Septentrio Academic Publishing
Not a member yet
6415 research outputs found
Sort by
CAGE13-1 Cruise Report: Ocean acidification in the Barents Sea cruise: West Barents Sea slope, Barents Sea, north Norway
No full textFrom the morning of May 26th to the morning of June 1st 2013, the Department of Geology of the University of Tromsø, Norway, arranged a scientific cruise aimed at investigating the western Barents Sea margin and the western Barents Sea on R/V “Helmer Hanssen”. Investigated areas were (in order of visiting sites on the cruise): the western Barents Sea slope to northwest of Bjørnøya, and the western Barents and north Norway. The scientific sampling was done within the framework of the ongoing project at the Department of Geology, University of Tromsø: “OAFS-Ocean Acidification Fram Strait”.
A total of 3 gravity cores, 1 box-core, 5 multi-cores (with a total of 15 sub-cores retrieved), 13 plankton net casts and 13 CTD (conductivity-temperature-depth) casts were performed at the western Barents Sea slope, and the Barents Sea.
>17 chirp profiles and multibeam echo sounder lines were acquired during transits and during surveys of potential core sites.
The cruise may be known as: CAGE13_O
CAGE19-1 Cruise Report: Passive and active ocean-bottom seismic surveys at Vestnesa Ridge, west-Svalbard margin within the framework of the SEAMSTRESS project
No full textCruise CAGE19-1 with UiT’s research vessel R/V Helmer Hanssen was the 1st of several planned cruises within the SEAMSTRESS project (Tectonic stress effects on Arctic methane seepage), an early-career starting grant by the Tromsø Research Foundation (TFS) and the Research Council of Norway (RCN-Frinatek) awarded to Andreia Plaza-Faverola.
The overall goal of cruise CAGE19-1 was to conduct a large-scale ocean-bottom seismic experiments on the eastern segment of the Vestnesa Ridge. A dense network of 23 ocean-bottom seismometers (OBS) have been deployed over the Lunde pockmark. Seismic acquisition over these OBS will provide data for a tomographic inversion of travel times in order to obtain the velocity structure of the chimney beneath the Lunde pockmark. In a second experiment, 7 OBS have been deployed long-term until summer 2020 and monitor microseismic events related to tectonics and seepage from pockmarks along the eastern segment of Vestnesa Ridge
The cruise may be known as: CAGE19_
CAGE15-5 Cruise Report: Marine Geological Cruise to Storfjordrenna, Bjørnøyrenna and Thor Iversenbanken
No full textThe cruise was a part of the Centre of Excellence for Gas Hydrate, Environment and Climate (CAGE) at UiT – The Arctic University of Norway.
The cruise aimed at investigating areas with gas venting from the seabed in central Bjørnøyrenna and outer Storfjordrenna, as well as subglacial meltwater systems in Thor Iversenbanken, central Barents Sea. More specific objectives included:
Acquisiton of a P-cable 3D seismic survey over part of a large crater and pingo field in central BjørnøyrennaSampling gas in water, sediments and air in areas of gas venting within the crater and pingo fieldAcquisiton of gravity cores for identification of palaeo-subglacial lakes in Thor IversenbankenAcquisiton of 2D seismic across subglacial meltwater systems in Thor IversenbankenAcqusition of 2D seismic across pingos identified in StorfjordrennaSampling of gas in air in the area where pingos have been identified in Storfjordrenna
The cruise may be known as: CAGE15_
Njárgajávri/Hyggevann : Arkeologisk dokumentasjon av fangstanlegg i Hammerfest kommune
No full textHøsten 2022 undersøkte og dokumenterte arkeologer fra Norges arktiske universitetsmuseum to skyteskjul/bogasteller i et fangstanlegg ved Njárgajávri/Hyggevann øst for Hammerfest i Finnmark. Steinmurene ble rensket fram og plukket fra hverandre, og området i skyteskjulet og et mindre område utenfor steinmurene ble gravd ut for hånd. Målet var å finne arkeologisk materiale som kan si noe om når fangstanlegget ble etablert, hvilken periode eller perioder det var i bruk, konstruksjon og relasjon til landskap og aktivitet i og utenfor skyteskjulene.
Det ble ikke funnet gjenstander eller egnet prøvemateriale i og ved strukturene, men murene og utgravingsfeltet ble dokumentert med fotogrammetri, totalstasjon og feltfoto.
Fangstanlegget med ledegjerde, andre skyteskjul og landskapet rundt ble dokumentert med drone og fotogrammetri. Dette ble analysert og sammenlignet med det nærliggende fangstanlegget på Fállevággi
Arkeologi langs Hålogalandsvegen: Årsrapport 2022
No full text«Arkeologi langs Hålogalandsvegen» er det største arkeologiske prosjektet noensinne i Nord-Norge. I løpet av tre feltsesonger skal alle kulturminnene som vil bli berørt av den planlagte Hålogalandsvegen undersøkes. Statens Vegvesen er tiltakshaver.
