Septentrio Academic Publishing
Not a member yet
6415 research outputs found
Sort by
Stuorravuonna/Karlebotn Sikringsundersøkelse av id. 7542, 17363, og 46956: Unjárgga gielda/Nesseby kommune, Finnmark fylke
No full textSikringsprosjekt i forbindelse med vannledning som ble gravd gjennom tre lokaliteter i Karlebotn, Nesseby k. Universitetsmuseet inspiserte grøftekantene og samlet inn funn. I utvalgte områder ble det renset opp profiler. Det ble samlet inn både funn og prøver til datering. Det ble i løpet av arbeidet også oppdaget to nye lokaliteter, som ikke var tidligere registrert.
På Boinis ble det påvist en tuft som ble snittet av grøfta. Den gav dateringer til perioden 2570-2235 f.Kr. Dette sammenfaller med tidligere registreringer, løsfunn og eldre opplysninger om boplassen. Funn flere steder i grøfta gir grunn til å tro at det er flere tufter bevart på de to terrassene 18 og 21 moh.
Ved Nordli gikk grøfta i utkanten av lokaliteten. Det ble renset opp to store profiler, hvorav en gav en datering til 5209-4995 f.Kr. Det ble gjort funn av ett skår kamkeramikk og en tverrspiss. Lokaliteten er gravd ut i flere omganger fra tidligere, og funnene fra 2023 viser stor likhet både i materiale og dateringer med det som tidligere er funnet.
Ovenfor Gropbakkeengen ligger høyest av lokalitetene, her ble det samlet inn funn på overflater inntil grøfta, og i kantene. En mulig tangespiss og mikrostikkel dateres til tidlig mesolitikum, i likhet med tidligere registrering av boplassen. Det ble ikke observert kulturlag eller strukturer.
Videre sørover i grøfta ble det påvist to nye lokaliteter med bakgrunn i funn langs grøftekanten. Ovenfor Gropbakkengen II ligger lengst sør av de to, her ble det samlet inn en mikroflekkekjerne, en lansettmikrolitt og flekkemateriale. Kjernen kobles til trykkteknikkøstfra og materialet dateres til mellom mesolitikum. Ovenfor Karlebotn III ble oppdaget ved gjenlegging av grøfta og materialet ble samlet inn av Finnmark Fylkeskommune (tidligere TFFK)
Árbediehtu ja biologalaš diehtu Deanu ja luosa birra: Mo nannet luossanáliid?
No full textDeatnu rievdá issoras jođánit, eaige čielga sivat maŋimuš jagiid luosaid vátnumii gávdno. Deanu árbediehttit čilgejit máŋggaid rievdadusaid, mat luosa eallinbirrasis leat áiggiid čađa dáhpáhuvvan ja mo dat váikkuhit lussii. Deanu dutkanjoavkku mandáhta mielde guollebiologat galget vuhtiiváldit árbedieđu iežaset dutkamušain. Sii sirrejit árbedieđu oasážiidda, maid geahččalit ovttaid mielde guorahallat kvantitatiiva metodaiguin. Máŋggaid árbedieđuid birra ii gávdno dárkilis dáhta, mii dahká kvantitatiiva metodaid geavaheami váttisin. Go biologat eai bastte čájehit duohtan árbediehttiid cuiggodemiid, sii konkluderejit ahte ii oktage daid fuolain leat okto sivvan luossanáliid njiedjamii. Meara dilli ja sivat maŋimuš jagiid jođánis rievdadusaide eai gieđahallojuvvo sin raporttain. Árbedieđu vuođul sáhttá gáibidit máŋggaid hálddašandoaimmaid nannet luossanáliid, mat gusket luosa eallindili buorideami.
English title: Sámi Indigenous knowledge and biological knowledge about the Deatnu River and salmon: How to strengthen the salmon stocks?
