37115 research outputs found
Sort by
Building trustworthy AI: Transparent AI systems via language models, ontologies, and logical reasoning (TranspNet)
Full text linkGrowing concerns over the lack of transparency in AI, particularly in high-stakes fields like healthcare and finance, drive the need for explainable and trustworthy systems. While Large Language Models (LLMs) perform exceptionally well in generating accurate outputs, their “black box” nature poses significant challenges to transparency and trust. To address this, the paper proposes the TranspNet pipeline, which integrates symbolic AI with LLMs. By leveraging domain expert knowledge, retrieval-augmented generation (RAG), and formal reasoning frameworks like Answer Set Programming (ASP), TranspNet enhances LLM outputs with structured reasoning and verification. This approach strives to help AI systems deliver results that are as accurate, explainable, and trustworthy as possible, aligning with regulatory expectations for transparency and accountability. TranspNet provides a solution for developing AI systems that are reliable and interpretable, making it suitable for real-world applications where trust is critical
BioTIME 2.0: Expanding and Improving a Database ofBiodiversity Time Series
Full text linkMotivation - Here, we make available a second version of the BioTIME database, which compiles records of abundance estimates for species in sample events of ecological assemblages through time. The updated version expands version 1.0 of the database by doubling the number of studies and includes substantial additional curation to the taxonomic accuracy of the records, as well as the metadata. Moreover, we now provide an R package (BioTIMEr) to facilitate use of the database.
Main Types of Variables Included - The database is composed of one main data table containing the abundance records and 11 metadata tables. The data are organised in a hierarchy of scales where 11,989,233 records are nested in 1,603,067 sample events, from 553,253 sampling locations, which are nested in 708 studies. A study is defined as a sampling methodology applied to an assemblage for a minimum of 2 years.
Spatial Location and Grain - Sampling locations in BioTIME are distributed across the planet, including marine, terrestrial and freshwater realms. Spatial grain size and extent vary across studies depending on sampling methodology. We recommend gridding of sampling locations into areas of consistent size.
Time Period and Grain - The earliest time series in BioTIME start in 1874, and the most recent records are from 2023. Temporal grain and duration vary across studies. We recommend doing sample-level rarefaction to ensure consistent sampling effort through time before calculating any diversity metric.
Major Taxa and Level of Measurement - The database includes any eukaryotic taxa, with a combined total of 56,400 taxa.
Software Format - csv and. SQL
Konsekvenser av skolestrukturendringer i videregående skole - En kunnskapsoppsummering om skolesentralisering, reisevei, hybeltilværelse og alternative modeller for videregående opplæring
Full text linkSource at https://nordlandsforskning.no/nb.Denne kunnskapsoppsummeringen er utarbeidet av Nordlandsforskning på oppdrag fra Trøndelag fylkeskommune og er en gjennomgang på forskningslitteratur og evalueringer som omhandler konsekvenser av skolestrukturendringer og sentralisering i videregående skole i en nordisk kontekst. Gjennomgangen er basert på en rapid review og inkluderer nordiske publikasjoner fra ulike fagdisipliner og med ulike metodiske tilnærminger. Kunnskapsgjennomgangen oppdaterer til dels en tidligere litteraturgjennomgang (Villa, 2015), men utvider kunnskapsgrunnlaget ved å inkludere flere temaer relatert til konsekvenser av skolestrukturelle endringer i videregående opplæring. Disse er: A) Skolesentralisering og endringer i skole- og tilbudsstruktur, B) konsekvenser av lang reisevei og det å bo på hybel for elever, og C) Alternative modeller for videregående opplæring
Cognitive efficiency and expertise-dependent automaticity in the working memory performance of bilinguals
Full text linkThe concepts of cognitive efficiency (CE) and expertise-dependent automaticity are central to the understanding
of cognitive adaptations related to bilingual experiences. This study examined their behavioral manifestations in
bilingual young adults by manipulating the cognitive load of a working memory task; the possibility to
manipulate the difficulty of a cognitive task is necessary to observe behavioral outcomes associated with CE and
automaticity. To this end, participants completed an n-back task ranging in difficulty from 0-back to 3-back, with
the 3-back condition being commonly recognized as being a highly cognitively demanding one. We aimed to
determine whether degree of bilingual experience could predict performance outcomes – accuracy, reaction
times, and the speed/accuracy tradeoff – reflecting bilingualism’s putative dynamic impact on CE and automaticity in working memory. The results showed a positive relationship between degree of bilingual experience
