BI Open (Norwegian Business School)
Not a member yet
6706 research outputs found
Sort by
Mapping the Prestige and Social Value of Occupations in the Digital Economy
Get PDFWith the emergence of the digital economy, the occupational landscape in many countries has undergone major transformations. While scholars have started to study the working conditions of digital economy occupations such as app-based food delivery couriers and social media influencers, assessing societal perceptions of these occupations remains uncharted territory. This article provides a substantive contribution through an in-depth analysis of occupational prestige and occupational social value perceptions across 76 UK digital economy occupations. Leveraging two expansive surveys with more than 2400 respondents, the findings show that these nascent occupations tend to have modest prestige, and that their perceived social value is lower than that of analogous non-digital occupations. Socio-economic factors and attitudes foster variability in societal perceptions. The research thus advances a nuanced understanding of the evolving digital economy, providing evidence for fellow researchers, policymakers, and the larger public, for whom the results help contextualize career choices and occupational identities.Mapping the Prestige and Social Value of Occupations in the Digital EconomypublishedVersio
Lederspenn og relasjoner
Get PDFBacheloroppgave i Bachelor of Management/ Leadership in action fra Handelshøyskolen BI, 2024I helsesektoren stilles det stadig større krav til effektiv ressursutnyttelse og ledelse. Ledere innen helse- og omsorgsektoren har mange ansatte å lede, og skiller seg med dette ut fra andre offentlige tjenester. Det ikke uvanlig å ha lederansvar for 70 til 150 medarbeidere, i noen tilfeller er tallet over 300 medarbeidere (NORCE, 2019). Vi har undersøkt hvordan det store lederspennet påvirker leders muligheter til å bygge og opprettholde gode relasjoner til medarbeiderne. Dette har vi gjort ved å intervjue 12 seksjonsledere i et sykehus i Helse Sør-Øst.
Funnene viser at det koster mye å være leder for så mange medarbeidere. Lederne er pliktoppfyllende og samvittighetsfulle, og ønsker å levere på alle områder. For å lykkes, jobber de daglig utover oppsatt arbeidstid, og mye av det rent administrative arbeidet gjør de hjemmefra på kveldstid. Dette går ut over deres fritid og balanse i livet. Det er også en økende turnover-intensjon blant ledere i sykehuset. Er dette et tegn på at dagens organisering rett og slett er for tøff?
Underveis i studien kom ledelse av generasjon Z inn som en liten joker. Temaet kom uoppfordret frem i samtlige intervjuer, og lederne er tydelige på at denne generasjonen trenger en helt annen oppfølging og ledelse enn eldre generasjoner. De unge har et større behov for støtte, anerkjennelse og omsorg.
Resultater fra seksjonenes medarbeiderundersøkelser, samt annen statistikk fra sykehuset underbygger funnene fra studien. Her kommer det frem at det er et sprik mellom hva medarbeidere og ledere opplever, noe som igjen tolkes som at lederspennet faktisk påvirker mulighetene lederne har til å bygge og opprettholde gode relasjoner.
