1,721,086 research outputs found
Overvåking av NOAH-Langøya. Strandsoneregistreringer samt metaller i sediment og blåskjell
Get PDFUndersøkelser av strandsoneorganismer, samt metaller i blåskjell og sediment, ble i 1996 utført som et ledd i overvåkingen av den marine resipienten utenfor NOAHs anlegg for spesialavfall på Langøya. Det ble registrert overkonsentrasjoner av metallene arsen, kvikksølv, bly, nikkel, sink, krom, kobber og sølv i sedimentene, men nivåene var ikke oppsiktsvekkende høye og tilstanden kan karakteriseres som mindre god. Blant disse metallene karakteriseres kvikksølv og bly som metaller med svært alvorlige miljøegenskaper og utviklingen hos dem bør derfor følges nøye i framtiden. Analyser av metallinnhold i blåskjell fra Langøya indikerte en god tilstand i området. Det var kun på de tre stasjonene nærmest utslippet at det ble registrert overkonsentrasjoner av krom. Sammenlignet med undersøkelser utført i 1994 hadde nivåene av metaller i blåskjell generelt avtatt, mens nivåene i sediment var nokså uforandret. Forekomstene av strandsoneorganismer indikerte ingen unormale forhold
Svartisen kraftverk - Spredning og sedimentasjon av partikler i Holandsfjorden
Get PDFDet er gjennomført sedimentfelleundersøkelser og analyser av suspendert partikulært materiale i overflatevann for å beregne spredning og sedimentasjon av de partikler som slippes ut i Holandsfjorden via Svartisen kraftverk. I 1999 var tilførslene via kraftverket 16 456 tonn, hvorav nesten 90% ble tilført i perioden juli til november (data fra NVE). NVE har beregnet at fjorden i middel fikk tilført 8 300 tonn pr år før oppstart av kraftverket. Resultatene viser at en stor vektandel av partiklene sedimenterer raskt når de kommer ut i fjorden mer enn 12% (>2000 tonn) av det tilførte materialet i 1999, sedimenterte helt innerst i fjorden. Sammenlignet med 1991, før starten av kraftverket, ser det ikke ut til å ha vært noen økning i sedimentasjonen. Dette kan skyldes forhøyet sedimentasjon i 1991 grunnet anleggsarbeid i fjellsidene. Mengden SPM i fjordens overflatelag var sesongavhengig og stort sett styrt av tilførslene fra kraftverket. Nivåene var avtagende utover i fjorden og, med unntak for den innerste stasjonen, relativt lave (medianen < 3 mg/l). Dette støtter teorien om at en stor vektandel av materialet fra kraftverket sedimenterer ut raskt. Siktedyp og SPM-nivåene er meget gode når kraftverket står, men dette er ingen naturlig situasjon for fjorden. Målingene indikerer at Engabreelva og sandtaket i Fonndalen er viktige partikkelkilder til området utenfor Enganeset
Utslipp til Holandsfjorden fra Nordland Betong A/S. Befaring 1. september 1999
Get PDFNordland Betong A/S driver sanduttak til betongproduksjon i Fonndalen ved Holandsfjord i Nordland. De siste tre år har driften medført utslipp av 25.000 tonn masse til fjorden per år, hvorav ca. 95% er så kalt finsand (Ø=0,075-2mm). NIVA gjennomførte en befaring i området september 1999. Målet var å få et bilde av partiklenes spredning og avdekke eventuelle negative effekter av utslippet. Dykkeundersøkelsene viste en sterk og klar påvirkning på det marine miljø. Denne ble mindre, og potensielt vanskeligere å skille fra andre påvirkningskilder, når en beveget seg bort fra utslippet. Ca. 200m øst for utslippet var nedslammingen mindre, men fortsatt betydelig. Ca. 200m vest for utslippet kunne påvirkningen anses som liten. Antall og forekomst av alger og dyr økte med avstanden fra utslippet. Påvirkningen på dyp større enn 30m er ukjent, men antas å være betydelig i området rundt utslippet
