37115 research outputs found
Sort by
User Interface for Nudges: Development of Nudge Patterns Library and Nudge Components Library
Get PDFThis thesis explores how digital nudging can be systematically represented and implemented in user interfaces through design and development resources. Nudging refers to practice of subtly guiding individuals toward desired actions without restricting their freedom of choice. In digital contexts, it relies on user interface (UI) elements to influence behavior. Despite increasing interest, the practical adoption of digital nudging remains limited due to a lack of structured documentation and reusable technical solutions.
To address these challenges, this research proposes two core artifacts: nudge patterns, which document nudges in a structured format, and nudge UI components, which implement nudge patterns as reusable interface elements. These are compiled into the Nudge Patterns Library and the Nudge Components Library, respectively. The development follows the Design Science Research Methodology (DSRM), supported by an abductive reasoning approach that synthesizes literature on nudging, academic research, and observational analysis of real-world applications.
A systematic review of academic research identified 42 nudges, while an observational study of widely used applications uncovered 9 novel, undocumented nudges. After ethical and technical evaluation, 7 nudges were selected for formalization and implementation. Each was translated into a structured nudge pattern and a corresponding React-based nudge UI component. The components were packaged into an open-source npm library and integrated into a web-based documentation platform built with Next.js.
This work bridges the gap between nudging and practical user interface design and development by providing ethically sound, technically feasible, and adaptable resources for representing and implementing nudges in real-world applications
Inkludering i barnehagen av barn med autismespekterforstyrrelse
Get PDFTema for denne masteroppgaven er inkludering i barnehagen i tilknytning til barn med autismespekterforstyrrelse. Den handler om hvordan fire pedagogiske ledere erfarer inkludering i barnehagen, og da spesielt med tanke på barn med autismespekterforstyrrelse. Problemstillingen er: «Hvilke erfaringer har pedagogiske ledere knyttet til inkludering i barnehagen av barn med autismespekterforstyrrelse?». Oppgavens teoretiske rammeverk består av redegjørelse av sentrale begreper som inkludering og autismespekterforstyrrelse. Videre tar den utgangspunkt i teori som viser til fungering og behov som barn med autismespekterforstyrrelse har i barnehagen, og til barnehagens kompetansebehov.
Studien er en kvalitativ undersøkelse med strukturert intervju som metode. Det har blitt gjort intervju av fire pedagogiske ledere som har erfaring med å ha barn med autismespekterforstyrrelse på avdelingen. I undersøkelsen gjør jeg en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Datamaterialet ble analysert ved bruk av tematisk analyse, der tre hovedkategorier ble dannet: Forståelse av inkludering, sosial interaksjon og kompetanse i personalet.
Resultatene viser at pedagogene hadde tilnærmet lik forståelse av begrepet inkludering, men at det praktiseres ulikt avhengig av hvilken aldersgruppe de arbeider med. Felles forståelse og felles referanser var i fokus hos de som arbeidet med de yngste, mens bevissthet og tilegnelse av ferdigheter var fokuset på avdeling med de eldste. Foreldresamarbeid sees på som viktig, men også noe som kan skape utfordringer i inkluderingen. Bemanning ble trukket frem som noe som påvirket barnas tilbud og mulighet for å være en del av et inkluderende miljø. Resultatene viste også at barn med autismespekterforstyrrelse var lite sosial, og at de trengte hjelp til å bli oppmerksom og til å oppleve positive samspill som stimulerte til motivasjon til å inngå i sosiale samspill. Informantene har erfart at innlæring av ferdigheter hos barnet med ASF er viktig for sosialisering, slik at barnet kan ta initiativ og delta i sosiale samspill. Kompetanse hos personalet ble trukket frem som avgjørende knyttet til hvilket tilbud barna fikk, og i den sammenheng ble felles forståelse og profesjonsfellesskap sett på som viktig i barnehagen. De hadde erfart at mangel på kompetanse førte til tilbaketrekking og et dårligere tilbud til et inkluderende miljø
Mer enn fire vegger