Etter studien er det mye som tyder på at høyt lederspenn og relasjoner ikke er forenelig. Det blir for krevende å bygge og opprettholde gode relasjoner til medarbeiderne, samtidig som lederne skal levere på andre områder når lederspennet er så høyt. Vi opplever likevel at lederne som jobber i seksjoner med todelt ledelse i større grad har lykkes enn de seksjonene hvor det kun er en leder
Navigating Tensions in the Organizational Change Process towards Hybrid Workspace
Get PDFThis article examines the change process of implementing hybrid workspace within organizations. Hybrid workspace involves employees working from multiple locations and has become an important topic during and after the coronavirus disease 2019 pandemic. This study aims to better understand the tensions emerging in the change process towards hybrid workspace and the responses by organizational members. Drawing on a case study of a major bank in Paris, this study finds four relevant tensions that emerge when implementing hybrid workspace: (1) connecting with vs. disconnecting from others, (2) agile vs. sedentary work, (3) paperless vs. paper-based working, and (4) telework vs. corporate space routines. These findings contribute to reshaping workspace literature by viewing organizational change through a tension lens while connecting different micro-processes of the planned change. Furthermore, this study contributes to the debates on hybrid workspace by viewing space as an ongoing process, through the dynamic interaction between individuals and technology in producing hybrid workspace.publishedVersio
Effekten av psykologisk trygghet som mediator på korrelasjonen mellom HR-støtte og jobbengasjement
Get PDFExecutive Master of Management i Human resource management fra Handelshøyskolen BI, 2024Denne oppgavens formål er å se på sammenhenger og koblinger mellom temaene psykologisk trygghet, jobbengasjement og HR-støtte. Vi har satt opp en medieringsmodell, der vi ønsket å teste om vi kunne finne empirisk evidens som støtter eller avkrefter om HR-støtte predikerer jobbengasjement, ved at psykologisk trygghet er til stede som en mediator.
Det ble brukt en kvantitativ tilnærming med spørreundersøkelser, som ble sendt ut via epost og sosiale medier med link til venner, bekjente, kolleger og familie som alle var over 18 år og i jobb. Førsteamanuenser fra Handelshøyskolen BI Bergen sørget for riktig design og måleenheter, og spørsmål i undersøkelsen var hentet fra tidligere forskningsprosjekt for å sikre validitet og reliabilitet.
Gjennom analyser har vi funnet støtte for samtlige hypoteser, samt problemstillingen. Vi fant positiv korrelasjon mellom ansattes opplevelse av psykologisk trygghet i arbeidsmiljøet og sterkere jobbengasjement. Videre fant vi støtte på at opplevd HR-støtte for ansatte har positiv indirekte effekt på arbeidstakernes jobbengasjement, via
høyere psykologisk trygghet. Til slutt fant vi en positiv sammenheng mellom opplevd HR-støtte og arbeidstakeres opplevelse av psykologisk trygghet på arbeidsplassen. Alt dette peker mot at det er essensielt for ledere og HR-avdelinger å fungere som støttende ressurser for de ansatte, og legge vekt på å dyrke psykologisk trygghet i bunn for å få engasjerte ansatte som leverer gode resultater.
Nøkkelord: Psykologisk trygghet, jobbengasjement, HR-støtt
Næringsbegrepet i MVA- og ulikheten med skatteretten – spesielt overskuddsevnen
Get PDFExecutive Master of Management i Skatte- og avgiftsrett fra Handelshøyskolen BI, 2024Tema og avgrensninger
Det er vanligvis tenkt at næringsbegrepet i MVA1 og virksomhetsbegrepet i inntektsskatten som regel er likt, men de spesielle nøytralitetshensyn i MVA kan inneholde noen unntak. I denne oppgaven vil jeg komme til å vise at det er større ulikhet mellom MVA og inntektsskatt som kan begrunne at virksomhetsbegrepene
er ulike2.
MVA er en sentral inntektskilde for staten, og i 2023 ble inntekten fra MVA beregnet til kr. 393 mrd.3 Statens inntekter fra MVA er økende, fra 321 mill. i 20214 til 361 mrd. i 2022.5 MVA har som formål å beskatte forbruket av tjenester/produkter. Mval.6 2009, inneholder ingen legaldefinisjon av næringsbegrepet. I denne masteroppgaven vil jeg se nærmere på næringsbegrepet i MVA-retten sånn det er utviklet i praksis, og med særlig søkelys på
HRD7«Ramme Gård»8.
