativ kode (såkalt skrotkode), og det er sannsynlig at en del av mørketallene for selvmord befinner seg blant disse skrotkodene. Ekspertgruppen har derfor foreslått tiltak som gruppen mener vil bedre kvaliteten på kodene for dødsårsak og dødsmåte i Norge, og dermed bidra til å ta ned mørketallene ved selvmord. Ekspertgruppens ti foreslåtte tiltak for å ta ned mørketallene ved selvmord er: • Automatisk involvering av fastlege når en dødsmelding er sendt inn til DÅR • Elektronisk kommunikasjon mellom DÅR og fastlegen når DÅR skal innhente tilleggsopplysninger • Inkludering av unaturlige dødsfall og rusrelaterte dødsfall i en lignende prosess som for dødsfall i veitrafikken (2020) • Betydelig økning i kapasitet og kompetanse i de rettspatologiske fagmiljøene • Gjennomføring av et forsknings- og utviklingsprosjekt for å undersøke andelen selvmord blant eldre • Forbedring av det digitale skjemaet for dødsmeldingen • Honorering for arbeid med dødsmelding, innhenting av tilleggsopplysninger, og rekvirering av obduksjon (HELFO sats) • Arrangering av årlige møter mellom rettsmedisinere, andre leger og kodere i DÅR • Påminnelse til rettspatologiavdelingene om å sette rettsmedisinsk kommisjon og DÅR som kopimottakere når de oppretter sak • Revurdering av finansieringsordningen for obduksjoner
Ekspertgruppen har også anbefalt ytterligere syv tiltak, og har vurdert ni tiltak som er omtalt, men som gruppen ikke anbefaler. Ekspertgruppen anbefaler ikke at det igangsettes en utredning av coroner eller medical examiner ordning etter modell fra England i denne omgang. Ekspertgruppen oppfordrer til at tiltakene iverksettes noenlunde samlet dersom det er mulig. Det vil lette evalueringen av om tiltakene samlet sett har virket.publishedVersio
Environmental contaminants, heavy metals, and essential elements in Norwegian children and adolescents: Data from the Norwegian environmental biobank
No full textpublishedVersio
Årsrapport. Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2024. Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv)
No full textpublishedVersio
Protocol: Assessment of the shelf-life for table eggs
Get PDFIn connection with regulatory development under the European Commission and the preparation of a possible text adapted to/influencing of new changes in the animal hygiene regulations, the Norwegian Food Safety Authority has commissioned a knowledge summary and risk assessment related to the shelf life of table eggs in Norway. VKM's Panel for Biological Hazards has established a project group which has developed a protocol for the assessment. The same project group will prepare a draft for the assessment. The assessment will be approved by the Panel of Biological Hazards and is scheduled to be published in January 2025.Protocol: Assessment of the shelf-life for table eggspublishedVersio
Critical thinking about health and treatments in the United States: a cross-sectional assessment of parents and undergraduate college students
Get PDFpublishedVersio
Prenatal maternal stress: triangulating evidence for intrauterine exposure effects on birth and early childhood outcomes across multiple approaches
No full textBackground Maternal stress during pregnancy may impact offspring development via changes in the intrauterine environment. However, genetic and environmental factors shared between mothers and children might skew our understanding of this pathway. This study assesses whether prenatal maternal stress has causal links to offspring outcomes: birthweight, gestational age, or emotional and behavioral difficulties, triangulating across methods that account for various measured and unmeasured confounders. Methods We used data from the Norwegian Mother, Father, and Child Cohort Study (MoBa), including maternal reports on prenatal stress at work, at home, and via stressful life events as exposures. Outcomes were children’s birthweight and gestational age, from the Medical Birth Registry of Norway, and maternal reports on early offspring emotional and behavioral difficulties. We assessed associations using four approaches: sibling control analyses, gene-environment interaction analyses, intergenerational Mendelian randomization (MR), and negative control (i.e., postnatal stress) analyses. Results Maternal prenatal stress was observationally associated with offspring lower birthweight (e.g., βwork = − 0.01 [95%CI: − 0.02, − 0.01]), earlier birth (e.g., βwork = − 0.04 [95%CI: − 0.04, − 0.03])), and more emotional (e.g., βevents = 0.08 [95%CI: 0.07, 0.09]) and behavioral difficulties (e.g., βrelationship = 0.08 [95%CI: 0.07, 0.09]) in the full sample (N = 112,784). However, sibling control analyses (N = 36,511) revealed substantial attenuation of all associations after accounting for familial factors. Gene-environment interaction models (N = 76,288) showed no clear evidence of moderation of associations by mothers’ polygenic scores for traits linked to stress sensitivity. Intergenerational MR analyses (N = 29,288) showed no clear evidence of causal effects of maternal plasma cortisol on any offspring outcomes. Negative control exposure analyses revealed similar effect sizes whether exposures were measured prenatally or postnatally. Conclusions Our results indicate that links between prenatal maternal stress and variation in early offspring outcomes are more likely to be confounded than causal. While no observational study can rule out causality, the consistency of our findings across different approaches is striking. Other sources of prenatal stress or more extreme levels may represent intrauterine causal risk factors for offspring development. Nonetheless, our research contributes to identifying boundary conditions of the fetal programming and developmental origins of health and disease hypotheses, which may not be as universal as sometimes assumed.Prenatal maternal stress: triangulating evidence for intrauterine exposure effects on birth and early childhood outcomes across multiple approachespublishedVersio