and working memory performance, particularly when the task-induced cognitive load increased. More experienced bilinguals demonstrated a smaller decline in performance when task difficulty intensified, a behavioral
manifestation compatible with increased CE. Additionally, a relationship with expertise-dependent automaticity
emerged, with the speed/accuracy tradeoff trajectory unfolding differentially across varying task difficulties at
different degrees of bilingual experience
From Rhetoric to Professional Practice: Uncovering and transforming the implicit logics underpinning physiotherapy as part of rehabilitation. RehabLos. An action research study
Full text linkIdealer om integrerte og person-sentrerte rehabiliteringstjenester har i stor grad forblitt retorikk, omfavnet i teorien, men vanskelig å sette ut i praksis. Gjennom å utforske fysioterapi for personer med ervervet hjerneskade, søker denne studien å forstå hvordan vi kan oppnå endring. Dette prosjektet kombinerer aksjonsforskning med tjenestedesign. Vi genererte data gjennom en serie interaktive workshops, der fysioterapeuter, personer med ervervet hjerneskade, pårørende og interessenter fra ulike rehabiliteringsmiljøer deltok i fokusgruppediskusjoner. Resultatene indikerer at fysioterapipraksis påvirkes av multiple logikker som begrenser den innovative praksisen som er nødvendig for å omsette idealer til handling. Studien kobler oppnåelsen av personsentrerte mål til en langsiktig, og samarbeidsdrevet tilnærming, og fremhever hvordan ambisjoner om samfunnsintegrasjon krever både individuelle og samfunnsmessige tilnærminger. Resultatene understreker videre viktigheten av å fremme co-refleksivitet og organisatorisk fleksibilitet, samt å etablere samarbeidsplattformer som krysser profesjonelle og organisatoriske grenser. Ved å syntetisere og teoretisere resultatene for de tre artiklene, presenteres innovasjon av praksis som noe som kan oppstå i skjæringspunktet mellom 1) subjektivt handlingsrom, 2) co-refleksivitet og 3) organisatorisk fleksibilitet. Endring i praksis forstås som knyttet til overganger i de multiple implisitte logikker som underbygger praksis, der fysioterapeuter som bakke-byråkrater får frihet til å gi innhold til politiske og samfunnsmessige ambisjoner i sin daglige praksis. Følgelig samsvarer resultatene med perspektiver innen medarbeiderdrevet innovasjon og tillitsbaserte reformer, men kompletterer disse perspektivene ved å utforske profesjonell kunnskapsutvikling basert på både praktisk kunnskap og kulturelle og normative elementer.Ideals of integrated, person-centred rehabilitation services have largely remained rhetoric, embraced in theory but difficult to put into practice. Through the case of physiotherapy for people with acquired brain injury, this study seeks to explore how change can be achieved. Data were generated through a series of interactive workshops, combining action research with a service design approach. Physiotherapists, persons with acquired brain injury, next of kin, and stakeholders from diverse rehabilitation settings participated in collaborative sense-making. The results situate physiotherapy practice within multi-level logics that currently constrain the innovative practices necessary to translate the ideals of integrated and person-centred rehabilitation into action. It links the achievement of person-centred goals to a long-term, multi-stakeholder approach and highlights how ambitions of community integration require both individual and societal strategies. The results further emphasize the importance of promoting co-reflexivity and organizational flexibility, as well as establishing collaborative platforms that span professional and organizational boundaries. Synthesizing and theorizing the results from the three papers, the study suggests that an innovation of practice is achieved at the nexus of 1) subjective agency, 2) co-reflexivity, and 3) organizational flexibility. Change in practice is understood as linked to transitions in the multi-level implicit logics underpinning practice, where physiotherapists, as street-level bureaucrats, are given the leeway to imbue policy ambitions with content. Consequently, the results align with perspectives within employee-driven innovation and trust-based reforms, but further complement these perspectives by exploring professional knowledge development as based on both know-how and cultural-normative elements
A critical review and presentation of the complete, historic series of K indices as determined at Norwegian magnetic observatories since 1939
Full text linkThe complete existing time series of K indices
from Norwegian observatories in Tromsø (TRO), Dombås
(DOB) and Bear Island (BJN) has been digitized. The digitized time series are continuous, spanning from 1939 (DOB)
and 1947 (TRO) until 1998. Today, Tromsø Geophysical
Observatory manages geomagnetic observations throughout
Norway and K indices are calculated in real time with a
fully automatic, in-house method. In this paper, the old handscaled and new automatic time series of K indices are reviewed and compared for the intervals where they overlap.
