37115 research outputs found
Sort by
Destinasjonsselskapet som motor for bærekraftig utvikling: En undersøkelse blant reiselivsbedrifter i Lofoten
Get PDFReiselivsnæringen i Norge har opplevd betydelig vekst, noe som også gjelder for Lofoten. I denne utviklingen spiller destinasjonsselskapene en viktig rolle for næringsutvikling og bærekraftig utvikling, særlig i mindre regioner og distrikter hvor bedriftene ofte er små. Denne masteroppgaven har som formål å undersøke hvordan samarbeidsbedrifter opplever destinasjonsselskapets rolle i å fremme bærekraftig utvikling, med særlig fokus på økonomisk bærekraft. Studien tar utgangspunkt i følgende problemstilling: «Hvordan kan destinasjonsselskapene bidra til reiselivsbedriftenes bærekraftige økonomiske utvikling?».
Oppgaven tar for seg destinasjonsselskapet Destination Lofoten, et ledende destinasjonsselskap med 130 samarbeidspartnere, inkludert bedrifter og kommuner. Problemstillingen er presisert gjennom tre forskningsspørsmål, og det er benyttet et kvantitativt forskningsdesign i form av en enkeltcasestudie med flere analyseenheter. En spørreundersøkelse ble sendt ut til alle samarbeidsbedriftene, og 32 besvarelser danner grunnlaget for det empiriske materialet i studien. Datamaterialet er analysert og fremstilt visuelt i Excel. Deretter er funnene diskutert i lys av relevant litteratur og teori. Denne tilnærmingen gir innsikt i hvordan destinasjonsselskaper kan bidra til å styrke samarbeidsbedriftenes økonomiske bærekraft.
Oppsummert viser studien at destinasjonsselskapene kan bidra til bærekraftig økonomisk utvikling ved å kombinere strategisk arbeid på myndighetsnivå med lokal forankring og tilrettelegging. Det krever differensiert innsats, der tiltak tilpasses aktørenes størrelse og behov. Funnene tyder på at destinasjonsselskapet i stor grad oppfyller kjerneoppgavene og leverer på det som forventes, særlig når det gjelder synlighet, markedsføring og tilgang til kunnskap. Samtidig peker resultatene på et forbedringspotensial i det lokale samarbeidet, særlig knyttet til opplevd verdi blant mindre aktører, og behov for tydeligere myndighetskontakt og oppfølging. I en kontekst som Lofoten, der både ressurser og administrative strukturer er mindre enn i større byer, krever dette en særlig evne til å balansere regionale ambisjoner med lokal kapasitet. Når tiltakene tilpasses ulike aktørers behov og samarbeidet bygger på tillit, inkludering og tydelighet, kan destinasjonsselskapet fungere som en nøkkelaktør i utviklingen av et mer lønnsomt og bærekraftig reiseliv.
Nøkkelord: Bærekraftig økonomi, reiseliv, destinasjonsselskap, samarbeid, interessente
Den gale professors lab - Et naturfaglig Escape Room
Get PDFI denne studien undersøkes hvordan Escape Room-opplegg påvirker elevenes bruk av naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter. Undersøkelsen bygger på gjennomføringen av et egenutviklet Escape Room med elever fra to klasser på ulike ungdomsskoler, samt intervjuer med faglærere. Resultatene indikerer at denne undervisningsformen har flere positive sider, særlig når det gjelder å fremme elevsamarbeid, kommunikasjon og problemløsning. Selv om elevene anvender naturvitenskapelige praksiser, oppfyller de ikke fullt ut alle kriteriene som er beskrevet av Haug et al. (2021). Utviklingen av Escape Room-opplegg kan oppleves som arbeidskrevende for læreren, men samtidig representerer det en undervisningsressurs som kan gjenbrukes flere ganger. Dette understreker potensialet for Escape Room som en innovativ og engasjerende tilnærming til naturfaglig undervisning, samtidig som det krever en balansering mellom læringsutbytte og lærerens arbeidsbelastning
En kvalitativ studie om hvordan elever som fikk ADHD diagnose i grunnskolen, opplevde at lærer-elev-relasjonen påvirket deres sosiale fungering.
