37115 research outputs found
Sort by
Hvordan fremme onboarding i kunnskapsbedrifter?
No full textFormålet med oppgaven var å undersøke hvilke fremmende faktorer som utgjorde en vellykket onboarding, med spesielt fokus på pre-boarding, og leders og nyansattes opplevelse av onboardingen. Problemstillingen var dermed «Hva fremmer en vellykket onboarding i kunnskapsbedrifter?».
I dagens samfunn er det stadig økende fokus på hvordan onboarding kan skape et konkurransefortrinn. Ut ifra egne utfordringer som leder av en kunnskapsbedrift er det knapphet på å rekruttere kvalifisert kompetanse. Ledergruppen opplever at rekruttering og onboarding er en sirkulær prosess som påvirker hverandre og jeg ønsket dermed å se på faktorer som kunne fremme onboarding. I oppgaven har jeg valgt to kunnskapsbedrifter med totalt 7 respondenter. Det teoretiske rammeverket og forankring i Tayla Bauers 6C modell (suksesskriterier for onboarding) dannet jeg intervjuguiden til oppgaven.
Funn viser at begrepet onboarding, derav også begrepene pre-boarding og onboardingsplan, er uklart for respondentene. Det er mange ulike faktorer og variabler som spiller inn på onboarding i kunnskapsbedrifter. Funn viste at det heller var forbedringspotensialet for etablering eller styrking av faktorer som virker fremmende på onboardingen, snarere enn tilstedeværelsen av hemmende faktorer.
Kultur er et bærende element for onboarding. Det fremkommer også i denne studien at en solid og transparent kultur som inspirerer til samarbeid og inkludering, fremmer onboarding. Kollegastøtte var et element som hadde stor betydning for de nyansatte. Et annet fremtredende funn var viktigheten av struktur og forutsigbarhet i form av planer. Trolig hadde ingen av de nyansatte fått en onboardingsplan, og få nevnte tilgang på opplæringsplan. Formell oppfølging og kvaliteten på oppfølgingen av nyansatte var også et element som ble trukket fram som et større område med forbedringspotensial.
I studiet gir jeg konkrete innspill til punkter til forbedring til både leder og nyansatt. Dette kan styrke organisasjonens posisjon både med tanke på rekruttering og å beholde kompetansen i virksomheten.
Nøkkelord: Onboarding, pre-boarding, organisasjonssosialisering, kunnskapsbedrift, oppfølgin
Opphavsrett til output fra kunstig intelligens
No full textFull text not availableI oppgaven har jeg undersøkt ulike rettighetsbeføyelser til produktet fra generativ KI. De sentrale partene er komponist, selskapet bak KI-tjenestene og originær opphaver. Hvilke skår utgjør en opphavsrett i treningsdata for output fra kunstig intelligens, kan en komponist skape et musikkverk gjennom kunstig intelligens og hvilken utnyttelsesrett til output kan selskapene bak kunstig intelligens forbeholde seg i møte med komponist og musikkverket?I oppgaven har jeg undersøkt ulike rettighetsbeføyelser til produktet fra generativ KI. De sentrale partene er komponist, selskapet bak KI-tjenestene og originær opphaver. Hvilke skår utgjør en opphavsrett i treningsdata for output fra kunstig intelligens, kan en komponist skape et musikkverk gjennom kunstig intelligens og hvilken utnyttelsesrett til output kan selskapene bak kunstig intelligens forbeholde seg i møte med komponist og musikkverket
Fratreden etter arbeidsmiljøloven § 15-11 andre ledd andre punktum
Get PDFAvhandlingen tar for seg innholdet i ordlyden "urimelig" i arbeidsmiljøloven § 15-11 annet ledd annet punktum. Fokuset er når arbeidsgiver kan kreve fratreden ved oppsigelse begrunnet i arbeidstakers forhold. Problemstillingen er drøftet med utgangspunkt i primære rettskilder og deretter gjennom en grundig analyse underrettspraksis, ettersom det finnes lite nyere primære rettskilder. Formålet er å skape en sammenfattet gjennomgang av urimelighetskriteriet slik det anvendes i praksis i dag
Folkerettslige utfordringer ved bruk av luftbårne autonome droner med våpen i internasjonale væpnede konflikter – lovlighet og ansvar
Get PDFOppgaven tar for seg lovligheten av luftbårne autonome droner med våpen i internasjonale væpnede konflikter, og statsansvaret dersom det skulle oppstå folkerettsbrudd ved bruk av slike droner. Temaet er uavklart og oppgaven forsøker derfor å anvende eksisterende, generelle og teknologinøytrale regler på autonome droner med svært kompleks teknologi
Assosiasjon mellom antall barn og risikofaktorer for livsstilssykdommer hos kvinner
Get PDFSammendrag
Bakgrunn og formål: Det er økende bevissthet rundt kvinners helse og paritet, og gode levevaner er sentralt for et friskt, langt og godt liv. Tidligere studier peker på at høyere paritet kan føre til dårligere levevaner for enkelte livsstilsfaktorer, og bedre for noen. Samlet fruktbarhetstall har sunket de siste tiårene, og kvinner i dag får færre barn, og senere i livet. Denne oppgaven ønsket å undersøke om antall barn hos en kvinne, påvirker de modifiserbare livsstilsfaktorene; BMI, røyking, alkoholinntak, fysisk aktivitet og selvrapportert helse.