Our analysis confirms that the digital K-index series is a
valid continuation of the old series, at least in the auroral
zone. Since 1939, three K-index derivation methods have
been applied to Norwegian magnetic observatory data. These
are traditional hand-scaling, the method developed by the
Finnish Meteorological Institute and an in-house method.
Here, we compare the tree methods. It becomes clear that
each method has both strengths and weaknesses. Importantly,
differences arise when calculating the quiet-day variation, especially during periods of consecutive disturbed nights at auroral latitudes. By analysis of the K-index frequency distributions for six stations in mainland Norway and on Svalbard,
we find that the lower limit for K = 9 of 2000 nT is too high
for TRO and that for K = 9 of 750 nT is possibly too low
at DOB. The assumption that the variation in H is greater
than that in D, which makes it possible to calculate K from
the magnetic H component only, is investigated, and it is
shown that the assumption is indeed only valid for auroral
stations. In total, this paper presents all K indices derived
from Norwegian observatories since the 1930s until today,
the used derivation methods and the long historic time series as a whole, and thus it enables critical use of the indices
for future scientific work. Finally, we present the complete
Ak time series for the Norwegian observatories as well as a
spectral analysis
Forebygging av tannbehandlingsangst: Perspektiver fra ansatte i tannhelsetjenesten
Full text linkOppgavens mål var å undersøke tannbehandlingsangst med utgangspunkt i tannhelsepersonell sine erfaringer, mulige årsaker bak tilstanden, forebyggingsstrategier, utfordringer med forebygging, og langsiktige effekter av forebygging.
Det ble gjort en litteraturgjennomgang for å gi oppgaven et teoretisk rammeverk. Data ble innhentet ved hjelp av to semistrukturerte fokusgruppeintervjuer. Deltakerne i det ene intervjuet jobbet spesifikt innenfor et TOO-team og deltakerne i det andre intervjuet jobbet spesifikt på en offentlig tannklinikk. Intervjuene ble transkribert, og tematisk analyse ble benyttet for å identifisere sentrale temaer.
Intervjudeltakerne erfarte tannbehandlingsangst som en vanlig problemstilling som kunne variere i alvorlighetsgrad, og at angsten kunne komme til uttrykk hos pasienten via kroppsspråk, stressreaksjoner og emosjonelle reaksjoner. Angst kunne skyldes tidligere negative opplevelser, tap av kontroll, traumer og i noen tilfeller smittes over fra foreldrene.
Intervjudeltakerne foreslo flere forebyggende strategier: bruk av tilvenningsmetoder tidlig for å trygge barn og engstelige pasienter, samt forebygging av oral sykdom for å unngå omfattende behandling. God kommunikasjon, tillit og relasjon mellom behandler og pasient, samt smertefri behandling ble vektlagt. Foresatte bør formidle en positiv holdning, etablere gode hygienevaner og tilvenne barna til tannbehandling. Offentlige institusjoner kan støtte dette gjennom samarbeid med tannhelsepersonell, undervisning om tannhelse og reduserte behandlingskostnader.