Get PDFDenne masteroppgaven utforsker hvordan tidligere elever, som også fikk en ADHD-diagnose i grunnskolen, opplevde og erfarte at deres relasjoner til lærere har hatt betydning opp mot sosial fungering, både da og nå. Ved å bruke en kvalitativ tilnærming, har det vært mulig å gjøre et dypdykk i erfaringene og refleksjonene til de tidligere elevene. Resultatet av studien er at relasjonen mellom lærer og elev har påvirkningskraft på mange plan, inkludert det sosiale. Disse funnene bidrar til å belyse et behov på videre forskning i elevmassen og peker mot viktigheten av å tilrettelegge for elevene som ikke nødvendigvis mestrer de tradisjonelle undervisningssituasjonene.This master´s thesis explores how former pupils, who also got an ADHD-diagnoses in primary and lower secondary education, experienced and perceived that their relation to their teachers as influencing their social functioning – both then and now. By using a qualitative approach, it was possible to delve deeply into the experiences and reflections of these former students. The results of the study show that the teacher-student relationship has an impact on multiple levels, including the social domain. These findings highlight a need for further research among the student population and point to the importance of adapting education for students who may not thrive in traditional classroom settings
Hvordan jobber barnehagen med tidlig tilknytning hos de yngste barna, både i tilvenningen og i tiden etter
No full textI denne masteroppgaven ønsker jeg å se nærmere på hvordan barnehagene jobber med tidlig tilknytning hos de yngste barna, både i tilvenningsperioden og i tiden etter. For å få et mer nyansert bilde ønsket jeg å ta med foreldrenes perspektiv og opplevelse av tilvenningsperioden. Det teoretiske rammeverket for min masteroppgave er klassisk tilknytningsteori som Bowlby og Stern. Men har også tatt med litt forskning av nyere date, da særlig et forskningsprosjekt fra Danmark som fikk navnet «Barnet i Centrum». Trygghetssirkelen er også representert da den på en fin måte illustrerer hvordan barnehagen kan jobbe med trygg tilknytning.
Det ble gjennomført seks individuelle intervjuer. Tre pedagoger som hadde det til felles at de alle enten jobbet på avdeling med de yngste barna, eller hadde jobbet med de yngste barna for ikke lenge siden. Jeg intervjuet også tre foreldre, og de hadde til felles at de alle hadde barn som nettopp hadde startet sin barnehagekarriere. Datamaterialet ble analysert med en tematisk tilnærming, og i funnene som kom fram at måten de ansatte jobbet med tilknytningen var å ha fokus på å være nære, trygge voksne og at barna fikk en kontaktperson som de skulle bli ekstra godt kjent med den første tiden i barnehagen, det var barnas trygge base. Det kom også fram i funnene at det kanskje er på tide å vurdere om en tredagers tilvenningsmodell er noe en må ta opp til vurdering og se om det kan finnes et alternativ som er mer i tråd med dagens foreldres forventninger og holdninger.In this masters thesis, I want to take a closer look at how kindergarten work with early attachment in the youngest children, both during the adjustment period and in the time after. To get a more nuanced picture, I wanted to include the parents perspective and experience of the adjustment period. The theoretical framework for my masters thesis is classic attachment theory such as Bowlby and Stern. But I have also included some more recent research, as a research project from Denmark named “Barnet I Center” or “The childe in the center” The circle of security is also represented as it nicely illustrates how kindergartens can work with secure attachment.
Six individual interviews were conducted. Three educators who all had in common that they either worked in a department with the youngest children, or had worked with the youngest children not to long ago. I also interviewed three parents, and they all had something in common, that they all had children who had just started their kindergarten career. The data material was analyzed with a thematic approach, and the findings thar emerged showed that the way employees worked with attachment was to focus on being close, safe adults and that the children were given a contact person who they would get to know extra well during the first time in kindergarten, that was the children’s safe base. The findings also revealed that it may be time to consider whether a three-day adaptation model is something that needs to be considered and see if there might be an alternative that is more in line with todays parents expectations and attitudes
"Han spurte ikke hva som var galt med meg, men heller hva jeg trengte for å få det bedre"
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan unge voksne med ADHD opplevde lærer-elev-relasjonen i småskolen, og hva deres erfaringer kan bidra med av innsikt for dagens skole. Studien tar utgangspunkt i problemstillingen:
«Hvordan opplevde tidligere elever med ADHD relasjonen til lærerne i skolen?»
Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på intervjuer med tre informanter, som danner grunnlaget for datamaterialet. Dette utgjorde studiens empiriske grunnlag, og datamaterialet ble analysert ved hjelp av en tematisk tilnærming.
Funnene viser at lærer-elev-relasjonen hadde stor betydning for informantenes motivasjon, selvfølelse og tilhørighet i skolen. Informantene beskrev et sterkt behov for lærere som er tålmodige, forutsigbare og relasjonelle. Særlig ble det etterlyst lærere som forsøkte å forstå atferden fremfor å korrigere den, og som tok seg tid til å bli kjent med eleven som person. Der relasjonen var preget av støtte og anerkjennelse, opplevde informantene økt trygghet og mestring. Motsatt ble negativ oppmerksomhet og manglende forståelse knyttet til svekket selvbilde og skolemotivasjon.
Oppgaven peker på behovet for økt bevissthet og kompetanse hos lærere i møte med elever med ADHD, spesielt når det gjelder relasjonsbygging og tilpasset undervisning. Studien har også forskningsetiske og metodiske refleksjoner knyttet til forskerens forforståelse og informantenes retrospektive perspektiver.
Avslutningsvis argumenteres det for at disse fortellingene kan gi verdifull erfaringskunnskap og fungere som bidrag til videre utvikling av inkluderende praksiser i skolen
Hvilken effekt har Number Talks på elevengasjementet på mellomtrinnet?
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker problemstillingen «Hvilken effekt undervisningsmetoden «Number Talks» har på elevers engasjement i matematikkfaget på mellomtrinnet». Formålet med studien er å undersøke hvordan en samtalebasert undervisningsmetode kan påvirke elevenes atferdsmessige, emosjonelle og kognitive engasjement i matematikkundervisningen. Oppgaven er forankret i eksisterende forskning på elevengasjement, dialogisk undervisning og matematikkdidaktikk, hvor spesielt muntlig deltakelse og holdninger til feil som læringsverktøy står sentralt.
Studien anvender et kvantitativt forskningsdesign, hvor datagrunnlaget består av to spørreundersøkelser gjennomført blant elever på mellomtrinnet, henholdsvis før og etter at Number Talks ble implementert. Intervensjonen bestod av totalt fire undervisningsøkter gjennomført over en periode på to uker. I tillegg ble det gjennomført systematiske observasjoner av elevenes deltakelse under disse øktene ved hjelp av et observasjonsskjema.
Resultatene fra spørreundersøkelsene indikerer en økning i elevenes rapporterte engasjement innen områdene innsats, samarbeid og trygghet knyttet til muntlig aktivitet i matematikkfaget etter bruk av Number Talks. Observasjonene viste også en økning i muntlig deltakelse og faglig kommunikasjon underveis i undervisningsøktene.
Studien konkluderer med at undervisningsmetoden Number Talks har hatt en positiv effekt på elevenes atferdsmessige, emosjonelle og kognitive engasjement i matematikkfaget, særlig gjennom økt muntlig deltakelse og bedre samarbeid. Likevel understreker oppgaven at resultatene må forstås innenfor rammen av en kortvarig intervensjon, og anbefaler videre forskning med lengre intervensjonsperioder og et større utvalg elever for å styrke resultatene ytterligere
Reconstructing Global Citizenship Education: A Critical Analysis of SDG Indicators, Structural Inequalities, and Decolonial Praxis
Get PDFThis study critiques the implementation of Global Citizenship Education (GCED) and Education for Sustainable Development (ESD) in the light of the Sustainable Development Goals (SDGs), focusing on the limitations of SDG indicators 4.7.1, 12.8.1 and 13.3.1. The analysis of policy frameworks, the data from International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) and UNESCO/UN metadata led to three core conclusions. First, current SDG indicators prioritize apparent compliance but fail to require critical engagement with structural inequalities, which risks the exploitation of education for economic or political agendas. Second, the ambiguity in these indicators undermines their usefulness for policymakers and educators, hence the need for clearer criteria. Third, the greater focus on knowledge transfer rather than critical empowerment has led to the creation of a phenomenon in which students with higher levels of civic knowledge are less willing to engage in transformative political action.
