Septentrio Academic Publishing
Not a member yet
6415 research outputs found
Sort by
Overvåking av graving i gårdshaugen i Kilbotn, Harstad k.
No full textOvervåking av grøfting og annet gravearbeid i forbindelse med nytt vann og avløpsanlegg til Aspelivegen 11 og 13 ble gjennomført i perioden 20-22 juni 2022. Arbeidet berørte gårdshaugen Id. 28739-1, i kulturminnets sørlige del.
To områder med bevarte gårdshaugmasser ble dokumentert, profil 1 i det vestre området som ble berørt av tiltaket og profil 2 noe lenger øst i grøfteområdet. Profil 1 viste to meter kulturlag, hvorav 50 cm i bunn tolkes som meget intakt gårdshaug. Prøve fra en trekull- og askekonsentrasjon sentralt i disse kulturlagene ble datert til høymellomalder.
En prøve fra en lignende kontekst i profil 2 ble datert til seinmellomalder/tidlig nytid. Kulturlagene i dette var 30-50 cm tykke, og har trolig i sin helhet blitt avsatt på senere tid enn mellomalderlagene dokumentert i profil 1.
Konklusjonen er at kulturminnets planavgrensning i Askeladden og antydede dybde (opptil 3-4 m), trolig er korrekt. Datering til mellomalder er også sannsynliggjort med denne overvåkingen, men mulighetene for eldre dateringer holdes åpne siden det ikke foreligger datering av bunnlag i profil 1
Albmulaččat, ulddat ja nubbi áibmu
No full textStories about ulddat, i.e. about inhabitants of another sphere/universe, are well known all over Sápmi. These stories represent a worldview that is mentioned already in the earliest, comprehensive written sources about the Sámis, i.e. from the 17th century. In this article we take a closer look at stories from RidduDuottarMuseat in Guovdageaidnu. The stories about ulddat presume a context that implies among other things the existence of another áibmu, i.e. another sphere or universe not usually seen or heard by us. The second áibmu and the various themes connected to it constitute parts of what people everywhere in Sápmi have explained to be their worldview, belief system, and theoretical starting point. The stories presented in this article give us examples of how albmulaččat, people of our sphere, have experienced ulddat, examples of how these beings appear to us looking like the humans and like the animals in our áibmu. The article discusses how these stories influence our actions and ways of thinking.Miehtá buot Sámi gávdnat muitalusaid ulddaid ja nuppi áimmu birra. Leat iešguđetlágán gohčodusat dain iešguđet guovlluin, muhto earamuđui leat hui sullasaččat. Dás guorahallojuvvojit muitalusat mat gávdnojit RiddoDuottarMuseain Guovdageainnus.Uldamuitalusat eaktudit maiddái konteavstta, ovdamearkka dihte ahte lea nubbi áibmu, mii dábálaččat lea oaidnemeahttun. Nubbi áibmu ja dasa gullevaš fáttát leat maiddái oassin das movt olbmot miehtá Sámi leat čilgen iežaset máilmmigova, oskku ja teorehtalaš vuolggasaji. Dáinna artihkkaliin beassat oahpásmuvvat muhtun muitalusaide das movt ulddat bohtet albmosii, ja guorahallamušaide movt dat doibmet váikkuheaddjin min jurddavugiid ja daguid hábmemis
Andre verdenskrig i nord: Ei økonomisk og sosial omformingstid
No full textNord-Norge står i ei heilt særskilt stilling i norsk okkupasjonshistorie. Det heng saman med den strategiske posisjonen regionen hadde som grenseregion mot Litsafronten, den nordlegaste delen av Austfronten. Det største trykket opplevde sjølvsagt Aust-Finnmark som var utsett for samanhengande krigshandlingar frå Operasjon Barbarossa – åtaket på Sovjetunionen i juni 1941– og så fekk jo nedbrenninga og tvangsevakueringa av Nord-Troms og Finnmark fatale følgjer
Menneskelige aktiviteter og pelagiske sjøfugler i avsidesliggende marine farvann: ute av syne, ute av sinn?