Sommeren 2022 var tredje og siste feltsesong, og 9 av i alt 33 lokaliteter ble undersøkt. Majoriteten av lokalitetene var fra steinbrukende tid. Litt nord om Tjeldsundbrua, lå våre to nordligste lokaliteter: Fauskevåg 1 og Fauskevåg 2. Begge er mesolittiske, de ligger like ved hverandre, og har et ganske ensartet uttrykk. Begge ligger på fine sandflater, men har ingen synlige strukturer. En del funn ble det gjort begge steder, men kanskje mindre enn forventet. Litt lenger sør finner man Årbogen 2. Denne lokaliteten ble oppdaget under undersøkelsen av den nærliggende Årbogen 1, og Statens Vegvesen stilte med midler for at også denne kunne undersøkes. Årbogen 2 er en mesolittisk lokalitet, der uthenting av kvartsitt synes å ha vært det sentrale. I Lødingen kommune ligger årets siste mesolittiske lokalitet; Strand 1. Her ble det ikke påvist noen strukturer, og det var lite funn. Antagelig har stedet vært brukt for et kort stopp. Ikke langt unna ligger Båtvikmyra. Her var det to tufter, antagelig fra yngre steinalder. Materialet var begrenset, men til gjengjeld var gjenstandene forseggjorte skiferredskaper. Den største lokaliteten 2022 var Djupfest 1, fra yngre steinalder. Her var det flere tufter med tydelige konstruksjonsdetaljer, aktivitetsområder og mange flotte funn. Det var et høyt antall skiferkniver, noen skiferspisser og en hel del fiskesøkker. Stedet må ha hatt en sterk marin tilknytning. På Storhaugen var det også flere tufter, med en enda tydeligere høydemessig fordeling. Disse er også fra yngre steinalder, men med et begrenset funnmateriale. De to yngste lokalitetene var Kåringskrysset og Våtvoll. Kåringskrysset ble påbegynt i 2021, men ble fortsatt og avsluttet i 2022. Dette er en samisk boplass med ulike typer tufter rundt et tun. Våtvoll var årets eneste lokalitet i Gullesfjorden, og var også et kort prosjekt. Her er det en heller med samisk bruk. Det ble ikke gjort noen funn, men det var tydelige trekullag under overhenget
Naturbasert turisme som en drivkraft for beskyttelse, gjenoppbygging og bærekraftig utvikling av kystøkosystemer
No full textVår historie har alltid vært knyttet til kysten og havet. Norges over 100 000 km lange kystlinje med fjorder og øygrupper har formet vår kultur, identitet og samfunn langs kysten. Kystbefolkningen har over tid bygget opp en rik kunnskap og en mangefasettert forståelse av de nærliggende økosystemene og deres betydning for den lokale kulturen
Barentshavet under oppvarming – sårbarhet og risiko for økosystemer
No full textEt varmere klima fører til raske temperaturendringer i Arktis, med hurtig tap av havis og endrede habitater for mange arter. Varmere havstrømmer og smelting av havis åpner samtidig for økt menneskelig tilstedeværelse og bruk av arktiske havområder. Slike endringer påvirker hvordan arktiske økosystemer eksponeres for miljøstressorer, og fører til økt sårbarhet i disse systemene. Man ser dermed et tydeligere behov for en mer klimatilpasset forvaltning
Studenthumor vid den svenska frihetstidens början: Johan Risells niddikt om Åmål
Get PDFJohan Risell (1697-1724) is almost unknown today, but acknowledged in his time for his vivid imagination and ability to convey emotions. He died just after the Great Northern War. His works were scattered, and less than ten poems were known. The present article is a step in reclaiming Risell’s place in Swedish literary history.
”Staden Åmåls och des Inbyggares Beskrifning” (”A depiction of the town Åmål and its inhabitants”) is one of the poems which were known, though it was not printed until 1873. The article shows that the satire was circulated in manuscript to expectant readers during the 18th century. Since it was considered to be a disreputable pasquil, not least by the citizens of the little countryside town Åmål, it was held back from the public. The aesthetically refined literary critics of the early 19th century considered it to lack in taste, and were unable to see its qualities.
In the article the Åmål poem is studied from literary, biographical and sociological perspectives. Its relation to the genre “encomium urbis”, and to the literary town praises of Sweden’s “Era of Greatness”, is described. Risell died young, and it is maintained that his satirical poem is to be understood against a backdrop of early student culture. Risell’s poem is given a fuller context since the article’s author can draw on a hitherto unknown manuscript containing more then 50 new poems by Risell.Johan Risell (1697–1724) är nästan okänd idag, men var på sin tid uppburen och betraktades som en diktare med ”livskraft i känslorna” och ”lycklig föreställnings- och avbildningsförmåga”. Han avled kort efter det stora nordiska kriget. Hans diktning skingrades och mindre än tio dikter har varit kända. Föreliggande artikel ingår i ett arbete att återge honom en plats i den svenska litteraturhistorien.