Get PDFI denne masteroppgaven undersøker vi hvordan klasserommets utforming kan påvirke elevenes læring og trivsel i begynneropplæringen. Til tross for økt bevissthet rundt betydningen av lek, bevegelse og fleksible læringsmiljøer, har vi sett at mange klasserom fremdeles preges av en tradisjonell struktur med pultrekker og tavleundervisning. Dette står i kontrast til intensjonene i læreplanen. På bakgrunn av dette, ønsket vi å lære mer om klasseromsutforming og se på hvordan det kan gjøres i praksis. Vi forsket på et klasserom der vi tok utgangspunkt i tre perspektiver; lærerens, elevenes og vårt som forskere. Studien er forankret i et sosiokulturelt læringssyn og ideen om rommet som en «tredje pedagog». Med utgangspunkt i de tre perspektivene, har vi undersøkt hvordan klasserommet oppleves og brukes. Vi har benyttet metodetriangulering gjennom turistguidemetoden, observasjon og intervju for å få et helhetlig bilde av læringsmiljøet. Å bruke flere metoder, samt undersøke flere perspektiver, har gjort av vi har kunnet gå i dybden i forskningen på klasserommet. Det vi fant ut er at elevene opplever klasserommet som et trygt sted, men at deres behov for bevegelse og variasjon utfordres av en standard utforming. Elevene viser samtidig stor kreativitet i hvordan de bruker rommet og materialene, mens læreren i større grad fokuserer på konkret materiell fremfor rommets utforming som helhet. Studien peker på et uutnyttet potensial i det fysiske læringsmiljøet og behovet for økt romkompetanse blant lærere. I tillegg viste funnene at rommets utforming har betydning for elevenes læring og trivsel, og at organisering og materialbruk bør tilpasses den enkelte elevgruppes behov og forutsetninger.This master's thesis explores how classroom design can influence students' learning and well-being in early education. Despite growing awareness of the importance of play, movement, and flexible learning environments, many classrooms still reflect a traditional structure characterized by rows of desks and teacher-centered instruction. This stands in contrast to the intentions outlined in the national curriculum. Against this backdrop, we sought to gain deeper insight into classroom design and examine how it can be implemented in practice. Our research focused on one classroom, drawing on three perspectives: those of the teacher, the students, and ourselves as researchers. The study is grounded in a sociocultural view of learning and the concept of space as a “third teacher.” Based on these three perspectives, we investigated how the classroom is experienced and utilized. We employed methodological triangulation through the use of the “tour guide” method, observation, and interviews to obtain a comprehensive understanding of the learning environment. The use of multiple methods and perspectives enabled us to conduct an in-depth exploration of the classroom. Our findings indicate that students perceive the classroom as a safe space, yet their need for movement and variation is challenged by a standardized layout. At the same time, students demonstrate considerable creativity in how they use the space and materials, whereas the teacher tends to focus more on specific materials than on the overall spatial design. The study highlights an underutilized potential in the physical learning environment and the need for increased spatial competence among teachers. Furthermore, the findings show that classroom design significantly affects students’ learning and well-being, and that organization and material use should be adapted to the needs and conditions of each student group
POV: Eleven som utforsker
Get PDFSammendrag
Denne masteroppgaven utforsker hvordan pedagogisk entreprenørskap som læringsstrategi, gjennom SMART-prosjektet «Livet i havet» som undervisningsdesign, gir elevene muligheter for tverrfaglig problemløsning og kritisk literacy og numeracy-kunnskaper. Studien tar utgangspunkt i Kunnskapsløftet LK20 og Stortingsmelding 2024:34, som begge fremhever behov for en mer praktisk, variert og utforskende skolehverdag. Oppgaven er tverrfaglig i norsk og matematikk. Studien undersøker hvordan «Livet i havet» som en del av SMART-prosjektet, kan implementeres og hvilke justeringer vi mener bør gjøres for at det skal være fruktbart for elevene. Undervisningen er et tilbud til skolen utviklet av en alternativ læringsaktør, Ungt Entreprenørskap. Vi har vurdert elevens muligheter for utvikling av kritiske literacy og numeracy-kunnskaper, tverrfaglig problemløsning og dybdelæring.