Metode: Dette prosjektet brukte data fra Kvinner og helse-studien, en stor prospektiv kohortstudie med 172 000 deltakere. For å undersøke forskningsspørsmålet ble det brukt logistisk regresjon. Deskriptiv statistikk ble brukt for å beskrive de forskjellige trendene for hver av livsstilsfaktorene, for henholdsvis ett til to barn, tre til fire barn, og fem eller flere barn. Kvinner uten barn var referansegruppen. Det ble gjort to subgruppe-analyser; for alendeboende kvinner, og for gifte/samboere.
Resultater: 172 472 kvinner ble inkludert i analysene. Gjennomsnittsalder var 51 år, og 17 239 av kvinnene var barnløse. Alle analyser er sammenliknet med kvinner uten barn, som var referansegruppen. BMI økte med økende barnetall etter tre barn. Størst økning var for kvinner med fem barn eller flere, med en betydelig økning i sannsynlighet for BMI over 25 (OR: 2,18, 95% KI: 2,04-2,32), sammenliknet med barnløse kvinner. For røykestatus og pakkeår var den generelle trenden en nedgang i røyking med økende paritet. Mest for kvinner med fem eller flere barn med en betydelig redusert sannsynlighet for å røyke eller ha vært tidligere røykere (OR: 0,70, 95% KI: 0,66-0,74). I forhold til alkoholkonsum fantes det en marginal økning i forbruk for de med ett til to barn, sammenliknet med barnløse kvinner. Videre sank alkoholforbruket betraktelig ved høyere barnetall, og kvinner med fem eller flere barn hadde størst reduksjon (OR: 0,24, 95% KI: 0,22-0,26). Fysisk aktivitet var økt for alle barnetall, sammenliknet med referansegruppen uten barn. Kvinner med tre til fire barn hadde mest økning (OR: 1,12, 95% KI: 1,08-1,16). For selvrapportert helse ble det registrert bedre helse for kvinner med opp til fire barn. I gruppen med fem eller flere barn ble det rapportert om dårligere helse.
Konklusjon: Analysen fant en positiv assosiasjon mellom høy paritet og høyere BMI. Det var samtidig en assosiasjon mellom høy paritet og bedre røykevaner, mindre alkoholinntak, mer fysisk aktivitet og bedre selvrapportert helse (opp til kvinner med fem barn eller flere)
Nytten av respiratorisk oksygenerings (ROX) indeks ved behandling av pasienter med akutt hypoksisk respirasjonssvikt
Get PDF1 Sammendrag
1.1 Introduksjon
Akutt hypoksisk respirasjonssvikt (AHRF) er en kritisk tilstand som krever rask og effektiv behandling. Etter COVID-19-pandemien har bruken av High Flow Nasal Cannula (HFNC) som førstelinjebehandling ved AHRF økt. Dette har ført til et behov for bedre overvåkingsverktøy, fordi tradisjonell PaO2/FIO2-ratio ikke kan anvendes ved behandling med HFNC. Respiratorisk oksygenering (ROX) indeks ble utviklet for å bedre kunne monitorere og predikere effektene av HFNC-behandling. ROX-indeksen beregnes ut fra pasientens oksygenmetning (SpO2), fraksjon av inspirert oksygen (FIO2) og respirasjonsfrekvens (RF). Hensikten med masteroppgaven har vært å studere det teoretiske grunnlaget for ROX-indeksen og hvordan den kan anvendes til å evaluere effektene av HFNC-behandling hos pasienter med AHRF.
1.2 Metode
Masteroppgaven er basert på et ikke-systematisk litteraturstudium som omfatter fem metaanalyser publisert i perioden 2019-2025. Metaanalyser ble identifisert gjennom søk i PubMed. ROX-indeksens prediktive styrke og kliniske nytte ble studert.