Lekkasje av produksjonsvann fra en ballasttank ved Statoils anlegg på Kårstø. Sediment- og vannanalyser samt en biologisk befaring
No full textDen norske stats oljeselskap Statoil henvendte seg til Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i forbindelse med at det var oppdaget en lekkasje fra en ballastvannstank ved Sleipneranlegget på Kårstø i Rogaland. Tanken inneholdt produksjonsvann fra Sleipner. Det er samlet inn og analysert for oljerelaterte komponenter i vann fra ballasttanken, og i bunnsedimenter fra området utenfor utslippet. Vannprøvene hadde høye konsentrasjoner av de minste mono-aromatene benzen og toluen, samt av fenol og kresol. Øvrige mono-, bi- og poly-sykliske aromater forekom i lavere konsentrasjoner. Sedimentanalysene indikerte en stor tilførsel av oljerelaterte komponenter til utslippsområdet, men også en mangeårig diffus tilførsel ved referansestasjonen. Det ble i tillegg foretatt en biologisk befaring, men denne kunne ikke påvise noen effekter fra lekkasjevannet på de biologiske samfunn. Årsaken kan være at ev. effekter maskeres av skadevirkninger fra omfattende partikkelutslipp i forbindelse med pågående anleggsarbeid i området
Orienterende undersøkelse av metallinnhold i sediment og blåskjell utenfor Langøya i Holmestrandsfjorden
No full textDet er utført orienterende undersøkelse av metallinnhold i blåskjell og sedimenter utenfor Langøya i Holmestrandsfjorden. NOAH-Langøya A/S driver her et anlegg for avfallshåndtering (uorganisk avfall) og det pumpes i denne forbindelse overskuddsvann fra anlegget og ut i resipienten. Undersøkelsene bekrefter at det foregår en tilførsel av arsen, vanadium, bly og kadmium fra Langøya til resipienten, metallinnholdet i sedimentene var imidlertid lavt, hvilket enten kan bety at tilførselen er liten eller at forurensningene ikke sedimenterer i området. Innholdet av tilsvarende metaller i blåskjell fra Langøya var også lavt. Dette styrker den første antagelsen, dvs. at tilførselen av metaller fra Langøya til resipienten er liten. Tilstanden i området ble hovedsaklig klassifisert som god
Effekter av uhellsutslipp av metallholdig vann til Sørfjorden, Hardanger i 1999-2000. Analyser av sedimenter og filet av torsk
Get PDFNIVA har undersøkt nivåer av metaller i bunnsedimentene i Eitrheimsvågen, og i torsk fra tre ulike områder i Sørfjorden, Hardanger. Bakgrunnen er uhellsutslipp av metallholdig vann i perioden 1999-2000. Metallnivåene (sink (Zn), kvikksølv (Hg), bly (Pb), kadmium (Cd)) i bunnsedimentene (overflatesjiktet 0-1cm) viste meget sterk forurensning i hht. SFTs klassifisering. Metyll-kvikksølv var tilstede i mengder som anses å utgjøre en betydelig miljørisiko. I torskefilet var det overkonsentrasjonene av kvikksølv. Mange av fiskene fra Måge var markert forurenset. Analyse av to blåskjellprøver fra Eitrheimsvågen viste sterk- til meget sterk forurensning av kvikksølv, bly og kadmium
Overvåking av det marine miljø utenfor gassterminalen på Kårstø. Effekter av organotinn (TBT) på purpursnegl (Nucella lapillus) i 2002
Get PDFDet ble i juli 2002 samlet inn purpursnegl fra tre lokaliteter utenfor gassterminalen på Kårstø for undersøkelse av biologiske skader (imposex) fra tributyltinn (TBT). TBT er en begroingshindrende tinnorganisk forbindelse som tilsettes bunnmaling, og er tillatt brukt på fartøy over 25m lengde. Det ble i 1997 gjennomført en tilsvarende undersøkelse utenfor Kårstø som viste at området den gang var belastet av TBT og at dette hadde ført til skader hos purpursnegl. De tre lokalitetene var også i 2002 påvirket av TBT noe mer i nærsonen til terminalen enn i fjernsonen. Sædlederindeksen, VDSI, var omtrent lik resultatene fra 1997, mens penisindeksen, RPSI, var forverret. var forverret. Den foreliggende undersøkelse har vist tydelige effekter fra TBT på snegl, men ingen eller liten forverring siden 1997. Lave TBT-konsentrasjoner i sneglene (rundt 15 µg Sn/kg tørrvekt) kan imidlertid tyde på TBT-eksponeringen er blitt lavere sammenlignet med 1997. Påvirkningen har sannsynligvis sammenheng med skipstrafikken til Kårstø