I forarbeidene9 til sktl.10 1999 ble følgende 3 kriterier stilt opp for at en aktivitet skal bli regnet som næring for skattemessige formål:
1. Aktiviteten må ha en viss «varighet og omfang».
2. Aktiviteten må drives for «eiers regning og risiko».
3. Aktiviteten må objektivt sett være «egnet til å gi overskudd».11
Det er det siste kriteriet12, som denne masteroppgaven vil sette søkelys på i forhold til næringsbegrepet i mval. jf. mval. §2-1 og §2-3. Som næringsdrivende registrert i MVA-registeret, vil en ha rett til fradrag for IMVA13 som påløper ved
1 Merverdiavgift.
2 Se særlig avsnitt 4.1 nedenfor.
3 Statsbudsjettet 2023: Statens inntekter og utgifter - regjeringen.no Se vedlegg 1: Statsbudsjettets inntektsside 2023.
4 Statsbudsjettet 2021: Statens inntekter og utgifter - regjeringen.no
5 Statsbudsjettet 2022: Statens inntekter og utgifter - regjeringen.no
6 Merverdiavgiftsloven.
7 Høyesterettsdommen.
8 HR-2022-2404-A - UTV-2023-1 - Lovdata Pro (Ramme Gård).
9 Ot. prp. nr. 86 (1997-1998) s.48 og Ot.prp.nr.76 (2008-2009) s.26.
10 Skatteloven.
11 Ramme-dommens avsnitt 68 og 72.
12 Også omtalt som overskuddskravet.
13 Inngående merverdiavgift.
anskaffelse av tjenester/produkter til bruk i MVA-pliktig virksomhet. I den grad en ikke anses som næringsdrivende etter mval., vil det heller ikke foreligge rett til fradrag etter mval. kap.8, og MVA blir derfor en endelig kostnad for kjøper.
Rettskildebildet og metode
Innholdet i næringsbegrepet i mval. er utviklet gjennom praksis14, men også administrativ praksis. I dommen "Ramme Gård" tolket HR15 for første gang næringskravet i mval. § 2-1 (1). Saken gjaldt et omfattende byggeprosjekt på en større eiendom i Vestby med oppføring av et hotell- og museumsanlegg hvor eieren hadde krevd fradrag for IMVA fra oppføringskostnadene. Skatteetaten traff vedtak om tilbakeføring av IMVA på ca. MNOK 104 og inntektsøkning på ca. MNOK 43, begrunnet med at investeringene i prosjektet var så store at det ikke var mulig for driften å gå med "overskudd". HR (5-0) kom til at næringskravet ikke var oppfylt og dermed var det ikke "overskuddsevne".
Det er tidligere avsagt en del HRD16 om næringskravet i inntektsskatteretten, bl.a. Rt-1985-31917 og Rt-1995-142218. Disse vil gi en viss veiledning også på MVA-rettens område og vektlegges der det er relevant. I praksis har SKN19, SKD20 og FIN21 sjeldent eller aldri tatt eksplisitt stilling til næringskravet, eller uttalt noe konkret om hvordan oppfyllelsen av vilkårene for næring vurderes, men i enkelte tilfeller har de likevel gitt en viss veiledning.
Juridisk teori trekkes frem der det er relevant for å underbygge eller supplere en konklusjon, men brukes mest for sin argumentasjonsverdi. Systembetraktninger og MVA-systemets formål vil vektlegges der de mest tungtveiende rettskildene ikke gir nok veiledning, eller for å underbygge argumentene. I denne masteroppgaven brukes begrepene «næringsdrivende», «næringsvirksomhet» og «næring», om hverandre, uten at det er ment å uttrykke ulikt meningsinnhold. Det samme gjelder uttrykkene «egnet til å gå med overskudd» og «overskuddsevne»
Hedging political risk in international portfolios
Get PDFWe show that internationally diversified portfolios carry sizeable political risk premia and expose investors to tail risk. We obtain political efficient frontiers with and without hedging political risk using a portfolio selection model for skewed distributions and develop a new asymptotic inference test to compare portfolio performance. Politically hedged portfolios outperform a broad market index and the equally weighted portfolio for US, Eurozone, and Japanese investors. Political risk hedging is not subsumed by currency hedging, and the diversification gains of politically hedged portfolios persist under currency hedging and transaction cost frictions. Hedging political risk induces equity home bias but does not fully explain the puzzle.publishedVersio
Petter Stordalen - hva kan forklare hans tiltrekningskraft?