The study identifies methodological limitations, including a reliance on Western-centered ICCS indicators that ignores non-Western paradigms of civic engagement (e.g., the Indigenous Land Rights Movement) and insufficient integration of non-European theoretical frameworks. Future research must address these gaps by decolonizing assessment tools, integrating critiques of power structures into the SDG framework, and advocating for hybrid pedagogies that balance competency- and consciousness-oriented approaches. Without such reforms, GCED/ESD runs the risk of perpetuating passive citizenship rather than developing the “critical actors” that are essential to global justice.
Keywords global citizenship education, sustainable development goals, decolonization education, SDG indicators 4.7.1/12.8.1/13.3.1.This study critiques the implementation of Global Citizenship Education (GCED) and Education for Sustainable Development (ESD) in the light of the Sustainable Development Goals (SDGs), focusing on the limitations of SDG indicators 4.7.1, 12.8.1 and 13.3.1. The analysis of policy frameworks, the data from International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) and UNESCO/UN metadata led to three core conclusions. First, current SDG indicators prioritize apparent compliance but fail to require critical engagement with structural inequalities, which risks the exploitation of education for economic or political agendas. Second, the ambiguity in these indicators undermines their usefulness for policymakers and educators, hence the need for clearer criteria. Third, the greater focus on knowledge transfer rather than critical empowerment has led to the creation of a phenomenon in which students with higher levels of civic knowledge are less willing to engage in transformative political action.
The study identifies methodological limitations, including a reliance on Western-centered ICCS indicators that ignores non-Western paradigms of civic engagement (e.g., the Indigenous Land Rights Movement) and insufficient integration of non-European theoretical frameworks. Future research must address these gaps by decolonizing assessment tools, integrating critiques of power structures into the SDG framework, and advocating for hybrid pedagogies that balance competency- and consciousness-oriented approaches. Without such reforms, GCED/ESD runs the risk of perpetuating passive citizenship rather than developing the “critical actors” that are essential to global justice.
Keywords global citizenship education, sustainable development goals, decolonization education, SDG indicators 4.7.1/12.8.1/13.3.1
«Det er litt dumt egentlig, å ikke kunne bruke språket sitt»: En studie om elevers opplevelse av flerspråklighet på yrkesfaglig utdanning
Get PDFI denne studien undersøker jeg hvordan elever på yrkesfag forholder seg til språkideologier og språkhierarkier i opplæringen. Opplæringen på yrkesfag foregår på forskjellige læringsarenaer, der skolen har en mer teoretisk tilnærming til faget, mens praksis i bedrift har en mer praktisk tilnærming. Skolen og arbeidslivet har sine tradisjoner, slik at opplæringen dermed havner i et spenningsfelt som må forholde seg til ulike tradisjoner.
Studien er basert på en kvantitativ spørreundersøkelse i to klasser på yrkesfagutdanningene Frisør vg2 og Salg og reiseliv vg2, og kvalitative gruppeintervjuer med en liten gruppe fra hver klasse. Datamaterialet belyser hvordan elever som bruker norsk, engelsk, samisk og arabisk i hverdagen opplever at språkene deres kommer til uttrykk i opplæringen. Her kommer det frem at norsk og engelsk verdsettes i stor grad på begge arenaene. Det er også en aksept for bruk av samisk, men dette faller på individnivå hvor eleven selv er ansvarlig for å lære og bruke språket knyttet til eget yrke. Elevene som snakker arabisk, forteller derimot at det ikke er lov å bruke arabisk verken i skolen eller på arbeidsplassen. Alle erfaringene som kommer frem, forankres i språkideologier og språkhierarkiske strukturer som belyser hvordan språk kobles til verdi, prestisje og makt. Resultatene viser at dette er svært fremtredende både i skolen og i arbeidslivet, og videre påvirker hvordan elever opplever at deres flerspråklighet anerkjennes av samfunnet
Dybdelæring i personlig økonomi- en tverrfaglig studie lærebøker i matematikk og samfunnsfag
Get PDFI denne masteroppgaven har vi undersøkt hvilke tverrfaglige muligheter et utvalg lærebøker i matematikk og samfunnsfag kan gi for dybdelæring i personlig økonomi. Bakgrunnen for studien er SIFO- og PISA- rapporter som peker på at norsk skole gir barn og unge for lite og for dårlig undervisning om temaet, samt at det finnes lite forskning på området. Studien tar utgangspunkt i to forskningsspørsmål: 1) Hvordan legger et utvalg lærebøker til rette for dybdelæring i personlig økonomi? 2) Hvordan komplementerer lærebøkene hverandre i å tilrettelegge for dybdelæring i personlig økonomi? Det teoretiske rammeverket tar utgangspunkt i teori om tverrfaglighet, dybdelæring, kritisk tenkning, financial literacy og personlig økonomi.
