BI Open (Norwegian Business School)
Not a member yet
6706 research outputs found
Sort by
Should the Norwegian government subsidize offshore wind projects?
Full text linkMasteroppgave(MSc) in Master of Science in Business, Economics - Handelshøyskolen BI, 2024This thesis conducts a cost-benefit analysis of the offshore wind farm, Sørlige Nordsjø II, amidst ongoing debates on whether the Norwegian government should subsidize such projects given uncertainties in profitability. There is a growing demand for renewable electricity as more industries transition to electrification, prompting the government to prioritize offshore wind development. Exploring the case study of SN II to assess its benefits and costs is particularly intriguing. Despite bottom-fixed wind turbine technology being considered mature today, this project encounters specific challenges, including its greater depth, distance from shore, and larger wind turbines compared to other projects.
To answer the research question on whether the Norwegian government should subsidize offshore wind projects, the net present value (NPV) of the quantified estimates for SN II will be calculated. Given the high uncertainty of variables such as electricity prices and investment costs, a sensitivity analysis will be conducted, exploring various scenarios for these variables and the discount rate. Additionally, discussions on non-quantifiable estimates will contribute to supporting the conclusion.
The results indicate a significantly negative NPV in the reference scenario. However, the sensitivity analysis reveals that lower investment costs and higher electricity prices could potentially result in a positive NPV with discount rates of 4% or 6%. Anticipating whether technological advancements will reduce investment costs to 40 bNOK and whether electricity prices will be at a high level in the future is difficult to predict.
The thesis concludes that Norway should refrain from subsidizing the project at this time due to the significantly negative result. However, it does not outright reject the idea, as there may be long-term benefits. Realizing offshore wind projects can help achieve climate goals, create jobs, stimulate technological advancements which will reduce investment- and operational costs. This could potentially make future offshore wind projects profitable
Causality in the world of Standardisation and Technology Innovation
Full text linkMasteroppgave(MSc) in Master of Science in Business, Economics - Handelshøyskolen BI, 2024There is surprisingly little research done on something affecting us so much in dayto-day life. We therefore chose to do a literature and case analysis to answer the questions of “How do innovations in technology precipitate the establishment of new industry standards, and what is their subsequent impact on productivity?”. Causality is a central theme in this analysis. We explained the process of developing both de jure and de facto standards through innovation in technology and used the example of the Wi-Fi development process. Previous research and their focus on correlation and causality was explored regarding the impact on productivity. We found that there is a lack of causality findings between standards and productivity growth. To supplement this literature review, we also analysed, in detail, two cases. From these we got a better understanding of why and how standards develop, the important role standards can play, and the different examples gave us different explanation of the relationship standardisation and productivity growth
Medarbeidersamtalen og verdsatthet
Full text linkExecutive Master of Management i Human resource management fra Handelshøyskolen BI, 2024I denne oppgaven har vi undersøkt om medarbeiderne i en norsk teknologibedrift opplever medarbeidersamtalen som konstruktiv, hva som kan påvirke opplevelsen av konstruktivitet i samtalen, og om opplevelse av ubetinget verdsatthet i organisasjonen. I undersøkelsen har vi også gått inn på om opplevelsen av medarbeidersamtalen og verdsatthet har en sammenheng med leder-medarbeider-relasjon, turnoverintensjon og motivasjon. Vi har gjort en kvantitativ undersøkelse der vi fikk 241 komplette svar av 1345 utsendte. Undersøkelsen ble sendt ut på 2 tidspunkt, for å styrke metodevarians. Innsamling av data ble gjort ved hjelp av spørreskjema i Qualtrics og resultatene ble analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS. Resultatene viser at for de som opplever å få høy grad av feedback og godt timet tilbakemelding fra leder, er det en positiv sammenheng mellom opplevd konstruktiv medarbeidersamtale og indre motivasjon. Dette funnet viser at det er tilbakemeldinger som skjer hyppig, godt timet og som oppleves meningsfulle, som har en stor betydning - ikke medarbeidersamtalen de har en gang i året.
For ytre motivasjon fant vi at jo mer konstruktive medarbeidersamtaler, jo mer ytre motiverte medarbeidere, moderert for lave godt timede/frekventerte tilbakemeldinger. Når vi ser på sosial leder-medarbeider-relasjon, er denne signifikant og negativ mot turnoverintensjon. Det vil si at med gode leder-medarbeider-relasjoner, går man ikke rundt og tenker på å slutte.