Oppgaven har en kvalitativ tilnærming, og analysemetoden er educational design research av McKenney & Reeves (2019). Vi har samlet inn data og materiale, gjennom teori, deltakende observasjoner, fokusgruppeintervjuer med elever og semistrukturert intervju med kontaktlæreren. Våre funn viser hvordan undervisningsdesignet «Livet i havet» i SMART-prosjektet, i læringsstrategien pedagogisk entreprenørskap, skaper rom for tverrfaglig problemløsning og å utvikle elevenes kunnskaper i literacy og numeracy gjennom høy elevaktivitet og praktisk tilnærming. Noe som skaper mulighet å anvende å utvikle elevenes kunnskaper på tvers av fag - tverrfaglig. Vi har hatt et kritisk blikk på hvordan alternative læringsaktører i norsk skole og hvordan de tilnærmer seg barn og unge gjennom den offentlige skolen. SMART-prosjektet «Livet i havet» tilrettelegger for elevmedvirkning gjennom virkelighetsnære problemstillinger, sammen med en praktisk undervisning, knyttet til FNs bærekraftmål (2024). Vi setter lys på læreren som en faktor i studien, for at læringsstrategien skal være fruktbar for elevenes læring. Studien konkluderer med at undervisningsdesignet «Livet i havet», med pedagogisk entreprenørskap som læringsstrategi kan bidra til å realisere ambisjonene i LK20 om å fremme tverrfaglighet, skaperglede, engasjement og utforskertrang, med visse forutsetninger til stede. Våre resultater peker på at det er reelt å kunne imøtekomme LK20s ambisjoner gjennom undervisningsdesign som «Livet i havet», noe som kan være med på å øke elevens engasjement, motivasjon og tilrettelegge for utvikling av literacy og numeracy i norsk og matematikk
Late Holocene history of Sefströmbreen in Ekmanfjorden, Svalbard
Get PDFThere is limited documentation of complete surge cycles from Svalbard. Since the Little Ice Age, multiple surge-type glaciers in Svalbard have been undergoing continuous retreat. This has led to the formation of combined terrestrial and marine terminating margins, as well as newly exposed terrain, featuring glacial landforms such as crevasse-squeeze ridges, which are diagnostic landforms of surge-type behavior, and reflect the subglacial regime. This Master’s thesis investigates the ice flow pattern of Sefströmbreen, a surge-type glacier in Ekmanfjorden, Svalbard, by integrating modern and historical observations of the terrestrial and marine environment. This was achieved by combining high-resolution bathymetry of the seafloor in Brevika with field observations and remote sensing techniques. The main objective is to investigate how the ice flow pattern from the various stages of the surge cycle is reflected in the marine and terrestrial environment. The first record of Sefströmbreen surging occurred in 1896, and a second surge commenced in 2024. In between, the glacier retreated approximately 14 km into Brevika Bay, characterized by a three-structured margin where the central parts were marine terminating and the outer sections were terrestrial terminating
Teaching Peace: A Critical Analysis of Peace Education in Bangladesh’s Primary School Curriculum
No full textFull text not availableThis research critically examines the representation of peace education in primary school textbooks in Bangladesh, a country where social inequality, religious tensions, and structural injustice make peace education both a pedagogical need and a civic imperative. Through textbook analysis, interviews with teachers and policymakers, and policy review, the study uncovers a fragmented, superficial, and largely symbolic portrayal of peace.
Although themes like cooperation, respect, and environmental awareness are present- especially in religious textbooks- peace education is not treated as a standalone or transformative subject. It is often framed as character building rather than a civic or structural concern, avoiding sensitive issues like conflict resolution, inequality, or emotional literacy. Textbooks favour "negative peace" over "positive peace", offering sanitized narratives that prioritize obedience over critical thinking. Political reluctance, religious orthodoxy, and institutional inertia shape this cautious approach. Peace content is overrepresented in religious texts and underrepresented in secular subjects, reinforcing the idea of peace as a religious virtue. Secular subjects largely avoid controversial civic topics such as ethnic conflict, gender roles, or class disparity, reflecting a broader political and institutional reluctance to challenge dominant narratives. Gender roles are often presented through a binary lens, reinforcing stereotypes and excluding non-binary identities. Meanwhile, teachers lack the training, time, and institutional support to effectively implement peace education, and national policy offers rhetorical support without operational mechanisms for curriculum or teacher development.