Dette er en kvalitativ studie, der vi har benyttet en kvalitativ innholdsanalyse til å analysere fire lærebøker for ungdomstrinnet, to for matematikk og to for samfunnsfag. I den forbindelse har vi utviklet et eget rammeverk for analyse, bestående av økonomisk kunnskap, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å utvikle dybdelæring i personlig økonomi. Funnene fra studien indikerer at lærebøkene i matematikk tilrettelegger for dybdelæring i personlig økonomi med hovedvekt på å fremme økonomiske ferdigheter i form av oppgaver og refleksjonsspørsmål. De legger også til rette for økonomisk kunnskap og holdninger, gjennom korte, overordnede tekster. Samfunnsfagslærebøkene har vi funnet at komplementerer matematikklærebøkene ved å i større grad tilrettelegge for økonomisk kunnskap og økonomiske holdninger. Det gjør de gjennom større mengder tekst om personlig økonomi, preget av drøfting, hverdagslige eksempler og sammenhenger. Disse inneholder i tillegg betydelig færre oppgaver og refleksjonsspørsmål enn matematikklærebøkene, og selv om de er gode, med tanke på å utvikle økonomiske ferdigheter, tilrettelegges dette for i mindre grad. Lærebøkenes komplementerende innhold tyder på at lærebøkene kan åpne opp for flere tverrfaglige muligheter for dybdelæring i personlig økonomi
How Multilingual Teaching Strategies in the English Language Classroom Affect the Perception of Multilingual Competences and Learning Outcomes (in Pupils)
Get PDFThis thesis explores how to use more of the total language competence in English language teaching to enhance learning. It is an interventionist quasi-experimental study, with a between and within groups pretest, a between-test and posttest design. This means that the groups participating were tested for how they responded to different teaching methods over time, using tests to compare within each group and between the groups. The intervention was tested on two groups, one from an international school and one from a Norwegian standard state school. Two teaching sessions were conducted in each group, the first one using a monolingual approach with only English being used for communication and work. The second session employed the use of multilingual teaching strategies, and let the pupils draw on all their linguistic knowledge both when communicating and solving tasks, and some tasks required the use of several languages. The overall goal was to see whether the pupils valued their multilingual background in English language learning, and whether they experienced a perceived increase in their learning outcomes when they were allowed to make use of their complete language competence while working with an advanced text in English. Semi-structured interviews were conducted with the teachers of the pupils after the teaching sessions to add in-depth understanding of the results. The study is underpowered and thus cannot be used to generalise the findings to the larger population. However, strengths like a naturalistic setting and the comparison between two unique groups in a specific teaching context give valuable insight into certain parts of the SLA field. Overall, the results indicate that the pupils have a positive attitude towards working with multilingual teaching strategies, but there was no significant difference between responses when monolingual and multilingual teaching strategies were employed. What was found was a statistically significant difference between the groups for both the pretest and posttest results. As such, when creating a teaching scheme for multilingual teaching strategies, it is important to test it carefully and tailor it to the specific group to maximise the potential for pupils to perceive their languages as valuable and to increase learning outcomes when working with multilingual language learning methods, non-dependent on the type of school the pupils belong to