Det er en signifikant sammenheng mellom performance rating og høy turnoverintensjon. Dette funnet indikerer at medarbeidere som blir ratet, oftere tenker på å slutte. Videre viser undersøkelsen en sterk signifikant sammenheng mellom ubetinget verdsatthet og sosial leder-medarbeider-relasjon. Det vil si at man føler seg mer verdsatt jo bedre forhold man har til nærmeste leder. Når medarbeidere opplever tillit til lederen sin, oppstår det en gjensidig respekt som er viktig for å aktivere opplevelse av verdsatthet. Det er også en signifikant negativ sammenheng mellom ubetinget verdsatthet og turnoverintensjon. Det vil si at føler man seg verdsatt, går man ikke rundt og tenker på å slutte
«Ikke la jævlene ta knekken på deg» - Mitt navn er June, og jeg har intensjoner om å overleve
Full text linkExecutive Master of Management i Ledelse, makt og mening fra Handelshøyskolen BI, 2024Dystopiske fantasier bærer ofte sannheter fra vår egen verden og denne oppgaven søker etter å forstå karakteren June Osbourne fra TV-serien The Handmaid’s Tale. June skal egentlig ikke kunne blir mer enn en avlsslave, men hennes reise viser at hun blir mer enn bare en karakter i en fortelling. June viser oss at det er mulig å få til noe gjennom kraften av historiefortelling, og at man ikke trenger å bare godta det samfunnet, den kulturen og den rollen du er plassert i.
Hovedproblemstilling for denne oppgaven er:
Hva kan forklare at June reiser seg og blir motstandsleder?
Når vi søker etter en forklaring, har vi valgt tre delproblemstillinger. 1) I hvilken grad drives June av viljen til makt? 2) I hvilken grad viser June løvens kraft og revens kløkt? og 3) I hvilken grad kan Junes skapelse av mening forklare henne som motstandsleder? Til disse benytter vi Nietzsche, Machiavelli og Weick som representerer ulike filosofiske og organisatoriske perspektiver. De tar med seg en robust, unik og flerdimensjonal forståelse som skal bidra til å svare ut hovedproblemstillingen.
Til denne oppgaven benytter vi hermeneutisk metode som er pålagt. Hermeneutikk er studiet av forståelse og fortolkning (Krogh et al., 2003, s. 214), spesielt fokusert på hvordan vi nærmer oss og tolker tekster, hendelser og kulturelle uttrykk. Leseren, som en del av den hermeneutiske sirkelen med sine fordommer og horisont, tolker teksten med sin horisont, som igjen skaper en leser med reviderte fordommer og ny horisont (Krogh et al., 2003, s. 248-249). Med perspektivene fra Nietzsche, Machiavelli og Weick, har vi fulgt deler av Junes reise, hvor ingen av disse perspektivene kan fullt ut forklare Junes komplekse karakter og handlinger, men sammen gir de en dypere forståelse. Meningsskaping, makt og sannhetskonstruksjoner er sentrale fellesnevnere, hvor identitetskonstruksjonen som en del av meningsskaping dypest sett er viktigst. Vi kan konkludere med at teoriene i samspill gir en dypere forståelse av Junes individuelle drivkrefter, sosiale dynamikker og politiske realiteter, som sammen forklarer at June reiser seg og blir motstandsleder
Perceptions of e-lending in Scandinavian libraries: tension and harmony between institutional logics
Full text linkThis study examines e-lending dynamics in Scandinavian public libraries, by exploring the relationship between libraries and publishing houses. We ask how representatives of both fields perceive the public library’s role. Public libraries and publishers have traditionally served different roles in the book sphere: the library as a key cultural policy institution providing access to information and culture, and the publishers as involved in the production of books, operating on commercial premises. This relationship is affected by the change from ownership to licensing of digital book collections, which occurs along with changes on the national book markets. As a theoretical and analytical tool, the study uses the institutional logics perspective to explore the relations between different perceptions. We argue that this relationship can be illuminated through the dynamics of public service logic, market logic and digital logic. The study is empirically based on 26 in-depth interviews interviews with representatives of Danish, Norwegian and Swedish major libraries and trade publishers. Findings indicate that the relationship is nuanced and multifaceted, more than if it relied on a simple opposition between the public and the market. Both libraries and publishers share a common understanding of public service and market logics; however, they differ in perceptions of library’s role which is amplified by digital logic. The study also indicates that e-lending dynamics are influenced by cultural policies but with different outcomes in the three countries.publishedVersio
Threshold for acceptable tax planning illustrated with exchange of shares
Full text linkMasteroppgave(MSc) i Master of Science i Law & Business - Handelshøyskolen BI, 2024The purpose of this thesis was to try to see if one can draw a line between
acceptable and unacceptable tax planning based on the application of the General
Anti-Avoidance Rule (GAAR).