No full textMange av sjøfuglbestandene verden rundt går kraftig ned, uten at vi helt forstår hvorfor. Pelagiske sjøfugler bruker store deler av livet langt ute på havet, helt ute av syne. Sporingsmetoder av både sjøfugl og menneskelige aktiviteter gjør det nå mulig å undersøke hvor og når sjøfuglene kan være mest sårbare. I prosjektet SEAstress ser vi på disse problemstillingene over hele Nord-Atlanteren
Forsøksgården Holt – en historisk oversikt
No full textDen 10. april 1923 overtok staten gården Holt på Tromsøya, og Forsøksgården Holt ble etablert. Gården er verdens nordligste forskningsstasjon innen jord- og plantekultur og har siden oppstarten vært kunnskapsleverandør innen arktisk landbruk både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Som hundreåring har stasjonen overlevd trange økonomiske kår i den spede begynnelse, trusler om nedlegging under krigen og også planer om nedlegging i nyere tid. 
Aktivitet som ressurs hos pensjonister i det moderne samfunn
No full textBackground: Society is changing, and there is a need for more knowledge about how traditional leisure activities and activities facilitated in the modern society are used by today’s pensioners, and the significance of activities for the experience of health, quality of life, and meaning in life. Method: Qualitative descriptive method with conventional data analysis of students’ written reports on individual interviews with old-age pensioners. Results: Two topics emerged; activity, and health and quality of life. The pensioners combined traditional activity and activities facilitated in modern society. They were both performers and enjoyers in activities organized in the society. Some traditional activities seem to disappear. Health and quality of life encompassed staying in shape, sense of coherence and well-being. Conclusion: Traditionality and modernity seem to coexist in the pensioners’ choice of activity. Activity appears as a salutogen health resource. More knowledge about how activities is offered to the eldest generation needed.Innledning: Samfunnet er i endring. For å møte en økende andel eldre i befolkningen på en bærekraftig måte, er ‘aktiv aldring’ et offentlig satsingsområde. Det er behov for mer kunnskap om aktivitet hos funksjonsfriske i den aldrende befolkningen. Metode: Kvalitativ beskrivende metode. Konvensjonell innholdsanalyse av skriftlige rapporter fra individuelle intervjuer med funksjonsfriske, hjemmeboende alderspensjonister om aktivitet i hverdagen.
Resultat: Pensjonistene kombinerte tradisjonell privat fritidsaktivitet med moderne aktiviteter og bidrog i samfunnsvirksomheter. Aktivitet var en ressurs for å holde seg i form og oppleve mening og trivsel i hverdagslivet. Konklusjon: Funksjonsfriske alderspensjonister opplever identitetsbevarende kontinuitet, trivsel, mening og helsegevinst ved å kombinere tradisjonelle og nye samfunnstilrettelagte aktivitetstyper og samfunnsnyttig aktivitet. Studiens funn peker på at funksjonsfriske alderspensjonister kan være ressurser i en bærekraftig utvikling av et aldersvennlig samfunn. Det er behov for mer kunnskap om helsefremmende og kulturforankrede aktivitetstiltak som kan møte samfunnets intensjon om aktiv aldring i den aldrende befolkningen.
Metode: Kvalitativ beskrivende metode. Konvensjonell innholdsanalyse av studenters skriftlige rapporter om individuelle intervjuer med hjemmeboende alderspensjonister om aktivitet i hverdagen.
Resultat: Analysen avdekket to tema; aktivitetstyper og helse og livskvalitet. Pensjonistene kombinerte tradisjonell privat fritidsaktivitet og aktiviteter det er lagt til rette for i det moderne samfunn. De var både ytere og nytere i samfunnstilrettelagt aktivitet. Noen tradisjonelle aktiviteter synes å forsvinne. Helse og livskvalitet omhandlet å holde seg i form, mening i livet og velbefinnende og glede.