1.3 Resultater
Data viste at ROX-indeksen har moderat til god prediktiv evne til å forutsi behandlingsutfallet ved bruk av HFNC til pasienter med AHRF. Rapportert sensitivitet og spesifisitet varierte mellom 65-75 %. Bruk av dynamiske cut-off verdier viste seg å kunne forbedre nøyaktigheten i prediksjonene. ROX-indeksen viste ingen prediktiv forskjell mellom ulike subpopulasjoner.
1.4 Fortolkning
ROX-indeksen er et enkelt og lett tilgjengelig verktøy som kan bidra til bedre overvåking av behandlingseffekter ved bruk av HFNC. Metaanalysene inkludert i denne oppgaven viser at ROX-indeksen har moderat til god evne til å predikere behandlingsutfallet innen de første 24 timene etter oppstart av HFNC. Den kliniske nytten er størst når indeksen brukes dynamisk over tid, med cut-off verdier som justeres i behandlingsforløpet. Samtidig viser litteraturen at ROX-indeksen ikke bør brukes isolert som beslutningsgrunnlag, men tolkes i sammenheng med pasientens kliniske tilstand.1 Sammendrag
1.1 Introduksjon
Akutt hypoksisk respirasjonssvikt (AHRF) er en kritisk tilstand som krever rask og effektiv behandling. Etter COVID-19-pandemien har bruken av High Flow Nasal Cannula (HFNC) som førstelinjebehandling ved AHRF økt. Dette har ført til et behov for bedre overvåkingsverktøy, fordi tradisjonell PaO2/FIO2-ratio ikke kan anvendes ved behandling med HFNC. Respiratorisk oksygenering (ROX) indeks ble utviklet for å bedre kunne monitorere og predikere effektene av HFNC-behandling. ROX-indeksen beregnes ut fra pasientens oksygenmetning (SpO2), fraksjon av inspirert oksygen (FIO2) og respirasjonsfrekvens (RF). Hensikten med masteroppgaven har vært å studere det teoretiske grunnlaget for ROX-indeksen og hvordan den kan anvendes til å evaluere effektene av HFNC-behandling hos pasienter med AHRF.
1.2 Metode
Masteroppgaven er basert på et ikke-systematisk litteraturstudium som omfatter fem metaanalyser publisert i perioden 2019-2025. Metaanalyser ble identifisert gjennom søk i PubMed. ROX-indeksens prediktive styrke og kliniske nytte ble studert.
1.3 Resultater
Data viste at ROX-indeksen har moderat til god prediktiv evne til å forutsi behandlingsutfallet ved bruk av HFNC til pasienter med AHRF. Rapportert sensitivitet og spesifisitet varierte mellom 65-75 %. Bruk av dynamiske cut-off verdier viste seg å kunne forbedre nøyaktigheten i prediksjonene. ROX-indeksen viste ingen prediktiv forskjell mellom ulike subpopulasjoner.
1.4 Fortolkning
ROX-indeksen er et enkelt og lett tilgjengelig verktøy som kan bidra til bedre overvåking av behandlingseffekter ved bruk av HFNC. Metaanalysene inkludert i denne oppgaven viser at ROX-indeksen har moderat til god evne til å predikere behandlingsutfallet innen de første 24 timene etter oppstart av HFNC. Den kliniske nytten er størst når indeksen brukes dynamisk over tid, med cut-off verdier som justeres i behandlingsforløpet. Samtidig viser litteraturen at ROX-indeksen ikke bør brukes isolert som beslutningsgrunnlag, men tolkes i sammenheng med pasientens kliniske tilstand
Plastic-related chemicals associated with polymers and their effects on thyroid hormones in fledglings of Northern fulmars (Fulmarus glacialis) from Svalbard
Get PDFNorthern fulmars (Fulmarus glacialis) are pelagic seabirds prone to ingest plastics. Upon ingestion, plastic particles can have both physical and chemical impacts, although these effects are poorly understood. This study investigated the occurrence of plastic-related chemicals (PRCs) in relation to the type of plastic polymers ingested, as well as their potential endocrine disrupting effects on thyroid hormones in fulmar fledglings from Kongsfjorden, Svalbard. To do so, liver concentrations of polybrominated diphenyl ethers (PBDE) and per- and polyfluorinated substances (PFAS, further classified into carboxylates (PFCA) and sulfonates (PFSA)) and plasma concentrations of total and free tri-iodothyronine and thyroxine (TT3, FT3, TT4. FTA, respectively) were measured. Plastic particles from the gastrointestinal tract were quantified, weighed and their polymer type identified using