Traditional Norwegian legal method was applied in order to determine the legal
regulation of anti-avoidance issues. I compared two binding advanced rulings on
share exchanges from the tax authorities, analyzing the differences before and
after implementation of the GAAR in 2020. I also looked at international
perspectives and the political dimension of anti-avoidance to see their impact on
the line between unacceptable and acceptable tax planning.
The analysis of GAAR’s evolution highlighted the necessity for a legislated
general rule in 2020. Comparing two BFU cases revealed how anti-avoidance
assessments have changed, with a post-implementation that focuses on individual
rules’ legislative purpose. International aspects demonstrate that the line for
unacceptable tax planning on cross-border transactions is influenced by a
transaction's purpose and substance. The line between acceptable and
unacceptable tax planning is challenging to draw. Increased legal practice that
interprets the threshold for GAAR is likely necessary to create more clarity.
However, a correlation between unacceptable tax planning and the application of
GAAR can be seen when assessing anti-avoidance issues
Cheerful Fronts and Cautious Minds: The Dual Nature of Optimism in Leadership
No full textMasteroppgave(MSc) in Master of Science in Leadership and Organizational Psychology - Handelshøyskolen BI, 2024In uncertain situations, the way people recommend optimism might vary. While previous studies suggest a general bias for optimism in prescriptions, we attempt to extract nuance by investigating the impact of hierarchies and the distinction between optimistic public appearance and private thought. We explore how optimism is prescribed in such a scenario of uncertainty, particularly focusing on the differences between leaders and subordinates and distinguishing between outward displays of optimism and internal thoughts. We also investigate whether individuals expect leaders to exhibit more optimism than subordinates and the ideal levels of optimism for both public and private contexts. Our findings show that people generally recommend higher levels of public optimism for leaders, aligning with the expectation that leaders should convey confidence and positivity. In contrast, recommendations for private thinking lean towards realism, suggesting that leaders should balance a positive outward image with realistic internal assessments. Likelihood estimation and inherent optimism significantly shape these recommendations. Furthermore, initial differences between leaders and subordinates diminish when controlling for factors like dispositional optimism and likelihood estimation. This research offers important insights into the prescribed public and private expressions of optimism in leadership and highlights methodological considerations for conducting studies on optimism prescriptions
What am I Talking to? The Dynamics of Human-AI Communication
Full text linkMasteroppgave(MSc) in Master of Science in Digital Communication Management, Handelshøyskolen BI, 2024This thesis investigates the dynamics of Human-AI communication, focusing on
how the complexity of human-generated prompts influence the responses
generated by AI and how this, in turn, affects the human perception of the
technology. With the emergence of advanced generative AI models, specifically
OpenAI's ChatGPT, the interaction between humans and machines has entered a
new era, warranting a reexamination of established theories in Human-Machine
Communication (HMC).
The study employs a mixed-methods approach, combining quantitative
experiments with qualitative interviews to provide a comprehensive understanding
of the subject. Participants interacted with ChatGPT using varying prompt styles
in an experiment, and their experience with the AI's was subsequently evaluated
in a survey and discussed in depth-interviews. Although, quantitatively we fail to
reject our null hypotheses, we still see clear indications through a combination of
descriptive statistics and qualitative insights, that the complexity of prompts affect
human perception.
Additionally, the study highlights the transformative impact generative AI has,
and will have on the human-machine communicative experience. The adaptive
responsiveness of AI technologies expands traditional notions of machine roles in
communication. AI technologies are now active participants in the communicative
process in a never before seen manner. This development cues a reconsideration
of the human role, and relationship with technology.
The thesis concludes that as generative AI continues to evolve, its integration into
daily life will profoundly affect human-machine communication and human
perception of the machine, and possibly themselves in relation to machines. The
human emerges as a, even if unknowingly, moderator for its relationship and
perception to the machine. The research contributes to the field of HMC by
providing insights into how human input shapes AI behavior, and subsequently
how the AI is perceived, and offers a foundation for future studies in the rapidly
developing landscape of communication with AI
Leder-medarbeider relasjoner og forpliktelse. Modereringseffekten av kontrollspenn i LMX relasjoner
No full textExecutive Master of Management i Consulting fra Handelshøyskolen BI, 2024Formålet med denne studien var å undersøke hvordan leder-medarbeider relasjoner (LMX) påvirker ansattes affektive og kalkulerende organisasjonsforpliktelse, ved å anvende LMX som to ulike kvaliteter (SLMX og ELMX). Videre søker studien å undersøke om leders kontrollspenn spiller en modererende rolle i disse relasjonene. Hensikten med Å utforske disse sammenhengene, var å bidra til innsikt i hvordan leders kontekst påvirker leder-medarbeider relasjoner og ansattes forpliktelse til organisasjonen.