English abstract: The Deatnu River has been changing very rapidly, and there are no clear reasons for the steep decline of the wild Atlantic salmon stocks. Sámi knowledge holders raise various concerns regarding changes in salmon ecosystems, including increased predation, loss of spawning redds due to erosion, increased sports fishing, salmon aquaculture, and changes in food resources for salmon in the ocean. Fish biologists researching the Deatnu River region frequently investigate these concerns; however, they often lack precise data, making it challenging to definitively confirm or refute them. Their conclusion is that none of the apprehensions expressed by Sámi knowledge holders can singularly account for the observed negative trends in salmon stocks. While the biologists acknowledge the potential adverse effects of other elements, their conclusion attributes the primary cause of the decline to overfishing. Only in the past few years has the focus shifted to the changes in the ocean conditions and smolt survival. Sámi knowledge shows that aside from implementing fishing limitations, numerous other management measures could enhance the well-being of salmon throughout its different life stages. These include restricting the number of predators, restoring spawning redds, slowing down erosion, limiting open-pen salmon aquaculture, and improving the status of salmon food resources in the ocean by means of fishing restrictions.Deatnu rievdá issoras jođánit, eaige čielga sivat maŋimuš jagiid luosaid vátnumii gávdno. Deanu árbediehttit čilgejit máŋggaid rievdadusaid, mat luosa eallinbirrasis leat áiggiid čađa dáhpáhuvvan ja mo dat váikkuhit lussii. Deanu dutkanjoavkku mandáhta mielde guollebiologat galget vuhtiiváldit árbedieđu iežaset dutkamušain. Sii sirrejit árbedieđu oasážiidda, maid geahččalit ovttaid mielde guorahallat kvantitatiiva metodaiguin. Máŋggaid árbedieđuid birra ii gávdno dárkilis dáhta, mii dahká kvantitatiiva metodaid geavaheami váttisin. Go biologat eai bastte čájehit duohtan árbediehttiid cuiggodemiid, sii konkluderejit ahte ii oktage daid fuolain leat okto sivvan luossanáliid njiedjamii. Meara dilli ja sivat maŋimuš jagiid jođánis rievdadusaide eai gieđahallojuvvo sin raporttain. Árbedieđu vuođul sáhttá gáibidit máŋggaid hálddašandoaimmaid nannet luossanáliid, mat gusket luosa eallindili buorideami
Småbruket – ein anakronisme i reiselivets tid
No full textDet som skulle bli den nye kombinasjonsnæringa for småbøndene enda opp med å einast legge ein ny stein til børa åt dei same bøndene. Den politiske satsinga som kan oppsummerast med dåverande landbruksminister Sponheim sitt gjentekne mantra «ta heile gardens ressursar i bruk» innfridde ikkje løfta sine slik mange hadde vona. Derimot førte det til ei heilt ny forståing av kva utmarka er og kva den også skal vere
Måleegenskaper ved den norske versjonen av Kinder Lebensqualität Fragebogen KINDL®, 2. utgave
No full textDescription: The Kinder Lebensqualität Fragebogen (KINDL®) is a questionnaire to measure the quality of life in children and adolescents (3-17 years). The questionnaire was developed in Germany and was revised in 1998 by Ravens-Sieberer and Bullinger. It was translated into Norwegian in 2004 by Thomas Jozefiak and Sølvi Helseth. KINDL® includes a self-report version for children and a parent/proxy version with different age- appropriate versions. There are no formal requirements for test administration and interpretation of the test. The questionnaire consists of 24 questions divided into six subscales. An average score is calculated for each subscale as well as for the total scale, which is transformed into a 0-100 score. A high score indicates a high quality of life.
Literature search: The literature search resulted in 39 publications that were reviewed in full text, of which 22 were included. Most of the studies reported results from clinical and non- clinical subgroups, while the remaining publications represented the normal population.
Psychometrics: Reliability shows good to excellent internal consistency on the total scale for children, but greater variation on the subscales, especially among the youngest children. The test-retest on the total scale with two-week intervals showed a high intraclass correlation coefficient, with lower coefficients for the subscales, particularly in the youngest group. There is limited information on proxy-reporting, but the existing data shows satisfactory reliability. Informant discrepancies generally showed high variations between informants. There are some supports for construct validity, but the factor structure has not been adequately replicated. Correlations with other instruments that also measure quality of life suggest that KINDL® effectively measures what it is intended to measure. Sensitivity to change, is reported as satisfactory.
Conclusion: KINDL® appears to be a promising instrument for assessing the quality of life in children and adolescents, both in clinical and non-clinical subgroups, as well as in the general population. KINDL® has moderate documentation of its psychometric properties. The total scale appears reliable for all age groups. However, there is variation among the subscales, which are found to be more suitable for older children than for the youngest (under 12 years). The current data on statistical norms is somewhat limited and becoming outdated.Beskrivelse: Kinder Lebensqualität Fragebogen (KINDL®) er et spørreskjema som måler livskvalitet hos barn og unge (3–17 år). Spørreskjemaet ble utviklet i Tyskland, sist revidert i 1998 av Ravens-Sieberer og Bullinger, og oversatt til norsk i 2004 av Thomas Jozefiak og Sølvi Helseth. KINDL® inneholder selv-rapporteringsskjema for barn og foresatte med ulike alderstilpassede versjoner. Det er ingen formelle krav til administrering og fortolkning av testen. Skjemaet består av 24 spørsmål fordelt på seks delskalaer. Det beregnes gjennomsnittskår for hver delskala samt totalskalaen som transformeres til en 0–100 skår. Høy skår indikerer høy grad av livskvalitet.