Peace education in Bangladesh primary curriculum is symbolically present but substantively absent. To be meaningful, it must be explicitly embedded across subjects, supported by teacher training, inclusive narratives, and practical tools that reflect the complexities of identity, conflict, and coexistence. This study urges policymakers and educators to move beyond rhetorical inclusion toward a holistic and critical peace education model
Reiseliv i rurale regioner: Samarbeid og nettverksdynamikk i Nordreisa og Kvænangen
No full textFull text not availableDenne oppgaven undersøker hvordan samarbeidsrelasjoner og nettverk fungerer mellom reiselivsaktører i rurale områder, med særlig vekt på små og mellomstore bedrifter i Nordreisa og Kvænangen. Formålet er å få innsikt i hvilke faktorer som fremmer eller hemmer utvikling av samarbeid, og hvordan slike relasjoner påvirker reiselivsnæringens utvikling i regionen.
Oppgaven benytter et kvalitativt forskningsdesign med semistrukturerte intervjuer, kombinert med enkel nettverksanalyse ved hjelp av programvaren UCINET. Det teoretiske rammeverket bygger på interessentteori og sosial nettverksanalyse, som anvendes for å forstå både relasjonelle og strukturelle forhold i samarbeidet.
Funnene viser at samarbeid gir muligheter for felles markedsføring, erfaringsutveksling og økt synlighet. Samtidig pekes det på utfordringer knyttet til ulik tilgang på ressurser, maktforhold og manglende tillit mellom aktører. Oppgaven viser hvordan bedre koordinering og mer inkluderende samarbeidsformer kan styrke reiselivssektoren i distriktene.
Nøkkelord: Samarbeid, nettverk, interessentteori, reiseliv, små og mellomstore bedrifte
Negotiating Sami Art: Mediation Practices and Representation in Nordic Art Museums
Get PDFThis thesis examines the presence and presentation of contemporary Sámi art within Western art museums through the analysis of two exhibitions: Ingunn Utsi – MUN LEAN DAT MAID LEAN DAHKAN at the Northern Norwegian Art Museum (NNKM) in Romsa/Tromsø, Norway, and Guorrat násttiid luittaid – Britta Marakatt-Labba at the Kin Museum of Contemporary Art in Giron/Kiruna, Sweden. Both exhibitions are situated within Western institutional frameworks located in Sámi territories.
Focusing on themes of Sámi identity, storytelling, and the interplay between traditional handicraft (duodji) and contemporary art, these exhibitions highlight the use of natural materials and the environment, reflecting Sámi cultural and spiritual connections to the land. By presenting Sámi perspectives on history, resilience, and cultural preservation, they challenge colonial narratives, particularly those tied to the Norwegian government’s assimilation policies (1848–1963).
This research explores how Sámi art is negotiated within Western institutional contexts, examining the dynamics between Sámi cultural heritage and the contemporary art scene in Sápmi. Fieldwork and interviews with mediation team leaders at both museums provide insights into curatorial and mediation strategies, while also reflecting on my dual role as a mediator at NNKM during the research period. The findings highlight how these exhibitions integrate Sámi voices to reframe dominant art discourses and foster deeper audience engagement with Sámi cultural identity.This thesis examines the presence and presentation of contemporary Sámi art within Western art museums through the analysis of two exhibitions: Ingunn Utsi – MUN LEAN DAT MAID LEAN DAHKAN at the Northern Norwegian Art Museum (NNKM) in Romsa/Tromsø, Norway, and Guorrat násttiid luittaid – Britta Marakatt-Labba at the Kin Museum of Contemporary Art in Giron/Kiruna, Sweden. Both exhibitions are situated within Western institutional frameworks located in Sámi territories.
Focusing on themes of Sámi identity, storytelling, and the interplay between traditional handicraft (duodji) and contemporary art, these exhibitions highlight the use of natural materials and the environment, reflecting Sámi cultural and spiritual connections to the land. By presenting Sámi perspectives on history, resilience, and cultural preservation, they challenge colonial narratives, particularly those tied to the Norwegian government’s assimilation policies (1848–1963).
