37115 research outputs found
Sort by
The incidence and pattern of fractures in children under two years of age
Full text linkAbstract
The literature on fracture incidence and patterns in children under two years of age is sparse; thus, we set out to examine this. In addition, we estimated the occurrence of suspected inflicted injury, and its association with radiological “red flags”.
Material and methods: Retrospective, population based cross-sectional study, including all children under two years of age who presented at the A&E department at the University hospital in Tromsø due to a trauma warranting radiographic examination between January 1st, 2010, and December 31st, 2023. Patients were identified through searches in the PACS system. In addition to demographic data, we registered the number of days between the trauma, and the first radiographic examination, and mechanism of injury, as provided by the caretaker(s) / birth injury, whether an additional skeletal survey was performed, and if so, if there were any findings. All the radiographs were reviewed by the researchers. In accordance with established practice, an ethics committee review was not required (Regional Ethics committee (REK-N), number 2012/172). Data handling and storage were performed in accordance with the relevant guidelines and regulations and approved by the local data protection officer (PVO; 2024/4625-2).
Results: A total of 430 children (49.8% female) under the age of two, mean age 14.7 months (SD 6.8), were included, of whom 4 children sustained a high-energy trauma and 42 sustained a birth related trauma. No significant differences in the number of injuries (p=0.76) or fractures (p=0.84) were observed according to gender.
Of the 388 children (50.3% female) (mean age 16.3 months, SD 5.1 months) with a non-birth related injury, 163 (42.0%) had a fracture, yielding an annual incidence of 4.3 per 1,000 children under the age of two. Infants had a significantly lower annual incidence as compared to children between 12 and 24 months of age (2.4 per 1,000 vs. 6.1 per 1,000, p = 0.01).
Fracture mechanisms for the 388 non-birth related injuries were, in declining order, 93 (23.9%) fall from more than own height/furniture; 67 (17.2%) fall from own height, 61 (15.7%) crush injury and 41 (10.6%) stretch/pull trauma. Notably, 53 (13.6%) injuries had an unknown mechanism. In 8 (2%) of the cases, no information on mechanism was available in the clinical journal.
47 of the 163 fractures (28.7%) involved the forearm while 40 (24.5%) were fractures to the leg. The number of fractures increased significantly by age group, with 6 (3.7%) fractures seen amongst 0-6-months-olds, 30 (18.4%) in those aged 6-12 months, 60 (36.8%) in the 12-18-months-olds and 64 (39.3%) in the 18-24-months-olds (p=0.039). No classic metaphyseal lesions were seen. The distribution of fractures differed according to age group, with skull fractures predominating in 0-6-months-olds (33.0%), clavicle fractures (33.0%) in 6-12-months-olds and forearm fractures in the two oldest age groups (35.0% and 34.4%, respectively) (p < 0.001). Four children sustaining a fracture, all of whom had radiological “red flags”, were subsequently diagnosed with inflicted injury by the Child Protection Services.
42 children sustained a birth-related injury, of whom 21 (50.0%) had a fracture, yielding a fracture-incidence of 1.1 per 1,000 live births. Fractures to the clavicle and humerus were the two most common locations.
Conclusion: Injuries and fractures in children under two years of age are rare, particularly in infants. The occurrence of classic metaphyseal injuries, or radiological “red flags” should raise suspicion of non-accidental injury and instigate further assessment.Abstract
The literature on fracture incidence and patterns in children under two years of age is sparse; thus, we set out to examine this. In addition, we estimated the occurrence of suspected inflicted injury, and its association with radiological “red flags”.
Material and methods: Retrospective, population based cross-sectional study, including all children under two years of age who presented at the A&E department at the University hospital in Tromsø due to a trauma warranting radiographic examination between January 1st, 2010, and December 31st, 2023. Patients were identified through searches in the PACS system. In addition to demographic data, we registered the number of days between the trauma, and the first radiographic examination, and mechanism of injury, as provided by the caretaker(s) / birth injury, whether an additional skeletal survey was performed, and if so, if there were any findings. All the radiographs were reviewed by the researchers. In accordance with established practice, an ethics committee review was not required (Regional Ethics committee (REK-N), number 2012/172). Data handling and storage were performed in accordance with the relevant guidelines and regulations and approved by the local data protection officer (PVO; 2024/4625-2).
Results: A total of 430 children (49.8% female) under the age of two, mean age 14.7 months (SD 6.8), were included, of whom 4 children sustained a high-energy trauma and 42 sustained a birth related trauma. No significant differences in the number of injuries (p=0.76) or fractures (p=0.84) were observed according to gender.