Litteratursøk: Litteratursøket resulterte i 39 publikasjoner som ble vurdert i fulltekst, hvor 22 ble inkludert. De fleste studiene rapporterte tall fra ulike kliniske og ikke-kliniske undergrupper, mens de resterende representerte normalpopulasjonen.
Psykometri: Resultatene viser god til utmerket reliabilitet i form av indre konsistens for totalskala for barn, men større variasjon på delskalaene, spesielt blant de yngste barna. For totalskalaen viste test-retest med to uker mellom en høy intraklassekorrelasjon, og noe lavere for delskalaene. Her også var det lavest for den yngste gruppa. Det er begrenset informasjon om rapportering fra foresatte, men det som eksisterer viser tilfredsstillende reliabilitet. Informantdiskrepans viste gjennomgående høy variasjon mellom informanter. Det finnes noe støtte til begrepsvaliditeten, men faktorstrukturen har ikke blitt entydig replisert. Korrelasjoner med andre instrumenter som også måler livskvalitet tyder på at KINDL® måler det den er ment for å måle. Endringssensitivitet, sett gjennom takeffekter, rapporteres som tilfredsstillende.
Konklusjon: KINDL® virker som et lovende instrument for å vurdere barn og unges livskvalitet, både i kliniske og ikke-kliniske underutvalg samt i normalpopulasjonen. KINDL® har moderat dokumentasjon på psykometriske egenskaper. Totalskalaen fremstår pålitelig for alle aldersgrupper. Det er derimot variasjon mellom delskalaene, og de viser seg å være bedre egnet for eldre barn enn de yngste (under 12 år). Vurdering av foresatte-rapporteringen er mangelfull, men det som eksisterer viser tilfredsstillende reliabilitet. Normgrunnlaget som finnes per nå, er noe begrenset og begynner å bli utdatert
De pårørendes stemme: En intervjustudie om erfaringer og forventninger til velferdsteknologi blant pårørende til sykehjemsbeboere
No full textTechnology is increasingly becoming a big part of contemporary healthcare. This article discusses findings from an interview study about experiences and expectations that next-of kin have of the role of technology in the interaction between relatives, nursing home residents and healthcare personnel. The data material consists of eight semi-structured interviews with relatives in various caring relationships with nursing home residents. Although relatives are recognised as a user group for welfare technology, we find that they experience lack of involvement in questions about technology use in nursing homes. Relatives and next-of-kin nevertheless push for technology use and have concrete proposals for technological solutions in the nursing home. At the same time, they emphasize that the use of technology cannot compensate for safe and good care services. In our study, the participants highlight a lack of communication and cooperation, low staffing and varying competence among healthcare personnel as barriers to making use of welfare technology. Our findings show that next-of-kin and relatives are an unused resource in the development and implementation of technology. Further, different understandings of technology can influence perceptions of what (good) care can and should be.Dagens helse- og omsorgssektor kjennetegnes av økt teknologibruk. Artikkelen diskuterer funn fra en intervjustudie om erfaringer og forventninger pårørende har til teknologiens rolle i samspillet mellom pårørende, beboere på sykehjem og helsepersonell. Datamaterialet består av åtte semistrukturerte intervju med pårørende i ulike omsorgsrelasjoner til sykehjemsbeboere. Selv om myndighetene anerkjenner pårørende som en brukergruppe for velferdsteknologi, finner vi at pårørende ikke opplever å bli involvert i spørsmål om teknologibruk på sykehjem. De pårørende fungerer likevel som pådrivere og har konkrete forslag til teknologiske løsninger i sykehjemmet. Samtidig understreker de at teknologibruk ikke må gå på bekostning av trygge og gode omsorgstilbud. De pårørende trekker frem manglende kommunikasjon og samarbeid, lav bemanning og varierende kompetanse blant helsepersonell som barrierer for å nyttiggjøre seg av velferdsteknologi. Våre funn viser at pårørende er en ubenyttet ressurs i utvikling og implementering av teknologi, men også at teknologi kan påvirke forståelser av hva (god) omsorg kan og skal være
Kommunale etikkomiteer kan ikke bæres av enkeltpersoners engasjement alene : En studie om etablering av fire etikkomiteer
