Folkehelseinstituttet
Not a member yet
10872 research outputs found
Sort by
Scenarier for bruk av allmennlegetjenester for flyktninger fra Ukraina 2025
No full textpublishedVersio
Ambient air pollution and childhood obesity from infancy to late childhood: An individual participant data meta-analysis of 10 European birth cohorts
No full textpublishedVersio
Karbapenem-resistente Enterobacterales i Norge: Epidemiologi, spredning og tiltak
No full textUtvikling av resistens mot karbapenemer øker dødeligheten av infeksjoner med bakterier som Klebsiella pneumoniae og Escherichia coli på grunn av begrensede behandlingsalternativer. Dette notatet gir en situasjonsbeskrivelse av karbapenem-resistens hos Enterobacterales i Norge, sammenfatter tiltak og vurderer dem opp mot anbefalinger fra ECDC. ECDC har i en risikovurdering fra februar 2025 vurdert spredningen av karbapenem-resistente Enterobacterales (CRE) som en betydelig trussel i Europa, med stor sannsynlighet for videre spredning og alvorlige konsekvenser for pasientene. FHI vurderer risikoen for videre spredning i Norge som moderat, da forekomsten er lavere enn i mange andre europeiske land. ECDC sin risikovurdering viser viktigheten av at smitteverntiltakene som er anbefalt av FHI for forebygging av CRE følges, og at laboratoriekapasitet og overvåkningssystemene opprettholdes i helsetjenesten. ECDC anbefaler enkelte tiltak for å kontrollere spredningen som ikke er på plass i Norge inkludert styrking av nasjonal koordinering og etablering av systemer for miljømikrobiologi. Det arbeides med en handlingsplan for helsetjenesten under regjeringens nye Nasjonal én-helse strategi mot antimikrobiell resistens. De tiltakene ECDC har foreslått som ikke er på plass i Norge, bør vurderes inn i kommende handlingsplan. Dette notatet har som formål å informere fagmiljøet om ECDCs risikovurdering og den nåværende situasjonen i Norge. Det er ønskelig at de som jobber med antibiotikaresistens i helsetjenesten, spesielt mikrobiologer, smittevernpersonell og infeksjonsleger, holder seg oppdatert på situasjonen. Målet er å styrke vår beredskap og handle forbyggende for å begrense spredningen av resistente bakterier i Norge.publishedVersio
Non-detriment finding for Lau banded iguana (Brachylophus fasciatus)
No full textImport of one live Lau banded iguana (Brachylophus fasciatus) from a zoo in Denmark to a zoo in Norway will not be detrimental to the survival of the species. Thus concludes the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM). The assessment was commissioned by the Norwegian Environment Agency, which is the management authority for the Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora (CITES) in Norway. VKM is the scientific authority for CITES in Norway and prepares non-detriment finding (NDF) reports in accordance with the methodology published by the International Union for Conservation of Nature (IUCN) and CITES.Non-detriment finding for Lau banded iguana (Brachylophus fasciatus)publishedVersio
Annual report 2024: Incidence of resistant bacteria and fungi with particular importance for infection prevention and control in the health services in Norway
No full textTall fra MSIS viser at det i 2024 var en økning i antall personer i Norge som var smittet med resistente bakterier som har spesiell betydning for smittevern i helsetjenesten. Sammenlignet med 2023 økte antall personer meldt med bærerskap eller infeksjon med karbapenemase-produserende bakterier (CPO) med 21 %, resistente enterokokker med 91 % og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) med 15 %. Dette er bakterier det er spesielt viktig å forhindre at etableres og spres i helsetjenesten. Økningen i CPO er mest bekymringsfull fordi det er bakterier som kan forårsake alvorlige infeksjoner, men hvor resistens gjør at vi har veldig begrensede, noen ganger ingen, effektive antibiotika som fungerer. Økningen skyldes i hovedsak utenlandsreiser og migrasjon til Norge fra land med høy forekomst av CPO. Forekomsten av denne typen resistente bakterier øker i Europa og andre deler av verden. Medisinsk evakuering av pasienter fra Ukraina til norske sykehus som følge av krigen kan forklare noe, men bare deler av økningen.publishedVersio
The Norwegian Cardiovascular Disease Registry – Report for 2024
No full textOversiktstall
I 2024 mottok 6,7 % av befolkningen behandling i spesialisthelsetjeneste for hjerte- og karsykdommer. Andelen var noe høyere blant menn (7,1 %) enn blant kvinner (6,2 %). Det var flest pasienter i aldersgruppen 70–80 år.
Nye tilfeller med hjerte- og karsykdommer (2021-2024)
Antallet nye tilfeller av akutt hjerteinfarkt fortsatte å synke i perioden 2021–2024. Andelen kvinner og menn som mottok behandling for nyoppdaget hjertesvikt i spesialisthelsetjenesten var stabil i samme periode, justert for alder.
Forekomst av hjerte- og karsykdommer (2016-2024)
Antallet pasienter som ble registrert i Hjerte- og karregisteret (HKR) økte i perioden 2016-2024. Hjerte- og karregisteret består av alle pasienter som mottok behandling for hjerte- og karsykdommer i spesialisthelsetjenesten, og pasienter som dør av hjerte- og karsykdom. I perioden 2016–2024 økte antallet pasienter som mottok behandling for
hjerte- og karsykdommer i spesialisthelsetjenesten, mens det var en liten nedgang i antallet som døde av hjerte og karsykdommer. I 2024 var det om lag 50 % flere pasienter med hjertesvikt, 30 % flere med hjerteinfarkt, 15 % flere med forkammerflimmer og 4 % flere med hjerneslag, sammenlignet med 2016.
Bruk av prosedyrer (2016-2024)
Det har vært en betydelig økning i bruken av trombektomi ved behandling av akutt
hjerneslag i perioden 2016–2024. Tilsvarende økning ses også for perkutan implantasjon av aortaklaffprotese ved aortastenose. Også ablasjonsbehandling av hjerterytmeforstyrrelser, pacemakerimplantasjon, og implantasjon av implanterbar hjertestarter (ICD) har økt i samme periode. Bruken av perkutan koronar intervensjon
(PCI) som behandling av kransåresykdom økte i perioden 2016–2021, men falt deretter og bruken lå i 2024 på omtrent samme nivå som i 2016.
Døde
Antall dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer har gått kraftig ned over mange år. De siste årene ser det ut som om denne nedgangen er i ferd med å flate ut. Dødeligheten av hjerte- og karsykdom fortsetter å falle litt også i 2024 og er foreløpig på sitt laveste
noensinne. Basert på foreløpige tall fra dødsårsaksregisteret var det 4791 kvinner og 5234 menn som døde av hjerte- og karsykdom, dette utgjorde 23% av alle dødsfall i 2024.publishedVersio
Livsstilstiltak kan endre helseatferd hos personer med kroniske sykdommer. Forskningsomtale
No full textpublishedVersio