Overvåking NOAH-Langøya 2000 - Strandsoneregistreringer samt miljøgifter i blåskjell
Get PDFAnalyser av metallinnhold i blåskjell fra Langøya i Oslofjorden har siden undersøkelsene startet i 1994 stort sett indikert en god miljøtilstand i området. Undersøkelsene er et ledd i overvåkingen av den marine resipienten utenfor NOAHs anlegg for uorganisk spesialavfall på Langøya. Tilstanden i 2000 kan for det meste klassifiseres som "ubetydelig - lite forurenset". I 2000 ble det registrert overkonsentrasjoner for arsen, vanadium, bly, krom og kopper, med høyest nivåer hos de tre førstnevnte som også har hatt en negativ utvikling i de siste år, mens kopperkonsentrasjonene har sunket noe. Det antas at driften på Langøya bidrar til de overkonsentrasjoner av miljøgifter som er funnet, men det har ikke vært mulig å detektere noen klare sammenheng med NOAH-Langøyas utslipp. Forekomstene av alger og dyr ble undersøkt på tre strandsonestasjoner. Organismesamfunnene var normale i forhold til de naturgitte forutsetninger på de tre stasjonene
Biologiske registreringer på Drøbakgrunnen og jeteen ved hjelp av ROV i forbindelse med en utvidelse av skipsleden over Drøbakterskelen
Get PDFKystverket planlegger en utvidelse av skipsleden over Drøbakterskelen og en åpning i jeteen på Hurumsiden. I den forbindelse gjennomførte NIVA undersøkelser med ROV for å dokumentere den biologiske tilstanden før et eventuelt inngrep utføres. To spesielle naturtyper ble identifisert i området: 1. Tareskogforekomster, 2. Sterke tidevansstrømmer. Innenfor disse naturtyper var det frodige organismesamfunn som er tilpasset strømrike forhold. Vest for Drøbakgrunnen var det imidlertid områder med svært lite flora og fauna, særlig på dyp større enn 10m. Jeteen består av store steinblokker, mens terskelen består av grus og mindre stein. Dette gir grunnlag for noe forskjellige biologiske samfunn på de to stedene. En endring av de lokale strømforhold vil sannsynligvis føre til en endring i samfunnstruktur, men fjerning av masser i den størrelse som Kystverket planlegger vil på sikt ikke ha noen vesentlig betydning for flora og fauna i terskelområdet
Resipientundersøkelse i Trondheimsfjorden 2001 - Alger og dyr i fjæresonen
Get PDFFjæreundersøkelsen ble gjennomført i august 2001 og hadde som formål å beskrive dagens tilstand rundt Trondheim by. Undersøkelsen er del av en større resipientundersøkelse i området. Fjæreundersøkelsen ble gjennomført med både semikvantitative og kvantitative registreringsteknikker. Undersøkelsen viste at tilstanden var dårlig i Ilsvika, og at stasjonene ved Høvringen, Ilamoloen og Korsvika var noe påvirket av menneskeskapte forurensninger, kombinert med ferskvannspåvirkning. På de øvrige stasjonene var det få tegn på redusert vannkvalitet. Sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse i 1987 har det vært en positiv utvikling i området. Mengden grønnalger og gjelvtang var redusert på de fleste stasjoner i forhold til undersøkelsen i 1987, og det synes å være økte mengder av rødalger i undervegetasjonen. Det har også vært en positiv utvikling ved hovedutslippet for kommunalt avløpsvann ved Høvringen
- …