No full textMany employees in municipal health and care services encounter ethical challenges in their daily work yet lack forums to discuss such issues. In a project, four municipalities received implementation support to establish municipal ethics committees—interdisciplinary forums where employees, patients, and relatives can seek help with ethically demanding issues. Such ethics committees in municipal health services are considered a novelty and have so far received little systematic investigation. At the project\u27s outset, the participating municipalities appointed two key persons who became the committees\u27 leaders or secretaries. This study examines the experiences of these key persons in coordinating and leading the municipalities\u27 ethics work, including ethics deliberations on specific cases. Data from three focus groups, supplemented and validated with data from five dialogue seminars over three years, were analyzed using reflexive thematic analysis. The findings indicate that reflection on ethical issues can have implications beyond individual cases; however, the key persons faced extensive responsibilities in implementation, competence building, marketing, and anchoring. To avoid too much reliance on individuals’ efforts, resources and conditions for the committees should be improved.Mange ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester som opplever etiske utfordringer i sin arbeidshverdag, mangler arenaer for å diskutere slike problemstillinger. I et prosjekt fikk fire kommuner implementeringsstøtte til å etablere kommunale etikkomiteer, et tverrfaglig forum hvor ansatte, pasienter og pårørende kan få hjelp til å drøfte etisk krevende problemstillinger. I kommunehelsetjenesten er etablering av etikkomiteer å anse som et nybrottsarbeid, som hittil har vært lite systematisk undersøkt. Ved prosjektstart oppnevnte deltakerkommunene to ressurspersoner, og disse ble komiteenes ledere eller sekretærer. I denne studien har vi undersøkt disse ressurspersonenes erfaringer med å koordinere og lede kommunenes etikkarbeid, inkludert å lede konkrete etikkdrøftinger. Data fra tre fokusgrupper, supplert og validert med data fra fem dialogseminarer over tre år, ble analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Funnene viser at refleksjon over etiske spørsmål kan ha betydning utover enkeltstående saker, men også at ressurspersonene fikk omfattende arbeidsoppgaver og ansvar innen implementering, kompetansebygging, markedsføring og forankring. For å unngå å være avhengig av enkeltpersoners innsats, bør komiteenes rammevilkår forbedres
Et helsefremmende perspektiv på foreldrenes psykiske helse for å forebygge omsorgssvikt hos barn: En kvalitativ studie om helsesykepleiere sine erfaringer
No full textChild neglect appears to be a global problem that can result in unfortunate health consequences for children, and parental health is regarded as crucial for their practice of caring for their child. Public health nurses have unique opportunities to promote parents’ health and prevent child neglect in consultations at child health care centres. The aim of this study was to explore public health nurses\u27 experiences of promoting parental health to prevent neglect in children aged two to four years at a time of great development. A qualitative research design using Braun and Clarke\u27s reflexive thematic analysis was chosen. A strategic sample of sixteen public health nurses were recruited in three focus group interviews with a vignette. Public health nurses wanted to understand neglect, referred to as the \u27invisible neglect\u27. Knowledge of the family, as well as guidance in the consultations, were important for highlighting and uncovering the risk of neglect. Prioritizing time and focus were important to protect the child from neglect, while at the same time prioritizing parental health for prevention. Public health nurses should include parental health in the two- and four-year consultations to identify the need for support and follow-up of the family to prevent children from being exposed to neglect.Omsorgssvikt fremstår som et globalt problem som kan resultere i uheldige konsekvenser for barn, og foreldrenes utfoldelse anses som avgjørende for omsorgsutøvelsen. Helsesykepleiere har en unik mulighet til å fremme foreldrehelse og forebygge omsorgssvikt hos barn i konsultasjoner på helsestasjonen. Hensikt med denne studie var å utforske helsesykepleiere sine erfaringer med å fremme foreldrehelse for å forebygge omsorgssvikt hos barn i alderen to- til fire år i en tid av stor utvikling. Kvalitativ forskningsdesign og Braun og Clarkes tematiske refleksive analyse ble valgt. Seksten helsesykepleiere ble rekruttert via strategisk utvalg, fordelt på tre fokusgruppeintervju med vignett. Helsesykepleier ønsket å forstå omsorgssvikt, benevnt som den «usynlige svikten». Kjennskap til familien, samt veiledning i konsultasjonene var viktig for å synliggjøre og avdekke risiko for omsorgssvikt. Prioritering av tid og fokus var viktig for å beskytte barnet mot omsorgssvikt, samtidig som foreldrehelsen ble prioritert for å forebygge. Helsesykepleierne bør inkludere foreldrehelsen på to- og fireårs konsultasjonene for å avdekke behov for støtte og oppfølgning av familien for å forebygge at barn ikke utsettes for omsorgssvikt
The Impact of Open Science – what do we really know?