Deltakerne opplevde tids- og ressursmangel, kommunikasjonsvansker, pasientenes unngåelsesatferd og omfattende behandlingsbehov som utfordringer knyttet til forebygging av tannbehandlingsangst. De fortalte at forebygging av tannbehandlingsangst øker oppmøte, forbedrer oral helse og gir positive fysiske og psykiske helsegevinster.
For å konkludere, var de mest uttalte forebyggingsstrategiene bruk av tilvenningsteknikker, forebygging av oral sykdom, smertefri behandling og god pasientkommunikasjon. Foresatte bør formidle positive holdninger og sikre god oral hygiene hos barna. Barnehager, skoler og helsestasjoner kan introdusere barn til tannhelsetjenesten tidlig. Tids- og ressursmangel, samt ikke-møtt problematikk ble identifisert som de største utfordringene.The aim of the thesis was to explore dental treatment anxiety based on the experiences of dental health personnel, possible underlying causes of the condition, prevention strategies, challenges related to prevention, and the long-term effects of prevention. A literature review was conducted to provide a theoretical framework for the thesis. Data was collected through two semi-structured focus group interviews. The participants in one interview worked specifically within a TOO-team, while the participants in the other interview worked specifically at a public dental clinic. The interviews were transcribed, and thematic analysis was used to identify central themes.
The interview participants experienced dental treatment anxiety as a common issue that could vary in severity and could manifest in patients through body language, stress reactions, and emotional responses. Anxiety could be caused by previous negative experiences, loss of control, trauma, and in some cases, be transferred from parents.
The interview participants suggested several preventive strategies: using acclimatization methods early to reassure children and anxious patients, as well as preventing oral disease to avoid extensive treatments. Good communication, trust, and a strong relationship between provider and patient, along with pain-free treatment, were emphasized. Caregivers should convey a positive attitude, establish good hygiene habits, and acclimate children to dental treatment. Public institutions can support this through collaboration with dental professionals, education about oral health, and reduced treatment costs.
The participants experienced lack of time and resources, communication difficulties, patients' avoidance behavior, and extensive treatment needs as challenges related to the prevention of dental treatment anxiety. They stated that prevention of dental treatment anxiety increases attendance, improves oral health, and yields positive physical and mental health benefits.
In conclusion, the most emphasized prevention strategies were the use of acclimatization techniques, prevention of oral disease, pain-free treatment, and good patient communication. Caregivers should convey positive attitudes and ensure good oral hygiene in children. Kindergartens, schools, and health centers can introduce children to dental services early. Lack of time and resources, as well as the issue of patients not showing up, were identified as the greatest challenges
Kartlegging av skinnebehandling i norske private tannklinikker: behandler, pris og informasjonssamsvar
No full textFull text not availableBakgrunn: Kjeveortopedisk behandling med skinner inngår ikke i grunnutdanningen av tannleger, men tilbys av privatpraktiserende allmenntannleger. Vi ønsket å kartlegge hvem som tilbyr skinnebehandling i norske private tannklinikker, samt undersøke prissetting og prisforskjeller mellom ulike behandlere, og hvorvidt denne informasjonen samsvarte mellom telefon og nettside. Metode: Oversikten over norske tannklinikker ble levert av Legelisten og bestod av totalt 2452 klinikker. Offentlige klinikker og klinikker med navn som tydelig indikerte at de var kjeveortopediske, ble ekskludert fra utvalget. Etter eksklusjon gjenstod 1635 klinikker, hvorav et randomisert utvalg på 404 klinikker ble kontaktet for å samle inn informasjon. Klinikkene ble ringt og det ble registrert om klinikkene tilbød skinnebehandling, om behandlingen ble utført av en allmenntannlege eller kjeveortoped, samt pris. Nettsidene til klinikkene som tilbød skinnebehandling ble gjennomgått. Informasjonen fra telefonhenvendelsene ble sammenlignet med det som var