Konklusjon: Det tradisjonelle og det moderne synes å sameksistere i pensjonistenes aktivitetsvalg og gi opplevelse av mening i tilværelsen. Aktivitet fremstår som salutogen helseressurs. Det er behov for mer kunnskap om aktivitetstilbud til eldregenerasjonen
Naturens trøst og trøstens natur
No full textThis essay addresses various aspects of the phenomenon of “consolation” (trøst). The approach is phenomenological and draws on a Danish tradition of life philosophy. The aim is not to find definitions, but to approach the topic cautiously to reveal new aspects of the phenomenon. The text is an outer and inner journey through experience, art, literature and poetry.Dette essayet er en undring om å finne trøst i naturen. Fortellinger brukes for å få frem ulike aspekter ved fenomenet trøst både i og utenfor naturen, slik vi kan møte det i sorg og annen lidelse. Hensikten er ikke å slå fast hvordan noe er, men å avdekke nye aspekter ved fenomenet. Tilnærmingen er fenomenologisk og følger en dansk livsfilosofisk tradisjon. Teksten er en ytre og indre vandring gjennom livserfaring, kunst, litteratur og poesi
Leder, Trøstens betydning i helsevesenets rom
No full textGood interpersonal relationships characterized by an attentive caring presence can help us cope when we are confronted with hardship and suffering. Caring encounters can provide comfort and consolation and give us the courage to carry on despite adversity. Nature can also comfort and empower us, as can other spaces that create a sense of at-homeness and belonging. The phenomenon of comfort has been the subject of inquiry in both philosophy and theology as well as in literature, the visual arts and music. This special issue comprises an introductory text and eight articles written mainly by members of the Research Group Life and Life Courage. The introductory text provides an introduction to the phenomenon of comfort. In the subsequent texts the authors elaborate further on their understanding of the phenomenon from the perspective of health and social care or through a life philosophical lens.Dette temanummeret i Nordisk Tidsskrift for Helseforskning belyser trøst som fenomen sett i et helsefaglig perspektiv. Forskningsgruppen Liv og livsmot ved UiT Norges arktiske universitet, Institutt for helse- og omsorgsfag tok initiativet til dette temanummeret i 2020, og utgivelsen ble realisert i nært samarbeid med Nordisk Tidsskrift for Helseforskning i 2023. Temanummeret består av en innledende tekst og åtte bidrag, de fleste i essayistisk form, som hovedsakelig er skrevet av forskere tilknyttet forskningsgruppen Liv og livsmot. Det at form og innhold på hvert bidrag er forskjellig gjør at både forfatterne og leserne får en ny forståelse av hvordan trøst kan komme til uttrykk i ulike kontekster. Trøstens eksistensielle betydning granskes i mellommenneskelige møter som finner sted i våre private rom, i naturen, i ulike livsfaser og i helsevesenets mange arenaer. Fenomenet trøst belyses med utgangspunkt i forfatternes livserfaringer og opplevelser som profesjonelle omsorgsgivere. Ulike filosofiske og teoretiske rammeverk sammen med resultater fra forskning rundt fenomenet trøst, gjør det tydelig hvilken betydning den har for vårt liv og livsmot.
Medlemmene i forskningsgruppen Liv og livsmot vil gjerne takke sjefredaktør i Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, Jorunn Bjerkan, støtteteamet i UiTs publiseringstjeneste Septentrio Academic Publishing, og alle involverte fagredaktører og fagfeller for deres arbeid med våre bidrag.