Vi har hentet data fra tre ulike norske kommuner, der alle ansatte uten formelt lederansvar fikk tilsendt en digital spørreundersøkelse. Totalt 158 ansatte responderte på undersøkelsen. Vi testet våre hypoteser ved hjelp av en deskriptiv analyse og en enkel lineær regresjonsanalyse, mens for å teste hypotesene knyttet til moderatoreffekten av leders kontrollspenn benyttet vi Hayes (2018) PROCESS makro (model 1). Vi finner støtte for to av våre fire hypoteser. Analysen finner en signifikant positiv sammenheng mellom sosiale leder-medarbeider relasjoner og affektiv organisasjonsforpliktelse, og videre en signifikant positiv sammenheng mellom økonomiske leder-medarbeider relasjoner og kalkulativ organisasjonsforpliktelse. Dette underbygger tidligere forskning, hvor funn bekrefter en sterk sammenheng på lik linje med våre resultater (Buch et al., 2019). Videre finner vi ikke støtte for våre to siste hypoteser, da våre resultater viser at leders kontrollspenn i denne sammenheng ikke modererer relasjonen mellom SLMX og affektiv organisasjonsforpliktelse eller ELMX og kalkulativ organisasjonsforpliktelse. Studien har begrensninger når det kommer til antall respondenter, antall organisasjoner som er involvert og det faktum at vi kun har gjennomført en enkeltstående tverrsnittsundersøkelse. Vi vurderer våre funn som interessante når det kommer til viktigheten av å ha fokus på relasjonen til medarbeidere i organisasjonen, men det er behov for ytterligere forskning for å finne sammenhenger med leders kontrollspenn
Blir vi bedre sammen?
Full text linkExecutive Master of Management i Consulting fra Handelshøyskolen BI, 2024Forskning viser at samhold, det vil si hvor enhetlig en gruppe fungerer, kan antas å gi bedre prestasjoner. På et generelt plan antas en sterk opplevelse av samhold å bidra til bedre kommunikasjon mellom gruppens medlemmer, som i sin tur antas å bidra til større grad av deltakelse og økt grad av aksept for mål, oppgaver og rolle i et samarbeid. På gruppenivå synes sammenhengen være sterkest mellom sosialt samhold og gruppens prestasjoner, mens det på individnivå synes å være sterkest sammenheng mellom oppgavesamhold og prestasjoner.
Samhold er imidlertid et komplekst fenomen, prestasjoner likeså, og begge begrepene preges fortsatt av mangel på enhetlige definisjoner. En rekke forhold virker inn på begge fenomener, og det kan være vanskelig å isolere noen form for kausalitet. Sammenhengen mellom de to er heller ikke entydig. Samhold kan svekke prestasjoner, om det f.eks. fører til «lock-in» og lite kreativitet. Samhold kan gi bedre prestasjoner, men det kan like gjerne være at gruppens prestasjoner bidrar til bedre samhold. Samhold kan også gi andre effekter, som igjen kan ha betydning for prestasjoner. Enkelte vil gå så langt som å si at de to fenomenene predikeres av ulike variabler og slik sett ikke er sammenlignbare som fenomener.
Denne oppgaven har like fullt som mål å undersøke betydningen av gruppesamhold for prestasjoner, og har slik sett en smal inngang til hva som skal til for å fremme prestasjoner i videre forstand. Vi har ikke et mål om å forløse det konseptuelle mangfoldet som preger de to fenomenene eller forholdet mellom dem. Vi har tvert imot valgt å dypdykke i forholdet mellom de to fenomenene i et case som kjennetegnes av en viss grad av kompleksitet, slik at hypotesen testes i en kontekst der relasjonelle faktorer kan tenkes å ha en reell betydning for utfallet av arbeidsprosesser. Samtidig har vi valgt å ta høyde for noen av de mest prekære uavhengige variablene som kan tenkes å virke inn på dynamikken mellom samhold og prestasjoner. Det betyr at vi har valgt å integrere variabler som ekstrarolleatferd og oppgaveavhengighet i vårt teoretiske design