oppgitt på nettsidene for å vurdere samsvar. Resultater: 94 (39,5%) av private klinikker i Norge som ble kontaktet oppga over telefon at de tilbød skinnebehandling. Av klinikkene som tilbød skinnebehandling hadde 78 (83,0%) klinikker kun tannlege som behandler, mens åtte (8,5 %) hadde kjeveortoped og åtte (8,5 %) hadde begge. På nettsidene var det 52 (88,1%) som ikke oppga hvem som utførte behandlingen. Gjennomsnittsprisen oppgitt over telefon var 39 101 kr (SD: 11 868 kr). Det var en signifikant forskjell i prisinformasjon gitt over telefon, hvor behandling hos kjeveortopeder som ikke jobber på en åpenbart kjeveortopedisk klinikk var dyrere enn hos allmennpraktiserende tannleger. Det var samsvar mellom informasjonen på telefon og nettside om behandler hos fem klinikker. Én klinikk hadde samsvar mellom informasjon om pris på telefon og nettside, mens 22 klinikker hadde en prisdifferanse fra 1 010 kr til 32 500 kr mellom telefon og nettside. Konklusjon: Omtrent 40% av norske private ikke-kjeveortopediske klinikker tilbyr skinnebehandling. Majoriteten hadde tannlege som behandler. Gjennomsnittsprisen for skinnebehandling i norske private, ikke-kjeveortopediske tannklinikker er rundt 40 000 kr. Nettsidene manglet generelt informasjon om skinnebehandling og behandler, og prisene samsvarte ikke med opplysninger gitt på telefon.Background: Orthodontic treatment with aligners is not included in the basic education of dentists but is offered by private general dental practitioners. We aimed to assess who provides aligner treatment in Norwegian private dental clinics, investigate pricing and price differences between providers, and assess whether this information was consistent between phone inquiries and clinic websites. Methods: The list of Norwegian dental clinics was provided by Legelisten and included a total of 2,452 clinics. Public clinics and clinics with names clearly indicating they were orthodontic were excluded from the sample. After exclusion, 1,635 clinics remained, of which a randomized selection of 404 clinics was contacted to collect information. The clinics were called, and it was recorded whether they offered aligner treatment, whether the treatment was performed by a general dentist or an orthodontist, and the price. The websites of clinics offering aligner treatment were reviewed. Information from phone inquiries was compared with the information provided on the websites to assess consistency. Results: A total of 94 (39.5%) private clinics in Norway contacted via phone reported offering aligner treatment. Among these clinics, 78 (83.0%) had only general dentists performing the treatment, while eight (8.5%) had orthodontists, and another eight (8.5%) had both. On the websites, 52 (88.1%) did not specify who performed the treatment. The average price quoted over the phone was NOK 39,101 (SD: NOK 11,868). There was a significant difference in price information provided over the phone, with treatment by orthodontists not working in explicitly orthodontic clinics being more expensive than treatment by general dentists. Consistency between phone and website information regarding the provider was found in five clinics. One clinic had consistent price information between phone and website, while 22 clinics showed a price discrepancy ranging from NOK 1,010 to NOK 32,500 between phone and website. Conclusion: Approximately 40% of Norwegian private non-orthodontic clinics offer aligner treatment, with the majority having general dentists as providers. The average price for aligner treatment in Norwegian private, non-orthodontic dental clinics is around NOK 40,000. Websites generally lacked information about aligner treatment and providers, and prices often did not match the information given over the phone
Erfaring med fødebrev: kvinners stemme i fødselsprosessen- en kvantitativ studie
Full text linkTittel: Erfaring med fødebrev: kvinners stemme i fødselsprosessen.
Hensikt: Å kartlegge kvinners motivasjon og erfaring med bruk av fødebrev.
Metode: Tverrsnittstudie hvor data ble samlet inn gjennom et anonymt, digitalt spørreskjema i november 2024. Kvinner >18 år som hadde skrevet et fødebrev og levert det til en norsk fødeinstitusjon som de fødte på, samt kvinner som hadde født i tidsperioden 01.01.24 til 25.11.24 og behersket norsk skriftlig ble inkludert. Data ble analysert med deskriptiv statistikk, Spearman ́s Rho og kji-kvadrattest.