This research explores how Sámi art is negotiated within Western institutional contexts, examining the dynamics between Sámi cultural heritage and the contemporary art scene in Sápmi. Fieldwork and interviews with mediation team leaders at both museums provide insights into curatorial and mediation strategies, while also reflecting on my dual role as a mediator at NNKM during the research period. The findings highlight how these exhibitions integrate Sámi voices to reframe dominant art discourses and foster deeper audience engagement with Sámi cultural identity
"Kanskje det ikke er aktiv mobbing for den som gjør det, men det betyr ikke at opplevelsen av å bli mobba ikke er der"
Get PDFI 2020 innførte barnehageloven et nytt kapittel som skal sikre barnehagebarn et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Loven fastslår at barnehagen ikke skal godta krenkelser, som for eksempel mobbing (Barnehageloven, 2005, §41-43). Tradisjonelt sett har mobbing blitt forbundet med noe som foregår i skolen. Nyere forskning på området, samt innføring av kapittel VIII, kan ha ført til økt oppmerksomhet og forståelse over at mobbing kan forekomme også i barnehagen. Spesialpedagoger bør ha kunnskap om mobbefenomenet, da de gjennom pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) kan bistå og veilede barnehagepersonell i å skape trygge og inkluderende miljøer (Moen, 2019, s. 36).
Denne masteroppgaven belyser hvordan fem barnehagelærere beskriver, forebygger og håndterer mobbing i barnehagen. Oppgavens overordnede problemstilling er: Hvordan arbeider barnehagen med mobbing? Oppgaven har en hermeneutisk tilnærming, og datainnsamlingen er gjort gjennom semistrukturerte intervju. Empirien analyseres gjennom det Aksel Tjora (2021) kaller for Stegvis-deduktiv induktiv metode. Analysen danner utgangspunkt for presentasjon av resultatene og den påfølgende drøftingen.
Resultatene i min studie indikerer at barnehagelærerne har ulike synspunkter på mobbing i barnehagen. De redegjør for ulike begreper som definerer uheldige samspillsmønstre mellom barn. Noen av informantene stiller seg imidlertid tvilende til om barnehagebarn faktisk er i stand til å mobbe. Funnene viser likevel at samtlige informanter forteller om ulike tiltak, handlinger og metoder som har til hensikt å forebygge og håndtere mobbing. Personalets væremåte, bygging av relasjoner, organisert lek og styrking av sosial kompetanse var temaer som ble vektlagt i det forebyggende arbeidet. Når det gjaldt håndtering av mobbing, snakket informantene om viktigheten av voksentetthet, sikre trygge rammer rundt barnet, gi barnet handlingskompetanse, samt styrking av barnets posisjon i gruppa.In 2020, the Norwegian Kindergarten Act introduced a new chapter aimed at ensuring a safe and supportive psychosocial environment for children in kindergartens. The law states that kindergartens must not tolerate violations, such as bullying (Kindergarten Act, 2005, §§41–43). Traditionally, bullying has been associated with school settings. However, recent research in the field, along with the introduction of Chapter VIII, may have contributed to increased awareness and understanding that bullying can also occur in kindergartens.
Special education teachers should possess knowledge about the phenomenon of bullying, as they, through PPT, can support and guide kindergarten staff in creating safe and inclusive environments (Moen, 2019, p. 36).
This master’s thesis explores how five kindergarten teachers describe, prevent, and handle bullying in kindergartens. The overarching research question is: How do kindergartens work with bullying? The study has a hermeneutic approach, and the data was collected through semi-structured interviews. The empirical material is analyzed using what Aksel Tjora (2021) refers to as Stegvis-deduktiv induktiv (SDI) method. The analysis forms the basis for the presentation of the results and the subsequent discussion.