Of the 388 children (50.3% female) (mean age 16.3 months, SD 5.1 months) with a non-birth related injury, 163 (42.0%) had a fracture, yielding an annual incidence of 4.3 per 1,000 children under the age of two. Infants had a significantly lower annual incidence as compared to children between 12 and 24 months of age (2.4 per 1,000 vs. 6.1 per 1,000, p = 0.01).
Fracture mechanisms for the 388 non-birth related injuries were, in declining order, 93 (23.9%) fall from more than own height/furniture; 67 (17.2%) fall from own height, 61 (15.7%) crush injury and 41 (10.6%) stretch/pull trauma. Notably, 53 (13.6%) injuries had an unknown mechanism. In 8 (2%) of the cases, no information on mechanism was available in the clinical journal.
47 of the 163 fractures (28.7%) involved the forearm while 40 (24.5%) were fractures to the leg. The number of fractures increased significantly by age group, with 6 (3.7%) fractures seen amongst 0-6-months-olds, 30 (18.4%) in those aged 6-12 months, 60 (36.8%) in the 12-18-months-olds and 64 (39.3%) in the 18-24-months-olds (p=0.039). No classic metaphyseal lesions were seen. The distribution of fractures differed according to age group, with skull fractures predominating in 0-6-months-olds (33.0%), clavicle fractures (33.0%) in 6-12-months-olds and forearm fractures in the two oldest age groups (35.0% and 34.4%, respectively) (p < 0.001). Four children sustaining a fracture, all of whom had radiological “red flags”, were subsequently diagnosed with inflicted injury by the Child Protection Services.
42 children sustained a birth-related injury, of whom 21 (50.0%) had a fracture, yielding a fracture-incidence of 1.1 per 1,000 live births. Fractures to the clavicle and humerus were the two most common locations.
Conclusion: Injuries and fractures in children under two years of age are rare, particularly in infants. The occurrence of classic metaphyseal injuries, or radiological “red flags” should raise suspicion of non-accidental injury and instigate further assessment
Vilkår for erstatning etter personvernforordningen artikkel 82 - Skadebegrepets innhold og rekkevidde
Full text linkPersonvernforordningen artikkel 82 nr. 1 gir personer som har lidd materiell eller ikke-materiell skade som følge av en overtredelse av forordningen, rett til erstatning fra den behandlingsansvarlige eller databehandleren. EU-domstolen har i de siste årene avsagt en rekke avgjørelser om tolkningen av artikkel 82. Avgjørelsene har fastsatt nye rammer for hvordan skadebegrepet skal forstås, men de har også vært gjenstand for å skape uklarheter, særlig når det gjelder begrepets nedre grense. Avhandlingens problemstilling er hvordan begrepet «ikke-materiell skade» skal tolkes i norsk rett, særlig sett i lys av utviklingen i EU-domstolen. Det sentrale vil være hva som utgjør en ikke-materiell skade
Hvordan er tegnspråklige vernet mot diskriminering?
No full textFull text not availableAvhandlingen undersøker hvordan tegnspråklige er vernet mot både individuell og strukturell diskriminering, i lys av Diskrimineringsnemndas praksis. Språk som selvstendig diskrimineringsgrunnlag blir også et tema. Døve og hørselshemmede må benytte seg av diskrimineringsgrunnlaget «funksjonsnedsettelse», og tegnspråklige uten hørselstap har dermed et mye svakere diskrimineringsvern. Denne avhandlingen forsøker å foreslå tiltak for å styrke diskrimineringsvernet til det tegnspråklige samfunnet.
Oppgaven berører også spørsmålet om inkorporasjon av CRPD i menneskerettsloven, og hvilken betydning det hadde fått for det tegnspråklige samfunnet og Diskrimineringsnemndas håndhevingspraksis. Jeg har analysert tre saker fra Diskrimineringsnemnda, hvor en berører det individuelle vernet og to berører det strukturelle vernet. Sakene har ulikt utfall og ulike rettslige problemstillinger, og er valgt for en bredere dekning
Frikjent for straff, dømt til erstatning
No full textFull text not availableOppgaven søker å kartlegge om det bør være adgang til å idømme erstatning for en handling som tiltalte er strafferettslig frifunnet for, og hvordan en slik adgang eventuelt bør reguleres
GPS-sporing av personer med demens og forholdet til personvernforordningen
Full text linkDenne avhandlingen belyser muligheten for personer med demens til å forhåndsamtykke til bruk av lokasjonsteknologi.