God lesning
Prosodia de los enunciados interrogativos neutros y orientados en el español de la Ciudad de México
No full textThe aim of this paper is to describe the prosodic features –nuclear pitch configurations and pitch range– of neutral and oriented interrogative utterances in the Spanish of Mexico City. We carried out a study of polar and wh- questions recorded in the free conversation module of the Corpus Norma Lingüística Culta (Lope Blanch 1971) and Habla Popular de la Ciudad de México (Lope Blanch 1976). The findings of the qualitative analysis show: i) the nuclear pitch configuration L* H% –with the variants L* LH%, L* ¡H%, !H* ¡H%– in information-seeking yes-no questions and confirmation questions, ii) the nuclear configuration L* L% documented in neutral wh- questions, and the boundary tone H% produced in the non-neutral condition –hypothetical or confirmative– of the utterance; iii) the use of the pitch range as a potential prosodic resource for the expression of lesser or greater knowledge about the expected answer. The spontaneous speech data partially confirm the descriptions based on discourse completion tasks for this variety of Spanish (de-la-Mota et al. 2010).El objetivo de este trabajo es describir los rasgos prosódicos –tonema y campo tonal– de los enunciados interrogativos neutros y orientados en la variedad del español de la Ciudad de México. Se analiza una muestra de enunciados absolutos y qu- registrados en el módulo de conversaciones libres del corpus Norma Lingüística Culta (Lope Blanch 1971) y Habla Popular de la Ciudad de México (Lope Blanch 1976). Los resultados del análisis cualitativo muestran: i) el tonema L* (L)H% –con las variantes L* (L)¡H%, !H* ¡H%– en interrogativas absolutas de búsqueda y confirmación de información, ii) la configuración L* L% en los enunciados interrogativos qu de búsqueda de información y el tono de juntura H% asociado con la condición no neutra –hipotética o confirmativa– del enunciado; iii) se sugiere el uso del campo tonal como un recurso prosódico para la expresión de un menor o mayor conocimiento acerca de la respuesta esperada. Los datos de conversación libre confirman parcialmente las descripciones basadas en tareas de completamiento discursivo para esta variedad del español (de-la-Mota et al. 2010)
DIFERENCIAS EVENTIVAS Y MORFOSINTÁCTICAS ENTRE LOS VERBOS QUEDAR y QUEDARSE.
No full textEste trabajo se centra en el análisis de quedar y quedarse como verbos pseudo-copulativos del español; es decir, verbos que ni son totalmente plenos ni copulativos (Morimoto & Pavón Lucero 2007). Nuestro propósito es mostrar la diferencia estructural y eventiva entre los verbos quedar y quedarse a partir de la estructura morfológica, ya que quedarse cuenta con un SVoz expletiva (Schäfer 2008) que hospeda un argumento expletivo (el clítico se),y quedar, en cambio, no cuenta con esa opción. Analizamos estos verbos cuando sus complementos son adjetivos (SA) y participios (SAsp.) (Embick 2004), desde el marco teórico provisto por la Morfología Distribuida (Halle & Marantz 1993). Sostenemos que la diferencia morfosintáctica entre quedarse y quedar permite explicar los comportamientos diferenciados que presentan en la forma progresiva, el modo imperativo y la combinación con adjuntos que expresan gradualidad. Adicionalmente, los diagnósticos y el análisis que presentamos nos permiten diferenciar los verbos pseudo-copulativos volverse y ponerse de resultar, salir y acabarEste trabajo se centra en el análisis de quedar y quedarse como verbos pseudo-copulativos del español; es decir, verbos que ni son totalmente plenos ni copulativos (Morimoto & Pavón Lucero 2007). Nuestro propósito es mostrar la diferencia estructural y eventiva entre los verbos quedar y quedarse a partir de la estructura morfológica, ya que quedarse cuenta con un SVoz expletiva (Schäfer 2008) que hospeda un argumento expletivo (el clítico se), y quedar, en cambio, no cuenta con esa opción. Analizamos estos verbos cuando sus complementos son adjetivos (SA) y participios (SAsp.) (Embick 2004), desde el marco teórico provisto por la Morfología Distribuida (Halle & Marantz 1993). Sostenemos que la diferencia morfosintáctica entre quedarse y quedar nos permite explicar los comportamientos diferenciados que presentan en la forma progresiva, el modo imperativo y la combinación con adjuntos que expresan gradualidad. Adicionalmente, los diagnósticos y el análisis que presentamos nos permiten diferenciar los verbos pseudo-copulativos volverse y ponerse de resultar, salir y acabar