The findings of this study indicate that the kindergarten teachers have different perspectives on bullying in kindergartens. They explain various terms that describe problematic patterns of interaction between children. However, some informants question whether kindergarten children are truly capable of bullying. Still, the findings show that all informants describe various measures, actions, and methods intended to prevent and manage bullying. The staff’s manner of interaction, relationship-building, structured play, and the strengthening of social competence were highlighted as key aspects of preventive efforts. In terms of handling bullying, the informants emphasized the importance of adult-to-child ratios, providing secure environments for children, empowering children with coping skills, and strengthening the child’s position within the group
Elevenes opplevelse og forståelse av isbreer og deres rolle i klimaendringer
No full textLæring utenfor klasserommet kan bidra til dypere og mer langvarig forståelse av vitenskapelige sammenhenger, samt bidra til økt forståelse av naturen som system (Ayotte-Beaudet et al., 2017). Samtidig har virtual reality (VR) vist seg å kunne ha positiv innvirkning på elevers motivasjon og forståelse av komplekse faglige tema (Rojas-Sánchez et al., 2023). Det finnes imidlertid begrenset forskning som undersøker VR i kombinasjon med, eller som alternativ til uteskole. I tillegg viser regjeringen til en ambisjon om en mer praktisk og engasjerende skolehverdag.
Denne studien tar elever med på fysisk og virtuell brevandring med mål om å lære om isbreer og deres rolle i klimaendringer. Studien har tilknytning til GlacierXperience, et prosjekt støttet av EU for å bringe isbreer inn i klasserommet ved hjelp av digital teknologi. I studien var åtte elever fra ungdomstrinnet med på en fysisk brevandring i Steindalen i Lyngen. Hovedfokuset var på isbreens evne til å reflektere varme, hvor elevene fikk utforske albedoeffekten på nært hold. De ulike delene i dalen var også med på å skape et bilde av isbreens påvirkning på landskapet, samt dens rolle i klimaendringer. Brevandringen ble filmet med et 360-graders kamera, som i andre del av undervisningsopplegget ble brukt til virtuell brevandring med VR-briller. I tillegg til elevene som var på fysisk brevandring, deltok resten av ungdomsskoletrinnet på virtuell brevandring, som var del av et stasjonsarbeid om isbreer og deres rolle i klimaendringer.
Studien har en kvalitativ tilnærming og tar utgangspunkt i feltsamtaler og parintervju med lydopptak, samt observasjoner som ble gjort underveis i prosjektet. For å avdekke eventuelle forskjeller i forkunnskaper svarte alle elevene på et kvalitativt spørreskjema før deltakelse av ekskursjoner og stasjonsarbeid. Fra resultatene diskuteres tre hovedfunn: praktisk metodiske aspekter, elevenes følelser og faglig forståelse. Det viser seg at fysisk brevandring byr på rike opplevelser og bidrar til dypere faglig forståelse, mens VR kan være et godt alternativ for elever som ikke kan delta på slike turer.Learning outside the classroom can lead to a deeper and longer-lasting understanding of scientific concepts, as well as a better understanding of nature as a system (Ayotte-Beaudet et al., 2017). At the same time, virtual reality (VR) has been shown to boost students' motivation and help them grasp complex academic topics (Rojas-Sánchez et al., 2023). However, there is limited research on combining VR with outdoor education or using it as an alternative. Additionally, the Norwegian government has expressed a goal of making school more practical and engaging for students.
This study brings students on both physical and virtual glacier excursions to learn about glaciers and their role in climate change. The study is part of GlacierXperience, an EU-funded project that uses digital technology to bring glaciers into the classroom. Eight students from secondary school participated in a physical glacier hike in Steindalen in Lyngen. The main focus of the excursion was the glacier’s ability to reflect heat, allowing students to explore the albedo effect up close. Different parts of the valley also helped illustrate the glacier’s impact on the landscape and its role in climate change. The hike was filmed using a 360-degree camera, which was later used for a virtual glacier hike with VR headsets. In addition to the students who went on the physical excursion, the rest of the students in the secondary school participated in the virtual excursion as part of a station-based learning activity about glaciers and climate change.
The study uses a qualitative approach, including field conversations, paired interviews with audio recordings, and observations made during the project. To assess differences in prior knowledge, all students completed a qualitative questionnaire before taking part in the excursions and station-based activities. The findings focus on three main areas: practical and methodological aspects, students’ emotional responses, and their academic understanding. The results show that physical glacier excursions provide rich experiences and support deeper academic learning, while VR offers a good alternative for students who cannot participate in such trips