Avhandlingens problemstilling er om adgangen til å forhåndssamtykke til GPS-sporing er forenlig med personvernforordningen. I tillegg vil avhandlingen behandle problemstillingen om personvernforordningen åpner for at samtykke til bruk av lokasjonsteknologi kan gis av en fullmektig
Hva påvirker forbrukernes holdning til chatbot i bank? - Betydningen av forbrukertrekk og teknologiske egenskaper
Full text linkFormålet med denne oppgaven er å undersøke hva som påvirker forbrukeres holdninger til å ta i bruk chatbot i banktjenester, og om disse holdningene varierer i ulike faser av interaksjonen med banken. Bruken av kunstig intelligens og chatboter i kundeservice har økt betydelig de siste årene. Chatboter er tilgjengelig hele døgnet og gir raske svar på kundens henvendelser, noe som muliggjør for effektivisering av prosesser, samt øking av forbrukernes tilfredshet. Dette gjør det interessant å se nærmere på hvordan teknologien mottas av forbrukerne gjennom følgende problemsstilling:
«Hva påvirker forbrukernes holdning til å ta i bruk chatbot i banksektoren i ulike faser av kundereisen?»
Studien tar utgangspunkt i Technology Acceptance Model (TAM), hvor begrepsmodellen er utvidet med forbrukertrekk og egenskaper ved chatboten. Forbrukertrekkene inkluderer personlig innovativitet og bekymringer rundt personvern, mens chatbot-egenskaper omfatter menneskeliggjøring og oppfattet intelligens. I tillegg er oppfattet tillit inkludert som en sentral variabel på lik linje som oppfattet brukervennlighet og nytteverdi. Studien analyserer overordnet kundereisen i to faser; før og etter.
Datainnsamlingen er gjennomført gjennom en kvantitativ metode ved bruk av et elektronisk spørreskjema. Respondentene ble fordelt i to scenarioer, en før-fase eller en etter-fase. Dataen ble analysert i SPSS og inkluderte faktoranalyse, reliabilitetsanalyse, korrelasjonsanalyse og regresjonsanalyse.
Resultatene viser at faktorene har varierende effekt i ulike faser av kundereisen. Oppfattet intelligens påvirker både nytteverdi og brukervennlighet i begge faser. Menneskeliggjøring påvirker kun nytteverdi i før-fasen, og har ingen effekt på brukervennlighet i noen faser. Derimot påvirker personlig innovativitet både nytteverdi og brukervennlighet i etter-fasen, mens bekymring rundt personvern har ingen signifikant effekt i noen av fasene. Videre bekrefter analysene at brukervennlighet har en positiv effekt på nytteverdi, og at både nytteverdi og brukervennlighet har en positiv effekt på holdning. Oppgaven gir praktisk nytteverdi ved å avdekke hvilke faktorer som påvirker holdning til å ta i bruk chatbot i bank, samtidig som det undersøkes hvordan holdningen kan variere i faser av kundereisen.
Nøkkelord: Chatbot, bank, holdning, TAM, kundereise, forbrukertrekk, chatbot-egenskape
Det grønne skiftet - hva er bankens roller? En casestudie
Full text linkI “The European Green Deal” er bankene gitt en sentral rolle i finansieringen av det grønne skiftet. Oppgaven undersøker hvordan banken ivaretar sine forventede roller, gjennom problemstillingen “Hvordan ivaretar banken sine roller i det grønne skiftet?”. For det første skal de bidra i finansieringen av det grønne skiftet gjennom å kanalisere kapital til grønne aktiviteter. For det andre skal de opprettholde sin rolle som stabil, finansiell aktør, ved at de nå må inkludere grønn risiko i sin kredittvurdering. Ved hjelp av sine prioriteringer og valg i tilknytning til kredittvurderingen, kan de sette krav til en grønn praksis hos sine låntakere. Studien ble gjennomført ved intervjuer av bankansatte i Sparebank 1 Nord-Norge, samt en dokumentanalyse av årsrapporter og andre offentliggjorte dokumenter på deres hjemmesider.