Resultat: Det endelige utvalget var 693 kvinner. Flertallet av respondentene oppga at motivasjonen for å skrive fødebrev var at de ønsket å formidle sine (og eventuelt partners) ønsker for fødsel. Over 70% av respondentene i studien oppga at jordmor i svært stor eller stor grad hadde lest fødebrevet, samt viste forståelse og vilje til å tilrettelegge for innholdet i fødebrevet. Flertallet av respondentene oppga at de syntes fødebrev var hensiktsmessig og at det er noe de ville anbefalt andre gravide. Vi fant en statistisk signifikant sammenheng mellom kvinners erfaring med om jordmor leste, viste forståelse og vilje til å tilrettelegge for innholdet i fødebrevet og deres beskrivelse av egen fødselsopplevelse. Det var ingen sammenheng mellom respondentenes alder, paritet eller utdanningsnivå og om jordmor viste vilje til å tilrettelegge for innholdet i fødebrevet.
Konklusjon: Studien gir innblikk i kvinners motivasjon og erfaring med bruk av fødebrev. Fødebrevet kan benyttes som et kommunikasjonsverktøy for å formidle sine behov, ønsker og preferanser, noe som var motivasjonen til mange av respondentene i denne studien. Majoriteten av kvinnene i studien erfarte at jordmor i svært stor og stor grad hadde lest, vist forståelse og vilje til å tilrettelegge for innholdet i fødebrevet. Flesteparten anså fødebrevet som hensiktsmessig å benytte med tanke på deres motivasjon. Studien fant en sammenheng mellom bruk av fødebrev og kvinners fødselsopplevelse. Den avdekte sammenhengen i studien må tolkes med forsiktighet grunnet mulige konfunderende faktorer som årsak til sammenhengen. Studien avdekker ingen årsakssammenheng, kun en beskrivelse av bivariate sammenhenger.
Nøkkelord: Erfaring, fødsel, fødebrev, kommunikasjonsverktøy, kvantitativ metod
Jordmødres syn på utvidelsen av selvbestemt abort
Full text linkHensikt: Hensikten med studien er å få innsikt i hvilke synspunkter jordmødre har om den nye abortloven, med fokus på endring av grensen for selvbestemt abort.
Problemstilling: Hvilket syn har jordmødre om utvidelsen av selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18, og hvordan kan denne endringen eventuelt påvirke deres arbeidshverdag som jordmor?
Metode: Kvalitativ metode er anvendt. Vi har gjennomført individuelle semistrukturerte intervju med ti jordmødre med geografisk spredning. Systematisk tekstkondensering ble brukt for å analysere datamaterialet.
Resultat: Et av hovedfunnene i analysen var «Prosessen med nemndbehandling»: hvor det tydelig kom frem kontraster i synspunktene til jordmødrene. Noen så på nemnden som en støttende instans, mens andre oppfattet dem som en barriere. Det andre hovedfunnet var «Emosjonell belastning ved aborter»: jordmødrene opplevde emosjonelle utfordringer i arbeidet med abortomsorgen, og måtte balansere egne verdier med sin faglige rolle. Reservasjonsretten tas frem som en essensiell rettighet for jordmødrene, men medfører samtidig utfordringer.
Konklusjon: Studien viser at jordmødre har ulike syn på den nye abortloven. Jordmødre så på abortnemnden som en støttende instans, men også som en hindring for tilgangen til abort. De opplevde det som emosjonelt utfordrende og vanskelig å støtte en kvinne som gjennomgår en senabort. Flere så på deltakelsen i abortomsorgen som givende, da de fikk mulighet til å støtte kvinnen. Reservasjonsretten ble tatt frem som viktig for å beskytte jordmødre, samtidig som den kan føre til en ubalanse i arbeidet.
Nøkkelord: Jordmor, kvalitativ, selvbestemt abort, senabort, etiske dilemmaer, reservasjonsrett og abortnemnd