No full textIntroductionOpen Science (OS) is increasingly mainstream, with wide adoption of practices like Open Access and FAIR data. While systems and data sources for monitoring the uptake of these practices are now relatively mature, research to establish real-world, long-term impacts is largely scattered and patchy.
In this talk, I (on behalf of the PathOS project team) will present work to scope and synthesise current evidence of:
Academic impact: E.g., OS contributions to research efficiency, quality, collaboration, and equity.
Societal impact: E.g., effects on policy, governance, education, climate, public trust, and health.
Economic impact: E.g., influence on industry productivity, innovation, and cost efficiency.
We used the PRISMA-SCR methodology (Tricco et al. 2018) to systematically scope literature from 2000-2022. Starting from a total of more than 30,000 initially retrieved records, the study team identified, selected, analysed, and synthesised peer-reviewed literature from academic databases and further “grey literature”/preprints from the Web.
Full results for two studies (academic and societal impact) are already available online (Cole et al. 2024; Klebel et al. 2024). The third, on economic impact, is in preparation and will soon be made available as a preprint and submitted for journal publication.
Results415 studies demonstrated academic impact, 196 societal impact, and 70 economic impact. Most academic studies focus on Open Access, showing increased citation rates but raising equity concerns due to the article processing charge (APC) model. Citizen Science improves data collection and education but has varying levels of data quality. Open/FAIR data leads to reuse benefits and better reproducibility. Societal impact studies highlight Citizen Science’s role in education, climate awareness, and policy engagement, though Open Access’s societal impact remains limited. Economic studies suggest theoretical benefits like cost savings and innovation, but empirical data is scarce.
Discussion and conclusionThis talk will detail and reflect upon the these findings, including the uneven distribution of research on OS impacts, difficulties in assessing OS impact and establishing causality, the tendency for research to focus on areas where data is evenly available rather than where evidence is most needed, prior focus on uptake rather than impact, and the implications of all this for our understanding OS impact. Finally we will look ahead to PathOS’ future work on OS impact indicators, methods for cost-benefit analysis, and specific case-study investigations to deepen our understanding of OS’s influence on research efficiency, quality, equity, societal engagement, policy-making, and economic outcomes.
View the presentation in this video recording
ECO_CARE Fieldtrip on the Rio Negro (municipality of Novo Airão, Comunidade Tiririca) and academic collaboration with indigenous women, traditional people and Master’s students
No full textThis report summarises the activities undertaken by the ECOCARE team during the week of November 3 to November 4, focusing on fieldwork on the Rio Negro, specifically in the municipality of Novo Airão and the Comunidade Tiririca. Additionally, the team organised a meeting with the indigenous women of the Amarn organization and an academic activity on storytelling and emotional literacy with the Master’s students of the Postgraduate Program in Law at the UFAM, emphasizing a hands-on approach to learning and mutual exchange of knowledge.The activities were part of a broader initiative to foster meaningful partnerships and enhance educational opportunities through direct interaction with indigenous communities and academic partners. This initiative aligns with our ongoing commitment to support indigenous scholarship and integrate it within academic frameworks, thereby enriching the educational experiences of all participants
مای اقیانوس منجمد شمالی
No full textFocus:
To understand what water temperature is, and why it is important for life in the ocean. What factors influence water temperature (e.g., sunlight, solar radiation, heat transfer)?
Learning objectives:
In this activity, pupils will learn that temperature is an important factor influencing water, water quality, and altering the physical and chemical properties of water.
Key words:
Temperature, solar radiation, heat transfer, changes & drivers, consequences.تمرکز
برای درک اینکه دمای آب چقدر است و چرا برای زندگی در اقیانوس مهم است. چه عواملی بر دمای آب تأثیر می گذارد؟ (به عنوان مثال، نور خورشید، تابش خورشیدی، انتقال حرارت)
اهداف آموزشی
در این فعالیت، دانش آموزان یاد خواهند گرفت که دما عامل مهمی است که بر آب، کیفیت آب و تغییر خواص فیزیکی و شیمیایی آب تأثیر می گذارد.
واژههای کلیدی
دما، تابش خورشید، انتقال حرارت، تغییرات و محرکها، پیامدها