Fourier Transform Infrared spectroscopy (FTIR) in a previous study (Marhaug, 2024). Spearman correlation matrices were used to investigate the relationships between PRCs and plastic polymers, as well as between PRCs and thyroid hormones. As ∑PBDE, ∑PFCA and ∑PFSA showed no correlation with plastic mass or quantity, none of these PRCs appear to be reliable proxies for plastic ingestion. Likewise, none of the plastic polymers showed any significant patterns related to PRCs. However, polyurethane, polyamide and polyhydroxybutyrate (PHB) showed a tendency toward positive associations with several PRCs, suggesting these polymers may accumulate certain chemicals more readily. We recommend that further studies should take polymer type into account when evaluating the transfer of PRCs through plastic ingestion. Finally, while PBDE-209, ∑PBDE and 7:3 FTCA showed significant positive correlations with TT3 and TT3:FT3. While PFNA, PFDA, PFUnDA, PFDoDA and ∑PFCA showed significant negative correlations with TT4:FT4. These findings may indicate a thyroid disrupting effect of plastic-related chemicals
Effekten av plateberiket plasma i behandling av androgen alopeci - En litteraturstudie
Get PDFBakgrunn
Androgen alopeci (AGA) er den vanligste formen for hårtap hos både menn og kvinner. Tilstanden er ikke farlig i seg selv, men er assosiert med høyere stressnivå, redusert selvbilde, angst og depresjon. Dagens behandlingsmetoder er topikal minoxidil, per oral finasterid, og lysterapi (Low-level laser therapy, LLLT). Plateberiket plasma (PRP) er blodplasma med høyere konsentrasjon av blodplater enn normalt blodplasma. Denne litteraturstudien oppsummerer resultatene fra studier som undersøker effekten av PRP i behandling av AGA, sammenlignet med placebo og topikal minoxidil.
Materiale og metode
I denne oppgaven utførte jeg et litteratursøk i Medline, og inkluderte 16 randomiserte kontrollerte studier (RCT-studier). Jeg gjennomgikk studiene systematisk, oppsummerte dem, og vurderte dem for risiko for bias. Deretter sammenlignet jeg resultatet fra studiene, og vurderte kvaliteten på dokumentasjonen ved bruk av verktøyet GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development, and Evaluations).
Resultater
Studiene har svært sprikende resultater. Av de 11 studiene som sammenliknet effekten av PRP med placebo, viste 6 studier statistisk signifikant bedre effekt av PRP enn placebo. Av de 5 studiene som sammenliknet effekten av PRP med minoxidil, viste 2 studier statistisk signifikant bedre effekt av PRP enn minoxidil. Sprikende resultater skyldes trolig en kombinasjon av små studiepopulasjoner og at studiene ikke er sammenlignbare, grunnet stor variasjon i preparering og administrering av PRP, og at studiene bruker ulike effektmål. Kunnskapsgrunnlagets kvalitet er dermed vurdert som svært lavt, både når effekten av PRP sammenlignes med placebo og når det sammenlignes med topikal minoxidil.
Konklusjon
Dataene er ikke sterke nok til å konkludere med at PRP er mer effektivt enn placebo eller minoxidil, men noen studier er mer optimistiske. Det kreves større studier som bruker samme effektmål og like protokoller for administrering og preparering av PRP. Det finnes ikke RCT-studier som sammenligner effekten hos kvinner og menn, og få studier som har ren kvinne-populasjon. Mer forskning kreves for å se om det er en kjønnsforskjell i effekten av PRP
TIL-spilleran e Gutan, det e ingen andre
Get PDFDenne avhandlingen undersøker lokale fotballsupportere i Tromsø sitt forhold til tromsødialekt og andre semiotiske ressurser som identitetsmarkører. Empirien i studien baserer seg på tre kvalitative forskningsintervju gjort med tre ulike supportere av fotballklubben Tromsø Idrettslag (TIL). Supporterne representerer hver sine generasjoner av TIL-supportere, og har ulike forhold til klubben og byen, noe som bidrar til komplementære perspektiver og erfaringer på temaet. Jeg har analysert supporternes perspektiver og erfaringer på bakgrunn av hvordan og hvorfor tromsødialekta og spesifikke semiotiske ressurser utrykker identitet og tilhørighet til TIL.