Get PDFExecutive Master of Management i Ledelse, makt og mening fra Handelshøyskolen BI, 2024I denne oppgaven har vi tatt for oss næringslivslederen Petter Stordalen. Målet med oppgaven har vært å få en bedre forståelse av hva som kan forklare Petter Stordalens tiltrekningskraft og hvorfor så mange velger å følge ham.
For å finne mer ut av dette, har vi belyst tre underproblemstillinger:
UP 1: Hva består Stordalens karisma av?
UP 2: Hvordan lykkes Stordalen i å skape mening for sine følgere?
UP 3: I hvilken grad er Stordalen autentisk og i hvilken grad iscenesetter ham seg selv?
Når vi i problemstillingene viser til hans følgere, mener vi først og fremst de som jobber i Stordalens selskaper. Samtidig berører vi i oppgaven også Stordalens eksterne følgere.
De utvalgte teoriene som vi har benyttet for å belyse problemstillingene i oppgaven er Conger og Kanungos teori om karismatisk ledelse, Weicks teori om sensemaking (meningsdannelse) og Goffee & Jones teori om autentisitet.
Hovedfunn i oppgaven er at Stordalens tiltrekningskraft antas å kunne forklares både utfra hans karisma, med at han er en meningsdannende leder og at han er autentisk. I oppgaven legger vi imidlertid vekt på å være forsiktig i våre uttalelser, da mye av det vi leter etter i oppgaven må ses som ikke-observerbare fenomener, spesielt for oss som står på utsiden av relasjonen mellom Stordalen og hans interne følgere. Det gjør det vanskelig å konstatere noe i forhold til underproblemstillingen og dermed også hovedproblemstillingen
Gamification as a Marketing Tool in Life-defining Decision-making Processes
Get PDFMasteroppgave(MSc) in Master of Science in Strategic Marketing Management - Handelshøyskolen BI, 2024This study investigates the influence of gamification on the ease of life-defining decision-making processes, with a particular focus on its application in marketing. By employing various statistical analyses, the study aims to validate hypotheses concerning the effectiveness of gamification in facilitating the ease of decision-making, reducing cognitive dissonance, and exploring the moderating roles of customization, social influence, and perceptions of educational success.
The methodology involves a quantitative approach through an online survey, with data collected from 285 respondents, resulting in 113 complete responses. The survey measured constructs related to gamification, decision-making, and cognitive dissonance, alongside customization, social influence, and perceptions of educational success.
Results indicate that gamification significantly enhances decision-making efficiency and reduces cognitive dissonance, highlighting its potential as a powerful tool in diverse decision-making contexts. Customization and social influence exhibit some moderating effects, but their impact is less pronounced. Furthermore, gender differences reveal that female participants are more influenced by social factors in decision-making processes than males.
The study contributes to a deeper understanding of gamification as a marketing tool, highlighting its potential to streamline complex decisions, enhance user engagement, and increase satisfaction and confidence.
Keywords: gamification, quiz, decision-making, cognitive dissonance, social influence, customization, educational success, marketing too
The process of framing innovation activities: How strategic leaders erode their ideas for radical innovations
Get PDFUnderstanding what impedes and facilitates radical innovation is crucial. This study introduces a process perspective on managerial cognition into the strategic leadership literature to elucidate the dynamics that contribute to idea erosion during the development of radical innovation. Employing a framing perspective and utilizing longitudinal data from a single case, this study presents a process model of strategic leaders' framing-induced idea erosion. At the heart of this process are two dynamics. First is a dynamic consisting of the anticipation of innovation that fails to account for the necessary iterative process, leading to a growing mismatch between expectations and activities. Second is a dynamic consisting of cognitive processes, where strategic leaders frame this mismatch as a failure, this intensifying over time. This study shows that strategic leaders tend to favor incremental over radical innovation, not due to a shortage of ideas but because they frame their activities as failures.publishedVersio