Av våre funn fremgår det at banken er en viktig bidragsyter i det grønne skiftet, og har en betydelig rolle i den bærekraftige økonomiske utviklingen. Grønn risiko har blitt en naturlig del av bankens kredittvurderinger, og det er blitt utviklet egne rammeverk for grønn finansiering. Funn viser at kunder med lavere grønn risiko, samt kunder som kvalifiserer til grønn finansiering, får bedre lånebetingelser. Dette skaper insentiver blant kundene til å omstille seg. Selv om oppgaven har avdekket at det grønne stadig blir mer etablert i bankens utlånsvirksomhet, vil bankens rolle som stabil, finansiell aktør være hovedprioritet.
I studien delte vi bankens virksomhet inn i de to forventede rollene, herunder å bidra i finansieringen av det grønne skiftet og fortsatt være en stabil, finansiell aktør. Undersøkelsen viser at de to rollene i praksis går inn i hverandre. Banken ivaretar hovedsakelig sin rolle i det grønne skiftet som stabil, finansiell aktør gjennom å hensynta grønn risiko i kredittvurderingen. Dette gir naturlig en oppfordring til bankens låntakere om å utøve en grønn virksomhetspraksis. Undersøkelsen avdekker ikke at det er en motsetning mellom grønne prioriteringer og lønnsomhet, heller at det i stor grad er lønnsomt å hensynta utfordringene og forventningene gitt av det grønne skiftet. Samtidig gir grønn bankdrift og grønn kapitalkanalisering positive signaler til omgivelsene, og styrker bankens posisjon i markedet. Videre vil dette styrke bankens lønnsomhet. Banken er avhengig av å være attraktiv blant kunder og investorer for å være konkurransedyktig, og fokus på det grønne blir derfor essensielt.
Nøkkelord: Bærekraft, bank, grønn kapitalkanalisering, grønn risiko, det grønne skifte
Preventive measures and perceived challenges in delivering oral health care for elderly patients: a survey of dental hygienists in Norway
Full text linkObjective: This study aimed to gain knowledge of general oral health preventive measures with a specific focus on root caries preventive measures for patients ≥65 years old, performed by Norwegian dental hygienists in public and private dental health services. A secondary aim was to investigate differences and challenges in prevention practices.
Materials and methods: An electronic survey was conducted among the sample in 2022. A total of 365 dental hygienists were included in the analyses. Chi-square tests were used to analyze differences between private and public dental hygienists regarding preventive measures and perceived challenges.
Results: The most frequently reported general oral health preventive measures were oral hygiene instruction, professional tooth cleaning and scaling. Oral hygiene instruction and application of fluoride varnish were the most performed root caries preventive measure, and reduced manual dexterity in patients was the most perceived challenge. Public dental hygienists perceived challenges to a greater extent than private dental hygienists, particularly related to reduced mobility and ergonomic difficulties in patients.
Conclusion: This study confirms dental hygienists’ important role in oral health promotion and showed that Norwegian dental hygienists performed a wide range of preventive measures for patients ≥65 years old. However, a number of challenges were identified in the preventive work
Positionality
Full text linkThis chapter explores the concept of positionality as one of the main themes of the OIN Ocean Literacy Toolkit. It draws on positionality theory and anti-oppressive, decolonial research methodologies that incorporate positionality as a reflexivity tool in social research. Drawing on Donna Haraway’s seminal essay on “Situated Knowledges”, the chapter elaborates on questions that researchers might ask themselves to understand the ways in which their positionality influences how they come to know the Ocean and how they may edge towards epistemic justice. Thus, linking positionality to epistemology, the chapter charts how multiple ways of knowing the Ocean is surfacing in both academic scholarship and policy. Finally, the authors connect and translate the main dimensions to the two pathways “connecting with each other” and “connecting with the ocean” and introduce the positionality activities included in the OIN Toolkit
Friluftslivets folkeskikk: besøksforvaltningas sosiokulturelle grunnlag
Full text linkBesøksforvaltning er knyttet til en historie om forvaltning av nasjonalparker og andre verneområder. I en norsk kontekst har begrepet og feltet en kort historie. Vi har imidlertid hatt lokale praksiser som har styrt de besøkendes adferd selv om dette ikke har blitt kalt besøksforvaltning. Det finnes altså en normativ og uformell form for forvaltning – tradisjoner og sedvaner i norsk natur – med en lang historie; stedegne praksiser hvor landskapet, dets dyr, planter og mennesker inngår i et felles lokalkulturelt verdigrunnlag. En analyse av dette dreier seg ikke først og fremst om hva turister ønsker å gjøre eller oppleve, men hva turismen og dens naturpraksiser gjør og hvordan disse praksisene handteres