Funnene i analysen viser at tromsødialekt og andre meningsbærende semiotiske ressurser knyttet til TIL og Tromsø, er essensielle for å skape tilknytning mellom supporterne og supporterressurser. Supporterne peker på dialektord, stadionnavn, fenomener som er særegne for Nord-Norge, historiske hendelser, merkevarer og klubbfarger som viktige identitetsmarkører for TIL-supportere. Den kanskje viktigste identitetsmarkøren for klubben, er dialektordet og kallenavnet Gutan. Gutan har siden 1980-tallet vært en sentral del av TILs historie, og representerer på mange måter den tradisjonelle tromsødialekta. Gutan fungerer også som en form for sosial differensiering, der supportere bruker det særegne kallenavnet for å skille seg fra andre lags supportere.
Studien retter også fokuset mot den fremadstormende supporter- og tribunekulturen rundt TIL og i Tromsø, der essensialistiske og konstruktivistiske måter å uttrykke identitet på møtes. Vi kan se at supportergruppene Forza Tromsø og Álfheimar er opptatte av å bevare og bruke klubbens tradisjoner og historie, samtidig som de ønsker å være innovative, utviklingsorientert og hente inspirasjon fra supporterkulturer rundt omkring i Europa. Målet til supportergruppene er imidlertid alltid det samme, å skape identitetsfølelse og tilhørighet til TIL og Tromsø.
Emneord: tromsødialekt, supporterressurser, semiotiske ressurser, språkets indeksikalitet, språk, dialekt, identitet, sted, tilhørighet, språklig identitet, supporterkultur, fotballsupportere, intertekstualitet, remiksing, tradisjoner, supportermiljø, konstruktivisme, essensialismeThis study investigates local football supporters in Tromsø, and their relationship to the Tromsø dialect and other semiotic resources as identity markers. The empiricism in the study is based on three qualitative research interviews, done with three different supporters of Tromsø Idrettslag (TIL). Each supporter represents different generations of TIL supporters, with the supporters having different relationships to the club and the city. This contributes complementary to the study, with the possibility of different perspectives and experiences on the subject. I have analysed the perspectives and experiences of the supporters based on how and why the Tromsø dialect and specific semiotic resources expresses identity and a sense of belonging to TIL.
The findings of the analysis shows that the use of the Tromsø dialect and other meaningful semiotic resources connected to TIL and Tromsø, are essential to create a connection between the supporters and supporter resources. The supporters’ points towards specific dialect words, the name of the stadium, phenomena that are distinctive to Northern Norway, historic events, brands and colours of the club, as important identity markers for TIL supporters. Possibly the most important identity marker for the club, is however the dialect word and the nick name Gutan. Gutan has since the 1980s been a central part of the club history, and in many ways, the word represents the traditional Tromsø dialect. Gutan also works as a form of social differentiation, in the sense that TIL supporters use the distinctive nickname to separate themselves from other team’s supporters.
The study also focuses on the up-and-coming supporter culture in and around TIL and Tromsø, where essentialist and constructivist ways to express identity meet. We can see that the supporter groups of Forza Tromsø and Álfheimar are concerned with using and preserving the club’s history and traditions, as well as wanting to be innovative, development-oriented and draw inspiration from supporter cultures all around Europe. However, the goal always remains the same, to create a sense of identity and belonging to TIL and Tromsø.
Key words: Dialect, supporter resources, semiotic resources, linguistic indexicality, language, identity, belonging, linguistic identity, supporter culture, football supporters, intertextuality, remixing, traditions, constructivism, essentialis
Joavku: Real-Time Team Assignment using Visual Data
Get PDFThis thesis presents Joavku, a lightweight and interpretable system for performing automated team assignment of football players using only visual data. Unlike many existing systems that rely on custom-trained machine learning models or external tracking technologies, Joavku utilizes a novel color-based classification method that identifies the dominant team color in a player’s kit. By isolating key visual regions of each player image and analyzing them in the perceptually uniform CIELAB color space, the system achieves high classification accuracy without requiring manual annotations, model training, or complex setup procedures.
Joavku is designed to operate as a standalone component within a modular, real-time football analysis pipeline. It supports configurable preprocessing steps such as gamma correction and dynamic kit cropping, and can adapt to new team kits without retraining. The system’s performance is evaluated through a series of experiments showing that it delivers reliable results at speeds suitable for live analysis. This work demonstrates how focusing on a specialized subtask, team assignment, can lead to improved efficiency, flexibility, and accuracy when compared to monolithic, end-to-end systems. Joavku contributes to the growing field of accessible and real-time sports analytics by offering a practical alternative to model-dependent solutions