”Staden Åmåls och des Inbyggares Beskrifning” är en av de dikter som varit kända, även om den inte trycktes förrän 1873. Studien visar att satiren spreds i manuskriptform till förväntansfulla läsare på 1700-talet. Eftersom den betraktades som en paskill, inte minst av innevånarna i Åmål, hölls den tillbaka från offentligheten. 1800-talets smakdomare menade att den brast i smak, och förmådde inte se dess kvaliteter.
I artikeln studeras Åmåldikten utifrån litterära, biografiska och sociologiska perspektiv. Diktens förhållande till genren ”encomium urbis” studeras liksom relationen till den svenska stormaktstidens litterära stadshyllningar. Risell dog ung, och artikeln hävdar att dikten skall ses mot en bakgrund av tidig studentkultur. Risells dikt ges rik bakgrund eftersom artikelförfattaren kan utnyttja ett hittills okänt manuskript med mer än 50 nya dikter av Risell.Johan Risell (1697–1724) är nästan okänd idag, men var på sin tid uppburen och betraktades som en diktare med ”livskraft i känslorna” och ”lycklig föreställnings- och avbildningsförmåga”. Han avled kort efter det stora nordiska kriget. Hans diktning skingrades och mindre än tio dikter har varit kända. Föreliggande artikel ingår i ett arbete att återge honom en plats i den svenska litteraturhistorien.
”Staden Åmåls och des Inbyggares Beskrifning” är en av de dikter som varit kända, även om den inte trycktes förrän 1873. Studien visar att satiren spreds i manuskriptform till förväntansfulla läsare på 1700-talet. Eftersom den betraktades som en paskill, inte minst av innevånarna i Åmål, hölls den tillbaka från offentligheten. 1800-talets smakdomare menade att den brast i smak, och förmådde inte se dess kvaliteter.
I artikeln studeras Åmåldikten utifrån litterära, biografiska och sociologiska perspektiv. Diktens förhållande till genren ”encomium urbis” studeras liksom relationen till den svenska stormaktstidens litterära stadshyllningar. Risell dog ung, och artikeln hävdar att dikten skall ses mot en bakgrund av tidig studentkultur. Risells dikt ges rik bakgrund eftersom artikelförfattaren kan utnyttja ett hittills okänt manuskript med mer än 50 nya dikter av Risell
Nordisk humor: Et spørsmål om menneskelig sosialisering?
No full textStarting from my former empirical studies but supplemented with fresh fictional “data” from Lars von Trier’s latest TV series Riget Exodus (2022), I first describe how Danes use humour in very characteristic ways, also in cross-cultural professional settings. Next, I explain not only Danish humour but all national humour with the notion of humour socialisation, which integrates and combines national humour with the national language on the one hand, and the specific national process of civilisation on the other hand. Moving to Nordic humour, I focus on how Danes and Swedes perceive each other’s humour, and then explain divergences between the humour of these two Nordic countries. These differences, I conclude, are the result mainly of differences in their respective civilising processes, while I am waiting and hoping for deeper comparative linguistic studies of the use of ‘humour warning signals in Danish and Swedish.Inspireret af og med eksempler fra Lars von Trier’s opus Riget Exodus (2022) søger jeg med begrebet humorsocialisering fra min tidligere humorforskning at indkredse hvad Nordisk humor kunne være. Med en mini-undersøgelse sætter jeg fokus på ligheder og forskelle mellem dansk og svensk (og norsk) humor, som jeg forklarer med ligheder og forskelle mellem vores sprog og vores samfund. En vigtig brik til at forstå vores forskellige form for og brug af humor ligger i forskellen i national mentalitet, der for Danmarks og Sveriges vedkommende kan beskrives som henholdsvis en dansk lejrbålsmentalitet overfor en svensk folkhemsmentalitet
Diktning som selvarbeid: En undersøkelse av Franz Kafkas "En sultekunstner"
Get PDFThe point of departure for this article is Peter U. Beicken\u27s description of Franz Kafka\u27s distinctive narrative rhetoric. It examines the extent to which Beicken\u27s description can be applied to Kafka\u27s short text "A Hunger Artist". The article argues that Beicken\u27s description is relevant to the understanding of this text, but that this particular text also deviates from his description in interesting ways, and in ways that have consequences for how we understand the text\u27s main concern. A conclusion is that the distinctive narrative rhetoric of "A Hunger artist" can be seen in light of an interest that was central to Kafka\u27s life and work, namely the connection between literature and self-scrutiny.Artikkelen tar sitt utgangspunkt i Peter U. Beickens beskrivelse av Franz Kafkas særegne narrative retorikk, og undersøker i hvilken grad Beickens beskrivelse gjelder for Kafkas korttekst «En sultekunstner». Artikkelen argumenterer for at Beickens beskrivelse er relevant for forståelsen av denne kortteksten, men at den også avviker fra beskrivelsen på interessante måter, og på måter som har konsekvenser for hvordan vi forstår tekstens sentrale anliggende. En konklusjon er at den særegne utformingen av «En sultekunstner» kan ses i lys av en interesse som sto sentralt i Kafkas liv og virke, nemlig forbindelsen mellom diktning og selvarbeid